Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Knut Storberget (A) [11:27:24] (ordfører for saken): Odelstinget inviteres i dag til å fatte vedtak i forskjellige typer saker i en samleproposisjon. Det er med glede jeg som saksordfører konstaterer at vi har samlet oss om det meste. Det er få uenigheter når det gjelder disse tre hovedsakene som ligger i denne samleproposisjonen, og jeg antar at mindretallet vil redegjøre for det sjøl.

Jeg skal være veldig kort. Når det gjelder spørsmålet om promillegrensen for personell på større skip, samler et flertall i justiskomiteen seg om en promillegrense på 0,2 promille for et utvalg personell på større skip. Man innfører på mange måter en ny sonetenkning i forhold til rusmidler, som jo er en viktig strategi i forhold til det rusforebyggende og skadeforebyggende arbeidet som man har drevet i Norge i lang tid. Det å bygge ut soner og ikke snakke om totale forbud, hvor man faktisk ikke bruker alkohol, synes et flertall av befolkningen og et flertall i dette hus er akseptabelt. Fører eller annet personell som er knyttet til sikkerhet på større skip, skal nå undergis en slik promillegrense. Det er med glede jeg ser at et samlet storting er enig om at det skal være en promillegrense, sjøl om man er noe uenig om hvor grensen skal gå. Et stort flertall har valgt, med unntak av Fremskrittspartiet, å samle seg rundt 0,2. Det er også samlet et flertall rundt de avholdspliktsregler som skisseres, så det går jeg ikke nærmere inn på.

Samleproposisjonen inneholder også regler og forslag vedrørende forklarings- og utleveringsplikt overfor politiet for ansatte i finansinstitusjoner. Jeg er glad for at vi har samlet et bredt flertall rundt det. Det henger sammen med en satsing som alle partier ønsker mot økonomisk kriminalitet. Jeg vil gi støtte til det justiskomiteens leder, Trond Helleland, sa i en tidligere sak i forhold til viktigheten av å få tak på etterforskningen av økonomisk kriminalitet ved at politiet kommer i bedre posisjon til å skaffe seg opplysninger. Dette er et skritt i en slik retning. Vi snakker ikke bare om såkalte tradisjonelle hvitsnippforbrytere. Vi vet at mye av den organiserte kriminaliteten, mye av bakmannskriminaliteten, nettopp forankrer mye av utbyttet sitt også i finansinstitusjoner, slik at det er relevant i så måte. For egen del vil jeg gjerne tilføye at rettsvernet og rettsvernsbehovet for folks penger etter min mening bør ligge lavere enn rettsvernsbehovet i forhold til menneskers egen menneskelige og kroppslige integritet.

Så inneholder jo også denne proposisjonen et forslag om et straffebud mot tortur. Det er en samlet komite som slutter seg til det, og som foreslår å øke strafferammen for grov og alvorlig tortur med døden til følge til 21 år. Dette kan jo synes som å være en rimelig akademisk sak for oss her i Norge. Jeg må jo si at når man ser på nyheter og ser hva som skjer i verden og spesielt i Irak, og jeg vil også vise til det som skjer på Guantanamobasen på Cuba, så er det slik at selv det vi oppfatter som rimelig siviliserte befolkninger, raskt kan komme farlig nær grensen vi oppfatter i forhold til tortur. Derfor er en slik samling rundt et straffebud i aller høyeste grad nødvendig, ikke bare for å oppfylle FNs torturkommisjons krav mot Norge, men også for vår egen bevissthet, og jeg tror det også er nødvendig for å få fokus der hvor fokus bør settes i forhold til tortur. Jeg er glad for at komiteen også samler seg rundt ønsket om at man her ikke bare må vedta et straffeforbud, men at man også må bygge opp kompetanse i Norge. Jeg viser bl.a. til det som skjer på Høgskolen i Hedmark i forhold til utdanning av Telemarkbataljonen, og den intensjon og det ønsket komiteen har om at det må vurderes å gjøre den utdanningen obligatorisk.

