Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringa innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Eli Sollied Øveraas (Sp) (ordførar for saka): Representanten Øystein Hedstrøm peikar i Dokument nr. 8-forslaget på at då Noreg er eit lite land, vert norske og norskkontrollerte bedrifter oppkjøpte av eller fusjonerte med større internasjonale konsern, og at på grunn av privat kapitalmangel kan ikkje norsk eigarskap i store selskap som har stor betydning for vekst og utvikling i Noreg, sikrast. Det vert vidare vist til at norske bedrifter vanlegvis er ein del av ein innanlandsk marknad, men at dei også er ein del av ein nordisk og ein europeisk marknad.

Forslagsstillaren peikar på den endringa og den omstruktureringa som har skjedd innanfor den norske kraftbransjen, og at Statkraft som den desidert største aktøren i den norske marknaden er svært liten sett i nordisk og europeisk samanheng.

Forslagsstillaren meiner at Noreg må kunne utviklast til å bli det han karakteriserer som «energistormakten i Europa», sett på bakgrunn av dei naturgitte føresetnadene vi har innanfor energi.

Dagens konkurranselov set grenser for at Statkraft kan føreta vidare oppkjøp, dersom det ikkje vert selt unna andre verksemder.

Forslagsstillaren meiner Statkraft må få høve til å byggje seg opp til å verte ein stor nordisk eller europeisk aktør i energibransjen, og meiner at konkurranselova derfor må endrast, slik at norske bedrifter før høve til å byggje seg opp som norskkontrollerte aktørar i desse marknadene.

Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stør forslaget frå representanten Hedstrøm. Eg går ut frå at mindretalet vil leggje fram sitt syn.

Debatten kring Oslo kommune sitt planlagde sal av Hafslund-aksjar har aktualisert problematikken kring nasjonal eigarskap i energisektoren. Fleirtalet er samde i at å regulere Statkraft med utgangspunkt berre i den norske marknaden vert for snevert, og meiner at Statkraft må få større olbogerom for å kunne vekse i den norske marknaden. Skal dette kunne verte ein realitet, må dagens konkurranselov endrast.

Komitefleirtalet stør derfor forslaget til lovendring og gir òg uttrykk for at lovendringa skal tre i kraft straks. Konsekvensen av lovendringa vil verte at Konkurransetilsynet ikkje skal gripe inn dersom det ligg føre ein velfungerande nordisk eller europeisk marknad.

Det er derfor med undring eg les Finansavisen av 6. juni 2003. Med atterhald om at alle intervjua er rett siterte, vil eg seie at det verkar som om dette er ei ikkje-sak for departementet og Konkurransetilsynet. Statsråd Ansgar Gabrielsen uttalar ifølgje avisa at ei eventuell endring i lova må takast opp med konkurransemyndigheitene. Ifølgje same avisa uttalar informasjonssjef i Konkurransetilsynet, Kleven, at det er statsråd Victor D. Norman, ikkje Stortinget, som skal instruere Konkurransetilsynet.

Eg ventar at når Stortinget gjer eit vedtak, vert vedtaket følgt opp. Etter voteringa i dag er konkurranselova endra, og Konkurransetilsynet si oppgåve vert å handle i tråd med det som er vedteke.

Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at det er et flertall her i dag som gir et klart signal om at vi ønsker et sterkt og robust Statkraft, og at vi ikke lenger skal la konkurransemyndighetene styre energi- og kraftpolitikken, slik vi nå har sett eksempler på.

Jeg må også slutte meg til det saksordføreren sa om Regjeringa og regjeringspartienes spesielle opptreden i denne saken. Jeg mener at Regjeringa her driver en utstrakt seigpining av Statkraft ved at for det første næringsministeren, ifølge Dagens Næringsliv, ikke svarer på brev – og det har gått seks måneder – om spørsmålet om økt tilførsel av egenkapital, og for det andre at statsråd Victor D. Norman, ifølge Dagens Næringsliv, gjør det han kan ved hjelp av et advokatfirma her i Oslo, ettersom jeg skjønner, for å trenere det et flertall i Stortinget faktisk vil.

Jeg har også hørt fra representanter fra regjeringspartiene at dette vedtaket vil føre til høyere strømpriser. Det mener jeg er fullstendig feil, for vi har ikke et norsk kraftmarked, vi har et nordisk, og vi har snart et nordeuropeisk kraftmarked. Jeg vil også si at hadde jeg tilhørt denne regjeringa, ville jeg gått meget stille i dørene i forhold til å snakke om økte strømpriser, når en har gjort så lite for å gjøre noe med det som er hovedproblemet, nemlig å sørge for at vi får mer kraft.

Regjeringa må, som saksordføreren påpekte, ta innover seg at det er et flertall her i Stortinget som faktisk ikke ønsker at Norge skal bli et filialland også innenfor energisektoren. Vi må prøve å beholde det vi kan på norske hender, og da må Statkraft få lov til å vokse.

Vi mente fra Arbeiderpartiets side det var helt feil når Regjeringa lot Konkurransetilsynet få bestemme at for at Statkraft skulle få kjøpe seg opp i Agder Energi, måtte de kvitte seg med Hedmark Energi, Trondheim Energiverk og E-CO i Oslo. Det blir feil så lenge vi har et nordisk og et nordeuropeisk kraftmarked, og ikke et norsk, slik som Regjeringa og konkurransemyndighetene later som at vi har. Hele utviklinga innenfor kraftsektoren handler om å spise eller å bli spist. Derfor er det viktig at Statkraft får vokse, bli mer robust og mer konkurransedyktig i forhold til kraftselskaper i andre land.

Når Arbeiderpartiet selvfølgelig støtter det vi her gjør, er det selvfølgelig fordi vi mener at det er avgjørende viktig at vi greier å bevare mest mulig på norske hender. Det gjelder Hafslund. Det betyr også at de prosesser som er i gang i forhold til Hedmark Energi, Trondheim Energiverk og E-CO, nå bør reverseres, fordi konkurranseloven i løpet av kvelden kommer til å bli endret, og fordi at vi gjennom det kan hindre at deler av disse havner på utenlandske hender, hvilket sannsynligvis hadde vært tilfellet, i hvert fall for deler av Hedmark Energi. For vi vet at det er betydelig fare for at det ikke er så mye norsk kapital tilgjengelig innenfor kraftsektoren til å kjøpe disse eierandelene.

Etter mitt syn er Regjeringas pålegg først og fremst et uttrykk for at Regjeringa ønsker å svekke Statkraft, ønsker å svekke det offentlige eierskapet i kraftsektoren. Det er ikke overraskende, når vi vet at Regjeringa mener at staten skal eie minst mulig – men det er ikke å være en aktiv eier.

Med det vedtaket Odelstinget kommer til å gjøre senere i kveld, bør Regjeringa omgjøre det vedtaket. Jeg mener det er en klar selvfølge at når et flertall i Stortinget har talt, må vi regne med, og forvente, at Regjeringa faktisk følger opp det, og ikke fortsetter den seigpining av Statkraft som vi så langt har sett.

Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): At Dokument nr. 8-forslaget fra Øystein Hedstrøm og Fremskrittspartiet får flertall, er en svært dårlig nyhet. Det er en dårlig nyhet for forbrukerne, det er en dårlig nyhet for norsk næringsliv, og det er en dårlig nyhet for Stortinget. Det eneste man kan glede seg over med dette forslaget, er at det er så dårlig utformet og så lite gjennomtenkt at det kan ende opp med ikke å ha den effekten som Fremskrittspartiet hadde tenkt seg.

Forslaget forutsetter at det nordiske kraftmarkedet er velfungerende. Men det vet vi jo at det ikke er i store deler av året, på grunn av flaskehalser i kraftoverføringen. Når Fremskrittspartiet da vil la Statkraft få lov til å vokse til å bli en dominerende aktør, kan forbrukerne begynne å forberede seg på høyere kraftpriser, ikke minst gjelder det strømkundene i de områdene som er rammet inn av flaskehalser, som f.eks. deler av Sørlandet. Jeg kan vanskelig se for meg at denne kraftsosialismen og høyere priser fra Fremskrittspartiets side vil bli særlig festlig å forsvare for partiets representanter fra Agder-fylkene til vinteren.

Forslaget er også triste nyheter for næringslivet. Næringslivet er selvsagt også forbrukere av strøm, og Fremskrittspartiet vil gi næringslivet dyrere strøm og dårligere rammebetingelser. Det som likevel er verre for norsk næringsliv, er at utenlandske investorer naturligvis vil merke seg hva slags syn et flertall i Stortinget dessverre har på utenlandske investeringer og utenlandsk næringsliv i Norge. Og de vil nok også merke seg hvordan Stortinget skalter og valter med lovgivningen og med rammebetingelsene for næringslivet for å sikre kortsiktig politisk gevinst. Resultatet blir at utenlandske investorer vil oppleve terskelen for å satse på norsk næringsliv og arbeidsplasser i Norge som enda høyere.

Selv om dette forslaget kun omhandler Statkraft, så er det jo en generell lovendring et flertall vil foreta her i dag. Og det vil jo gjelde for alle markedsområder – ikke bare for strøm. Dessuten sies det i lovteksten: «aktører på det norske marked». Det kan jo like godt være utenlandsk eid.

Hva om Vattenfall kjøper seg opp i Norge? Skal bestemmelsen også gjelde for dem?

La meg avslutte med å si at jeg synes det er dårlige nyheter for Stortinget og norsk politikk at dette forslaget får flertall. «Med lov skal land bygges, og ikke med ulov ødes», heter det i våre gamle skrifter. Jeg synes derfor det er trist at et flertall i Stortinget med viten og vilje velger å overse at det allerede er lagt fram en NOU om ny konkurranselov, og at Regjeringen har varslet at den vil fremme en proposisjon om en helt ny konkurranselov over sommeren. Jeg synes det er trist at Stortingets flertall velger å bryte sin egen utredningsinstruks, og at opposisjonen nok en gang vedtar en lovendring rett over bordet, uten utredning av konsekvensene for forbrukerne, for familiene og næringslivet, og uten at forslaget har vært ute på offentlig høring i det samfunnet som loven er til for å bygge opp.

Jeg synes det er trist at Arbeiderpartiet nok en gang er med på en slik lemfeldig behandling av norsk lov, men finner en viss trøst i at dette nok skyldes at Arbeiderpartiets mangel på seriøsitet betyr at de åpenbart har gitt opp tanken på regjeringsmakt for lang, lang tid framover. For dette hadde Arbeiderpartiet aldri vært med på hvis de hadde hatt regjeringsmakt eller vært i nærheten av det.

Presidenten: Presidenten forstår det slik at det skal tas opp et forslag.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun har referert til.

Øystein Hedstrøm (FrP): Først noen kommentarer til representanten Sjøli, som tilhører det såkalte næringsvennlige Høyre.

Den sittende regjering, med Høyre, er snart den eneste vestlige regjeringen som ikke har oppfattet at ved siden av gode, generelle rammebetingelser må man ha en aktiv næringspolitikk. Og jo mer Regjeringen fortsetter på denne måten, jo mer riktig blir det å betegne den som næringsfiendtlig og partiet Høyre som et næringsfiendtlig parti.

Vi opplever i økende grad at norske bedrifter sakker akterut i forhold til virksomheter i konkurrerende land. Selv i bransjer hvor Norge har et naturlig fortrinn, mangler nødvendige utviklingsmuligheter. Et slikt område er kraftsektoren med de store muligheter særlig vannkraften i form av fornybar energi kan gi oss. En av utfordringene er å møte den situasjonen som nå er aktuell.

Vi har i dag mer enn hundre enheter i denne bransjen hovedsakelig med offentlige eiere, hvor mange vurderer salg. Utenlandske aktører er på banen, mens få norske henger med i oppkjøpskonkurransen på grunn av svak lønnsomhet og mangel på kapital. I denne alvorlige og viktige situasjonen for energisektoren domineres debatten av Statkrafts størrelse i forhold til markedet, mens vi kommer på defensiven nasjonalt.

Fremskrittspartiet ønsker at energibransjen fortsatt skal være et av de solide fundamentene i norsk næringsliv som kan gi velstand til fremtidige generasjoner nordmenn, slik tilfellet har vært for dagens nordmenn.

For at vi skal ha mulighet til å utvikle vår egen fremtid gjennom å gi muligheter for et betydelig norsk innslag i energibransjen, er det helt nødvendig at vi har noen store selskaper som kan måle seg med store nordiske og europeiske selskaper. Ved konkurranse i det samme marked blir det feil at norske selskaper skal pålegges begrensninger som deres konkurrenter i det samme marked ikke har, og når i tillegg konkurrentenes hjemlige myndigheter ofte fører en aktiv næringspolitikk, mens vi har en regjering som kun ønsker å sitte på gjerdet, sier det seg selv at vi lett kan tape i denne konkurransen.

De endringer vi har foreslått i konkurranselovgivningen, og fått med et flertall på, betyr at konkurransemyndighetene fortsatt skal overvåke konkurransen i det norske markedet, men det skal legges et større geografisk område til grunn når markedsforholdene vurderes. Det er derfor vi har foreslått denne endringen. Lovendringen vil være et skritt på veien for å nå målet om å realisere det potensialet Norge har innen energisektoren i internasjonalt marked.

Både Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og kraftkrevende industri har vært skeptiske til forslaget, med noe ulik begrunnelse. Men de er enige i at uten bedre kraftnett blir det dyrere strøm.

Jeg vil understreke at forutsetningen i forslaget er at det skal foreligge en fungerende konkurranse i nordisk sammenheng. Videre er det selvfølgelig et mål å redusere problemene med flaskehalser til et minimum, gjennom å utvikle et mer kostnadseffektivt kraftnett. Det som er det famøse, er at praksisen innen konkurranselovgivningen og den særnorske flaskehalsdebatten har vokst helt ut av proporsjon til de faktiske utfordringer i kraftsektoren.

