Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:56] (ordfører for saken): Forslaget fra flere representanter fra Fremskrittspartiet går ut på å oppheve lov om eiendomsskatt til kommunene. Forslagsstillerne mener eiendomsskatten er en uheldig form for dobbeltbeskatning som rammer tilfeldig og urimelig.

Forslagsstillerne mener eiendomsskatten bør oppheves snarest og helst med virkning fra 1. januar 2008. Jeg regner med at forslagsstillerne selv vil gi ytterligere begrunnelse for sitt forslag.

Komiteen, med litt vekslende flertall, går ikke inn på Fremskrittspartiets forslag. Regjeringspartiene viser kort og godt til at de synes dagens ordning med eiendomsskatt fungerer godt, og viser til de endringer som ble foretatt i fjor, og de nøyer seg i grunnen med å si at dette er en lokal skatt, den bør være det, og at regelverket nå fungerer godt.

Eiendomsskatt vekker sterke følelser. Det er vel en av de viktigste gjengangerne i lokalvalgkampen. Vi har jo sett i denne byen at et av de største partiene, Arbeiderpartiet, som tidligere har vært en sterk tilhenger av eiendomsskatt, har valgt å love velgerne at de ikke skal innføre eiendomsskatt dersom de får flertall etter høstens valg. Det sier vel noe om spennkraften i denne skatteformen.

Samtidig som det er en upopulær skatt hos mange, er det vel også slik at alle offentlige utvalg som har sett på denne skatten, anbefaler stort sett at den bør økes. Det er med litt ulik begrunnelse, men den bør økes, og særlig er det vist til at dette er en skatt som man ikke kommer unna. Har man eiendom, vet man om det, og det er for så vidt enkelt og greit å skattlegge ut fra det. De samme utvalgene har vist til at dersom man skal øke eiendomsskatten, ønsker de samtidig å fjerne formuesskatten.

Den forrige regjeringen, med flertall på den ikke-sosialistiske siden, fjernet så fordelsbeskatningen, men slo fast at den kommunale eiendomsskatten skulle bestå. Fra Kristelig Folkepartis side synes vi det er et standpunkt som står seg også i dag, men vi mener også at det er grunnlag for å se på en forbedring av loven om eiendomsskatt, ved at man legger inn noen forslag som bedre ivaretar den sosiale profilen i dagens lov.

Høyre på sin side begrunner vel sikkert sitt forslag. De er prinsipielt imot, men går heller ikke inn for å avvikle loven slik den nå foreligger.

Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer tre forslag som går på følgende: For det første foreslår vi at man i skattegrunnlaget må ha et bunnfradrag, slik at man tar et sosialt hensyn. For det andre foreslår vi at kommunene får mulighet til å utforme generelle regler for nedskriving eller fullt fritak for eiendomsskatt, med begrunnelse i særlige sosiale hensyn. Det kan f.eks. være at en kommune må få tillatelse til å si at de som har minstepensjon, ikke bør betale eiendomsskatt. For det tredje foreslår vi at Regjeringen vurderer hvordan en utvidet adgang for kommunene til å differensiere utskriving av eiendomsskatt kan skje. Det kan være mellom ulike eiendomskategorier, som bolig, fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom, slik at kommunene i større grad kan se på hva som er rimelig ut fra de lokale forhold.

Dette blir ikke den siste debatten vi har om eiendomsskatt. Det ligger fortsatt et forslag til behandling i komiteen som går på den såkalte hytteskatten. Noen vil jo absolutt hevde at det ikke er det det er, men det betyr at vi får en fornyet debatt om eiendomsskatt til høsten.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding og tar opp forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:20:28]: Flertallet i komiteen avviser, som representanten Syversen var inne på, dette private forslaget om å oppheve loven om eiendomsskatt. Begrunnelsen til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er som følger: Eiendomsskatt er en kommunal inntektskilde som beløp seg til 4,4 milliarder kr i 2006, ifølge anslag gjort i statsbudsjettet. Det betyr at dersom eiendomsskatten fjernes, slik Fremskrittspartiet ønsker, reduseres kommunenes inntekter med 4,4 milliarder kr. Konsekvensene kan fort bli kutt i velferdstilbud i kommunene.

I revidert budsjett i fjor ble det vedtatt en åpning for kommunene til å velge mellom å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen, bare innenfor bymessige strøk og/eller på verk og bruk. Formålet med denne endringen var å fjerne urimelig forskjellsbehandling innenfor samme kommune, fjerne uklarhet i regelverk og gi kommunene økt valgmulighet. Vi mener det har gjort dette med eiendomsskatt mer rettferdig. Det er derfor meningsløst å omtale deler av eiendomsskatten, som enkelte gjør, som «hytteskatt». Kommunene kan ikke skrive ut eiendomsskatt bare for hytter eller bare i hytteområder. Valget står mellom hele kommunen eller innenfor bymessig bebyggelse. Kommunen kan også selv bestemme om den skal ha eiendomsskatt overhodet, hvilket nivå den skal ligge på, og om det skal åpnes for differensiering av satsene.

