Odelstinget - Møte tirsdag den 13. juni 2006 kl. 10

Dato: 13.06.2006

Dokumenter: (Innst. O. nr. 72 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 52 (2005-2006))

Sak nr. 3

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i forsikringsloven (utlikning i fellesordninger for premieberegning)

Talere

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkordskifte.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:52:23] (ordfører for saken): Odelstinget behandler i dag endringer i lovverket som regulerer virksomheten i forsikringsselskaper og pensjonsforetak, den såkalte forsikringsloven. En enstemmig finanskomite har sluttet seg til Regjeringens forslag til endringer.

Konkret innebærer dette forslag til nye lovregler om private pensjonsordninger som vil inngå som et nytt kapittel 10A i forsikringsloven. I tillegg foreslås det enkelte tekniske endringer i forsikringslovens ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

Forslaget til nytt kapittel 10A i forsikringsloven innebærer endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskap, som åpner for en generell rett til å tilby fellesordninger for premieberegning for tjenestepensjonsordninger. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodning i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 100 for 2001-2002, der spørsmålet om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor ble vurdert.

Ot.prp. nr. 100 var en oppfølging av Kvidal-utvalgets utredning om samme tema. Stortinget bad i Innst. O. nr. 9 for 2002-2003 regjeringen komme tilbake med et forslag til nye regler for forsikringsvirksomhet som åpner for at forsikringsselskaper og pensjonskasser kan tilby pensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier i privat sektor.

Hovedformålet med forslagene til lovendringer i proposisjonen er å gi pensjonsinnretninger adgang til å tilby fellesordninger med premieutjevning dersom det etterspørres av foretak i privat sektor. De foreslåtte lovreglene overlater til den enkelte pensjonsleverandør å avgjøre om den vil opprette et slikt tilbud om en felles finansieringsordning for flere pensjonsordninger. Det overlates også til det enkelte foretak å avgjøre om det vil gjøre bruk av adgangen til å benytte slik finansieringsordning i den enkelte pensjonsordning. De foreslåtte lovreglene vil således, både for pensjonsleverandør og forsikringstakere, være et alternativ til ordinær premieberegning. Lovforslaget bygger på den ordning som ble vedtatt av Stortinget for kommunale pensjonsordninger. Lovforslaget omhandler ikke spørsmål knyttet til hvilke pensjonsytelser pensjonsordningene skal gi.

Forslaget innebærer at det trekkes et klart skille mellom selve finansieringssystemet for den enkelte fellesordning og beregningen av minstekravene til forsikringsmessige avsetninger for den enkelte pensjonsordning. Avsetningskravet skal fortsatt beregnes forsikringsteknisk på personnivå ut fra hver enkelt arbeidstakers opptjente pensjonsrettigheter. Det nye i forslaget ligger i at premiene kan fastsettes på pensjonsordningsnivå prinsipielt uavhengig av forsikringsteknisk beregnet premie for hver enkelt arbeidstaker i pensjonsordningen.

En fellesordning skal etter forslaget hvert år tilføres premier tilsvarende summen av premier som etter en forsikringsteknisk beregning skal tilføres for alle ordningene som inngår i fellesordningen. Det foreslås regler om premieberegning i fellesordninger som innebærer utjevning av pensjonskostnadene mellom pensjonsordningene i fellesordningen.

Lovutkastet skiller mellom ordinær årspremie, reguleringspremie og andre premier for ytelser som først kan premiesettes ved forsikringstilfellets inntreden, såkalte engangspremier. Det foreslås fastsatt ulike regler for utjevning av ulike premier. Ordinær årspremie foreslås utliknet på de enkelte ordningene ut fra den rett til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året. Det foreslås videre at kostnader for tjenestene skal kunne beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Det er videre etter forslaget frivillig om reguleringspremien skal utjevnes i fellesordningen, eller om denne skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning.

Forslaget til endringer i forsikringsloven har vært ute på høring i de berørte virksomheter og organisasjoner. Komiteen har ikke registrert faglige innvendinger mot de foreslåtte endringene. Komiteen avleverer på denne bakgrunn en enstemmig innstilling.

