Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): La meg først ta opp de forslag som Arbeiderpartiet har fremmet, og de forslagene som Arbeiderpartiet er sammen med andre partier om.

I denne innstillingen fra finanskomiteen er det stort sett enighet på alle punkter i forhold til det Regjeringen har presentert. Så har forslagsstillerne reist en del skattespørsmål i tillegg.

Jeg vil konsentrere meg om to viktige ting i innstillingen der man gjør endringer. Det gjelder først og fremst de såkalte NOKUS-reglene. Det har vært en del spørsmål skriftlig til komiteen om dette fra ulike selskaper, og det har også vært ganske sterkt framme i de høringene som har vært i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Selskaper under norsk kontroll i land med lav skattlegging er såkalte NOKUS-selskaper. Det gjelder særskilte skatteregler for disse selskapene. NOKUS-reglene innebærer at norske eiere skattlegges direkte for sin del av selskapets nettoresultat. Resultatet til selskapene fastsettes etter reglene i norsk skattelovgivning som om selskapet var skattyter.

Dette innebærer at norske aksjonærer skattlegges direkte for sin del av selskapets overskudd. Går selskapet med underskudd, kan norske aksjonærer trekke fra sin del av underskuddet i sin alminnelige inntekt, også den inntekten som stammer fra norske kilder.

Sammenliknet med tilsvarende regler i andre land er de norske reglene meget liberale. De gunstige reglene kan gjøre det mulig å utnytte regelverket til skattemotiverte tilpasninger. De samlede resultatene fra NOKUS-selskapene kan tyde på at reglene er for gunstige. Nettoresultatene til NOKUS-selskapene har vært overveiende negative siden reglene ble innført.

Regjeringen foreslår å endre reglene slik at underskudd i NOKUS-selskapene ikke kan trekkes fra i den alminnelige inntekten til norske aksjonærer, men bare kan framføres mot senere overskudd i samme selskap. Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen mener dette vil bidra til å tette et hull i skattereglene. Vi kan ikke se at det er nødvendig å opprettholde dagens regler.

Så over til en annen viktig sak som også er reist i finanskomiteen, nemlig permitteringslovgivningen. Vi har hatt store debatter i Stortinget, og det vil det også bli fredag når vi diskuterer revidert nasjonalbudsjett, i forbindelse med økningen i arbeidsledigheten og de tiltakene som må tas i forbindelse med det. Komiteen har også sett på permisjonsregler i den forbindelse, og vi har foreslått overfor Regjeringen å endre dem.

I dag har bedriftene mulighet til å permittere de ansatte i 26 uker. Noen bransjer har unntak og kan permittere de ansatte i lengre tid. Arbeiderpartiet mener at normalt bør en periode på 26 uker være lang nok, men det er behov for å tillate en lengre permitteringsperiode i noen bransjer for å hindre at bedriftene i disse bransjene må si opp personer med verdifull kompetanse, som dermed kan forsvinne fra bransjen. Vi fremmet derfor forslag om dette i vårt alternative budsjett. I komiteen var det enighet om å fremme forslag om lovendringer slik at Regjeringen i forskrift kan gi unntak fra 26-ukersregelen. Komiteen forutsetter at departementet gir forskrift om unntak, og at forskriften gis virkning fra og med 1. juli 2003. Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstiden. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer for permitterte innen bestemte næringer.

Når det så gjelder dagpenger som kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver, foreslår vi at departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.

Så over til noen av de forslagene som Arbeiderpartiet reiser. Vi tar igjen opp delingsmodellen, som ble innført, som kjent, ved skattereformen i 1992. Delingsmodellen har gjentatte ganger blitt endret her i Stortinget, hovedsakelig i lempelig retning. Resultatet er at både motivene og mulighetene til tilpasninger til delingsmodellen har økt betraktelig gjennom å få det som reelt sett er arbeidsavkastning, til å bli skattlagt som kapitalinntekt. Det er samfunnsøkonomisk uheldig dersom det brukes store ressurser på tilpasninger hvis viktigste formål er nettopp å spare skatt. En annen uheldig side ved systemet et at den faktiske inntektsutjevningen gjennom skattesystemet svekkes sterkt. Arbeiderpartiet mener at dagens regler fører til at en for liten del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt og en for stor del som alminnelig inntekt. Vi går derfor inn for en innstramming av reglene, slik at en større del av inntekten til ikke-liberale foretak beskattes som personinntekt. Dette gjøres ved at takreglene endres, ved at inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt.

