Kari Lise Holmberg (H) [18:02:02]: Det er ikke ofte jeg tar til orde for omkamper i denne sal, men det gjøres nå.

I Ot.prp. nr. 30 for 2002-2003 gav Kommunal- og regionaldepartementet tilråding om ett offentlig rettsregister. Registerordningen skulle opprettes som en integrert del av grunnboken. På denne måten ville man få ett samlet offentlig rettsregister for både borettslags- og selveierboliger.

Stortingsflertallet, alle unntatt regjeringspartiene, vedtok i stedet å tilrettelegge for konkurranse mellom private og offentlige aktører om å drive rettighetsregisteret, kalt borettsregisteret. Da viser jeg til Ot.prp. nr. 82 for 2002-2003 og de beslutninger som ble gjort i den sammenheng. Dette vedtaket bygger på en forutsetning om at det er forretningsmessig grunnlag for slik konkurranse, og at et tilstrekkelig antall aktører finner det regningssvarende å etablere slike registre nå. I likhet med ved behandlingen i 2003 mener departementet at forutsetningen om konkurranse i markedet for borettsregisteret ikke lar seg oppfylle. Det var også forutsetningen for stortingsflertallet.

En privat monopolist er meget uheldig, fordi aktøren dermed vil få en betydelig markedsmakt som kan utnyttes overfor brukerne, andre tjenestetilbydere og det offentlige. Brukerne vil vanskelig kunne sikres den best mulige tjenesten til lavest mulig pris, samtidig som monopolisten vil ha styrke til å utkonkurrere andre tilbydere. At det offentlige ikke vil kunne sanksjonere ved å bytte tjenesteleverandør, gjør det vanskelig å stille krav til pris og kvalitet.

En situasjon med privat monopol vil dermed på sikt kunne påføre både brukerne og samfunnet store merkostnader og lavere kvalitet på tjenestene. En løsning med private registre vil dessuten medføre at det etableres et system for offentlig autorisasjon, tilsyn og klageordninger. Dette vil foruten økt byråkrati også gi økte kostnader for det offentlige og for samfunnet. I en situasjon med en privat monopolist vil det offentlige måtte benytte betydelige ressurser til å stille krav til kvalitet og pris på tjenestene og til å føre tilsyn med at kravene følges. Disse kravene vil bli gjort til gjenstand for vedvarende drøfting fra monopolistens side, og vil ut fra monopolistens sterke forhandlingsposisjon være vanskelig å opprettholde for det offentlige.

Jeg er derfor svært glad for at det nå er et flertall som av disse grunner støtter departementets forslag om at registrering av rettigheter i borettslagsandeler integreres i grunnboken, og at registreringsgebyrene skal tilsvare selvkost. Like fullt er jeg forbauset over de tre sosialistiske partiene som med åpne øyne leverer flere hundre tusen andelseiere i borettslag til NBBL, med den konsekvens at de vil betale mer enn de ellers ville behøve. Den tid burde være forbi.

Heikki Holmås (SV) [18:05:43]: Denne saken dreier seg om en regjering som ikke klarte å finne seg i å tape en sak om et register, og som derfor har latt være å gjennomføre en borettslagslov som borettslagsstyremedlemmer har ventet på i flere år og brukt flere millioner kroner på å kurse seg på.

Jeg er faktisk leder i borettslagsstyret der jeg bor, og jeg har visst – i motsetning til styremedlemmene i alle de andre borettslagene i Oslo – at dette kom til å ta tid, og derfor har jeg latt være å sende mine styremedlemmer av gårde for å kurse seg i den nye borettslagsloven. Alt dette fordi Regjeringen ikke kunne belite seg i forhold til dette registeret. Jeg vil kritisere Regjeringen for at de ikke har latt loven tre i kraft, men ventet – at de ikke heller lagde det de gjør nå, overgangsordninger i forhold til dette registeret, slik at borettslag over hele landet kunne tatt den nye borettsloven som vi lagde, i bruk og heller ventet og sett hva Regjeringen fant på i forhold til registeret.