Jeg vil komme inn på dette noe mer detaljert. Uenigheten mellom Statkraft og Konkurransetilsynet i sakene med Agder Energi og Trondheim Energiverk gikk ikke på hyppigheten av flaskehalser mellom Norge og utlandet. Uenigheten bestod i synet på hvordan det nordiske markedet fungerer i perioder med flaskehalser. Eksistensen av disse flaskehalsene betyr i seg selv ikke at markedet ikke fungerer, men bare at man bør se nærmere på fundamentale tilbuds- og etterspørselsforhold. Det er påvist at i nærmere tre fjerdedeler av tiden med flaskehalser var forbruket i Norge så lavt at andre nordiske produsenter og import lett kunne ha dekket etterspørselen i Norge, uten bidrag fra Statkrafts produksjon. De øvrige flaskehalssituasjoner var heller ikke preget av særlig knapphet.

Konkurransetilsynet har hele tiden stått steilt på at alle flaskehalser nærmest er ensbetydende med at markedet ikke fungerer. Tilsynet har gjennom et teoretisk regneeksempel forsøkt å vise at dette er problematisk for konkurransen. Problemet med dette eksempelet er imidlertid at en kombinasjon av markedsandel for Statkraft og prisforskjell til utlandet, som kunne føre til svekket konkurranse, forekommer uhyre sjelden i praksis. Statistikken viser at dette har skjedd i bare 1 promille av tiden. Denne typen lettvint argumentasjon er altså blitt avgjørende for vår konkurransepolitikk i kraftsektoren, og det skjer uten at man tar hensyn til hva det betyr for den samlede norske verdiskaping at vi faktisk har aktører som kan hevde seg i internasjonal energihandel.

Mens man i øvrige europeiske land er opptatt av å utvikle konkurransekraftige nasjonale energiselskaper, er det Statkrafts størrelse som dominerer debatten her hjemme. Til orientering har Statkraft en energiproduksjon som er om lag en sjettedel av franske EDF, en tredjedel av tyske RWE og E.ON, en tredjedel av italienske Enel og svenske Vattenfall og litt mindre enn finske Fortum. Det er også verdt å merke seg at alle disse selskapene har langt større andeler av produksjonskapasiteten innenfor egne nasjonale grenser.

Så vidt jeg har brakt i erfaring, fylte Statkraft ellers sin rolle til punkt og prikke under vinterens turbulente markedsforhold. Foretaket hadde langt høyere magasinfylling ved inngangen til tørkeperioden enn de fleste andre norske produsenter hadde, noe som muliggjorde svært høy produksjon i vinter, da markedet og nasjonen faktisk trengte det. Uten Statkrafts velfylte magasiner og høye produksjon i vinter ville det ha blitt betydelig høyere priser. Selskapet har opptrådt ansvarlig og har utnyttet sitt produksjonsapparat på en måte som tjener både markedets, eiernes og forbrukernes interesser.

Ellers skjer det svært mye når det gjelder krafthandel også øst og sør for Svinesund. Den paneuropeiske handel med kraft vokser med ca. 6 pst. hvert år. Markedsbasert krafthandel og nye kraftbørser er under utvikling overalt. I Norden alene utgjør denne handelen 3 000 TWh pr. år. Rundt 300 aktører fra tolv forskjellig land handler på den nordiske kraftbørsen om en samlet «turnover» på mer enn 400 milliarder kr. I fjor var dette en større omsetning på Nord Pool enn på Oslo Børs. Nord Pool har full innsikt, betydelig kompetanse og et utmerket apparat for markedsovervåking. Dette apparatet vil sørge for at Statkraft, Vattenfall, Sydkraft, Fortum eller andre aktører ubønnhørlig vil bli avslørt ved en utilbørlig atferd eller ved forsøk på manipulasjon i kraftmarkedet.

I Norge er det Statkrafts størrelse som har vært i fokus, og ikke mulighetene vi har som nasjon til å realisere det potensialet energisektoren har i et internasjonalt marked. I denne debatten må vi spørre oss om Norge er tjent med en fragmentert nasjonal energiforsyning, hvor kompetanse og ressurser smøres tynt ut over en rekke mindre selskaper i et gradvis mer internasjonalt integrert og konkurranseutsatt energimarked. Vi bør ta et oppgjør med dagens industrielle logikk for kraftsektoren, hvor de næringspolitiske aspektene drukner i snevre, akademiske øvelser rundt virkelige og innbilte flaskehalser i det norske nettet, og hvor perioder med marginale forskjeller i områdepriser får uforholdsmessig mye oppmerksomhet.

Ola T. Lånke (KrF): Det er en spesiell sak vi har til behandling i dag. Sjelden har jeg i min stortingstid sett en liknende saksbehandling av et lovforslag. Mangelen på forarbeid til denne innstillingen er jo nærmest skrikende. Jeg mener også det vil være tvil om hvorvidt saken kan sies å ha vært underlagt lovteknisk vurdering i departementet, slik som vanlig praksis er når det kommer private lovforslag fra representantene. På bakgrunn av dette vil jeg også si at hadde en slik sak kommet fra Regjeringen, måtte vi ha sendt den tilbake. Det er uforståelig at seriøse partier vil være med på en slik hastebehandling av en så viktig sak, særlig når vi vet at det rundt hjørnet kommer en proposisjon til Stortinget om konkurranseloven.

Det er god grunn til å kalle dette forslaget til lovendring «lex Hafslund». Det kunne vel også ha vært kalt «lex Hedstrøm», men la gå. Flertallet i komiteen argumenterer også med dette i sine merknader i innstillingen:

«Komiteens flertall ... viser til at debatten om å sikre nasjonalt eierskap i kraftproduksjonen er blitt aktualisert gjennom Oslo kommunes planlagte salg av sine aksjer i energiselskapet Hafslund. Den siste tids debatt viser at det er sterk politisk vilje til å sikre nasjonalt eierskap i kraftproduksjonen.»

Jeg vil ikke kalle dette private lovforslaget for forsøk på panikklovgivning, men jeg mener det er overilt.

Jeg synes forslagsstilleren beskriver behovet for en god konkurranselovgivning i bakgrunnsomtalen av lovforslaget:

«Når en stor dominerende aktør har kontroll på store deler av markedet, betyr dette også vanligvis at denne aktøren kan ta ut en større del i avkastning enn hva man kan gjøre i et marked hvor det fungerer en tøff konkurranse mellom aktørene.»

Det er etter denne intensjonen dagens konkurranselovgivning fungerer. Det er også derfor Konkurransetilsynet har pålagt Statkraft å selge seg ut av to kraftproduksjonsselskap etter at de kjøpte seg inn i Agder Energi. Statkraft kontrollerer i dag, med oppkjøpte andeler i andre selskap, 40 pst. av norsk kraftproduksjon. Mener virkelig forslagsstillerne, i lys av sin egen argumentasjon, at Statkraft skal bli større? Og hvis formålet med denne lovendringen er å hindre at Hafslund havner på finske hender, hvorfor vil man da lage en lov som åpenbart favoriserer Statkraft? Vi vet jo f.eks. at det er andre nasjonale interessenter inne i bildet som kjøpere av kraftproduksjonsdelen av Hafslund.