Endelig er jeg også glad for at en samlet justiskomite har pekt på at det er behov for utvidelse av internasjonal strafferettspleie med henblikk på både etterretning, etterforskning, påtale og dom. Det vil ikke hjelpe med bare nasjonale straffebud hvis vi ikke har nasjonale og internasjonale organer som kan iretteføre denne type vanskelige saker.

Carsten Dybevig (H) [11:32:52]: Promillegrensen for personer som tjenestegjør på større skip, er i dag utformet som en generell, skjønnsmessig norm. Det avgjørende er om personen er beruset eller ikke. Etter Høyres syn er dette en altfor uklar bestemmelse. Mye er overlatt til en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Berusede personer kan tilsynelatende opptre forskjellig, mens dømmekraften og evnen til å fatte riktige beslutninger er kraftig nedsatt. I praksis har det utviklet seg en veiledende grense på 1,5 promille her til lands, eller mer riktig, til vanns. Høyre støtter det nye forslaget om å innføre en fast promillegrense på 0,2 promille. Dette vil være i harmoni med promillegrensen til lands. Det kan sikkert diskuteres om 0,2 promille er en riktig grense. Slik den har vært håndhevet her til lands, har det avstedkommet få diskusjoner.

Det nye forslaget utvider også avholdsplikten til nå også å gjelde på alle skip som brukes i næring, samt på småbåter som brukes til passasjertransport i næring. I Østfold, på Hvaler, har bruk av alkohol faktisk vært et tema for småbåter som driver med passasjertrafikk. En klargjøring av regelverket vil hindre at gråsoner oppstår, og politiets håndhevelse vil bli enklere for fremtiden.

Norge har blitt kritisert av FNs torturkomite for ikke å ha noe særskilt straffebud mot tortur i samsvar med definisjonen i Torturkonvensjonens artikkel nr. 1. Forslaget til ny bestemmelse retter seg mot offentlig tjenestemann som påfører andre skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, med forsett om å oppnå opplysninger eller om å avstraffe, true eller tvinge noen.

En enstemmig komite foreslår at straffen skal være fengsel i inntil 21 år.

Jeg håper ikke og tror heller ikke at denne bestemmelsen vil bli brukt i Norge. Men det er essensielt at Norge er en forkjemper mot undertrykkelse internasjonalt, og at vi gjennom vår egen lovgivning tilkjennegir at Torturkonvensjonen blir inkorporert i norsk lovverk. Å heve seg over internasjonale konvensjoner fordi tortur, sett med norske øyne, er totalt fremmed og ikke eksisterende her til lands, vil kunne bli oppfattet som arrogant og lite respektfullt overfor de stater som etter beste evne prøver å bekjempe tortur. Norges rolle må være et eksempelets veiviser i kampen mot tortur.

I dag er det nøyaktig 15 år siden den kinesiske hæren dundret inn på Den himmelske freds plass, tungt bevæpnet med pansrede kjøretøyer og stridsvogner for å slå ned på studentopprøret. Over 1 000 unge kinesere mistet den gang livet bare i de aksjoner hæren og det hemmelige politiet gjennomførte. Hvor mange som senere ble torturert til døde, er ukjent. Tusenvis ble sendt til arbeidsleire og fengsler over hele Kina. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har ikke oversikt over hvor mange mennesker som totalt mistet livet den gang. Mange måtte rømme til det demokratiske Taiwan. Forestillingen på Den himmelske freds plass ble kringkastet over hele verden som en av de største og første virkelig store internasjonale direkte TV-overførte begivenheter. Den globaliserte medieverden tok igjen Kina, noe som skremte de kommunistiske lederne i partiledelsen. Representanter for det offisielle Kina uttrykker i sine kommentarer i dag til denne blodige massakren utrolig nok at historien taler for seg selv. Handlingen forsvares fordi Kina har gjort store fremskritt både sosialt, politisk og økonomisk, og bak det hele står i dag et samlet kommunistparti.

Målet må aldri helliggjøre middelet. Den eneste farbare veien er å ha dialog med eget folk og ikke legge lokk på en åpen demokratisk debatt. Jeg skal ikke gå inn på omfanget av tortur i Kina, men nevne Kinas åpenbare truende forhold til nabostater som Tibet og Taiwan. Ytringsfriheten og demokratisk fungerende institusjoner er en stor mangelvare. Det er beklagelig at det eksisterer vilkårlige fengslinger, straffeforfølgelser og henrettelser som også omfatter tortur, uten det helt store engasjementet mot det fra den frie verden.