Det er tydelig at alle representantene her har vært sendt på et drillkurs i enkel mikroøkonomi før de kommer her og begynner å snakke om monopolister og i det hele tatt. Det er jo litt besnærende tatt i betraktning at da denne loven i første omgang forelå hos oss, og vi snakket om hvor registeret skulle plasseres, var det helt utvilsomt at det ville koste mer penger å legge det til grunnboken. Satsene i grunnboken er mye høyere enn satsene gjennom NBBL, som i en årrekke har hatt ansvaret for føringen av disse registrene og registreringen av borettslagsandeler. Og så kommer man plutselig tilbake og sier at ok, vi klarte ikke å få dette igjennom sist, så nå prøver vi på nytt, og så legger vi det til grunnboken. Men akkurat for andelsleiligheter skal vi gjøre det veldig, veldig mye billigere enn for andre leiligheter og for annen eiendom å bli registrert. Det som er problemet med Regjeringens argumentasjon, er at de ikke har gjennomført en skikkelig avklaring av alle vilkårene i forhold til konkurransen som skulle være om dette registeret, før de nå har kommet tilbake igjen til Stortinget og på en eller annen mystisk måte fått med seg Fremskrittspartiet, som var klare på dette i forrige omgang. Og de klarer ikke å føre noen skikkelige argumenter, bortsett fra dette med at private monopoler er mye verre enn offentlige monopoler, selv om de private monopolene tidligere altså har vært i stand til å gjøre dette mye billigere enn den offentlige grunnboken. Så hvor man har det fra, er sannelig ikke godt å si.

Denne saken har flere betenkelige sider. Den ene er at det hadde vært bedre å fortsette å gjøre det på den måten vi har gjort til i dag, bare oppgradere dette i forhold til register og fortsette å la NBBL gjøre det. Det fikk vi altså ikke noe flertall for i forrige runde, og da sa vi at dette isteden skulle konkurranseutsettes, og at vi på den måten skulle få en rimelig konkurranse. Jeg mener at Regjeringen ikke har lagt til rette for skikkelig konkurranse gjennom å klargjøre alle konkurranseforutsetningene. Derfor har man heller ikke gjennom de forhåndssonderingene man har gjort i markedet, klart å få fram gode konkurrerende aktører. Nå er det sånn at det har kommet flere konkurrerende aktører på banen i de siste ukene, noe som gjør at jeg tror at dette hadde vært fullt mulig å gjennomføre etter den loven som ligger der, og som Arbeiderpartiet har foreslått, og det gjør at vi støtter dette.

Så er det de andre betenkelighetene i forhold til dette, og det er følgende: I dag er det sånn at de boligene som ikke er registrert i grunnboken, men som altså er registrert i boligbyggelagenes registre, er det ikke dokumentavgift på. Og jeg mener at Fremskrittspartiet nå blir stående igjen og må ta delvis ansvar hvis vi i framtiden ser at det blir dokumentavgift på disse leilighetene. SV sa i forbindelse med boligmeldingen klart ifra om at dokumentavgiften burde trappes ned og avskaffes, og ved hvert budsjett har vi fremmet forslag om at de unge menneskene som kjøper seg en leilighet, skal slippe dokumentavgift som et første skritt på veien. Dette har det altså ikke vært mulig å få flertall for.

Nå bidrar Fremskrittspartiet til at dette kommer inn i grunnboken, og det er klart at i lengden kan det bli vanskelig, både for Regjeringen og for andre, å argumentere for at én type leiligheter som er registrert i grunnboken, skal man slippe å betale dokumentavgift for – og betale lavere avgift for i forbindelse med omregistrering – mens en annen type eiendom skal man betale mer for. Så dette er altså noe Fremskrittspartiet må bære ansvaret for – at vi antakeligvis i framtiden kommer til å se en skatteøkning på dette. Men jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å kjempe imot det.

Så er det alltid slik at en sak som dette plutselig blir en lokaliseringssak. Og det må Erna Solberg ta ansvaret for, for hun gikk ut og varslet at det skulle komme 18 arbeidsplasser i Ullensvang. Vi støtter flyttingen, men synes det er rart at dette ble en lokaliseringssak.