Jeg mener det ville være klargjørende hvis flertallet i komiteen avklarte om formålet med lovendringen er en styrking av Statkraft eller om det er nasjonalt eierskap som er formålet. Kristelig Folkeparti er nemlig interessert i en størst mulig grad av nasjonal kontroll over kraftproduksjonen, men vi ser det ikke som noe hovedpoeng at Statkraft skal bli så mye større enn det er i dag.

Det er oppsiktsvekkende at forslagsstillerne foreslår en endring i konkurranselovgivningen som vil innskrenke konkurransen, noe som i sin tur vil gå ut over norske forbrukere gjennom faren for økte strømpriser. Det er ingen garanti for at norsk eierskap i kraftsektoren fører til lavere strømpriser. Dette er en stor misforståelse, og det må bygge på en manglende forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer.

Selve lovforslaget er i seg selv også så selvmotsigende at det sannsynligvis ikke vil få noen betydning for hvordan Konkurransetilsynet vil se på Statkraft og deres dominerende markedsposisjon i enkelte områder. Vi har ikke i dag et velfungerende marked som gjør at vi kan se på Norden som ett marked. Som også representanten Sjøli nevnte, er det i perioder flaskehalser i nettet som innskrenker både produksjon og omsetning av kraft. Det gjør at vi til tider kan oppleve at enkelte aktører, som Statkraft, blir for dominerende i markedet og vil få mulighet til å opptre som en monopolist. Dette vil gå ut over kundene, som får en for høy strømpris. Det kan ikke være flertallets intensjon. Det beste konkurransefremmende virkemidlet er å samarbeide med de andre nordiske landene om å bygge ned disse flaskehalsene. Inntil vi har gjort det, er det etter Kristelig Folkepartis mening galt å vedta en slik lovendring som vil gå ut over kundene.

Vi er opptatt av å sikre mest mulig nasjonalt eierskap i kraftsektoren. Dette sikres ikke gjennom denne lovendringen som nærmest vedtas over bordet, men gjennom et bredt politisk samarbeid for å skape rammevilkår som gjør norsk kraftsektor interessant for norske investorer. Vi er gjerne med på en slik prosess.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg skal være relativt kort.

Det forslaget til tillegg til konkurranseloven som Odelstinget i dag har til behandling, er så forstemmende at det hadde vært morsomt hvis det ikke hadde vært alvorlig ment.

For det første er selve lovarbeidet mildt sagt mangelfullt. Hvis dette tillegget til loven vedtas, vil det plutselig midt i loven bli brukt uttrykk og begreper, som f.eks. «dominerende» stilling og «velfungerende» marked, som ikke er definert, som ikke har forankring i loven for øvrig, og som står i et uklart forhold til lovens øvrige begreper. Dette vil gjøre både lovfortolkning og lovanvendelse vanskelig.

For det andre er lovforslaget så tvetydig og så selvmotsigende at hvis det leses alene, må det karakteriseres som meningsløst. Slik det er formulert, sier forslaget at Konkurransetilsynet ikke skal gripe inn mot et konkurransehemmende oppkjøp dersom oppkjøpet ikke er konkurransehemmende og derfor ikke har skadelige virkninger for norske forbrukere. Men hvis det er tilfellet, har ikke Konkurransetilsynet hjemmel til å gripe inn i dag heller. I beste fall er lovforslaget derfor et overflødig tillegg til dagens lov, noe jeg gjorde komiteen oppmerksom på i mitt brev om saken.

Om forslaget i seg selv er tvetydig – og det er mitt tredje og viktigste poeng – er til gjengjeld premissene, slik de kommer til uttrykk i flertallsmerknadene fra komiteen, helt utvetydige. De innebærer at norske kraftkunder skal salderes bort til fordel for økt markedsmakt for Statkraft, og de innebærer samtidig at Statkraft skal fortrinnsbehandles i forhold til andre norske og utenlandske kraftprodusenter. I klartekst betyr det at komiteflertallet vil ha staten til å bruke sin lovgivende myndighet til å gi sitt eget selskap fordeler på andre selskapers og forbrukernes bekostning. Dette er klart i strid med alle gode prinsipper for ryddighet i måten det offentlige skal opptre på. Det er etter stor sannsynlighet også i strid med diskrimineringsreglene i EØS-avtalen, og det kan også reises spørsmål om forholdet til statsstøttereglene i EØS-avtalen.

Jeg håper i det lengste at Odelstinget ikke vil vedta et lovforslag som er så dårlig forbredt, så tvetydig, og så tvilsomt når det gjelder premissene som tilfellet er her.

Skulle forslaget allikevel bli lov, er det Regjeringens og Konkurransetilsynets plikt å tolke loven i tråd med dens ordlyd, forarbeider og de internasjonale rettsforpliktelser Norge har. Jeg går ut fra som en selvfølge at det ikke vil være Odelstingets intensjon at norske myndigheter skal handle i strid med EØS-avtalen. Slik jeg vurderer det, innebærer det at loven må forstås ut fra sin ordlyd, mens man på grunn av EØS-avtalens bestemmelser må se bort fra de føringene som ligger i komiteens flertallsmerknader hva angår Konkurransetilsynets atferd i forhold til Statkraft.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sylvia Brustad (A): Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at statsråd Norman ennå ikke ser ut til å ha tatt innover seg hva et flertall i Stortinget faktisk ønsker, mener og kommer til å vedta i kveld. Jeg forventer faktisk at statsråden sørger for at dette vedtaket blir satt ut i livet, etter Odelstingets vilje. Det tror jeg ikke det bør herske noen som helst tvil om.

Så har jeg lyst til å si til argumentene både fra statsråd Norman og fra Sonja Irene Sjøli når det gjelder dette med skremselspropagandaen i forhold til høye strømpriser, at det er en teoretisk tilnærming hvis vi hadde hatt et norsk marked. Men det har vi ikke. Vi har et nordisk og snart et nordeuropeisk marked. Det er også slik at de flaskehalser som av og til oppstår, må løses uansett. Spørsmålet er om vi ønsker å ha et Statkraft som kan konkurrere, og om vi ønsker å beholde mest mulig på norske hender.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Kan vi nå være sikre på at statsråden faktisk sørger for at det Odelstinget vedtar i kveld, blir fulgt opp og satt ut i livet?