Den åpenheten Kina opplever i den økonomiske samhandelen med andre land, opplever ikke Kinas egne innbyggere. Brudd på menneskerettigheter skjules bak den vellykkede økonomiske fremgangen de siste årene.

Norge skal være konsekvent i sin kamp mot tortur, enten det gjelder allierte eller andre. Ikke å innta en prinsipiell holdning vil for Norges del virke lite overbevisende internasjonalt i kampen mot tortur. USAs håndtering av fanger i Abu Ghraib-fengselet i Bagdad er spesielt nevnt av komiteen. Nevnes kan også dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg der tyrkiske myndigheter fikk 2,5 mill. kr i bot fordi landets sikkerhetspoliti torturerte 15 medlemmer av det forbudte kommunistpartiet i Tyrkia under en aksjon for åtte år siden.

Internasjonale strafferettsdomstoler vil bare spille den rollen det internasjonale samfunnet tillater den å spille. Det er derfor av umåtelig interesse i kampen mot terror, tortur og andre brudd på menneskerettighetene at flest mulige land slutter seg til denne domstolen. Internasjonale konvensjoner la Torturkonvensjonen får ingen kraft uten bred internasjonal anerkjennelse, også bl.a. fra USA.

André Kvakkestad (FrP) [11:37:57]: Når det gjelder straffebestemmelsen mot tortur, er den i første rekke innført for å imøtekomme ønsket fra FNs torturkomite. Som det er redegjort for i proposisjonen, er det ikke nødvendigvis en realitetsendring i seg selv, det at man innfører et slikt straffebud. I Norge ville man uansett ha overtrådt andre straffebud ved å utføre tortur. Jeg synes likevel det er positivt å klargjøre dette, slik at det ikke blir noen misforståelse som kan tydes slik at Norge ikke forbyr tortur. I den sammenheng kan jeg ikke se noen skade i det å ha et slikt straffebud, selv om det kanskje ikke er uttrykkelig nødvendig.

Når det gjelder strafferammen, er jeg veldig glad for at komiteen har kommet til at det for grov tortur med døden til følge bør være en strafferamme på 21 år. Det å utføre grov tortur som medfører død, burde i visse sammenhenger i og for seg nok kunne likestilles med overlagt drap.

Når det gjelder spørsmålet om promillegrensen til sjøs, er Fremskrittspartiet av den oppfatning at beruselseskriteriet i forbindelse med føring av større skip er beskrevet relativt vagt. Det gjør også sitt til at en for de personene som er involvert, strengt tatt ikke helt vet hvor grensen går. Det er også slik at med den type last som fraktes, passasjerer ikke minst, vil det være veldig greit å vite hvor grensen for hva som er akseptabelt, går.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at promillegrensen bør settes til 0,5. Det har sammenheng med vårt synspunkt i forhold til de reglene som vi ønsker oss på vegsektoren. Vi hadde gjerne sett en likestilling på disse områdene. Samtidig er det slik at for småbåter er promillegrensen 0,8. Men uansett er det viktigste ikke nødvendigvis hvorvidt man bestemmer seg for en promillegrense på 0,8, 0,5 eller 0,2. Det viktigste er reglene om pliktmessig avhold. I prinsippet skal man altså være helt promillefri, men vi fra vårt ståsted ønsker en liten buffersituasjon for tilfeller der man skulle ha fått i seg noe som man egentlig ikke hadde påregnet.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten André Kvakkestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Einar Holstad (KrF) [11:41:32]: Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 59 en fast promillegrense på 0,2 for større skip. Dette gjør promillegrensen like streng på sjøen som på veien og i luften.

Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning svært gledelig at man gjennom dette sikrer seg bedre mot ulykkessituasjoner til sjøs. En promillegrense på 0,2 vil nå omfatte alle skip som er 15 meter eller lengre. Forbudet skal gjelde for skipsfører, for los og for andre som utøver tjeneste av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs.

