Presidenten: Etter ynske frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til saksordføraren, 5 minutt til kvar av dei andre gruppene og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegg, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:30:28] (ordfører for saken): Odelstinget har til behandling Ot.prp. nr. 84 for 2004-2005. Den bygger på det såkalte Demokratifinansieringsutvalgets innstilling, som ble overlevert statsråden i fjor. Den nye loven vil erstatte gjeldende lov, som er lov av 22. mai 1998 nr. 30 om politiske partiers inntekter.

Det er en samlet komite som står bak de fleste forhold i den nye partiloven. Hovedtrekkene i den kan kort oppsummeres slik:

• Flytting av bestemmelsene om registrering av partier til en egen partilov.

• Regulering av støtteordningene for politiske partier i lovs form, dvs. den offentlige støtten, den private støtten og kravet til innsynsrett for offentligheten i disse forhold. Det er verdt å merke seg at loven regulerer forhold på alle politiske nivåer, også for ungdomsorganisasjoner.

• Etablering av en uavhengig nemnd som skal fordele statsstøtten, behandle klager og avgi rapport til departementet.

De politiske partiene er viktige samfunnsinstitusjoner, som mange forholder seg til, og som har medias søkelys på seg. En egen partilov skaper ryddigere forhold rundt reguleringen av partienes virksomhet, og opprettelsen av en uavhengig nemnd bidrar til dette. Det er en enstemmig komite som slutter seg til det.

En sentral del av arbeidet med den nye partiloven har dreid seg om partienes inntekter. Det er positivt at en enstemmig komite mener at offentlig finansiering av politiske partier er ønskelig og nødvendig, samtidig som private bidrag skal tillates. Den modellen for offentlig finansiering som nå foreslås fra komiteen, har i all hovedsak en enstemmig komite bak seg.

Det vil bli klare krav til hvilke partier og lister som er støtteberettiget, samtidig som ansvaret for å støtte partier lokalt overføres til lokale myndigheter og innlemmes i rammetilskuddet. Det innføres en modell med et grunntilskudd og stemmetilskudd til de politiske partier, og øremerkede tilskudd til partiene innlemmes i den frie støtten.

Private bidrag til politiske partier vil fortsatt være tillatt. Et flertall i komiteen går også inn for at det skal innføres et skattefradrag for slike gaver.

Det er bred enighet om viktige endringer når det gjelder offentliggjøring av inntektene til politiske partier. Inntekter over et visst nivå skal offentliggjøres på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå for alle partier. Dette vil være det fremste virkemiddelet mot korrupsjon og uheldige bindinger mellom partier og givere. Dette er et stort framskritt, etter for mange runder om dette tidligere som ikke har ført fram. Det er å håpe at endringen vil gi valgkamper som er mindre preget av spekulasjon om pengegaver og mer preget av vissheten om det.

Det er også positivt at en samlet komite følger opp Europarådets rekommandasjoner om å forby gaver fra anonyme givere, utenlandske givere og rettssubjekter under offentlig myndighet. Komiteen sier videre at offentliggjøringen av gaver skal gjelde både monetære og ikke-monetære bidrag, og alle avtaler knyttet til pengegaver skal offentliggjøres.

SVs representanter i komiteen er godt fornøyd med hovedinnholdet i innstillingen, men vil på tre punkt ta opp spørsmål som etter vårt syn burde vært annerledes.

Når man vedtar å offentliggjøre pengegaver – og endog sier at dette skal være hovedvirkemiddelet mot korrupsjon og uheldige bindinger – burde komiteen mannet seg opp til å kreve at partiene skal offentliggjøre alle gaver før valg, slik man har regler for i mange andre land.

Dette er et viktig prinsipp. Velgerne skal når de går til valgurnene, vite hvem som har finansiert de ulike partiene. Da kan de «straffe» de partiene som har mottatt gaver de ikke liker. Det er slik åpenhet kan bli et fullt ut effektivt våpen mot korrupsjon.

Jeg har hørt to argumenter mot dette forslaget. Demokratifinansieringsutvalget skriver at det kan føre til for stor oppmerksomhet rundt gaver. Jeg tror det er motsatt, at åpenhet hindrer spekulasjon og uønsket oppmerksomhet om hva som egentlig skjer.

Enkelte hevder at dette vil være å opprette et nytt, stort byråkrati. All den tid en samlet komite går inn for å opprette en uavhengig nemnd som skal fordele støtten, og vi allerede har en inntektsrapportering på et senere tidspunkt, er dette umulig å forstå. Det er ikke en stor og komplisert oppgave, og den bør i alle fall ikke stå i veien for et viktig prinsipp.