Vi tror at kommunene gjennom lokaldemokratiet i stor grad innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rimelig for innbyggerne. Det finnes også kommuner som har innført eiendomsskatt, hvor den sittende politiske ledelse og flertallet har blitt sittende i de påfølgende valg. Så så upopulært i de ulike kommunene som enkelte skal ha det til, er det ikke. Den tidligere begrunnelsen for eiendomsskatten, at dette skal være en skatt for tjenester knyttet til vann, avløp og kloakk, falt bort allerede da den nåværende eiendomsskatteloven av 1975 ble vedtatt.

Opposisjonspartiene er delt i denne saken. Kristelig Folkeparti og Venstre avviser, i likhet med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, forslaget. I tillegg har Kristelig Folkeparti og Venstre noen forslag som jeg ønsker å begrunne regjeringspartienes syn på.

I revidert budsjett for 2006 gjorde Regjeringen noen endringer i eiendomsskatten. Da varslet også Regjeringen at den tar sikte på å komme tilbake med en vurdering av fritaksreglene, satsstruktur og kommunenes mulighet til å differensiere eiendomsskatten for ulike skatteobjekt. Bunnfradrag, sosiale hensyn i eiendomsskatten og differensiering, som Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av, og omtaler i innstillingen, har på bakgrunn av dette en naturlig plass i den varslede vurderingen. Samtidig tror jeg at lokalpolitikere fra samtlige partier er opptatt av å utforme denne skatten på en slik måte at den virker rettferdig for kommunens innbyggere.

Ib Thomsen (FrP) [11:23:50]: Eiendomsskatt gir penger i kassen. Det kan ikke bestrides. Mange mener at det samme gjør landeveisrøveri, grovt tyveri og økonomisk utroskap. At kommuner får inn penger på eiendomsskatt, er ikke et argument for å kreve den inn.

Alle behøver et sted å bo. Nå er det slik at man faktisk må ha en fast adresse – man bør i hvert fall ha en fast adresse – i Norge i dag for å tilhøre samfunnet. Likevel skal man beskattes for å ha sørget for å ha tak over hodet for seg og sin familie. Siden tidenes morgen har menneskene hatt behov for klær, mat og husrom.

Hva er fellesskap? Er ikke det deg og meg? Er det til fellesskapets beste at vi blir beskattet til vi dør? La meg gjøre det klinkende klart: Vanlige mennesker har faktisk utgifter. De må ha mat. De må ha klær. De må ha husrom. For å kjøpe alt dette trenger vi penger. Alle penger blir beskattet når vi tjener dem. Alle varer og tjenester blir også beskattet gjennom diverse avgifter idet vi kjøper dem.

Husrom skal tydeligvis også beskattes til evig tid. Er det fordi det er en spesiell luksus å ha tak over hodet? De fleste vil nok heller si at det er en nødvendighet. Derfor er det en kjærkommen ekstrainntekt for stat og kommune, en utgift man ikke slipper unna.

Kommunale avgifter er momspliktige, så staten tar sin skjerv også her. Eiendomsskatten er derimot ikke momspliktig – jeg sier ennå. Det kommer nok. Saken er den at Regjeringen oppfordrer kommunene til å ta inn eiendomsskatt. De kommuner som tar initiativ til å tyne sine innbyggere så godt de kan, får mange ganger en bonus fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. En del fylkesmenn rundt omkring, f.eks. i Hordaland, har sagt at enkelte kommuner ikke får skjønnsmidler før de har innført eiendomsskatt. Motivet er selvsagt at desto mer penger kommunene skaffer selv, desto mindre trykk blir det på Regjeringen for å gi penger til kommunale budsjetter.

Eiendomsskatt er en skatt på penger som allerede er beskattet to og tre ganger. Vi trenger, som sagt, tak over hodet. Eiendomsskatten slår ekstra hardt ut for pensjonister, trygdede og lavtlønte. Det er tydelig at det føres en politikk der økonomisk svake grupper må belage seg på å bli «slaver» i leiemarkedet.

Har et eldre menneske en formue, stjeles jo den ved opphold på gamlehjem. Eldre rammes spesielt hardt. De har betalt fast på sin eiendom i alle år. Så dør kanskje den ene, statistisk sett ofte mannen, og enken sitter igjen i huset som har vært deres hjem i mange år, og som de har bygd opp sammen. Dagens eldre kvinner sitter ofte igjen som minstepensjonister. En minstepensjon er knapp i høykostlandet Norge. Vårt økonomiske hardkjør har glemt dem som bygde landet. Dette er en skam. Når man så vidt klarer seg ellers, er eiendomsskatt på toppen av alt salt i såret.