Anita Apelthun Sæle (KrF) [18:11:15]: Dei fem minutta eg har, skal eg nok ikkje bruka, for det meste som kan seiast i denne saka, er vel no for så vidt sagt.

Men dette er ei litt merkeleg sak, for det verkar jo som, viss ein forenklar det, at venstresida ynskjer private løysingar med konkurranse, mens Regjeringa vil ha offentlege løysingar. Så enkel er nok ikkje saka likevel. Problemet er at grunnlaget for konkurranse neppe er til stades, slik føresetnaden var, og då må også representanten som nettopp var på talarstolen, innrømma at føresetnaden for stortingsvedtaket, som riktignok ikkje er følgt opp, var at det skulle vera konkurranse i marknaden. Regjeringa har altså ikkje funne at så er tilfellet. Vi har altså valet mellom eit privat og eit offentleg monopol, og vi vel då eit offentleg.

Så er heile komiteen einig i at dokumentavgift ikkje skal påleggjast burettslags- og aksjeleilegheiter, og det er veldig bra. Men noka form for rettferd eller rimelegheit er det jo ikkje i at vanlege hus har denne flytteskatten på 2 pst., ikkje minst sidan ein også finn hus med dokumentavgift i Utkant-Noreg, mens burettslaga stort sett er i bynære strøk, der prisauken på bustader er betydeleg. Og det betyr jo at ein kan flytta utan å tapa pengar. Representanten frå SV er redd for at dette på sikt skal bety ein skatteauke. Det trur eg må vera på bakgrunn av at hans eige parti eventuelt foreslår det. Då burde etter mitt syn endringa vera at heile denne flytteskatten vart redusert eller fjerna på sikt.

Det eigentleg positive i denne saka, synest eg, er at det vert 18 arbeidsplassar i Hardanger. Det treng dei.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:13:32] (leiar i komiteen): Ja, dette er ei sak full av overraskingar. For det fyrste er det overraskande at det i det heile kjem ei sak frå Regjeringa, gitt det breie fleirtalet som for to år sidan vedtok korleis burettsregister skulle organiserast. Så er det òg overraskande at ein ikkje legg fram meir eksakt kva arbeid dette kan innebera. Fleirtalet i komiteen hadde i førre runden brei tillit til at burettslaga sjølve, som hadde oversikta, òg kunne vareta denne oppgåva, og det viser seg jo at vi no får fram tal som seier at det er 40–50 årsverk til saman, og mange av dei desentraliserte, som har dette arbeidet. Så er det for det tredje overraskande at Framstegspartiet utan å stilla spørsmål ved noko som helst berre godtek at Regjeringa har gjort eit arbeid for å prøva å få fram konkurranse, sjølv om det er tydeleg for dei fleste at noko særleg omfattande arbeid kan Regjeringa ikkje ha lagt ned for å følgja opp Stortinget sitt vedtak. Vi meiner frå Senterpartiet si side at Regjeringa kunne gjort meir. Vi synest det blir underbygd av den kontakten som har vore, og dei breva som har kome til komiteen både frå NBBL og frå OBOS.

Så er det òg rett som Kari Lise Holmberg seier, at det i utgangspunktet, frå begynnelsen av – kanskje det mest overraskande – var eit breitt fleirtal, alle utanom regjeringspartia, som ynskte at ulike aktørar skulle føra desse registra, medan Regjeringa, som elles pleier å flagga eit heilt anna standpunkt, ville ha eit offentleg register. Men no er altså dette som det er. Her avteikna det seg fort eit fleirtal i salen for eit offentleg register. Då vel vi i Senterpartiet å ta det til etterretning. Vi er ikkje med på nokon omkamp i høve til sjølve organiseringa.