Det er også positivt at Regjeringen, i tillegg til en promillegrense på 0,2, foreslår en utvidet regel om avholdsplikt. Forbudet mot å nyte alkohol i tjenestetiden skal nå gjelde om bord på alle større skip i næring. Det skal også gjelde for småbåter som brukes til passasjertransport. Forbudet mot å nyte alkohol gjelder både mens tjenesten utføres og inntil åtte timer før tjenestetiden begynner, og skal gjelde for de samme personene som promillegrensen gjelder for.

Jeg må si at det er intet mindre enn oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet - som det eneste partiet på Stortinget - går imot å innføre en promillegrense på 0,2 for større skip. En slik grense vil utvilsomt bidra til økt sikkerhet til sjøs og vil kunne forhindre ulykker med skader og tap av menneskeliv. Men Fremskrittspartiet synes ikke å vektlegge dette.

Norge har blitt kritisert av FNs torturkomite for ikke å ha noe særskilt straffebud mot tortur i lovgivningen, slik Torturkonvensjonen krever. I Norge har vi fram til nå ansett det som tilstrekkelig å ha andre, mer generelle straffebud som også omfatter tortur. Regjeringen foreslår imidlertid, i tråd med FNs anbefaling, nå en ny bestemmelse mot tortur, i straffeloven 117 a. Forslaget til bestemmelse vil fange opp nordmenns og utlendingers deltakelse i torturhandlinger i utlandet.

Kristelig Folkeparti støtter fullt opp om dette forslaget og mener at den klargjøring av rettstilstanden som et forbud mot tortur innebærer, er både riktig og viktig. I Amnesty Internationals årsrapport for 2004 dokumenteres det at hele 130 stater har brukt tortur eller utøvd mishandling.

Det er viktig for meg å presisere at verken sikkerhet eller rettferdighet kan begrunne torturhandlinger. Etter Kristelig Folkepartis mening er den beste garantien for rettferdighet og enkeltmenneskets sikkerhet at menneskerettighetene respekteres. De skal både beskytte mot overgrep og i økende grad brukes for å stille overgripere til ansvar for sine forbrytelser. Etter vår oppfatning er det et økende behov for debatt knyttet til spørsmål om tortur og annen umenneskelig behandling.

Regjeringen har konsekvent kritisert andre lands brudd på menneskerettighetene. Kritikken har vært konsekvent, uavhengig av om den har rammet våre nærmeste allierte. Et eksempel på dette er diskusjonene rundt situasjonen for irakiske fanger i Irak og situasjonen for fangene på Guantanamobasen på Cuba. En slik konsekvent linje er den eneste rette!

Ansatte i banker og andre finansinstitusjoner har i dag lovbestemt taushetsplikt om forhold som de får kjennskap til gjennom sitt arbeid. Taushetsplikten gjelder overfor politiet, men ikke overfor retten. Dette innebærer at politiet må innhente rettens bistand dersom det er ønskelig å innhente informasjon fra vitner med taushetsplikt etter forretningsbankloven, sparebankloven, forsikringsvirksomhetsloven, verdipapirregisterloven, finansieringsvirksomhetsloven eller verdipapirhandelloven.

Hensikten med den endringen i straffeprosessloven som foreslås i proposisjonen, er å gjøre det mulig for politiet å innhente opplysninger også fra disse uten å være tvunget til å innhente rettens samtykke. Plikten skal gjelde i straffesaker og i andre saker hvor sterke allmenne hensyn tilsier at opplysninger bør gis. Forslaget vil frigjøre ressurser og gjøre etterforskningen mer effektiv.

Geir-Ketil Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:46:22]: Det er med glede jeg konstaterer at justiskomiteen praktisk talt gir sin fulle støtte til den lovsaken som nå er til behandling.

Hovedformålet med å innføre en fast - og lavere - promillegrense for større skip er å bedre sikkerheten til sjøs. Jeg er glad for at en samlet justiskomite deler Regjeringens syn på at det også for større skip bør være en fast promillegrense, og at flertallet mener at grensen bør settes ved 0,2. Denne grensen står i et godt forhold både til det skadepotensialet større skip representerer, og til den grensen som gjelder for vei- og lufttransport.