Eiendomsskatten er urettferdig. Man skattlegger allerede beskattede midler, som jeg var inne på tidligere, og den rammer alle veldig hardt, ikke minst dem som har lite fra før. Det kan virke som det er en slags bibelsk rettferdighet i dette. Jeg har lyst til å kalle dette skammelig. Det er skammelig at en vanlig minstepensjonist her i landet skattlegges prosentvis langt høyere enn en skipsreder. Det er skammelig, fordi disse avgiftene stjeler direkte livskvalitet fra den som må spinke og spare for å klare seg økonomisk. Det er skammelig, for mens oljefondet vokser, er all politisk vilje konsentrert om å finne nye skatter for å flå dem som har det tøft, enda mer. Jeg har sett eldre mennesker gråte over innført eiendomsskatt. Er dette til fellesskapets beste? Er dette prisen vi må betale? Hva blir neste økning? Hvor går smertegrensen for vår pengekåte regjering? Jeg tror ikke at den eksisterer. Det virker som om regjeringspolitikerne ikke tenker på hvermannsen, men de tenker på å få budsjettet i havn – koste hva det koste vil. Heter det ikke «skatt på fordelen av å bo i egen bolig»? Vi har kommet dit hen her i landet at det er å ha en bolig, jobb og en gjennomsnittsinntekt blir sett på som luksus.

Vi betaler bomavgifter for å kjøre på en vei som vi allerede har betalt veiavgift for å kjøre på, med dekk vi allerede har betalt miljøavgift for. Vi sitter i en bil vi allerede har betalt avgift for, som går på bensin eller diesel som vi allerede har avgift på. Jo mer man tenker på det, jo mer absurd blir det.

På Oslo Arbeiderpartis programmøte var hovedfokus om Arbeiderpartiet skulle innføre eiendomsskatt eller ikke. Og som en uttalte etter møtet: For de av oss som stod på stand da forslaget var oppe sist, er det gledelig å høre at Arbeiderpartiet ikke går inn for eiendomsskatt i Oslo hvis vi vinner valget.

Dette er en belastning for partiene rundt omkring i landet. Fra årsmøtet i Re Arbeiderparti 15. februar i år ble følgende uttalelse gitt:

«Re Arbeiderparti vil ikke innføre eiendomsskatt i kommende periode. Vi forutsetter at den rød-grønne regjeringen sørger for at kommuneøkonomien blir så god at eiendomsskatt er uaktuelt i Re.»

Det samme sa Nittedal Arbeiderparti før siste kommunevalg, men de holdt ikke ord. De innførte eiendomsskatt på tross av at de gikk til valg på å ikke innføre den. Så mange rundt omkring i landet opplever at en stemme til Arbeiderpartiet er en stemme for å innføre eiendomsskatt rundt omkring i kommunene.

Jeg ønsker å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten brukte omgrepa «landeveisrøveri» og «økonomisk utroskap». Presidenten antek at representanten ikkje brukte desse omgrepa for å karakterisere eigedomsskatt, for i så fall vil presidenten påtale det som uparlamentarisk ordbruk.

Representanten Ib Thomsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Svein Flåtten (H) [11:31:05]: I vårt land er det å eie egen bolig en helt sentral del av vår velferd. Derfor mener Høyre at boligene – ikke minst som et ledd i velferdsøkningen – bør skjermes for skattlegging. Derfor fjernet vi også da vi var i regjering, fordelsbeskatningen på boliger og fritidsboliger.

Det har allerede vært en del omkamper i skattepolitikken, men jeg har ennå til gode å høre noen si et eneste ord om å gjeninnføre fordelsbeskatningen. Derfor har Regjeringen valgt andre veier for å øke beskatningen på et sentralt velferdsgode som hus og hjem. Det er allerede blitt en årlig regularitet å øke ligningsverdien – en økning som vi har gått imot og kommer til å gå imot. I tillegg har man åpnet for utvidet eiendomsskatt som kan skrives ut av kommunene.

Eiendomsskatt har svært dårlige fordelingsvirkninger. Den rammer vilkårlig, ofte usosialt og urettferdig, idet det ikke tas hensyn til betalingsevnen og de likvide inntekts- og formuesforhold. Den kan ramme minstepensjonister med høye eiendomsverdier og lave inntekter og ikke minst unge i etableringsfasen med stor gjeld og høye rentekostnader. Eiendomsskatteutvidelsen gjør også at den norske hyttedrømmen blir mer uoppnåelig for flere og ytterligere forbeholdt de rike. Ingen er vel særlig i tvil om hvem som blir den neste eier av familiehytta i strandkanten i Vestfold-skjærgården – og for så vidt også andre steder i landet, kanskje noe mindre attraktive enn Vestfold-skjærgården – når de årlige løpende skatteutgifter skrus opp.