Statsråd Victor D. Norman: Ut fra representanten Brustads replikk kunne man nesten bli fristet til å tro at hun mente at konkurranselovgivningen burde avskaffes, fordi konkurranse øyensynlig ikke har noen betydning for prisene. Det kunne også ut fra representanten Brustads spørsmål virke som om hun mente at Konkurransetilsynet burde nedlegges, siden representanten Brustad åpenbart har bedre kunnskaper om markedsavgrensning og markedsanalyse enn det man har i Konkurransetilsynet. Jeg tar det til orientering.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, vil Regjeringen selvfølgelig sørge for at lover som vedtas, blir gjennomført i tråd med lovens innhold, forarbeider og de internasjonale rettsforpliktelser Norge har påtatt seg. Det betyr – med mindre Stortinget vedtar at vi skal bryte EØS-avtalen – at vi også må ta hensyn til de begrensningene som ligger der, i tråd med det jeg sa i mitt hovedinnlegg.

Øystein Hedstrøm (FrP): Statsråden har forberedt seg godt til denne debatten, så jeg hadde i grunnen ventet et lengre og mer ildfullt innlegg. Han har brukt egne ressurser i departementet i svarbrevet til komiteen. Han har nå også fått en hasteutredning, leser jeg i Dagens Næringsliv av i dag, for å kunne være ekstra godt forberedt, og jeg føler at kanskje noe av hensikten er å bryte ned dette forslaget og dermed undergrave intensjonen som stortingsflertallet har, nemlig at norsk industri- og næringslivspolitikk skal være konkurransedyktig fremover.

Jeg vil gripe fatt i noe i brevet. Der står det i svaret fra statsråden at lovparagrafen – altså den vi behandler – ikke ville hatt betydning i forhold til Statkrafts erverv av Trondheim Energiverk og Agder Energi. Betyr det at statsråden, i likhet med hva representanten Brustad sa, vil unnlate å endre praksis i tråd med intensjonen fra Stortingets flertall?

Statsråd Victor D. Norman: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg: Slik jeg vurderer det, innebærer de forpliktelsene vi har under EØS-avtalen, at man må se bort fra de føringene som ligger i komiteens flertallmerknader hva angår Konkurransetilsynets atferd i forhold til Statkraft. Vi skal selvfølgelig sørge for at loven blir gjennomført. Loven sier, slik jeg tolker den, at Konkurransetilsynet ikke skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp dersom Konkurransetilsynet ikke ville ha grepet inn før denne paragrafen kom. Og det skal jeg sørge for at Konkurransetilsynet fortsetter å gjøre.

Trond Giske (A): Enhver lovtekst må tolkes. Statsråden sier at denne lovteksten kan tolkes på ulike måter. Hans tolkning er at den ikke endrer Konkurransetilsynets praksis. Men, sier han, hvis en leser forarbeidene, nemlig det Dokument nr. 8-forslaget og innstillingen fra komiteen som ligger til grunn for lovendringen, må praksis tolkes dit hen at det må endres.

Så sier statsråden at han velger å se bort fra det forarbeidet. Det må jeg si er en oppsiktsvekkende uttalelse fra en statsråd. Selvsagt skal det forarbeidet, den innstillingen som ligger til grunn, den meningen Stortinget har med denne lovendringen, være det som ligger til grunn for tolkningen framover.

Så henviser statsråden til EØS. EØS er ikke et overnasjonalt system som endrer norske lover. Vi innarbeider EØS-regelverket i norsk lov. Det er norsk lov, det Stortinget har ment med norsk lov, som ligger til grunn for tolkning og praksis, og jeg ønsker at statsråden bekrefter at det også blir fulgt opp.

Statsråd Victor D. Norman: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, går jeg ut fra at det ikke er Odelstingets intensjon at Regjeringen og embetsverket skal bryte EØS-avtalen. Selvfølgelig, hvis det skulle være slik at representanten Giske eller Arbeiderpartiet eller andre i Stortinget skulle ønske at vi skulle bryte EØS-avtalen, og gir klart uttrykk for det gjennom et flertallsvedtak i dertil egnede fora i Stortinget, er det klart Regjeringen vil bøye seg for det. Men så lenge det ikke er Stortingets intensjon at vi skal bryte EØS-avtalen, må vi tolke lovene innenfor rammen av de internasjonale rettsforpliktelser som Norge har påtatt seg, og de internasjonale rettsforpliktelsene innebærer at vi ikke kan fortrinnsbehandle et enkelt selskap. Og det betyr at de føringene som ligger i komitemerknadene, ikke kan legges til grunn ved tolkning og anvendelse av loven.

Carl I. Hagen (FrP): Noen korte spørsmål til statsråden:

Medfører det riktighet at statsråden har hyret advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech til å komme med en utredning? Hvis svaret er ja, hva kostet den utredningen? Og hvorfor ble ikke Justisdepartementets lovavdeling, som normalt brukes, benyttet til dette?

Et annet spørsmål: Når ble ESA fratatt myndigheten til å sørge for at EØS-avtalens bestemmelser blir overholdt? Jeg trodde det var ESA som hadde det oppdraget, og at en norsk statsråd følger norsk lov og respekterer de klare – skal vi si – føringer som kommer fra lovgiver, når det gjelder hvordan en lov skal forstås. Her er det et Dokument nr. 8-forslag med tekst, her er det en innstilling, hvor flertallets tekst selvsagt er det avgjørende, og det er fra denne talerstolen innlegg fra flertallet, som egentlig gir de retningslinjer statsråden skal følge. Vil han følge disse?

Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke politiet som har ansvaret for at jeg etterlever norsk lov når jeg går på gaten eller kjører i trafikken; det er jeg som har ansvaret for det. Politiet har ansvar for å gripe inn hvis jeg ikke følger reglene. På samme måte er det Norges ansvar å følge de internasjonale rettsforpliktelsene som vi har, men vi har organer som har ansvar for å gripe inn dersom vi ikke gjør det. Det fratar ikke Norge plikten til å etterleve på egenhånd og på eget initiativ de internasjonale rettsforpliktelser vi har påtatt oss.

Så reiste det seg et vanskelig spørsmål i forbindelse med dette lovforslaget. Det var spesielt forholdet til EØS-avtalen. Jeg brukte på vanlig måte embetsverket til å vurdere spørsmålet om hvordan forarbeidene til dette lovforslaget stod i forhold til EØS-avtalen. Deres konklusjon var krystallklar: Dette var i strid med EØS-avtalen. For å være på den sikre siden før jeg skulle gi til kjenne noe syn i Stortinget, mente jeg det var riktig også å innhente en uavhengig vurdering fra de kompetansemiljøer i Norge som faktisk også finnes utenfor offentlig sektor. Det finnes en del kompetanse i Norge i næringslivet, noe flere i Stortinget har sagt. Derfor innhentet jeg en betenkning fra et uavhengig advokatfirma som representerer den fremste konkurransekompetanse utenfor staten i Norge.

Trond Giske (A): Statsråden sa i sitt opprinnelige innlegg at han håpet at Odelstinget ikke ville vedta denne loven, med de forarbeidene som foreligger. Jeg antar at Odelstinget kommer til å vedta denne loven med de forarbeidene som foreligger. Det betyr at statsråden ikke har fått det som han ønsket – Odelstinget får det som vi vil. Da er det selvsagt de forarbeidene som ligger til grunn.