Vi tar opp forslag på dette punktet, men vi ser også fram til den debatten om skatt som kommer våren 2004.

Når det gjelder innstramming i reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold, foreslår vi også en lovendring. Arbeiderpartiet mener at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høyt lønnede til gode. Arbeiderpartiet er skeptisk til bruk av opsjoner som avlønning, fordi dette bidrar til større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen og økte problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Den foreslåtte innstrammingen innebærer at fordelen av opsjoner skal beskattes som lønn ved innløsning eller salg. I dag kan opsjonsfordelen fordeles over alle inntektsår fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret.

Til slutt litt om rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis. Her foreslår vi også en endring. Ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjenes reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. Arbeiderpartiet går inn for å heve verdsettingen til 80 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 80 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 80 pst. av kursverdien.

Bakgrunnen for at vi fremmer disse forslagene nå, er at vi over lengre tid helt klart har sett at her er det ikke bare muligheter, men det er også viktig å få rettet opp skjevheter i vårt skattesystem når vi ser utslagene av fordelingen ellers i samfunnet. Og det er viktig å fordele på en slik måte at vi kan opprettholde en skikkelig offentlig sektor både når det gjelder skoler og barnehager, og kan møte den økende arbeidsledigheten.

Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torbjørn Hansen (H): Saksordfører Tore Nordtun har som sedvanlig redegjort godt for komiteens innstilling, som på mange områder er enstemmig.

Revidert budsjett er som kjent en revisjon av årets nasjonalbudsjett, og således er det mindre endringer som behandles i dag. Regjeringens omlegging av skattepolitikken, som hittil har gitt skatte- og avgiftsreduksjoner på rundt 20 milliarder kr, blir i liten grad berørt i denne proposisjonen.

I proposisjonen blir det foreslått å stramme inn de såkalte NOKUS-reglene for direkte skattlegging av nettoresultatet i selskaper under norsk kontroll i land med lavt skattenivå. Sammenlignet med tilsvarende regler i andre land er de norske reglene knyttet til fradragsrett for underskudd liberale, og de gunstige reglene gjør det mulig å utnytte regelverket til skattemotiverte tilpasninger. Regjeringen foreslår derfor å endre NOKUS-reglene slik at underskudd ikke lenger kan trekkes fra på annen inntekt, men må framføres mot senere overskudd i samme selskap. I tillegg til at dette gjør skattesystemet mer rettferdig og mer på linje med skattesystemer i andre sammenlignbare land, fører endringen til store forenklinger ved at til dels kompliserte beregninger av over- og underpris ved erverv faller bort.

Når det gjelder fradraget for fagforeningskontingenter, vil jeg understreke tilfredshet med at dette økes til 1 450 kr. Tilfredsheten skyldes det faktum at fagbevegelsen i samarbeid med Regjeringen og næringslivet har sluttet seg til et moderat lønnsoppgjør for 2003. Dette er en grunnleggende forutsetning for å bedre konkurranseevnen til næringslivet, og det at Regjeringen har bidratt til dette, er meget positivt.

Permitteringsloven blir av en enstemmig komite tilpasset dagens situasjon med økende arbeidsledighet, ved at departementet gis fullmakt til å forlenge permisjonsperioden på 26 uker innen enkelte næringer. Dette kan være et godt bidrag i sykliske bransjer som har vært rammet av særnorske forhold på rente- og valutasiden. Verftsindustrien kan være et slikt område. Samtidig må vi erkjenne at det nok er andre forhold enn permitteringsregler som avgjør om enkelte bransjer har grunnlag for vekst og verdiskaping og økning i sysselsettingen i Norge i årene framover.