Det å eie noe verdifullt betyr ikke at man er rik. Det kan faktisk være tvert imot, og alle står ikke klare til å realisere enhver materiell verdi. Derfor er Høyre sterkt imot den utvidelsen av eiendomsskattemulighetene som de rød-grønne innførte. Den kan medføre en betydelig utvidelse av skatt på fritidseiendommer, og det er allerede kommet meldinger fra flere hyttekommuner om at den innføres eller planlegges innført.

Det er også et demokratisk problem, ved at begrunnelsen i noen utstrekning er de økte utgifter for kommunene som hytteeiere fører med seg, mens hytteeierne på sin side ikke har noen mulighet til å si hva de mener om dette i lokale valg, når de jo er uten stemmerett.

I tillegg er den tilfeldige takseringen et problem, med alt fra full markedsvurdering til mer sjablongmessig, skjønnsmessig og noe tilfeldig taksering.

Det er sjelden å høre noen fra regjeringspartiene snakke om valgfrihet. Men i merknadene, og også i innlegget fra Arbeiderpartiets representant, snakker man om at noe av begrunnelsen for eiendomsskatteendringen er økt valgfrihet. Ja, det må være for kommunene til å skrive ut mer skatt, neppe for innbyggerne, som vel heller får sin valgfrihet innskrenket ved at skattene blir høyere. Det man i merknaden kaller å «fjerne urimelig forskjellsbehandling», er jo bare kort og godt en annen måte å si at man har tenkt å utvide beskatningen på.

Saksordføreren varslet ny debatt om denne saken. Det er jeg helt sikker på kommer. Høyre for sin del er prinsipielt imot eiendomsskatt. Vi har programfestet det, og vi kommer til å arbeide for å redusere eller fjerne skatten i de kommunene som har den. I den forbindelse har vi fremmet et eget Dokument nr. 8-forslag om avvikling av den såkalte hytteskatten, altså denne siste utvidelsen, og – ikke minst – begrensninger i verdiene, på samme måte som den unntaksregelen som allerede ligger i forbindelse med ordinære ligningsverdier. Dette Dokument nr. 8-forslaget vil komme opp i Stortinget til høsten.

I denne omgang står vi derfor på våre egne merknader, og vi vil selvsagt ikke avvise forslaget, men vi har et eget forslag om å vedlegge det protokollen, som jeg herved tar opp.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [11:35:56]: Jeg finner meg faktisk ikke i at en representant for det partiet som framfor noe har stått i spissen for å kjempe for at skipsrederne her i landet skal ha den laveste skattleggingen av alle her i samfunnet, nemlig ingen skatt, skal være den som står her og sier at det er en skam at minstepensjonister betaler mer i skatt enn skipsredere. Det er fullstendig uhørt, og jeg synes, for å være helt ærlig, at representanten fra Fremskrittspartiet burde gå opp og beklage den sammenligningen i denne sammenhengen.

Eiendomsskatten har potensial i seg til å være en av de mest rettferdige skattlegginger som finnes, rett og slett fordi ingenting er skjevere fordelt enn eiendom. Det er bare å ta seg en tur med trikken. Hvis man tar trikkelinje nr. 1 fra den ene enden til den andre her i Oslo, ser man hvor skjevt eiendom er fordelt. Man kan ta den fra den ene enden, der man ser de største husene av alle, gjennom de områdene av byen der folk bor tett i tett, og så utover og gjennom store områder med næringslokaler.

I Oslo ville en eiendomsskatt fungert dypt rettferdig fordelende, rett og slett fordi de menneskene som ville betalt minst i eiendomsskatt, er de menneskene som ikke har eiendom. Det å komme og si at de folkene som ikke har eiendom, ikke ville nyte godt av de positive overføringene som en eiendomsskatt ville bety, er en feil beskrivelse av eiendomsskatten.

I Bergen har Bergen SV gått til valg på å sørge for at eiendomsskatten utvides til å gjelde de delene av området som vår regjering har åpnet for at den kan. For det er dypt urettferdig at de folkene som bor i de minste leilighetene i Loddefjord, betaler mer i skatt enn de folkene som bor i de største villaene i Fana. Det er dypt urettferdig at det er sånn. Dette opprettholder styret i Bergen – Fremskrittspartiet støtter resten av byregjeringen i Bergen i å gjøre akkurat det. Det er en dypt urettferdig eiendomsskatt, som ikke bidrar til rettferdig fordeling. I Bergen har altså Bergen SV gått til valg på å sørge for at de pengene man får inn i ekstra eiendomsskatt, skal gå til å sørge for bedre boforhold for de folkene som ikke har bolig i dag. Er ikke det rettferdig, vet ikke jeg. Det er åpenbart uenighet på høyresiden om akkurat dette.