Vi er opptekne av at nye statlege arbeidsplassar skal lokaliserast utanom Oslo-området. Vi er svært einige i at Hardanger-regionen treng statleg medverknad for å sikra arbeidsplassar og kompetanse, så vi støttar den beslutninga som Regjeringa her har teke. Men vi meiner det er grunn til å stilla spørsmål ved kor mange årsverk som trengst til denne oppgåva. Regjeringa kalkulerer altså med 18 årsverk til et arbeid som ein i dag bruker 40-50 årsverk på. Eg synest ikkje det er nokon grunn til å tru at burettslaga i dag har så raust med ressursar på dette feltet. Tvert imot er det uro i høve til at kostnadene for den enkelte brukaren kan gå opp, når dette blir eit offentleg register.

Frå Senterpartiet si side gratulerer vi Hardanger med at dei får nye arbeidsplassar. Men vi føreset at Regjeringa kjem med ei meir eksakt vurdering av kor mange årsverk som skal til, og kva kostnader denne opprettinga av register i Ullensvang kjem til å medføra. Vi føreset at dette blir klårgjort i budsjettet for 2006, og dersom det ikkje blir det, får vi etterspørja det.

Statsråd Erna Solberg [18:18:36]: Denne saken er, som det er sagt, en sak som vi nå kommer tilbake igjen med til Stortinget, fordi vi ikke kunne oppfylle premissene i Stortingets vedtak i forbindelse med saken, nemlig å sørge for konkurranse på dette feltet. Jeg mener at det er min plikt som statsråd, når vi ble klar over dette, etter at vi hadde sendt forskrifter ut på høring og fått høringsuttalelsene inn, og fått vurdert i hvilken grad vi kunne få til et marked her, å komme tilbake til Stortinget. En vesentlig premiss for det faktum at et stortingsflertall ønsket å ha konkurranse, og at flere skulle kunne konkurrere, var jo faktisk at det var forretningsmessig grunnlag for konkurransen. Det har vi altså ikke funnet at det er. Så enkel er egentlig saken, og jeg er glad for at et flertall på Stortinget er enig i at saken er så enkel.

Det var kanskje litt avslørende når representanten Heikki Holmås i sitt innlegg sa: Vi mente egentlig at NBBL skulle fortsette å gjøre det sånn som de alltid har gjort, men det fikk vi ikke flertall for, så derfor fant vi ut at vi måtte legge inn dette med konkurranse. Det var altså ikke den gangen vurdert om det var forretningsmessig grunnlag for det nødvendigvis. Jeg skjønner at SV ikke synes at private monopoler er et problem – private monopoler som skal utøve myndighetsoppgave. Det er det som er forskjellen mellom den loven som blir vedtatt, og det som har vært tidligere, at man nå får tilført en offentlig myndighetsoppgave som registerfører for borettsregister.

Jeg er egentlig litt forbauset over at man på venstresiden har så få prinsipielle holdninger til hva som er offentlige oppgaver, og hva som er mulig og riktig å konkurranseutsette, at med en gang man liker organisasjonen, da er det greit. Så jeg lurte egentlig på da jeg måtte sitte under formiddagsmøtet og høre på debatten om forrige sak på Odelstingets kart, om jeg kunne få låne representanten Hallgeir Langelands innlegg, som var voldsomt prinsipielt i forhold til at når det skulle bli konkurranse om landoppmålingen, var det en del av Regjeringens forferdelige Høyre-privatisering. Jeg synes at man burde være ærlig og si ja, det er sånn at venstresiden liker NBBL så godt og synes at det er en grei organisasjon, og da har vi ikke prinsipper.

Prinsippet måtte jo være at man fikk flere til å levere og hadde konkurranse. Det har vi jobbet med å få til, og vi har altså jobbet mot alle som er relevante og uavhengige i forhold til å føre register. Svaret vi har fått, er at de må være sikre på at de har mellom 40 og 50 pst. av markedet for at det kan være økonomisk regningssvarende å etablere et sånt register. Med den monopolsituasjonen som NBBL i utgangspunktet har, vil investeringskostnaden aldri kunne inntjenes. Sånn er situasjonen. Når markedet ikke fungerer, mener iallfall jeg at da skal vi heller ikke bruke markedet, for markedet skal gi oss bedre tjenester.