Komiteens flertall foreslår også en økning av rettsgebyret med 40 kr. Jeg vil understreke at dette er en uønsket gebyrøkning som har flere uheldige virkninger, bl.a. ved at tinglysningsgebyret øker. Årsaken er at flertallet i trygdeoppgjøret har varslet en økning av grunnbeløpet utover Regjeringens opplegg. Dette er en permanent utgiftsøkning. Det er også slik at Fremskrittspartiet ikke deltar på inndekning av utgifter som partiet vedtar sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Fremskrittspartiet burde kanskje lytte mer til den eneste fagøkonomen som hittil har støttet partiets økonomiske politikk, nemlig økonom Torgeir Høyen. Det han uttalte på Fremskrittspartiets landsmøte om sammenhengen mellom økning i offentlige utgifter og økning i skatter og avgifter, blir i denne innstillingen grundig dokumentert. Det er nesten litt underlig å se at Fremskrittspartiet, med sin historie på skatte- og avgiftsområdet, i dag er det partiet som går i første rekke når det gjelder å øke offentlige utgifter som i neste runde havner i fanget på skattebetalerne.

For øvrig foreligger det en del mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om økning av skatter og avgifter for næringslivet. Dette gjelder arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter, det gjelder økt skatt på næringsdrivende gjennom innstramming i delingsmodellen, økt formuesskatt på bedrifter som ikke er notert på Oslo Børs’ hovedliste, økt skatt på opsjoner i arbeidsforhold og til slutt dobbelt skatt på aksjeutbytte. Inntektene fra disse skatteøkningene skal visstnok brukes i kampen mot den økende arbeidsledigheten. Nå er det jo nettopp i næringslivet at arbeidsledigheten øker, og da blir det litt ubegripelig hvordan venstresiden skal kjempe mot økende arbeidsledighet gjennom å øke byrdene for allerede hardt pressede bedrifter. Noe av forklaringen får vi kanskje i debattinnlegget til Sosialistisk Venstrepartis leder, Kristin Halvorsen, i Tønsbergs Blad 14. juni, hvor det står:

«Et av grepene i SVs næringspolitikk dreier seg om å innføre skatt på aksjeutbytte. Dette rammer ikke næringslivet.»

Man hevder altså at økt skatt på egenkapital ikke rammer næringslivet. Og denne påstanden kommer fra partier som ønsker å opprette milliardfond nettopp for å støtte bedrifter som har problemer med tilgang på egenkapital, og fra partier som beklager seg når norske bedrifter blir solgt til utlandet som følge av svake norske eiermiljøer. For næringslivet er det rimelig likegyldig om skatteøkninger kommer i form av økt skatt på utbytte eller i form av økt skatt på overskudd. Faktum er at verdiene forsvinner, og dermed svekkes grunnlaget for økt verdiskaping og sysselsetting.

Det er tilfredsstillende at flertallet støtter de fleste av Regjeringens forslag i denne proposisjonen.

Når det gjelder hovedlinjene i skatte- og avgiftspolitikken, er det liten tvil om at debatten om dette kommer med full styrke i behandlingen av neste års statsbudsjett og i behandlingen av Skattelovutvalgets innstilling.

Gjermund Hagesæter (FrP): Norsk økonomi er som kjent inne i ei svært negativ utvikling. Vi har stigande arbeidsløyse, og vi har for tida også negativ vekst i økonomien. Den rentenedgangen som vi har sett den siste tida, har heller ikkje greidd å snu denne utviklinga. Det er derfor heilt klart at det er behov for ein monaleg reduksjon i det særnorske skatte- og avgiftsnivået for å betre norsk økonomi og snu denne utviklinga. På bakgrunn av denne situasjonen er det trist at dei endringane som ligg i denne saka, i all hovudsak er skatteskjerpingar og ikkje skattelettar.