Her i Oslo framstilles det som om eiendomsskatten først og fremst vil komme til å ramme folk som bor. Men det er feil. De som ville betalt mest eiendomsskatt i Oslo, er næringsdrivende som eier store næringseiendommer. Man sier at det er usosialt at Olav Thon skal betale noe mer eiendomsskatt, at han skal betale eiendomsskatt for å bidra til å øke velferden og bedre eldreomsorgen, som Fremskrittspartiet har styrt her i byen, som har innebåret at vi har færre sykehjem i dag enn det vi har hatt tidligere. At vi skulle bruke inntekter fra eiendomsskatten for næringsdrivende til å oppnå en bedre velferd for byens innbyggere, mener altså Fremskrittspartiet er «landeveisrøveri». Det sier noe om å befinne seg på en helt annen planet enn veldig, veldig mange andre.

Jeg synes det er veldig bra at vi har den uenigheten og delingen i opposisjonen som vi har. Jeg synes på samme måte som Marianne Aasen Agdestein at forslagene fra Venstre og Kristelig Folkeparti i denne sammenheng er ting som vi må ta med oss videre til den senere debatten om eiendomsskatt og se det i en større sammenheng. Det synes jeg er et viktig signal, som også Marianne Aasen Agdestein gav.

Høyres beskrivelse av hytteskatt har jeg tatt. Jeg synes det er fascinerende at man mener at de største husene i Bergen kommune er å beskrive som hytter – vel, det sier noe om hva slags syn man har på hyttepalasser. Det er sånn at hytter som ligger i bymessige strøk i Bergen kommune, eventuelt i Oslo kommune og andre kommuner, kan skattlegges i dag, mens de store villaene altså ikke kan skattlegges – nå kan de. Jeg hører at Høyre kaller dem for hytter. De sier: Jo mer penger man har, desto større hytter har man råd til.

Til slutt vil jeg også bare si at hvis det hadde vært noen som helst slags form for konsekvens i Fremskrittspartiets politikk, hadde man samtidig som man gjorde dette, lagt ved et forslag om umiddelbart å øke overføringene til kommunene med 4,4 milliarder kr. Det gjorde de ikke, det har altså Fremskrittspartiet ikke gjort. Konsekvensen av at Fremskrittspartiet ikke har fremmet et forslag om 4,4 milliarder kr, er at kommunene landet over som i dag har eiendomsskatt, vil komme til å få sin velferd dramatisk redusert. Jeg synes det er greit å gå inn i en valgkamp der vi kan peke på alle de kommunene og si: Her kommer eldreomsorgen til å bli verre, her kommer barnehagedekningen til å bli dårligere, her kommer undervisningen i skolen til å bli dårligere, på grunn av at Fremskrittspartiet kommer med et usaldert forslag og bare sier at 4,4 milliarder kr i velferd skal vekk.

President, det var Fremskrittspartiet som benyttet beskrivelsen «landeveisrøveri»!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:41:46]: Heikki Holmås fornekter seg ikke. Nå sier han at eiendom er ulikt fordelt i samfunnet. Vi har en finansminister, Kristin Halvorsen, som tidligere sa at formue er ujevnt fordelt.

Selvfølgelig er det ujevnt fordelt. Hvordan blir det ulikt fordelt? Det er ingen politikere som har sagt at du skal ha den eiendommen, og du skal ha den formuen. Det er ikke en politisk beslutning som sier det. Det er slik at folk jobber og sliter, og så bygger de seg opp en formue, eller jobber og sliter og kjøper seg et hus.

Mener representanten Holmås at helt likt er rettferdig? Når er det rettferdig for representanten Holmås? Er det når det er bitte, bitte, bitte små forskjeller, slik at du ikke ser forskjellene? Og hvorfor er dét mer rettferdig enn at folk sliter og får seg en bolig og bor i den boligen, eller folk sliter og opparbeider seg en formue? Så skal du – representanten Holmås – komme og ta de pengene som man har slitt og strevet for hele sitt liv, eller man har opparbeidet seg en formue og bor i en bolig. Er helt likt rettferdig for representanten Holmås?

Heikki Holmås (SV) [11:42:40]: Det er et godt og et filosofisk spørsmål som Fremskrittspartiets representant stiller akkurat her. Men jeg synes det er feil å la være å gå inn på de premissene som ligger bak, nemlig at noen folk jobber og sliter, og dermed ender man plutselig opp med en formue på et par milliarder kroner, mens andre mennesker ikke jobber og sliter, og dermed havner de på gaten. Det synes jeg er en feil beskrivelse av hvordan folk oppfører seg her i samfunnet.