Det finnes praktiske utfordringer knyttet til dette forslaget som alle andre regler, men de er små og håndterbare i forhold til viktigheten av prinsippet. De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, har også gått inn for dette, bl.a. KS og Oslo kommune.

Det er positivt at komiteen oppfordrer alle partier til selv løpende å offentliggjøre opplysninger om gaver. Et flertall mener dette er bedre enn en plikt til å gjøre det. Jeg vil oppfordre hvert enkelt parti til fra denne talerstol å gjøre det klart at partiet vil følge dette, og at en full oversikt over alle gaver til partiet som er mottatt før valget, vil være tilgjengelig for medier og befolkning før valget finner sted.

SV har også tatt opp spørsmålet om å regulere bidrag fra rettssubjekter som leverer varer eller tjenester til offentlig administrasjon. Dette er en av de anbefalingene Europarådet har kommet med til Norge. Bidrag til politiske partier fra aktører som samtidig konkurrerer om leveranser til det offentlige, kan skape usikkerhet om i hvilken grad politiske partier er uhildet. Det har vært flere saker i Norge der aktører har vært involvert i anbudskonkurranser eller har levert tjenester til det offentlige samtidig som de gir penger til et parti som tar beslutninger om det samme. SV er her enig med Europarådet, men vil presisere at beløpsgrensen må være relativt høy, og at det må gjøres et grundig arbeid med å foreta grenseoppganger. Vi regner imidlertid med at departementet og partiene vil følge utviklingen på dette området nøye.

Avslutningsvis vil jeg komme inn på at enkelte partiers lokal- og fylkeslag har inntekter fra såkalte spilleautomater. Situasjonen for partiene i Norge er jo at de er sikret en solid grunnfinansiering fra det offentliges side. I tillegg er det etablert gode ordninger for inntekter og bidrag fra både medlemmer og sympatisører. På bakgrunn av dette finner jeg det uforståelig at flere av partiene likevel ser seg tjent med å finansiere seg selv med inntekter fra spilleautomater. I forbindelse med behandlingen av den såkalte lotteriloven gav alle partier uttrykk for stor bekymring i forhold til de personlige og samfunnsmessige problemer slik spillevirksomhet fører til.

Jeg forunderes over at samtidig som alle partier erkjenner disse alvorlige problemene, er det ingen av de andre partiene som ønsker å gi uttrykk for at dette er en problematisk måte å finansiere sin egen virksomhet på. I denne sammenheng mener jeg det er langt mellom liv og lære. For å sitere Dagbladet på søndag: «Partier som lar sine lokallag sanke blodpenger på denne måten undergraver tilliten til politikken.» Vi har i dag også sett et oppslag om at Venstre nå vil ut av spilleautomatene. Men det er forskjellige holdninger lokalt og sentralt, og Venstre sier at de ikke har mulighet for å instruere lokallagene. Men i dag foreligger det da et forslag i forbindelse med innstillingen der Venstre har muligheten for å kunne stemme for et forslag som gjør det umulig for lokallag å ha slike inntekter. Jeg vil oppfordre både Venstre og de andre partiene til å komme denne ukulturen til livs og stemme for SVs forslag, og ta et oppgjør med denne politikken i dag.

Jeg tar opp det forslag vi har alene, og det vi er sammen med andre om i innstillingen.

Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har teke opp dei forslaga han refererte til.

Trond Giske (A) [12:39:28]: Denne saken har en lang forhistorie. Det er flere år siden Stortinget vedtok regler om offentliggjøring av gaver til de sentrale partileddene. Dessverre etterlot vi den gang et stort hull, nemlig alle gaver til de lokale partileddene. Det betydde at enhver kunne anonymt, eller i hvert fall i skjul for offentligheten, gi store midler til fylkesledd eller lokalledd i partiorganisasjonene uten at det kom inn under kravene om offentliggjøring. To ganger tidligere har vi i denne stortingsperioden behandlet forslag fra Arbeiderpartiet om innskjerping. Dessverre har ikke det fått flertall, men nå får vi endelig vedtatt en lov som tetter det hullet. Så kan vi selvsagt diskutere hvor grensen skal gå, men her har vi da lagt oss på det som Demokratifinansieringsutvalget har lagt seg på.