Så innebærer det utrolig stor reguleringsaktivitet hvis vi ønsker å regulere et monopol. Ett av problemene er f.eks. hvordan vi gjør det med prissettingen. Det er klart at et monopol, som ikke har konkurranse, reelt sett ikke kommer til å ha det. Og – unnskyld meg – både OBOS og BOB er deler av NBBL-familien – det er den samme tekniske plattformen, og de sitter i styrene til hverandre. Så det er jo de samme. Dette er en skinnmanøver for å si at det blir konkurranse.

Men hva er det da som er problemet? Jo, da må vi begynne å sette i gang med å regulere, f.eks. hvilken maksimalpris som skal settes på et sånt borettsregister. Skal vi detaljregulere kostnadene? Det blir feil – istedenfor at det offentlige kan drive en offentlig monopolaktivitet, som dette kommer til å være.

Vi har altså gjort beregninger som viser at vi faktisk kan gjøre registreringen av pantsettelser billigere enn det OBOS gjør i dag. Mellom 400 og 500 kr viser våre beregninger pr. dags dato at selve registertjenesten vil kunne ligge på, mens OBOS i dag krever 1 364 kr for å registrere en pantsettelse. Vi kan aldri si på øret hvor mye det blir, for det skal lages en teknisk plattform. Men vi skal ha elektronisk databehandling fra dag én, og vi skal sørge for at dette er operasjonelt fra 1. juli 2006. Justisdepartementet kommer til å ha ansvaret for å utforme det videre.

Det er ikke det at jeg ikke kan belite meg – jeg er enig med Heikki Holmås i at det er et ord vi bør få inn i et bredere vokabular i Norge enn bare det bergenske – men det var faktisk forutsetningen, som jeg oppfattet var viktig for Fremskrittspartiet, at det ble konkurranse, og at det ikke var SVs ønske om å overføre myndighetsoppgaver til private organisasjoner som skulle være grunnlaget for dette. Vi har altså funnet ut at det klarer vi ikke. Da synes jeg det er redelig at også et flertall sier greit, da går vi tilbake til å gjøre dette til en offentlig oppgave.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Signe Øye (A) [18:23:56]: Statsråden og Høyre er for konkurranseutsetting og privatisering på alle områder i samfunnet. Store statsinstitusjoner som Jernbaneverket, NSB, Vegvesenet osv. har blitt konkurranseutsatt under denne regjeringen – bare ikke Borettsregisteret, som har vært drevet desentralisert av borettslagene, og har fungert. Det skal bli et statsmonopol. Forstå det den som kan! De prinsippene som statsråden snakker om, er ikke lett å se.

OBOS og BOB har i brev til komiteen meldt at de ønsker å delta i konkurranse om Borettsregisteret med bl.a. Kartverket. Det ville oppfylt kravet om konkurranse på feltet. Mitt spørsmål til statsråden er: Får de muligheter til det?

Statsråd Erna Solberg [18:25:02]: Med det valget som gjøres nå, er utgangspunktet at dette blir en felles lokalisering og samordning gjennom grunnboken. Det var en annen modell som var oppe ved Stortingets forrige behandling, nemlig at man skulle konkurranseutsette selve tjenesten. Men det som ligger her, er i utgangspunktet at man samorganiserer dette med grunnboken. Det vil gi en ganske stor synergieffekt og også bidra til at den enkelte forbruker får lavere kostnader. Det er en viktig del av det.

Så må jeg si at det er kanskje vondt for Arbeiderpartiet å oppdage at det vrengebildet som representanten Øye nettopp la frem, at vi vil konkurranseutsette alt, faktisk ikke er riktig. Vi vil konkurranseutsette der hvor markedet kommer til å gi oss tjenester og effektivitet og endringer i organisasjonsformer som faktisk gjør at tjenester blir bedre og billigere, eller at vi kan få utviklet nye modeller for det. Men vi har aldri foreslått at det grunnleggende skal være å konkurranseutsette spørsmål som myndighetsregistrering og -utførelse.