Vi har et samfunn med kjempesvære forskjeller. På grunn av skattepolitikken og hvordan vi fordeler inntektene mellom arbeid og kapital her i landet, er det sånn at de rikeste folkene her i landet de siste ti årene har stukket av med 70 milliarder kr mer av den totale samfunnskaken. Vet du hva, da synes jeg det er rimelig at vi benytter skattesystemet til å omfordele pengene. Bare å skattlegge inntekt, der for øvrig Fremskrittspartiet, som jeg sa –

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:43:32]: Kan du svare på spørsmålet?

Heikki Holmås (SV) [11:43:33]: – ja, der jeg for øvrig sier som jeg sa i sted til representanten fra Fremskrittspartiet, nemlig at det å ha nullskatt for rederne fører til en ujevn fordeling. Hvis man ikke er villig til å bruke formuesskatt og eiendomsskatt da, vil vi ikke oppnå en likere fordeling.

Presidenten: Presidenten vil minne begge representantene om at all tale skal rettes til presidenten.

Svein Flåtten (H) [11:44:09]: Representanten Holmås sier at eiendomsskatt har potensial i seg til å bli en rettferdig beskatning. Det betyr at han mener at den ikke er det i øyeblikket.

Det som har vært kjennetegnet for en god del av de skatteøkninger som har kommet fra denne regjeringen, er at de rammer stort sett helt vanlige folk og til dels urettferdig. I representanten Holmås’ innlegg kunne jeg ikke oppfatte hvordan han hadde tenkt å få til rettferdighet i eiendomsbeskatningen, og mitt spørsmål er da kort og godt: Kan han gi oss noen andre tiltak for å finne rettferdighet enn å ta trikken rundt på Oslo vest og se på villaene?

Heikki Holmås (SV) [11:45:02]: Det beste tiltaket for å sørge for et mer rettferdig eiendomsskattsystem er den jobben som lokalpolitikere fra både SV og Arbeiderpartiet og forhåpentligvis Høyre og Kristelig Folkeparti gjør rundt omkring i de forskjellige kommuner. For det er ingen tvil om at hvordan man gjør jobben for det første i forhold til taksering rundt omkring i de enkelte kommuner og for det andre i forhold til bunnfradrag, som også er fremmet som forslag fra Kristelig Folkeparti, er vesentlig.

I Oslo, da vi hadde eiendomsskatt her, var det slik at man ønsket et stort bunnfradrag for å sørge for at nettopp de med vanlige og rimelige boliger ikke betalte noe særlig eiendomsskatt i det hele tatt. Vi vet også at generelt sett er de dyreste boligene også de som prosentvis takseres lavest. Så hvis man sørger for en rettferdig taksering i de enkelte kommuner – der håper jeg man gjør en jobb i mange kommuner – oppnår man et rettferdig system.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:46:14]: At eiendomsskatt vekker engasjement, er forståelig. Men når representanten Holmås sier at det er den mest sosiale skatten som finnes – jeg tror det var omtrent det han sa i sitt innlegg – stusser jeg litt hvis man ser på realitetene, og det er vel derfor Arbeiderpartiet i denne byen kanskje har gått fra å innføre eiendomsskatt på ny. Representanten Holmås tok oss med på en T-banetur, fra øst til vest, regner jeg med det var, og så skulle vi ta en titt på hvem som betaler skatt og ikke. Men problemet med eiendomsskattsystemet i mange kommuner er at det ikke er rettferdig. En stor villa på Oslo vest har en ligningsverdi og et skattegrunnlag som gjør at man for den boligen, hvis vi hadde hatt eiendomsskatt etter gamle regler, ville betalt mye mindre eiendomsskatt enn for en tilsvarende ny bolig på Grorud eller på Stovner.

Mitt spørsmål: Vil representanten Holmås nå bidra til at det arbeidet Regjeringen har sagt den skal gjøre, både for å se på det sosiale aspektet ved eiendomsskatt og kanskje se på hvordan ligningsverdiene og skattegrunnlaget kan bli så entydig som mulig, kan forseres?