Saksordføreren holdt en grei redegjørelse for innholdet i det vi har gjort, og i hovedtrekk går komiteen inn for det Regjeringen har foreslått, som igjen bygger på Demokratifinansieringsutvalgets innstilling. Arbeiderpartiet har sluttet seg til det. Vi satt også i utvalget og føler forpliktelse til å følge opp det som ble lagt fram der. Derfor har vi bare lyst til kort å kommentere noen av de forslagene som ligger her fra mindretallet, for det første forslaget om å utvide plikten til å offentliggjøre partienes inntekter 1. september i valgår. Det er i og for seg en god tanke. Problemet med den er at det er så altfor lett å omgå den. Det er jo den letteste sak i verden å avtale med bidragsytere at pengene kan komme inn på konto i oktober istedenfor i august, og derfor tror vi at en slik ordning for de partiene som eventuelt vil holde gaver skjult fram til valget, blir svært lett å omgå. Det å skjule dem fra regnskapene når de kommer, blir imidlertid svært vanskelig. Men samtidig slutter vi oss helt til oppfordringen om å offentliggjøre gaver fortløpende. Det gjør Arbeiderpartiet. Vi ønsker full offentlighet, og er det noen pengeoverføringer det er offentlighet om, må det vel være fagbevegelsens varme støtte til Arbeiderpartiet.

Fremskrittspartiet foreslår at organisasjoner som indirekte eller direkte mottar offentlig støtte, ikke skal kunne gi gaver til partiene. Det synes vi også blir et veldig spesielt forslag. Det vil f.eks. bety at menigheter rundt omkring i landet ikke kan gi støtte til lokale partiorganisasjoner. Det betyr at Norges Rederiforbund, som vel mottar en forholdsvis stor indirekte støtte gjennom helt spesielle skatteregler, ikke lenger kan gi støtte til Fremskrittspartiet, som man bruker å gi, osv. Et annet eksempel er Handikapforbundet. Enhver organisasjon som mottar en eller annen form for støtte, blir da hindret i å gi den type støtte. Det vil være et galt prinsipp. Det må være slik at når organisasjonene får offentlig støtte, bestemmer de selv hvordan de pengene skal brukes.

Det har også vært en diskusjon om bedrifter og andre som deltar i store anbudskonkurranser i det offentlige. Det er klart at det reiser viktige og grunnleggende problemstillinger: Hvordan kan man være sikker på at den type gaver ikke påvirker en anbudskonkurranse? Man kan tenke seg en liten kommune hvor det er to entreprenørselskap, og det ene gir varme og store bidrag til bygdas regjerende parti, og det andre gjør det ikke. Kan man være sikker på at den type gaver ikke påvirker den politiske beslutningsprosessen i rent økonomiske anliggender når det gjelder kommunen? Vi har imidlertid kommet til den konklusjon at vi mener at åpenhet må være det viktigste virkemidlet også i denne sammenheng, og håper at det skal være tilstrekkelig for å bringe klarhet og ryddighet i den type forhold.

Alt i alt er det en god lov vi vedtar nå. Det gjøres også noen endringer i finansieringen av partiene når det gjelder ulike støtteordninger, som får påvirkning på partienes støttenivå. Demokratifinansieringsutvalget anslo beløpet til ca. 10 mill. kr, som komiteen bemerker må kompenseres for i framlegget til statsbudsjett for 2006 til høsten.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:44:17] (komiteens leder): Jeg takker saksordføreren for en grundig redegjørelse om saken og om komiteens innstilling.

Åpenhet rundt finansiering av politiske partier er den viktigste målsettingen med den nye partiloven Regjeringen har fremmet. Høyre er tilfreds med at det er bred enighet om de viktigste prinsippene i loven. Det gjenspeiler også den brede enigheten i Demokratifinansieringsutvalget, hvor alle partiene var representert. Regjeringen har fulgt opp de aller fleste forslagene fra utvalget, forslag som omhandler både regler for finansiering og regler for offentlig innsyn i finansieringen av de politiske partiene.

Lederen av Demokratifinansieringsutvalget, Rune J. Sørensen, sa i en kronikk i VG 27. april i år følgende:

«Penger spiller en økende rolle i partienes kamp om velgeroppslutning.»

Dette er Høyre enig i, og vi har derfor vært opptatt av at det skal være full åpenhet om gaver, avtaler og bidrag, både fordi det gir velgerne en mulighet til selv å danne seg et presist inntrykk av eventuelle sammenhenger mellom pengegaver og politikk, og også fordi full åpenhet er det beste våpenet mot uakseptable bindinger, korrupsjon og maktmisbruk.

Høyre har i lengre tid fortløpende offentliggjort mottatte gaver og bidrag. Jeg er svært tilfreds med at hele komiteen har sluttet seg til vår merknad og oppfordringen til alle politiske partier om å innføre fortløpende offentliggjøring av gaver og bidrag for å unngå eventuelle uheldige spekulasjoner. Nå gjenstår det å se om dette blir fulgt opp i praksis også av de andre partiene.