Heikki Holmås (SV) [18:26:22]: Jeg synes det er én ting som er veldig interessant i dette her, og det er at Erna Solberg ikke er i stand til å skille. Hun mener at venstresiden ikke er i stand til å skille mellom de selskapene vi liker, og de selskapene vi ikke liker, i den forstand at hvis vi liker noen, støtter vi dem, og hvis vi ikke liker dem, er vi imot. Den samme påstanden kunne gått direkte tilbake til statsråden, for statsråden er jo ikke i stand til å skille mellom det vi kan kalle frivillig sektor, og det som er medlemsstyrt og organisasjoner, som borettslagene og boligbyggelagene og ikke minst boligbyggelagenes organisasjon Boligsamvirket alltid har vært.

Nå skal det jo sies at gjennom borettslagsloven har statsråden gjort det hun har kunnet for å gjøre borettslagene mest mulig lik aksjeselskaper – noe som venstresiden hele tiden har satt seg imot – og øvrig privat virksomhet.

Mitt spørsmål til statsråden er veldig enkelt: Hvis det er slik at de som fører grunnboken, kan gjøre alt så mye billigere enn borettsregisteret til NBBL kan gjøre, hva er da bakgrunnen for at statsråden tør påstå at det ikke er konkurranse? Kan de ikke bare levere inn et anbud?

Statsråd Erna Solberg [18:27:46]: Det er så enkelt som at dette er en type register hvor man har stordriftsfordeler. Og det er altså slik i økonomien – unnskyld at jeg virker litt belærende – at med fallende kostnader på grunn av store initialkostnader vil det alltid være vanskelig for andre å komme inn i et marked når man først har etablert seg og tatt alle grunnkostnadene. Det er på en måte hovedproblemet. Det er grunnen til at det kommer til å bli et monopol av dette. Man må opp i en så stor del av markedet før man kan konkurrere med de samme prisene, fordi det er investeringskostnadene i utgangspunktet som er kostnadselementet. Så kan en presse ned alt det andre.

Det er derfor NBBL naturlig kommer til å bli et monopol. Det er derfor alle andre, f.eks. Verdipapirsentralen, som på vår oppfordring har vært inne og alvorlig vurdert om det var et grunnlag for dem å gå inn og drive, har sagt at hvis de ikke kommer opp i 40–50 pst. av markedet – noe de tror er lite trolig fordi de ikke vil kunne være konkurransedyktig på pris i begynnelsen – vil det ikke være mulig for dem å konkurrere.

Per Sandberg (FrP) [18:29:07]: Fremskrittspartiet støtter Regjeringen i denne saken, bortsett fra på ett område. Det har for øvrig statsråden fått et spørsmål om – det er om lokalisering. Regjeringen har jo bestemt, parallelt med at vi behandlet denne saken i vår komite, at dette skal lokaliseres til Ullensvang, noe som en kan stille spørsmål ved, uavhengig av saken vi behandler her i dag.

Men så sier statsråden i sitt svar til representanten Holmås at en av årsakene til at de gjør dette grepet, selvfølgelig er det med stordriftsfordeler. Da er mitt spørsmål: Hva er poenget med å opprette et nytt register, med nye ansatte i Ullensvang, når man med enkelhet bare kunne lagt dette til Kartverket eller andre eksisterende institusjoner i statlig regi?

Statsråd Erna Solberg [18:30:18]: Representanten har rett i at lokaliseringsspørsmålet egentlig ikke er et tema i denne proposisjonen – det er altså ikke tatt opp der, og vi har ikke forsøkt å gjøre det til et lokaliseringsspørsmål. Men man har allerede nå etablert fra Justisdepartementets side et servicekontor i Ullensvang. Det betyr at det eksisterer en infrastruktur der allerede. Det er derfor vi har valgt å bygge videre på Ullensvang, og også fordi vi har ambisjoner om å flytte flere arbeidsplasser ut i kommuner og områder med fallende bosetting, som et ledd i distriktspolitikken. Vi har altså valgt å gjøre det på det området hvor det vil være mest synergieffekter knyttet til det, og det er ved at det allerede etableres en infrastruktur for dette i Ullensvang, gjennom de etableringene som Justisdepartementet allerede har gjort.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:31:28]: Eg har to spørsmål. Det eine er eg nøydd til å stilla fordi eg synest statsråden ordlegg seg noko nonchalant i forhold til bustadsamvirket. Eg må seia at er det noko eg har lært gjennom arbeidet mitt i kommunalkomiteen, er det det å ha respekt for det store arbeidet som nettopp er lagt ned i bustadsamvirket. Det fyrste spørsmålet mitt vil då vera: Synest ho at det er viktig å vareta og tilretteleggja for bustadsamvirket sitt arbeid?