Den mest alvorlege skatteskjerpinga som er foreslått, er forslaget om å endre reglane for skattlegging av selskap under norsk kontroll i land med låg skattlegging, dei såkalla NOKUS-reglane. Framstegspartiet er oppteke av at næringslivet skal ha stabile og føreseielege rammevilkår. Mange norske bedrifter har dei siste åra investert i utlandet på grunnlag av dei rammevilkåra som eksisterte på investeringstidspunktet. Ved at fleirtalet no vedtek å endre NOKUS-reglane i negativ retning, attpåtil med tilbakeverkande kraft, vil mange investeringar plutseleg framstå som mindre gunstige enn dei framstod på investeringstidspunktet.

Konsekvensane av denne endringa er i liten grad utgreidde, og endringa har heller ikkje vore send ut på høyring slik Regjeringa sin utgreiingsinstruks tilseier. Dette betyr at fleirtalet heller ikkje har oversikt over dei konsekvensane dette forslaget kan få m.a. når det gjeld norsk investeringsvilje i utlandet. Framstegspartiet vil derfor sjølvsagt stemme mot denne endringa.

Fleirtalet går også i denne proposisjonen inn for at rettsgebyret skal aukast med ca. 6 pst. Dette er etter vår oppfatning eit usosialt forslag som i stor grad vil gå ut over dei med dårlegast økonomi. Det vil m.a. gå ut over personar med betalingsproblem som har saker som blir brakte inn for m.a. forliksrådet, ved at rettsgebyret aukar. Vi synest derfor det er leit at regjeringspartia og støttepartia i denne saka, Arbeidarpartiet og SV, sender rekninga til desse personane. Vi ønskjer sjølvsagt å gå mot denne auken.

Framstegspartiet har også nokre eigne forslag som eg kort skal gå igjennom.

Det eine er at dagens praksis for taksering av anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft gir til dels svært ulike resultat, avhengig av kven som utfører taksten. Vi ønskjer ein meir einsarta praksis her og foreslår derfor ein gjennomgang av denne problemstillinga.

Vi har også eit forslag som gjeld tilpassingar i tonnasjeskattlegginga, særleg om valutaskattlegginga. Dette er eit forslag som, dersom det hadde blitt vedteke, ville gjort den norske tonnasjeskatteordninga meir i tråd med andre europeiske ordningar.

Avslutningsvis vil eg fremje Framstegspartiet sine forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han har referert til.

Heidi Grande Røys (SV): Eg tenkte eg berre skulle kommentere eit par av punkta i proposisjonen, for som saksordføraren sa, er vi stort sett einige i alt Regjeringa har lagt fram. Så har vi nokre forslag sjølve som vi alle er einige om, og så har vi nokre forslag som enkeltparti står bak.

Eg vil fyrst kommentere litt om 26-vekersregelen. Eg er svært glad for at eit samla storting er einig om at enkelte bransjar skal få unntak frå 26-vekersregelen, og med verknad allereie frå 1. juli i år. Dette har vore eit krav som industrien har framheva som eit av dei viktigaste no i vår, og reaksjonane frå desse miljøa på avgjevinga av odelstingsproposisjonen har òg vore svært positive til akkurat dette vedtaket.

Store delar av næringslivet vårt er inne i ein svært vanskeleg periode, spesielt den delen av næringslivet vårt som er knytt opp til industrien. Denne næringa er vel van med svingingar, men denne gongen kan det sjå ut som om det er sterkare krefter og meir strukturelle endringar på gang. Innanfor industrien har det vore og er det difor store nedbemanningar på gang, og dette er altså bedrifter som må rekruttere folk med kompetanse frå eit større regionalt område. Oppseiingar betyr at kompetansen etter kvart forvitrar og flyttar ut, og det kan verte vanskeleg å erstatte denne typen kompetanse i framtida dersom den negative utviklinga held fram. Vi må jo tru at det vil snu igjen, og det er berre eit par år sidan eit av dei største problema denne industrien sleit med, var å få tak i nok kompetente folk.