Det er viktig at det demokratiske systemet er bygd på en slik måte at det opprettholder en høy troverdighet i befolkningen. Statsstøtten til partiene, kombinert med partienes evne og vilje til en større grad av selvfinansiering, er en av flere ordninger for å sikre en partipolitisk uavhengighet i forhold til ulike ideelle og private interesser så vel som til staten. Høyre mener det er viktig at partienes selvfinansieringsgrad økes, og at det ikke er ønskelig å forby eller begrense bidrag fra organisasjoner og andre bidragsytere. Det er en viktig demokratisk rettighet å organisere seg og arbeide for sine interesser og ønsker for samfunnsutviklingen. Organisasjoner, institusjoner og privatpersoner må selv ha frihet til å velge de aktiviteter de mener bidrar til å oppfylle organisasjonens mål, herunder å gi gaver til politiske partier, men det skal være full åpenhet og fullt innsyn.

Høyre støtter Regjeringens forslag om at det ikke innføres et generelt forbud mot bidrag til politiske partier fra bedrifter som leverer varer og tjenester til det offentlige. Norge har en stor offentlig sektor. Det innebærer at offentlig sektor ikke bare er en attraktiv kunde. Det innebærer også at de fleste av våre små og store bedrifter og selskaper på et eller annet tidspunkt vil levere en eller annen form for varer og tjenester til offentlig sektor på et eller annet nivå. Et forbud vil i praksis bety at små og store bedrifter ikke ville ha anledning til å gi bidrag til politiske partier. Det ville komme i motstrid til Demokratifinansieringsutvalgets enstemmige tilråding om at partiene skal bli mindre avhengige av staten, og at de skal øke sin selvfinansiering.

Høyre vil understreke at det er grunn til å følge utviklingen på dette området. Innsyn i gaver til partiene på alle organisasjonsnivå, slik Regjeringen har foreslått og fått tilslutning til, vil kunne bidra til å klargjøre et eventuelt behov for ytterligere reguleringer i framtiden.

Alle, unntatt SV og Arbeiderpartiet, slutter seg til Demokratifinansieringsutvalgets og Regjeringens synspunkter om at inntektsfradrag for gaver til de politiske partiene vil gi borgerne sterke incitamenter til å delta i finansieringen av partidemokratiet. Ordningen med inntektsfradrag er ett av flere tiltak vi ønsker velkommen for å øke partienes selvfinansiering og gjøre dem mindre avhengige av offentlige tilskudd. Et inntektsfradrag vil bidra til at flere velger å støtte partiene. Det vil føre til at bidrag til de politiske partiene spres på flere givere, og at muligheten for avhengighet av noen få bidragsytere reduseres. Det mener Høyre er viktig og er derfor tilfreds med at det er flertall for å innføre inntektsfradrag for gaver til de politiske partiene.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er tilfreds med at det nå er en bred tilslutning til prinsippet om full åpenhet og innsyn i finansieringen av de politiske partiene. Jeg tror at vi nå har fått en lov som er forutsigbar, og som vil holde seg over tid, og det mener vi alle vil være tjent med.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:49:15]: Ideelt sett burde kanskje de politiske partier være finansiert ved medlemskontingent, gaver, kollekt eller bamselotterier, men Norge har ikke noen kultur for store private bidrag. Vi har et godt system med offentlige bidrag til partiene, som i hovedsak er basert på oppslutningen partiene har, og det har Fremskrittspartiet akseptert. Samtidig sier vi også og er veldig klare og tydelige på at det er bra om partiene klarer å øke selvfinansieringsgraden. Vi er ikke enige med SV, som ser ut til å mene at alt som kommer fra det offentlige, og alt som kommer fra LO, er OK, mens alt som kommer fra vanlige folk eller bedrifter, er farlige saker.

Vi er veldig glade for at vi har fått et flertall som sier ja til skattefradrag for gaver til politiske partier. Vi tror dette kan ha en spredningseffekt i form av at flere kan komme til å bidra til de politiske partiene.

Selv om vi er tilhengere av økt selvfinansiering, av muligheten for å gi gaver, av skattefritak, osv., understreker vi også at dette må følges ad med en åpenhet. Det må også følges ad med en klar og tydelig kamp mot korrupsjon. Korrupsjon må man slå hardt ned på, enten det er i byråkratiet eller det er i politiske partier. Heldigvis er Norge relativt forskånet for denne type saker, men vi må være obs, så vi ikke kommer i de situasjoner som enkelte andre land har vært i.