Dagens promilleregel for større skip regner uttømmende opp hvem som skal omfattes. Oppregningen angir dels for mange, dels for få personer. For meg har det vært sentralt at regelen skal gjelde for alle som utfører tjeneste av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs.

Etter mitt syn er de foreslåtte endringene i reglene om avholdsplikt et verdifullt supplement til promilleregelen. Avholdsplikten gjelder i dag i hovedsak bare passasjerskip med mer enn 12 passasjerer. Hensynet til økt sikkerhet til sjøs taler for at bestemmelsens anvendelsesområde utvides til å gjelde alle større skip. Eksisterende regler vitner likevel om at det er et særskilt sikkerhetsbehov i forbindelse med passasjerbefordring. Det er bakgrunnen for forslaget om at avholdsplikten også er foreslått å gjelde for en rekke småbåter som frakter passasjerer i næring.

Det har til nå ikke vært ansett som særlig problematisk at norsk straffelovgivning ikke har noe eget straffebud som retter seg mot tortur. Torturhandlinger rammes av mer generelle straffebud om bl.a. legemskrenkelser, frihetsberøvelse, tvang, trusler og misbruk av offentlig myndighet. Slike straffebud ble da også brukt ved rettsoppgjøret etter annen verdenskrig overfor personer som var tiltalt for torturhandlinger i Norge. Det er vanskelig å tenke seg en torturhandling som ikke allerede er straffbar etter gjeldende rett. Heller ikke de øvrige nordiske land har egne straffebud mot tortur.

Norge har likevel blitt kritisert av FNs torturkomité for ikke å ha noe eget straffebud mot tortur som bygger på en torturdefinisjon i samsvar med torturkonvensjonen artikkel 1, senest i komiteens rapport 27. mai 1998. Internasjonalt vil det være uheldig om Norge ikke følger torturkomiteens anbefalinger. Dette vil bl.a. være et dårlig signal i forhold til land hvor behovet er mer påtrengende for et sterkt og tydelig forbud mot tortur. Et uttrykkelig straffebud mot tortur vil markere i klartekst at man i Norge tar sterk avstand fra de aktuelle handlinger.

Et annet argument for å innføre et slikt særskilt straffebud er at mange andre land har egne straffebud som retter seg spesifikt mot de aktuelle handlinger, og at en tilsvarende bestemmelse i Norge kan bidra til å legge bedre til rette for justis- og politisamarbeid over landegrensene.

Forslaget om å innføre et særskilt straffebud fikk full støtte under høringen, og det er en viktig politisk markering at også en samlet justiskomite støtter forslaget.

Komiteen foreslår å skjerpe straffen fra 15 til 21 års fengsel ved grov og alvorlig tortur med døden til følge. I proposisjonen ble spørsmålet vurdert, men skjerpet straff ble ikke foreslått, fordi en tilsvarende høy ramme for grov legemsbeskadigelse er svært lite brukt. Jeg har imidlertid ingen innvendinger mot forslaget.

Regjeringen er svært opptatt av å effektivisere og forenkle politiets arbeid i forbindelse med etterforskning av straffesaker, så sant dette kan skje uten at det går ut over viktige rettssikkerhetsgarantier. Det er derfor med tilfredshet jeg registrerer sterk støtte for forslaget om å innføre en forklarings- og utleveringsplikt overfor politiet for ansatte i finansinstitusjoner mv. Lovtiltaket vil bidra til økt hurtighet og effektivitet i etterforskningen, særlig av økonomiske straffesaker.

Dagens ordning, hvor ansatte i banker og andre finansinstitusjoner ikke kan gi opplysninger til politiet uten å bryte taushetsplikten etter lov eller avtale, er tungvint og lite hensiktsmessig. Politiet tvinges til å begjære og gjennomføre rettslige avhør om de ønsker muntlig forklaring fra slike vitner, selv om vitnet selv skulle ønske å forklare seg. Ordningen legger beslag på tid og ressurser, både i politiet og i domstolene. Jeg har også lagt vekt på at finansnæringen selv ønsker regler om forklaringsplikt. De foreslåtte lovtiltakene antas derfor å ha en positiv effekt på tempoet og effektiviteten både i etterforskningsfasen og i andre ledd av straffesakskjeden. I tillegg til den rettsøkonomiske gevinsten som ligger i at det frigjøres ressurser i politiet, påtalemyndigheten og domstolene, vil lovtiltakene sette politiet i stand til raskere å innhente informasjon.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

André Kvakkestad (FrP) [11:50:48]: Representanten Holstad hadde noen utlegninger om promillegrensen som nærmest fikk det til å høres ut som om Fremskrittspartiet var imot en promillegrense. Som sagt går vi inn for en fast grense, men vi ønsker altså at den skal være på 0,5.