Dersom vi no får omfattande rundar med oppseiingar, blir det endå verre å fylle dette kompetansebehovet når den negative utviklinga snur og ordrane kjem inn. Med ei permitteringstid på seks månader må anten bedrifta ta inn igjen dei permitterte utan nye ordrar – og det er ikkje spesielt økonomisk – eller så må dei altså gå til oppseiingar. Før kunne ein avvente at marknaden etter kvart ville kome seg igjen, og i alle fall inntil eitt år halde på kompetansen og arbeidsstokken. No får altså Regjeringa den moglegheita at dei kan sjå på regleverket og sjå på kva bransjar som eventuelt har bruk for ei tilpassing, og bruke regelverket fleksibelt. Eg vil oppmode Regjeringa om straks å ta i bruk regelverket. Partane i arbeidslivet, NHO og LO, har òg sendt brev til statsministeren med oppmoding om det same.

Alle partar må bidra i kampen mot arbeidsløysa. Regjeringa må, i lag med partane i arbeidslivet, finne fram til løysingar som bidreg til å halde kostnadsutviklinga nede. Dette må likevel ikkje skje på ein slik måte at det forsterkar forskjellsutviklinga i samfunnet. Når arbeidstakarane no viser vilje til moderasjon, må skattelette til høglønte og stadig auke i toppleiarane sine lønningar hindrast. Kravet til moderasjon må heller ikkje brukast til å nekte trygda og låglønte rettferdige og nødvendige forbetringar i sine levekår.

SVs plan mot arbeidsløyse, som vi skal kome nærare inn på på fredag, har ei slik klår omprioritering, frå privat forbruk til viktige fellesskapsprosjekt som bidreg til å få arbeidslause hender i arbeid – og som er finansierte av m.a. skatt på aksjeutbytte. Det forslaget fremmar vi i denne innstillinga. Vi ser føre oss at forslaget fungerer som ei mellombels ordning til vi har fått behandla Skauge-kommisjonen sitt arbeid, som nettopp har eit forslag om eit nytt system for utbytteskatt.

Eg må kommentere Høgre og Torbjørn Hansen sin kommentar til vår motstand mot skattefritak for arbeidsgivarbetalt behandlingsforsikring. Det er ikkje mange vekene sidan regjeringspartia og Høgre hosta opp mange negative ytringar om forslaget til skattefritak for barnehageplassar som låg i barnehageforliket her i Stortinget – før regjeringspartia fann det for godt å vere med på det.

Eg skulle gjerne høyrt Høgre forklare den prinsipielle forskjellen i dei to forslaga – kvifor skattefritak på arbeidsgivarbetalt barnehageplass er så forferdeleg, mens skattefritak på arbeidsgivarbetalt behandlingsforsikring er så mykje betre. Eg beklagar, men eg klarar ikkje sjå at det er den store prinsipielle forskjellen.

SV har innrømt at vi ikkje er glade for skattefritaket for barnehageplass, for det er ikkje i tråd med vår skattepolitikk, men det var ein del av eit forlik. Vi har innrømt det. Men regjeringspartia har argumentert hardt mot det eine og veldig varmt for det andre, utan at vi har høyrt at det er nokon prinsipiell forskjell. Eg klarar ikkje å skjøne det, men det kan hende at Høgre-folka kan forklare meg det anten i dag eller ved ei seinare anledning.

– Så tek eg opp forslaget vårt.

Ågot Valle hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har tatt opp det forslaget hun selv refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF): Kampen for å sikre og skape arbeidsplasser er jobb nr. 1 for Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene nå. Eksportrettet industri sliter. Internasjonal konkurranse er en stor utfordring. Et av flere viktige og avgjørende tiltak i kampen for å sikre arbeidsplassene er det inntektspolitiske samarbeidet mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet.