I Fremskrittspartiet tar vi gjerne imot gaver. Vi har også ofte gjort det, men aldri – aldri – mot betingelser. Vi endrer ikke politikken vår, og vi lar oss ikke kjøpe politisk, uansett hvor mye vi får i gaver. Vi er der ikke som enkelte andre partier. Jeg har registrert, bl.a. flere ganger i denne sal, at arbeiderpartitopper, særlig representanten Giske, har kritisert Høyre, Fremskrittspartiet osv. for å motta gaver. Jeg har aldri helt forstått det, for jeg har aldri sett det dokumentert at Høyre eller Fremskrittspartiet har endret sin politikk som følge av gaver. Det jeg imidlertid har sett, er at Arbeiderpartiet har gjort det gang på gang. Både i enkeltstandpunkter og i form av større avtaler som er inngått, har man latt LO styre politikken – så langt at man faktisk også har satt LO-bossene inn i sentralstyret til å styre partiet. Jeg synes man kanskje bør gå stille i dørene når man faktisk har en politikk som er kjøpt og betalt.

Så til SVs forslag om at politiske partier ikke skal få ha inntekter fra spilleautomater. Moralsk sett har representanten Magnar Lund Bergo helt rett. Jeg kan ikke forstå hvordan partiene i denne sal kan være så kritiske som man har vært til spilleautomater, og likevel tjene store penger på dem. Jeg er imot forbud selv, og Fremskrittspartiet har gått imot den strenge linje og monopolisering av spilleautomater som flertallet har lagt opp til, men det ser ut til at når pengene strømmer inn, er det ikke så veldig nøye med hvilken moral man legger seg på.

Fremskrittspartiet har en lengre særmerknad når det gjelder organisasjoner som har spesielle overføringer fra det offentlige, eller direkte eller indirekte fordelsvedtak fra det offentliges side. Dette handler ikke om Rederiforbundet, som representanten Giske trakk frem, men om en del andre organisasjoner, bl.a. organisasjoner han har nær tilknytning til. Vi synes det er og bør være problematisk om man er i en situasjon hvor man kan gi penger til de partier som står for de særordningene de enkelte organisasjonene har. Vi ønsker derfor å få vekk denne type ting.

Med dette vil jeg legge frem Fremskrittspartiets forslag.

Åsa Elvik hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har teke opp det forslaget han viste til.

Ola T. Lånke (KrF) [12:53:56]: Til grunn for Regjeringens og Stortingets arbeid med partiloven ligger en grundig utredning fra Demokratifinansieringsutvalget. Fra Kristelig Folkepartis side er vi tilfreds med at de fleste av utvalgets konklusjoner er fulgt opp av Regjeringen og nå også har fått bred tilslutning i komiteen. Dette har saksordføreren redegjort godt for.

Offentlige tilskudd til partiene er en viktig forutsetning for en god og kunnskapsrik samfunnsdebatt. Et representativt demokrati forutsetter helhetlige og konkurrerende politiske alternativer. Samfunnsutviklingen kjennetegnes av betydelig skjerpede krav til partiene som premissleverandører i samfunnsdebatten. Da er det viktig at partiene fortsatt kan motta offentlig støtte, slik at de ikke ensidig er avhengige av private gaver.

Det kan ikke være slik at partier blir redde for ikke å tekkes ressurssterke grupper av frykt for å miste inntektsgrunnlaget sitt.

De endringer som Demokratifinansieringsutvalget gikk inn for når det gjelder tilskuddsordningen til de politiske partiene, siktet mot at en større andel av tilskuddet skulle tilfalle de aller minste partiene. Dette var utvilsomt en riktig avgjørelse. Endringen ville imidlertid kunne få som konsekvens at tilskuddet til andre partier ville bli redusert. Totalt sett ville tapet utgjøre anslagsvis 10 mill. kr. På denne bakgrunn foreslo utvalget at tapet ble kompensert med en økning i tilskuddsordningen fra det året reformen skulle settes i verk. En samlet komite har sluttet seg til dette i innstillingen, og det er Kristelig Folkeparti tilfreds med.

Det er viktig å sikre rekruttering og opplæring, slik at det til enhver tid kan bringes fram et kompetent politisk lederskap. Her har ungdomsorganisasjonene en viktig rolle. Kristelig Folkeparti støtter derfor departementets forslag om at støtten til ungdomsorganisasjonene på fylkesplan bevilges over en egen post på statsbudsjettet. På denne måten vil det framgå av budsjettdokumentene hvor store tilskudd som går til partienes fylkesorganisasjoner, og hvor store tilskudd som går til partienes ungdomsorganisasjoner på fylkesnivå. Budsjetteknisk harmoniseres dermed ordningen for fylkeslagene med dagens ordning for partienes ungdomsorganisasjoner på sentralt nivå.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at en samlet komite legger til grunn at åpenhet bør være det primære våpen mot korrupsjon og mot uakseptable bindinger i finansieringen av de politiske partiene. De nye reglene vil innebære en utvidelse av mulighetene for innsyn i partienes finansiering.