I merknadene knyttet til de foreslåtte endringene understreker komiteens medlemmer fra de ikke-sosialistiske partiene at regelverket innenfor forsikringsbransjen må virke på en konkurransenøytral måte i forhold til markedsaktørene. Videre fremhever de samme medlemmene at konkurranse i markedet skal tilstrebes, og at monopoler skaper skjevheter og dårligere og dyrere tilbud til brukerne. Disse merknadene ønsker ikke regjeringspartiene å slutte seg til.

Fremskrittspartiet finner det overraskende at regjeringspartiene ikke ønsker å støtte opp om slike generelle markedsøkonomiske læreregler, og håper dette beror på behov for egenmarkering og ikke reell politisk uenighet om markedsøkonomiens prinsipper.

Avslutningsvis ønsker jeg å anbefale innstillingen fra finanskomiteen.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:56:50]: Jeg har bare noen korte merknader til denne saken. Dette er en sak som Regjeringen fremmer på bakgrunn av en anmodning fra Stortinget.

Livsforsikringsselskapenes premier varierer jo med den forsikredes kjønn og alder. Bakgrunnen for det er at helsetilstand og leveutsikter, statistisk sett, avhenger nettopp av de faktorene. Selskaper som ikke tar hensyn til kjønn og alder når de fastsetter sine premier, risikerer å få inn for lite midler til å kunne finansiere sine utbetalinger. Men det har vært et sterkt ønske om å få til ordninger som gjør at kvinner og eldre arbeidstakere ikke diskrimineres i arbeidslivet.

Hovedformålet med den endringen som nå vedtas av Odelstinget, er å legge til rette for at pensjonsinnretninger kan tilby fellesordninger som jevner ut de premieforskjellene som skyldes ulik kjønns- og alderssammensetning, uten at det truer sikkerheten i forsikringskravene. Gjennom bruk av lovens system får forsikringsselskapene inn premier som dekker framtidige pensjonsutgifter, uten at den enkelte bedrift gis grunn til bare å ansette personer som er billige i pensjonssammenheng. For å forhindre at fellesordningene også utjamner andre premieforskjeller enn det som knytter seg til ulik kjønns- og alderssammensetning, foreslås det visse minstekrav til likhet mellom pensjonsplanene i de pensjonsordningene som skal kunne inngå i samme fellesordning.

Lovforslaget er basert på en utredning fra Banklovkommisjonen og bygger i hovedtrekk på den løsningen som gjelder for kommunale ordninger. Som for kommunale ordninger, legges det i loven opp til at premieutjevning skal være frivillig både for pensjonsleverandør og for foretak. Dette er ikke til hinder for at arbeidslivets parter blir enige om premieutjamning i tariffavtaler e.l.

Banklovkommisjonens utredning var enstemmig, men høringsinstansene var delt i synet på om det er ønskelig å åpne for utjamning i fellesordning for ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor. Flere høringsinstanser understreker i sine høringsuttalelser at det er en sentral forutsetning at premieutjamningen gjøres frivillig.

De foreslåtte endringene innebærer at det åpnes for en ny valgmulighet ved utformingen av pensjonsordning for foretaket. Jeg håper at bedrifter og forsikringsselskaper vil ta systemet i bruk, at det kan gjøre arbeidsmarkedet enklere for kvinner og eldre arbeidstakere, og at dette blir et tema i forhandlingene mellom partene i arbeidslivet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 3.

(Votering, sjå side 392)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i forsikringsloven (utlikning i felles- ordninger for premieberegning)

I

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 9-1 første ledd skal lyde:

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for selskaper som yter kollektiv livsforsikring, individuell livsforsikring eller begge deler, med mindre annet følger av reglene om kommunale pensjonsordninger i kapittel 10 eller av reglene om fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon i kapittel 10A.

Nytt kapittel 10A skal lyde:

Kapittel 10A. Fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon

§ 10A-1. Virkeområde mv.

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon hvor finansieringsordningen er basert på premieberegning i fellesordninger.

Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som nevnt i første ledd kan bare inngå i fellesordning bestående av andre ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger.

En felles pensjonsordning for konsernforetak kan utgjøre en fellesordning.

En pensjonsinnretning som har en eller flere fellesordninger skal føre regnskap for hver fellesordning.

Departementet kan gi nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.

§ 10A-2. Årets premier

Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare summen av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd.

Premier beregnes etter § 10A-3 hvis ikke noe annet følger av reglene i §§ 10A-4 og 10A-5 om fellesordning for premieberegning.

§ 10A-3. Premieberegning

Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre rett til pensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for hvert år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i takt med lønnsutviklingen.

Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres premie til dekning av oppregulering i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter (reguleringspremie). Reguleringspremien beregnes på tidspunktet for oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året.

Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til dekning av pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på forhånd ut fra forsikringstekniske beregninger. Slik premie beregnes på det tidspunkt pensjonsrettighetene oppstår.

§ 10A-4. Vilkår for fellesordning for premieberegning

Bestemmelsene i kapittel 9 er ikke til hinder for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger, for at premie for den enkelte pensjonsordning som inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnaden for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.

Alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha pensjonsplaner som gir samme typer av pensjonsytelser. Forholdet mellom alderspensjonsytelse og etterlatteytelse for det enkelte medlem skal være det samme etter pensjonsplanene for alle pensjonsordningene. Alle pensjonsordningene skal bygge på samme beregningsrente og i hovedsak samme beregningsgrunnlag.

Pensjonsordninger med pensjonsplaner som gir forskjellig ytelsesnivå for alderspensjon, kan inngå i samme fellesordning.

§ 10A-5. Premieberegning i fellesordninger

En fellesordning opprettet etter § 10A-4 skal hvert år tilføres premie tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt etter forsikringsteknisk beregning for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær premie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom den rett til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året for samtlige medlemmer av hver av pensjonsordningene. Kostnader for tjenester kan unntas fra fordeling i fellesordningen.

Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjonsordning i løpet av et forsikringsår, belastes tilleggspremie for den del av året som gjenstår. Tillegget beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet årspremie til fellesordningen og den prosentvise økningen av pensjonsordningens beregningsgrunnlag etter første ledd annet punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende år. Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder tilsvarende ved beregning av premietillegg for særskilt lønnsøkning for et medlem av pensjonsordningen.

Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspremien beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for året, og den prosentvise økningen av det samlede beregningsgrunnlaget etter første ledd annet punktum som pensjonsordningen representerer.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie som nevnt i § 10A-3 annet ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Ved særskilt beregning skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen ut fra den prosentvise økning av premiereserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra lønnsutviklingen. Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlig reguleringspremie etter § 10A-3 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordningens andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Ved beregning av premiereserve etter reglene i leddet her skal premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling unntas fra beregningen, med mindre annet er fastsatt. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Reguleringspremie for pensjoner under utbetaling skal beregnes og betales særskilt for hver enkelt pensjonsordning.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen i hvilken utstrekning premier som nevnt i § 10A-3 tredje ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i første ledd.

§ 10A-6. Eldre arbeidstakere

Alle pensjonsordninger i en fellesordning skal ha samme regler om opptak av medlemmer som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen, og om rett til pensjon og medregning av tidligere tjenestetid for slike arbeidstakere når de er opptatt som medlemmer, jf. foretakspensjonsloven § 3-9 annet og tredje ledd, jf. § 5-6 første ledd bokstav c.

§ 10A-7. Innbetaling av premie

Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 14-2, bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke innbetalte premien skulle dekke. Medlemmene i pensjonsordningen skal i tilfelle varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om innbetaling av premie.

§ 14-1 første ledd andre punktum skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 3-1 til 3-7, kapittel 4 og 5, §§ 6-3 til 6-5 og 11-2, samt kapittel 13 gjelder ikke for filialer av utenlandske selskaper.

§ 17-1 tredje ledd oppheves.

§ 17-2 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Kongen kan fastsette overgangsregler.

Votering:Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.