Så kan vi være uenige om hvorvidt det er i strid med EØS-avtalen. Statsråden snakker om forskjellsbehandling. Vi snakker ikke om at dette bare skal gjelde norske selskap. Dette vil gjelde alle selskap som opererer i Norge. Hvis det var Vattenfall som hadde tilsvarende posisjon i Norge, og som opererte i et nordisk marked som var velfungerende, ville samme lovhjemmel komme til anvendelse. Selvsagt må dette bety at bl.a. den saken som gjaldt Trondheim Energiverk og Statkraft, må vurderes på nytt i lys av den nye lovbestemmelsen og de forarbeidene som foreligger. Så får vi se om det er noen som klager saken inn for ESA, om det blir en omgjørelse der. Det mener Odelstinget at det ikke er noe grunnlag for. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, som står bak dette forslaget, utgjør flertall i denne salen, og det er det som gjelder.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg må minne representanten Giske på at det i komitemerknadene står at dette «tilsier endret adferd fra Konkurransetilsynet når det gjelder oppkjøp som Statkraft foretar». Det er ikke noen referanse til andre selskaper. Det er en klar diskriminering som vi ikke kan følge opp. Men vi skal selvfølgelig sørge for at loven gjennomføres, gitt de forarbeider som finnes, og gitt de internasjonale rettsforpliktelser som finnes. Det skal vi selvfølgelig gjøre, noe annet ville være veldig rart. Selv dårlige lover har vi ansvaret for at blir gjennomført. Men vi må gjennomføre dem innenfor de rammer som gjelder for lovanvendelser generelt, herunder de internasjonale forpliktelsene vi har.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Trond Giske får ordet til en åpenbar misforståelse.

Trond Giske (A): Bare kort til en åpenbar misforståelse. Når statsråden henviser til det som står om Statkraft, er det et eksempel på en sak. Det ville selvsagt også komme til anvendelse i tilsvarende saker for andre selskap.

Statsråd Victor D. Norman: Det står ingenting om noe eksempel. Det står utelukkende om Statkraft, og det står uttrykkelig at Konkurransetilsynet skal endre sin atferd når det gjelder Statkraft, ikke når det gjelder Statkraft eller andre selskaper.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP): Igjen litt om forarbeider.

Det virker som om statsråden ikke følger alle de regler som alle andre i dette hus alltid har gjort. Når man vurderer forarbeider til en lov, er det lovforslaget og teksten der – det er i dette tilfellet Dokument nr. 8-forslaget. For det annet er det innstillingen, og da er det alltid innstillingen bak lovforslaget, ikke synspunktene til mindretallet som er imot lovforslaget. Lovgiver er de som stemmer for forslaget – det er altså flertallsinnstillingen i denne sak.

Det neste i forarbeider er innlegg i odelsting og lagting fra talspersoner som støtter lovforslaget, det er ikke fra dem som er uenig i lovforslaget.

Når det klargjøres at statsråden tar feil når han leser innstillingen, hvor Statkraft er nevnt som et eksempel, og det opplyses at det er et eksempel, da bør statsråden legge det til grunn. Dette lovforslaget gjelder ikke bare energimarkedet. Det er et generelt lovforslag som gjelder alle bransjer, alle selskaper, der markedet er – statsråden prøvde å gjøre narr av ordet – velfungerende. De fleste som kan norsk, skjønner hva velfungerende er. Selvsagt skal det i de enkelte tilfeller vurderes av de relevante myndigheter, som ikke er statsråden eller departementet, men som i første omgang er Konkurransetilsynet, og senere, etter dagens system, departementet, og så eventuelt en domstol – som selvsagt kan benyttes. Hvis det blir uenighet mellom selskaper i en bransje, hvor de mener at det er adgang til eventuelt å kjøpe seg opp, fordi det er et velfungerende nordisk marked, selv om de da får en dominerende posisjon i Norge – så lenge det er åpent for nyetableringer og åpent for konkurranse og det altså er et velfungerende nordisk marked – da vil det være domstolene som avgjør dette til slutt.

Jeg synes det er merkverdig at mindretallet kritiserer saksbehandlingen – hastverk og slike ting – istedenfor innholdet. Når det er et velfungerende nordisk marked i en bransje, er det da virkelig mindretallets mening at man allikevel skal hindre et norsk selskap i å kunne få en størrelse som gjør at det kan delta i dette nordiske markedet? Er det slik at man fra mindretallets side synes det er helt greit at Norge skal bli et filialland, at vi skal late som om ikke globaliseringen skjer, at vi ikke skal tilpasse oss virkelighetens verden, men tro at Norge er omtrent det eneste landet i verden? Jeg er forundret over mindretallets argumentasjon.

Berit Brørby (A): For snart et år siden tok jeg i Nordisk Råd opp med de nordiske samarbeidsministrene hvilke tanker de hadde gjort seg omkring Fortum, Vattenfall og Statkraft, og muligheter for å f.eks. lage en nordisk gigant på energisektoren som motvekt til den strukturtilpasningen som skjer på det europeiske markedet for øvrig. Jeg fikk ikke noe svar. Det var for så vidt ikke så overraskende, men allikevel.

I motsetning til regjeringspartienes representanter har altså de svenske og finske politikerne en bevisst holdning til sine energiselskap. De ser det som en nødvendighet å ha store aktører. Statseide og statsdominerte Vattenfall eier store deler av det svenske kraftmarkedet, men man kan ikke hevde, synes jeg, at fordi den svenske stat eier Vattenfall, er energiprisen for høy i Sverige og til ugunst for forbrukerne. Mens her i Norge skremmes det altså med at om Statkraft får mulighet til å hevde seg bedre i den nordiske og europeiske konkurransen, er det til ugunst for forbrukerne. Det er mildt sagt sterkt villedende å si til forbrukerne at dersom vi får et mindre Statkraft, går strømprisen ned. Skal man følge det resonnementet, kan man si at fordi Statoil er stort i Norge – lite i verden som selskap, men stort i Norge – er oljeprisen høy, og bensinprisen er høy, og at dersom vi gjorde Statoil mindre, ville oljeprisen gå ned og bensinprisen gå ned. Dette er resonnementer som ikke henger sammen.

Alle vet at en høy strømpris skyldes stor unnfallenhet fra Stortinget gjennom flere år, nemlig at vi ikke har bygd ut ny og nok energi, at vi har for lite energi produsert, og at vi bruker for mye. Det går ikke an å skylde på at det er fordi Statkraft er stort i Norge at vi har flaskehalser i strømforsyningen. Flaskehalsene må jo fjernes uavhengig av hvem som eier produksjonsselskapene. Det burde være klart for noen og enhver.