Partiene og de ulike partileddene pålegges å sende inn inntektsregnskaper til et sentralt offentlig register i Statistisk sentralbyrå, som igjen legger denne informasjonen ut på Internett. Både rene pengegaver og andre bidrag til partiene skal oppgis for at allmennheten kan se hvor de ulike partiene får sin støtte fra. Det skal også gis innsyn i eventuelle avtaler mellom partiene og deres bidragsytere.

Demokratifinansieringsutvalgets innstilling har fått navnet Penger teller, men stemmer avgjør. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at lovforslaget som vedtas i dag, sikrer at det også vil bli slik i framtiden. Vi må unngå at Stein Rokkans uttalelse fra 1964 om at «Stemmer teller, men ressurser avgjør», blir betegnende for utviklingen av det norske politiske system.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:57:53]: Det er tverrpolitisk semje på mange sentrale punkt i partilova, men nokre få forskjellige tilnærmingar til partifinansieringssystemet.

Det er eit faktum at det med den største sjølvfølgje vert fleirtal for offentleg finansiering av politiske parti i Noreg òg i framtida. Det er ikkje like sjølvsagt mange andre stader i verda.

Demokratiet har dessverre ikkje fått fotfeste overalt, og mange stader eksisterer det ikkje politiske parti slik vi kjenner dei. Andre stader finst det politiske parti, men partia har ei finansiering som på ein heilt annan og meir grunnleggjande måte er privat.

Den private finansieringa av dei politiske partia og vala har mange stader med rette skapt ein beklageleg avstand mellom folket og politikarane og medverka til mistanke om at politikarar og politiske vedtak kan kjøpast av kjøpesterke grupper. Det er det vi førebyggjer med den offentlege finansieringa av dei politiske partia i Noreg.

Senterpartiet er svært nøgd med at Regjeringa i partilova i stor grad har følgt råda frå Demokratifinansieringsutvalet. Likevel meiner vi at 1/10 av partistøtta som grunnbeløp er for lite til å vidareføre ein ønskt minsteaktivitet i partia, og vi foreslår derfor at 2/10 av støtta vert løyvd som grunnstøtte.

Grunnfinansieringa er svært viktig for dei mindre partia, som sannsynlegvis har færre moglegheiter til alternative finansieringskjelder. Alle parti med landsomfattande verksemd har vesentlege kostnader for å halde ved lag ei basisverksemd knytt til bemanning og kontorhald.

Eg meiner at det politiske truverdet heng nøye saman med den økonomiske fridomen som den offentlege partistøtta gir. Folkestyret er avhengig av at partia evnar å fange opp folks interesse for politisk arbeid. Vi ser at reduserte medlemstal i partia og dårlegare oppslutnad om val er ei utvikling som følgjer av generelle trendar i samfunnet. Regjeringa og utvalet legg vekt på innsyn i partia sine økonomiske forhold som eit viktig verkemiddel for å halde oppe folkets tiltru til det politiske systemet, og det er positivt.

Lovforslaget inneber ei utvida meldingsplikt i forhold til gjeldande lov, som Senterpartiet støttar fullt ut. Likevel ønskjer vi ei lågare grense for kva beløp som skal offentleggjerast, enn det fleirtalet ønskjer. Det har vore betydeleg merksemd rundt hemmeleghald om gåver til dei politiske partia. Vi meiner at det er svært viktig at det ikkje kan stillast spørsmål om politiske parti sin integritet i forhold til enkeltaktørar i samfunnet. Det er derfor av allmenn interesse at gåver av økonomisk verdi vert oppgitte. Eg skulle ønskje at fleirtalet hadde støtta Senterpartiet og SV sitt forslag om at partia skal bli pålagde å innrapportere inneverande års inntekter innan 1. september i valår. Det er også mange av høyringsinstansane som har støtta dette

Det er eit viktig prinsipp at veljarane får vite kven som har gitt partia økonomisk støtte, spesielt til dei respektive partia sin valkamp.

Den offentlege støtta til partia har stor betydning for demokratiutviklinga i samfunnet, og ho har ein viktig preventiv verknad mot mistankar om korrupsjon mellom politiske parti og aktørar med bestemte økonomiske interesser.

For å sikre størst mogleg legitimitet for demokratiet vårt og det politiske systemet, som baserer seg på parti og folkevald representasjon, er det essensielt for truverdet mellom folket og dei folkevalde at det ikkje vert skapt mistanke om at ein kan kjøpe seg politiske avgjersler.