Heikki Holmås (SV) [11:47:41]: Jeg synes det er veldig flott at Kristelig Folkeparti pusher rettferdighetsbiten når det gjelder eiendomsskatt såpass mye. Spesielt når man tenker på at Hans Olav Syversen har bakgrunn fra bystyret i Oslo, synes jeg de signalene han sender ut, er veldig bra. Det jeg sa, var vel kanskje at eiendomsskatten har potensial i seg til å være den mest sosiale skatten, rett og slett fordi den har en omfordelingseffekt når det gjelder formue. Vi vet at formue er veldig, veldig skjevt fordelt og vanskelig å gå løs på på andre måter enn gjennom nettopp formuesskatt og eiendomsskatt. Rådet mitt er det samme som jeg gav til Svein Flåtten, og som jeg tror vi langt på vei er enige om, nemlig at det å sørge for at vi har et system som både gir kommunene muligheten til bunnfradrag og å justere satser osv. i forhold til nettopp de fradragene, gir kommunene tilstrekkelig fleksibilitet, men da må man sørge for å ha et takseringssystem i kommunene som fungerer godt. Jeg mener at vi må ta dette med oss i det videre arbeidet, slik som også Aasen Agdestein har signalisert.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:49:21]: Dette er en veldig gammel debatt, men det er ikke minst en interessant debatt. Eiendomsskatt er ett navn, et annet navn på skatteformen er grunnrenteskatt. Senterpartiet er for grunnrenteskatt, for å komplettere inntektsskatt og formuesskatt, som vi fikk innført i skattereformen av 1882. Vi er for grunnrenteskatt på oljevirksomhet. Der har vi en generell grunnrenteskatt som er 50 pst. høyere enn den generelle skattesatsen for næringslivet. Vi er for grunnrenteskatt for kraftverk, som er 27 pst. høyere enn den generelle skattesatsen for næringslivet. Vi er videre for det historiske systemet vi har hatt om valgfri kommunal eiendomsskatt. Vi har hatt valgfri kommunal eiendomsskatt på verker og bruk. Det har de siste åra vært mulighet til å utskrive kommunal eiendomsskatt bare på verker og bruk, og det man etter Senterpartiets syn kan benytte den anledningen til, er en ekstra beskatning av de verker og bruk som har en inntekt som i økonomien kalles for en superprofitt, altså som ligger i nærheten av det som er lønnsomheten i kraftverk og tilsvarende virksomhet. Det er ingen grunn til å utskrive kommunal eiendomsskatt på verker og bruk som ikke har en spesiell avkastning, og det er det viktig at kommunene tar hensyn til når en lager regelverk også for verker og bruk.

Senterpartiet har også historisk vært for utskrivning av kommunal eiendomsskatt i bymessig bebyggelse. Hvorfor har en vært det? Jo, fordi verdistigningen på bygninger i bymessig bebyggelse historisk har hatt en langt mer positiv utvikling, og da som følge av offentlig innsats. Det er altså offentlige reguleringer og offentlig bruk av penger som har ført til at verdiene på bygninger i de områdene har hatt en mye mer positiv utvikling enn bygninger andre steder.

Bakgrunnen for den saken vi nå behandler, er det som skjedde da kommunenes adgang til å utskrive eiendomsskatt ble endret, slik at en også kunne utskrive eiendomsskatt for alle hus og hytter i kommunen. Det som Kristelig Folkeparti og Venstre har tatt opp i denne innstillinga omkring takseringsprinsipper, bunnfradrag og satser, er svært viktig. Skal det bli forståelse i kommunene for utskriving av eiendomsskatt uavhengig av hvor i kommunen bygningene ligger, er det viktig å ha med seg det.

Det er viktig at dette er temaer som drøftes videre, og debatten i Oslo, representert ved uttalelse fra førstekandidaten til Arbeiderpartiet, Rune Gerhardsen, viser jo at dette i høyeste grad er en aktuell debatt både i by og – det kan jeg forsikre – i landdistriktene. Så det er viktig at det blir fulgt videre opp, for vi må aldri glemme at eiendomsskatt er en skatt som er uavhengig av inntekt som en har å betale skatten med, og det er også uavhengig av gjeld. Derfor er det en skatteform som historisk sett har hatt en langt lavere forståelse i norsk befolkning enn det som ble innført i 1882, med skatt på inntekt og formue. For øvrig: Før 1882 hadde vi bare eiendomsskatt i Norge. Da var navnet matrikkelskyld.

Det er interessant å lese debatten i 1882, hvem som var for eiendomsskatt – altså matrikkelskyld – og hvem som var for inntekts- og formuesskatt. Senterpartiet stod den gangen på skatt etter evne, med skatt på inntekt og formue, som også i dag.

I innstillinga påpeker flertallet det som Stortinget har bestemt, at det er fritak for landbrukseiendom, med unntak av våningshus. Altså: Driftsbygninger som selskapsmessig er en del av landbrukseiendommen gjennom et personlig foretak, skal ikke pålegges eiendomsskatt uansett hva landbrukseiendommen brukes til. Det er våningshuset som kan pålegges eiendomsskatt etter en taksering som tar hensyn til de offentlige prisreguleringer som er på våningshus på landbrukseiendom.