En samlet komite støtter Regjeringens forslag om å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 1 100 kr til 1 450 kr for inntektsåret 2003. Forslaget ble til som en del av det inntektspolitiske samarbeidet. Selv om alle partier støtter denne økningen av fradraget, bemerker Fremskrittspartiet i sin merknad at de er kritiske til denne fradragsmuligheten. Partiet som til vanlig støtter de fleste forslag om lavere skatt, er altså kritiske i dette tilfellet. For Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er denne endringen en liten skattelette til vanlige folk, samtidig som det er en honnør til et vellykket og avgjørende viktig inntektspolitisk samarbeid.

Det er gledelig og riktig at det blir flertall for et stramt budsjett. Regjeringens politikk for en lavere kronekurs og lavere rente virker i kampen for å sikre arbeidsplasser. Det er også viktig å ta vare på kompetansen i kortere konjunktursvingninger. Derfor er det også bra at Regjeringen har fått en mulighet til å utvide permitteringsperioden i unntakstilfeller. Det er også flertall for gode sysselsettingstiltak for å skape nye arbeidsplasser.

Det er gledelig at det ikke blir flertall for å fjerne skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner, slik Arbeiderpartiet har foreslått. Det ville etter Kristelig Folkepartis mening vært helt galt om innsparinger skulle ramme Frivillighets-Norge. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en god investering i frivillighet, dugnad og velferdsarbeid i landet vårt.

Når det gjelder omtalen av arbeidet med å evaluere reglene for offentlige skattelister, er det gledelig at det er flertall for en merknad som sier at det i utformingen av reglene er avgjørende med en mest mulig riktig avveining mellom hensynet til åpenhet i ligningsforvaltningen og mulighetene til innsyn på den ene siden og sentrale personvernhensyn på den andre. Eller sagt på en annen måte: Åpenhet er viktig for å hindre maktmisbruk og urettferdighet, og personhensyn er sentralt for å unngå gapestokkmentalitet, spesielt i forhold til lavinntektsgruppene. Dette må det tas hensyn til i utformingen av reglene, slik at det ikke blir en sport å klikke seg inn på nettet for å få informasjon om hvem som tjener minst i gaten der en bor.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg skal ikke forlenge debatten, men vi har en del forslag som jeg vil fremme. Og det er nå engang slik at Vårherre passer på hvorvidt vi skal få være på havet og tjene penger eller ikke Det er ingen automatikk i at vi får en sjekk i postkassen hver 14. dag eller hver måned. For alle fiskere er det nødvendig å sette av penger i gode tider og trekke fra i dårlige tider. Vi har fremmet forslag deretter i finanskomiteen. Jeg vil ikke forlenge debatten, men det er begrunnelsen for at vi har fremmet disse forslagene. Jeg tar herved opp de forslagene som vi har fremmet alene, og de vi står sammen med Fremskrittspartiet om.

Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslag han selv refererte til.

Gjermund Hagesæter (FrP): Bjørg Tørresdal var veldig i tvil om kvifor vi var kritiske til fagforeiningsfrådraget, når vi er for skattelette på dei fleste områda. Kvifor vi er det, skal eg forklare veldig raskt.

Fagforeiningsfrådraget gir ein veldig avgrensa skattelette, samtidig som det gir meirarbeid for skattytarane, det gir meirarbeid for arbeidsgivarane, det gir meirarbeid for fagforeiningane, og det gir også meirarbeid for likningskontora. Vi ønskjer skattelette for alle, men vi ønskjer også å ha enkle skattereglar som dei fleste kan rette seg etter, slik at det blir minst mogleg arbeid for dei aktørane som eg her nemnde. Derfor går vi inn for generell skattelette, men vi ønskjer i utgangspunktet ikkje at fagforeiningsfrådraget skal aukast. Men når dette er gjort som ein del av samarbeidet mellom Regjeringa og aktørane i arbeidslivet, tek vi det til etterretning, og røystar heller ikkje mot det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.