For meg og for mange andre i denne salen, og heldigvis også for flertallet, handler dette nå verken om pris eller flaskehalser. Dette handler rett og slett om at et flertall av oss ønsker å ta statens eierinteresser på alvor og sørge for at vi i Norge, energinasjonen Norge, også kan ha et stort energiselskap, som kan hevde seg i den nordiske og den europeiske konkurransen. Det er rett og slett det det handler om, om vi skal ha et stort energiselskap som vi skal være stolte av å videreutvikle, eller om vi skal gjøre som Regjeringen vil, gjøre det mindre og mindre og til slutt ubetydelig.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg har lyst til å rette opp en åpenbar misforståelse.

Det er ingen som vil hevde at vi har flaskehalser i det nordiske kraftmarked fordi Statkraft er stort. Derimot sier Konkurransetilsynet at det er grenser for hvor stort et selskap kan være i det norske marked så lenge vi har flaskehalser. Det er heller ingen som mener at det er noe galt at et selskap blir stort i seg selv. I mange sammenhenger kan det være veldig bra at selskaper blir store, men det er ikke bra hvis de blir store i et avsondret marked, med det resultat at vi får tilnærmet monopol. Jeg er veldig overrasket, jeg, over at så mange i salen synes å gi uttrykk for at monopoler ikke er skadelige. Jeg er ikke så sikker på at norske forbrukere deler det synet. Men jeg tar til orientering at mange her i salen synes å se det som helt greit at forbrukerne er prisgitt bedrifter som har betydelig markedsmakt. Jeg er i så fall glad for at vi fremdeles har en konkurranselovgivning, slik at det synet ikke er det jeg som forbruker skal være underlagt.

En annen sak jeg har lyst til å peke på, er: Representanten Hagen sa at alle vet jo hva et velfungerende marked er. Ja, i vanlig språkbruk vet man selvfølgelig det. Men de vanlige krav til en lovtekst er at man er litt mer presis og litt klarere i sin ordbruk. Det er de manglende forarbeidene til denne loven som gjør at i tillegg til intensjonen, og i tillegg til de merkelige formuleringene generelt, er denne saken forstemmende.

Carl I. Hagen (FrP): Når jeg hører statsråden, må jeg si at det eneste som mangler omtrent i hans argumentasjon, er det formelle kabinettsspørsmålet. Jeg får et beklemmende inntrykk av at statsråden i realiteten overfor Odelstinget sier at dette – unnskyld uttrykket, men det er det jeg legger i det statsråden sier totalt – dette makkverket av et lovvedtak som Odelstinget sannsynligvis vil treffe senere i dag, det vil ikke få noen betydning. Jeg får inntrykk av at statsråden nærmest formidler et budskap til Konkurransetilsynet om ikke å endre praksis og ikke ta dette alvorlig.

Det må bety at statsråden etter Lagtingets behandling og etter at sanksjoneringen er skjedd og lovforslaget er blitt lov, ikke akter å følge det. Han prøver faktisk å gi inntrykk av at han har tenkt å sabotere lovvedtaket. Det blir ganske oppsiktsvekkende overfor lovgiver fra en statsråds side. Jeg skulle derfor ønske at statsråden avklarte sin egen posisjon ved å klargjøre at han akter – som enhver statsråd har plikt til å gjøre – å sørge for at et lovvedtak blir satt ut i livet, og at i hvert fall ikke statsråden gjør noe for å hindre at relevante norske myndigheter innretter seg etter lovvedtaket.

Jeg skjønner at statsråden er uenig. Det aksepterer jeg. Det skjer mange ganger. Men det skjer ikke mange ganger at en statsråd på en måte saboterer lovvedtak, slik som han nå gir inntrykk av, for det er, slik som jeg har sagt – jeg kunne spørre om statsråden er enig i det – Dokument nr. 8-forslagets tekst, det er flertallets innstilling, og det er det flertallets talspersoner har sagt fra denne talerstol, som er forarbeidene. Er statsråden innforstått med det? Og vil han legge disse utsagnene også til grunn for sin egen holdning til loven når den er vedtatt?

Sylvia Brustad (A): Først må jeg få gjenta det som må være en åpenbar misforståelse, det statsråd Norman flere ganger nå har sagt, både i andre sammenhenger og fra denne talerstolen i dag, at vi har et norsk kraftmarked. Nei, vi har ikke det. Vi har et nordisk kraftmarked, og vi har snart et nordeuropeisk kraftmarked. Dette er i endring hele tida, og det er jo derfor flertallet mener at det blir feil med den tolkinga som Konkurransetilsynet og Regjeringa har foretatt i forhold til å nekte Statkraft å få lov til å vokse.

Det er som representanten Hagen sa veldig klart, meget overraskende at statsråden ennå ikke ser ut til å ha tatt innover seg hva flertallet i denne salen vil. Jeg mener det må være helt klart hvor vi vil, og hva vi vil, og da må vi altså kunne forvente at statsråden følger opp Odelstingets vilje og også formidler det til Konkurransetilsynet. I det ligger det også, fordi dette ikke bare dreier seg om Statkraft og Hafslund, men også om de selskapene som Konkurransetilsynet og Regjeringa påla Statkraft å selge seg ut av, Hedmark Energi, Trondheim Energi og E-Co, at de prosessene nå kan reverseres med denne endringen, for de står også i fare for å havne på utenlandske hender. Det er det denne saken dreier seg om.

Jeg forventer, i likhet med representanten Hagen, at vi nå kan få et klart signal om at statsråden vil følge dette opp og ikke fortsette med bortforklaringer som ikke hører hjemme i denne saken.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Som ordførar for saka må eg seie at det er med undring eg har følgt delar av denne debatten.

Eg trudde at det var vanleg kutyme at statsrådar, same kven som sit i regjering, følgde innstillinga frå Stortinget og Odelstinget, samstundes som det vart lytta til innlegg som kom frå fleirtalet i salen. Det som står i innstillinga frå fleirtalet når det gjeld dagens konkurranselovgiving, er:

«Hensikten har vært å sikre nasjonalt eierskap til slike selskap. Statkraft er imidlertid nå pålagt av Konkurransetilsynet å selge seg ned fordi selskapet er blitt for dominerende i det norske markedet.»

Og så seier dokumentet ganske konkret at vi skal endre lova slik at lova vert tilpassa situasjonar der det ligg føre ein velfungerande nordisk eller europeisk marknad.

Statsråden er i sin fulle rett til å meine at sjølve lovformuleringa kan vere uklar, men slik som eg har oppfatta innlegga frå fleirtalet i salen, er det ingen tvil om kva fleirtalet ønskjer. Eg må spørje statsråden: Er ikkje statsråden og departementet villige til å følgje det synet som fleirtalet i Odelstinget har i denne saka?

Statsråd Victor D. Norman: Først vil jeg minne representanten Brustad om at Konkurransetilsynet mener at vi ikke har et fullintegrert, velfungerende nordisk marked hele tiden, og det har vært avgjørende for Konkurransetilsynets holdning i sakene.