Det politiske systemet i Noreg, og politikarane elles, har ei sterk stilling i folket. Det er eit system som er bygt opp slik at vi skal unngå mistankar om korrupsjon. Eg meiner at den offentlege partistøtta er ein berebjelke i denne samanhengen. Senterpartiet støttar forslaget om inntektsfrådrag for tilskott til politiske parti. I den samanhengen vil eg understreke kor viktig det er med full openheit.

Til slutt vil eg ta opp Senterpartiet sitt forslag.

Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas har teke opp det forslaget ho refererte til.

Trine Skei Grande (V) [13:02:59]: Venstre syns det er veldig positivt at vi nå får en egen partilov med klare og oversiktlige regler, som er viktig for tilliten til det politiske systemet som sådant og også til de politiske partiene.

Det er nå snart ti år siden Venstre for første gang i denne sal tok initiativ til åpenhet knyttet til regnskap og private bidrag til politisk partier. Det var ikke alle de partiene som i dag hyller åpenheten, som var like sikre på at det var en god idé. Men det er ofte sånn med Venstre-forslag. De begynner med litt motstand og ender med full enighet. Vi håper det samme skjer med lovregisterinitiativet, som vi også stod alene om i begynnelsen.

Tillit og troverdighet forutsetter at man har åpenhet. Jeg tror vi kan lage mange regler rundt dette, som Fremskrittspartiet og andre partier prøver seg litt på, uten at vi helt klarer å treffe der vi skal. Den eneste måten å nedkjempe en mulig mistillit til vårt politiske system på, er å ha fullstendig åpenhet rundt gaver og andre ting. Venstre har alltid hatt åpenhet rundt gaver. Jeg syns det er pussig hvis andre partier har stilt spørsmål fra talerstolen her i dag om hvorvidt noen kommer til å overholde det.

Når det gjelder partifinansiering, er det viktig at det fins gode offentlige ordninger. Det er alle her enige om. Jeg syns kanskje det er litt underlig at partiet SV, som etter min kunnskap også har partiskatt, har freidighet til å si at finansieringen av partiene i dag er så god at det skulle ikke være nødvendig for noen å lete etter noen andre inntektskilder for sitt politiske arbeid. Det sier egentlig mest om valgkampen, det SV holder på med nå, med å prøve å sverte andre partier i forhold til f.eks. dette med spilleautomater. Der feilinformerer SV systematisk fra sine internettsider, bl.a. ved å skrive at partiet Venstre har 20 lokallag som har millioninntekter, mens vi vet at det er 20 lokallag som til sammen tjener 900 000 kr på bingo. Det er tydelig at SV heller ikke har stor kunnskap om frivillig sektor her i landet, da bingodrift i de aller fleste tilfellene består av en fjerdedel med spilleautomater. Jeg syns vi først og fremst skal angripe dem som bryter lover og regler. Her er det ikke snakk om noen brudd på lover og regler. Også de spilleautomatene som står på bingoen, har 18 års aldersgrense knyttet til seg, og en god kontrollmekanisme som man ikke finner en rekke andre steder. Men det sier vel litt om hvilken tone SV har tenkt å legge an i valgkampen. Der er det viktigere å spre skitt om andre enn å vise hva man egentlig står for sjøl.

Så et lite spørsmål i forhold til en merknad i innstillingen på side 10, annen spalte, som jeg kanskje syns er litt underlig, men som kanskje viser noen nye takter i forhold til den valgkampen vi skal igjennom. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – at Senterpartiet er med, er kanskje ikke så rart – har en merknad der de sier at

«den offentlige finansieringen av de politiske partiene har en grunnleggende funksjon for demokratiutviklingen i Norge, med partier som er uavhengig av ekstern finansiering fra andre maktfaktorer som kan få betydning for beslutninger i partiene».

Jeg lurer på om denne merknaden kanskje betyr at Arbeiderpartiet og SV kommer til å avstå fra støtte fra en av de største maktfaktorene i vårt land, nemlig LO, og at dette kanskje er en forpostfektning for et litt større politisk grep som kommer til å skje med avleveringen av denne innstillingen.

Statsråd Morten Andreas Meyer [13:07:09]: Jeg er glad for at demokratifinansiering, finansiering av partiene, samler så stor og vid oppslutning som det gjør. Det er en styrke for demokratiet at et offentlig oppnevnt utvalg med representanter for alle de landsomfattende politiske partiene og også grupperinger organisert på lokalt nivå stod så samlet bak sin innstilling, og Stortingets behandling i dag viser også at det er bred enighet om hovedspørsmålene i tilknytning til hvordan vi skal finansiere demokratiet og partiene våre i framtiden. Jeg tror det er en styrke at partiorganisasjonene møter en lov som det er stor og bred tilslutning til. Det gir en langsiktighet og forutsigbarhet som partiene våre fortjener.