Det andre spørsmålet mitt går på det med 18 årsverk. Ho trur sjølvsagt at det held i dag, men kjem ho til å gå litt meir nøye inn i tala, sidan denne jobben utgjer mellom 40 og 50 årsverk i dag?

Statsråd Erna Solberg [18:32:34]: Jeg er også imponert over boligsamvirkets måte å jobbe på og de mange gode boligprosjektene ikke minst OBOS her i byen får frem for tiden. De er en god samarbeidspartner i forhold til å holde boligbyggingen i landet på det rekordnivå som den for øyeblikket er på – vi har jo ikke vært på dette nivået på over 20 år i Norge. Men det betyr ikke at jeg ikke også skjønner at det er en organisasjon som på en måte har en monopolsituasjon i denne sammenheng, og at det er unaturlig å lage lovreguleringer, tvangsmessige reguleringer om registrering, og legge det ansvaret over på noen i en reell monopolsituasjon, for det er ikke alle borettslag som er medlem av NBBL. Det er ikke alle som har NBBLs medlemsorganisasjoner som forretningsførere for seg, og det er selvfølgelig slik at dette ville gitt dem en konkurranseposisjon i forhold til andre oppgaver og uavhengige og frittstående.

Så til Ullensvang: Jeg skal love å se på det, men vi gjør det vel så billig og så effektivt som vi ønsker.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Sandberg (FrP) [18:34:12]: Jeg skal være litt forsiktig, en kvier seg litt for å forlenge debatter i disse tider – vi nærmer oss slutten. Men det er et par ting jeg ønsker å kommentere.

La meg først få lov til å si at vi er i en merkelig situasjon, for vi registrerer her i dag at nå er det SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som går i front for konkurranseutsetting og privatisering, mens Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker et statlig monopol. Det i seg selv burde jo få noen bjeller til å klinge for noen hver! For meg er faktisk den bjelleklangen nok til at jeg sannsynligvis ville ha falt ned på et statlig monopol omtrent uavhengig av innholdet.

Men det er én ting som det ikke er sagt så mye om i dag, og det er at Fremskrittspartiet får flertall for et viktig forslag, nr. 1, der Regjeringen blir bedt om å

«utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier».

Det forteller jo også noe om den debatten vi har her i dag, for her ser vi at de forskjellige flertallskonstellasjonene skifter posisjon. Det synes jeg også avtegner litt av de posisjonene som er i salen her i dag. Jeg tror faktisk at det forslaget har vel så mye virkning i forhold til det å få konkurranse – på andre felt, riktignok, men det er av betydning.

Statsråden var litt tvilende til hvorvidt man klarer å skape konkurranse med det som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker seg her. I den forbindelse vil jeg sitere fra brev av 30. mai fra statsråden til komiteen. For hvis en skal skape konkurranse i regi av NBBL, OBOS og BOB, er det interessant å se at alle disse registrene ville bli opprettet innenfor boligsamvirket:

«Både OBOS og BOB er som kjent, medlemmer av NBBL. I tillegg er adm. direktør i OBOS Martin Mæland nestleder i NBBL’s styre og styreleder i BOB Per Rune Henriksen medlem i NBBL’s styre. OBOS har dessuten investert 9,8 mill. kroner i NBBL’s register, jf. NBBL’s årshefte for 2004.»

Det i seg selv forteller jo at en ikke greier å skape noen sunn konkurranse mellom disse.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.