Så til spørsmålet om jeg stiller kabinettsspørsmål. Nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke! Jeg har gitt uttrykk for at jeg synes dette er et tåpelig og dumt lovforslag. Men jeg har samtidig sagt – la meg bare gjenta det helt uttrykkelig – at skulle forslaget bli lov, er det Regjeringens og Konkurransetilsynets plikt å tolke loven i tråd med dens ordlyd, forarbeider og de internasjonale rettsforpliktelser Norge har. Det vil vi selvfølgelig gjøre.

Vi har i tillegg gjort Stortinget oppmerksom på vår vurdering av hva noen av de internasjonale rettsforpliktelsene setter av begrensninger. Og så har jeg sagt at hvis Stortinget ønsker at vi skal bryte disse, får Stortinget gi oss beskjed om å gjøre det, og så skal vi selvfølgelig gjøre det også. Men da må Stortinget be oss om å bryte EØS-avtalen.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at å omtale Odelstingets vilje som «tåpelig» neppe er i tråd med god parlamentarisk språkbruk.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har vært i dette storting i noen år, og vi har behandlet en del eierskapsmeldinger. Så vidt jeg husker, var det to–tre stykker på 1990-tallet, og så hadde vi én i fjor vår. I de fleste av disse meldingene konkluderer regjeringen og stortingspartiene med at vi må satse på de områdene der Norge har naturlige fortrinn, f.eks. energisektoren, biomarin sektor og andre sektorer der dette er mulig.

Men jeg får liksom i denne debatten inntrykk av at Regjeringen nå heller føler presset fra at Statkraft vokser, og at dette markedet ikke fungerer på grunn av flaskehalsproblematikk og annen problematikk, noe som er det motsatte av hva de fleste andre vestlige land gjør på energisektoren og innenfor andre sektorer. Jeg ble veldig overrasket her om dagen da jeg så at konkurransedirektøren var ute i mediene og foreslo at man skulle splitte opp Statkraft i mindre enheter, altså at Norge skulle gå i helt motsatt retning av hva andre vestlige land gjør.

Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er dette et syn som departementet deler, at vi skal fragmentere det profesjonelle Statkraft til å bli en lilleputt i europeisk sammenheng?

Berit Brørby (A): Statsråden har nå fått en rekke muligheter til å bekrefte – si ja eller nei – om han vil følge opp Odelstingets vilje og vedtak i denne saken.

Og jeg spør igjen: Vil statsråden legge til grunn det som er flertallets vilje, som er nedfelt i flertallsmerknadene i denne innstillingen, i det framlagte dokumentet og i forslaget til endringer av lov? Kan statsråden nå svare ja eller nei på dette spørsmålet. Vil han følge opp Stortingets vilje?

Statsråd Victor D. Norman: Selvfølgelig vil jeg følge opp Stortingets vilje. Vedtas dette som lov – selv om jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke er begeistret for den, for å si det slik – vil jeg, som jeg har sagt flere ganger, selvfølgelig sørge for at den blir satt ut i livet og etterlevd.

Men det jeg har presisert, er at Stortingets vilje omfatter flere ting. Den omfatter lovteksten, den omfatter det som er nedfelt i komitemerknadene, men den omfatter også det faktum at det i dette stortinget er et stort flertall for at vi skal etterleve EØS-avtalen. Inntil jeg eventuelt får beskjed om det motsatte, må Regjeringen, Konkurransetilsynet og jeg tolke loven i tråd med alle disse tingene. Og så har jeg gitt uttrykk for hva det innebærer når det gjelder tolkningen. Dette går ikke på spørsmålet om vilje eller uvilje til å gjennomføre Stortingets ønsker, og de synspunkter som er kommet til uttrykk i Stortinget, men det går på at vi skal etterleve alle de ønsker og synspunkter som Stortinget gir uttrykk for. Det er derfor jeg har sagt at inntil Stortinget eventuelt sier at vi her skal bryte EØS-avtalen, kan ikke jeg gå inn for å bryte EØS-avtalen på dette området.

Oddvard Nilsen (H): Det er en del ting i denne debatten jeg gjerne vil kommentere.

Representanten Hedstrøm hadde et innlegg knyttet til en negativ omtale av Høyres næringspolitikk. Det må stå representanten Hedstrøm fritt å ha det, men samtidig vil jeg understreke at både representanten Hagen og representanten Hedstrøm gav uttrykk for at vi lever i en globalisert verden. Ja, det gjør vi så absolutt. Det betyr at Norge som investeringsland er viktig, på den måten at vi må legge forholdene til rette for at investorer fra andre land vil være interessert i å komme til vårt land og investere her. For å få dette til, må det ligge forutsigbarhet i vårt rammeverk.

Når det gjelder prosessen i akkurat denne saken, synes jeg det er viktig å understreke nettopp denne delen. Det at vi – som normalt – ikke har hatt høringsprosesser for næringslivsinteresser og det som måtte være, slik at de kan melde tilbake sine synspunkter, slik at vi sitter inne med de nødvendige prosessene og forutsigbarheten som skal til før vi foretar oss slike ting som her, må jeg si jeg synes er uheldig. Man burde hatt en prosess når det gjelder dette, av den enkle grunn at man da ville ha skapt forutsigbarhet, man ville ha fått normale prosesser på plass, og vi ville vært ganske sikre på at det vi nå gjør, er korrekt. Nettopp av den grunn vil jeg understreke at det vi snakker om her, er forutsigbarhet for andre nasjoner og andre investorer som ønsker å komme til Norge. De må være sikre på at norske rammebetingelser er forutsigbare og holdbare over tid, og at det ligger «normale» prosesser til grunn for noe så vesentlig som konkurranselovgivning.

Presidenten: Carl I. Hagen har hatt ordet to ganger i denne debatten og får nå ordet til en kort merknad.

Carl I. Hagen (FrP): I og med at statsråden ikke har skjønt det vi har sagt, så la meg være helt klinkende klar.

Det er ikke vårt syn i hvert fall at det gjeldende lovforslag som vi regner med blir lov, er i strid med Norges internasjonale forpliktelser i EØS-avtalen. Vi har en annen vurdering enn statsråden, som han heller ikke har dokumentert overfor Stortinget. Vi mener at denne loven ikke på noen måte vil være i strid med EØS-avtalen, og vi regner med at statsråden legger flertallet hos lovgiveren til grunn for sin atferd fremover. Jeg vil gjerne også der ha en bekreftelse.

Men i og med at han utfordrer Stortinget: Vi mener dette ikke er i strid med EØS-avtalen. Det er dette lovvedtaket som skal legges til grunn for statsrådens videre arbeid, ikke noe annet.

Presidenten: Sylvia Brustad har også hatt ordet to ganger i denne debatten og får nå ordet til en kort merknad.

Sylvia Brustad (A): Jeg hører også fortsatt en statsråd som sier: Ja, men …

Jeg vil bare slutte meg til det representanten Hagen sa. Det er heller ikke vår oppfatning at dette er i strid med EØS-avtalen, og derfor legger vi til grunn at statsråden, som vi nå har sagt det utallige ganger, følger opp Stortingets og Odelstingets vilje.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.