Representanten Holstad mener mange liv ville gått tapt med en så høy grense som 0,5. Jeg kunne godt ha tenkt meg at han utdypet dette noe mer. Hvor mange liv mener Kristelig Folkeparti ville gått tapt med en grense på 0,5 i stedet for 0,2, spesielt med bakgrunn i at en ikke har registrert dødsfall med dagens grense, som faktisk ligger på 1,5 for større skip? Spesielt underlig er dette sett i sammenheng med at småbåter har en grense på 0,8 også dersom de frakter personer utenfor næring. Jeg kan ikke se at Kristelig Folkeparti har fremmet noe forslag i den sammenheng.

Presidenten: Neste taler er Inga Marte Thorkildsen, som har en taletid på inntil 3 minutter.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:52:27]: Har jeg ikke 5 minutter? Jeg har ikke hatt noe innlegg tidligere.

Presidenten: Da korrigerer vi taletiden til 5 minutter, siden det er representanten Thorkildsens første innlegg.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:52:34]: SV mener det er bra at vi nå får en egen bestemmelse om tortur. På den måten sender Norge signaler internasjonalt om at vi tar på oss vår del av ansvaret, til tross for at Norge ikke er det landet som har de største problemene på akkurat dette feltet.

Samtidig må vi også huske på at vi ikke har helt rent mel i posen sjøl heller, og vi har heller ikke hatt det. Vi har gjentatte ganger blitt kritisert av internasjonale organer og torturkomiteer som har vært i Norge på befaring, bl.a. når det gjelder norsk praktisering av varetektsbestemmelser. Her har det skjedd en opprydning, men dette har etter SVs mening tatt for lang tid.

Det må være klinkende klart at vi i Norge ikke aksepterer tortur, og at vi vil beskytte og forsvare menneskerettighetene uansett. Det kan innebære ganske store krav til oss i Norge, for det innebærer også at utlendinger som begår kriminalitet i Norge, også grov kriminalitet, har krav på beskyttelse mot tortur og andre umenneskelige handlinger og mot menneskerettighetsbrudd. Det innebærer bl.a. at også Fremskrittspartiet må akseptere at kriminelle som har begått grove overgrep mot borgere i Norge, må få lov til å bli i Norge hvis det er fare for at de blir utsatt for tortur eller andre menneskerettighetsbrudd hvis de blir sendt ut. Dette er ganske krevende når en kommer opp i helt konkrete saker der det har blitt begått stor urett mot andre, til og med drap.

Blant annet er Sverige nå i hardt vær fordi de har sendt ut to utlendinger som var mistenkt for terror, til Egypt, og de skal ha vært utsatt for grov tortur i Egypt. Menneskerettighetsaktivister og politikere internasjonalt har reagert veldig skarpt på det, fordi de mener at Sverige har satt seg sjøl i et veldig dårlig lys og mistet sin posisjon som et foregangsland for å få bukt med tortur og brudd på menneskerettighetene.