Jeg er av dem som mener at full åpenhet bidrar til å styrke tilliten mellom velgere og de valgte, og i tråd med det er det en viktig lov som vedtas i dag.

Jeg er innstilt på at kapittel 4 i loven, om reglene for støtte fra private og om innberetningsplikt, trer i kraft fra 1. juli 2005, med virkning fra 1. januar 2005, og at resten av loven vil tre i kraft fra 1. januar neste år.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Magnar Lund Bergo (SV) [13:09:17]: Jeg må starte med å berømme representanten Ulf Erik Knudsen og Fremskrittspartiet for at de denne gangen forener liv og lære. De ønsker å være liberale i forhold til spill, og de har heller ingen betenkeligheter ved det og forholder seg deretter. Det kan jeg respektere.

Jeg finner det mer forunderlig at det forslaget som ligger her fra SV, som tydeligvis er sett, og som noen er provosert av, ikke har fått noen oppmerksomhet. For meg kan det se ut som om noen partier ønsker å tie forslaget i hjel, enten fordi det ikke er viktig eller kanskje fordi det er ubehagelig. Jeg merket meg at representanten Trond Giske er taus, at Høyres Sonja Irene Sjøli er taus, at Kristelig Folkepartis Ola T. Lånke er taus, og at Senterpartiets Eli Sollied Øveraas er taus.

Representanten Trine Skei Grande mener at SV feilinformerer på sine hjemmesider. I denne saken er det ikke nødvendig å feilinformere, det holder lenge å forvalte virkeligheten. Ligger det feil om Venstres praksis i forhold til denne saken på SVs hjemmesider, skal det selvfølgelig rettes opp. Jeg er klar over at det lå inne en feil noen timer den første dagen, men vi rettet det opp umiddelbart. Si ifra, så skal vi gjøre det, men Venstre må også tåle å høre sannheten. Og jeg lar meg forundre, for jeg har fått tilsendt materiale fra Venstre der det står at Venstres hovedorganisasjon avstår fra slike inntekter på prinsipielt grunnlag. I Dagbladet i dag ser vi at Venstres sentralstyre, ved generalsekretær Terje Breivik, oppfordrer Unge Venstre og lokallag i Venstre til å vurdere disse inntektene. De beklager at de ikke har instruksjonsmyndighet i forhold til dette. I dag legger SV fram et forslag som gjør det mulig å ha instruksjonsmyndighet.

Trine Skei Grande sier også at SV ikke vil at vi skal ha andre inntekter enn de offentlige. Da må jeg henstille til Trine Skei Grande å lese innstillingen, der det helt klart går fram at SV aksepterer både gaver og bidrag fra medlemmer. Det er helt korrekt at i SVs stortingsgruppe betaler alle representanter en solid sum hver måned, og vi krever ikke skattefradrag for disse inntektene. Vi mener det ikke er nødvendig. Selvfølgelig skal partiene kunne ha andre inntekter, men det skal ikke være nødvendig å få skattefradrag av den grunn.

Det er fremdeles mulig å ta til fornuften. Det er fremdeles mulig å innføre et regime som gjør at partiene ikke skal kunne motta inntekter fra spilleautomater.

Eirin Faldet (A) [13:12:33]: Vi har vedtatt at Norsk Tipping skal ha monopol på disse spilleautomatene. Et flertall har vedtatt det – alle unntatt Fremskrittspartiet. Da blir det altså slik at de spilleautomatene som eventuelt organisasjoner eller frivillige har, blir borte. Det er det vi har vedtatt. Vi håper selvfølgelig at slik skal det bli – og da tenker jeg på den rettssaken som pågår.

Så litt om åpenhet. Jeg føler at det i denne debatten har vært en undertone av misunnelse på grunn av de pengene som Arbeiderpartiet mottar fra fagbevegelsen. Vi er veldig stolte av det samarbeidet. Om noen hadde lest historien om Det norske Arbeiderparti – det er god lesning – ville man ha sett at samarbeidet har vart i 100 år. Vi har hatt glede av hverandre, og vi har sett at vi er på samme linje. Det er årsaken til at Arbeiderpartiet og fagbevegelsen samarbeider. Men det har vært åpenhet om det – det står å lese i alle bøker og i alle aviser til og med. Jeg har en forhåpning om at når vi nå vedtar denne loven, vil det bli åpenhet i alle leirer. Så da må også Rimi-Hagen og alle gode kamerater med masse penger fortelle at de gir penger til politiske partier. Slik vil vi ha det. Det blir nå vedtatt med denne loven.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.