Det er også et annet aspekt som jeg har lyst til å trekke fram når vi nå berører tortur. Det handler om kvinneperspektivet. Internasjonalt har det vært vanskelig å få aksept for at kvinner skal beskyttes av nøyaktig de samme bestemmelsene og få den samme beskyttelsen i praksis som det menn får. Helt konkret har FNs kvinnekomite vært veldig bekymret for at ikke FNs torturkomite har tatt dette nok på alvor, nettopp fordi man har sett på menn som torturerer, ikke som torturister, men som menn. Dersom mannen bl.a. har begått voldtekt mot sitt torturoffer, har han plutselig bare vært "mann" - det har ikke vært i "embets medfør". Når departementet på side 5 i innstillingen skriver at "det er tilstrekkelig å nevne i motivene at handlingen, for å omfattes av torturdefinisjonen, må skje i tilknytning til arbeidet eller tjenesten", må vi holde tunga rett i munnen. Jeg tror også at justisministeren internasjonalt må holde fast på at vi ikke må skille mellom "tjenestemann" og "mann", for å si det på den måten. I praksis har dette mange steder betydd at kvinner ikke har fått beskyttelse mot tortur, fordi det rett og slett har blitt sett på som en privatsak.

Helt til slutt vil jeg bare berøre situasjonen i forhold til Irak og USA og også terrorproblematikken. Det er klart at vi nå er i en sitasjon der et av verdens største demokratier begår grove overgrep og brudd på menneskerettighetene mot mennesker som de definerer ut fra medborgerskapet, ved å si at terrorister ikke skal ha de samme menneskerettighetene som andre. Det gjelder helt uavhengig av om de er dømt og det faktisk er bevist at de er terrorister. Dette setter oss alle i en veldig farlig situasjon. Vi kan aldri akseptere det. Uansett hvem det er som begår overgrep, kan vi aldri akseptere det. Når det da til alt overmål også gjelder en demokratisk stat, blir det veldig alvorlig. Dette må Norge fronte mye kraftigere når man er ute og treffer amerikanske embetsmenn og politikere.

Einar Holstad (KrF) [11:58:03]: Representanten Kvakkestad bad om en begrunnelse med tall. Når det gjelder forskjellen mellom 0,5 og 0,2 hva gjelder promillegrense til sjøs, tror jeg det for mitt vedkommende ikke er mulig å framskaffe disse tallene her og nå. Men med henvisning til de mange erfaringer og de mange dokumentasjoner som er gjort gjeldende i forhold til bilkjøring, tror jeg det er dokumentert at det er en vesentlig forskjell på en bilfører med 0,2 i promille og en med 0,5 i promille med hensyn til å kunne oppføre seg trafikksikkert på veien. Det samme vil også gjelde for ferdsel til sjøs. Jeg har mang en gang undret meg over hvorfor vi fortsatt skal tviholde på en grense på 0,8 for småbåtførere. Det har allerede fram til i dag havarert en rekke småbåter langs vår langstrakte kyst, med til dels tragiske utfall. Det er også dessverre dokumentert at alkohol har vært en vesentlig årsak til hendelsesforløpet. Dette i seg selv dokumenterer vel også at båter med en lengde på under 15 meter burde vært håndtert på samme måte som det vi nå i dag legger til rette for for båter med en lengde på over 15 meter.

Jeg tror det er avgjørende viktig at vi fokuserer på dette, og at vi kanskje i neste runde går et skritt videre og ut fra det jeg viste til, også vurderer behovet for å se på promillegrensen for båter med en lengde på under 15 meter, altså for småbåter.

Carsten Dybevig (H) [12:00:42]: Dette kan jo være en veldig forvirrende debatt for dem som hører på den, for her handler det både om alkohol og promillegrenser til sjøs, og det handler også om innlemmelse av Torturkommisjonen i norsk lov.

Det som er litt skremmende her, er faktisk SVs syn på tortur. Det virker som om tortur som utføres i demokratiske stater, er mye mer alvorlig enn tortur som skjer i diktaturer, og det synes jeg er en skremmende tanke. Det finnes altså diktaturer i verden som skjuler tortur, og da er det på en måte, slik som SV ordlegger seg i denne salen, en akseptabel handling, mens når den begås av allierte, noe som er like uakseptabelt for Høyre, så er det et stort problem. Jeg synes det faller godt inn i det mønsteret som SV har vist i den politiske debatten når det gjelder politisk tilknytning, nemlig at de er veldig "softe" overfor de regimer som står dem nært politisk, men at de tar sterkt avstand fra regimer som står langt fra dem politisk. For Høyre er det viktig å ta sterkt avstand fra tortur uansett alliansetilknytning, uansett hvilke regimer som utfører torturen. Det er det viktig å understreke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.