Ellers er det interessant å merke seg merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor en refererer både til Zimmer-utvalget fra 1996, som var sterk tilhenger av eiendomsskatt, eller grunnrenteskatt, på mange flere objekter enn det som her nevnes, både på fiskeressurser, på utmarksressurser og andre ting. Det samme mindretallet har også referert til Skauge-utvalget av 2003, altså utvalget som var ledet av Høyres tidligere finansminister. Når jeg velger å bruke noen setninger på det, er det fordi Skauge-utvalget anbefalte en større vektlegging av fordelsbeskatning på bolig. Det var det som var Skauge-utvalgets primære forslag, selvsagt da sett i sammenheng med at det ville sikre symmetri mellom inntektsbeskatning og fradrag for gjeldsrenter for bolig. Skauge-utvalget hadde sekundært – og jeg understreker sekundært – obligatorisk eiendomsskatt som sitt forslag.

Til slutt: Det er en interessant nyanse i innstillinga, og den er ganske viktig. Høyre sier at en er prinsipielt imot eiendomsskatt – og folk skal merke seg ordet prinsipielt – men Høyre vil avvikle formueskatten. Det er interessant at Høyre ikke støtter forslaget fra Fremskrittspartiet i innstillinga om å avvikle eiendomsskatten, for en er prinsipielt imot eiendomsskatt, men hva en er i praktisk politikk, blir ikke synliggjort i innstillinga. Når det gjelder Fremskrittspartiet, er det interessant at der er en prinsipielt imot formuesskatt, men viser til at ved beregning av formuesskatt kan en i det minste trekke fra gjeld, mens eiendomsskatt beregnes uavhengig av gjeld – en interessant nyanse mellom Fremskrittspartiet og Høyre som det skal bli greit å følge videre med på hvordan utvikler seg i praktisk politikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:56:51]: Representanten Lundteigen viser til at prisutviklinga i bynære strøk har vore meir positiv enn elles i landet, og at det iallfall delvis har si årsak i investeringar som det offentlege gjer, som medfører at prisane stig meir i byane enn dei gjer på landet. Hans resonnement var vidare at det då er meir naturleg å ha eigedomsskatt i byar og strøk som er utvikla på byvis, enn på landet.

Då er mitt spørsmål: Betyr det at representanten Lundteigen er litt skeptisk og ikkje heilt 100 pst. einig i utvidinga av grunnlaget for eigedomsskatt, at dette skal omfatte heile landet? Meiner representanten Lundteigen at dette eigentleg er eit feil spor?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:57:51]: Det som Stortinget har bestemt, er altså at man skal ha en mulighet for å utskrive eiendomsskatt på boliger hvor det bor folk på heltid eller deltid, for å si det sånn, i hele kommunen eller i deler av kommunen. Det er altså en mulighet som en har. Det som jeg sa i mitt innlegg, var at sett i forhold til formålet med eiendomsskatten, nemlig det å trekke inn en ekstraordinær inntektsmulighet eller formuesutviklingsmulighet, er det prinsippet selvsagt mer gyldig i de deler av kommunen hvor en har en større verdistigning på eiendommene, enn i de delene av kommunen hvor en kanskje har lav eller endog negativ utvikling på eiendomsverdiene. Det er derfor jeg var ganske grundig med hensyn til hva som var formålet med eiendomsskatten. Det er det viktig å ha med seg i debatten.

Svein Flåtten (H) [11:59:04]: Representanten Lundteigen gav oss en liten leksjon i hva man prinsipielt kan være for og imot uten kanskje å være i posisjon til å få gjort noe med ting. Jeg regner med at vi da lytter til en fagmann fra hans posisjon i forhold til Regjeringen.

Mitt spørsmål går på noe helt annet, nemlig der hvor han er enig med oss, og hvor han sier at evnen til å betale eiendomsskatt ikke står i forhold til inntektene, ikke står i forhold til hva man har av gjeld. Nå nevnte han ikke formue, men det går selvsagt på det samme.

Betyr dette at i forbindelse med neste Dokument nr. 8-forslag som vi har fremmet om eiendomsskatt, hvor vi bl.a. foreslår å legge begrensninger på nivået på takstgrunnlaget, altså tilsvarende den 30 pst.-en som nå ligger for ligningsverdier, vil representanten Lundteigen støtte dette og arbeide opp mot Regjeringen for at det kan bli en del av resultatet?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:14]: Det er riktig som representanten Flåtten sier, at eiendomsskatt er en skatteform som verken tar hensyn til inntekt eller gjeld som vedkommende skattyter har. Det er en skatteform som vi internasjonalt har mye av. Amerikanerne har eiendomsskatt på bolig. Derfor har mange amerikanere satt hjul under husene sine og fått «mobile homes». Dermed slipper de vekk fra eiendomsskatten. Det er én tilpasning.

Jeg er enig i representantens anførsler i forhold til gjeld og inntekt. Det jeg sa, er at det er viktig å ta en diskusjon om takstprinsipper, om bunnfradrag og om satser, for her må vi påse at de som utskriver eiendomsskatt til kommunene, utskriver den på en slik måte at rettferdighetshensyn – som en samlebetegnelse – blir ivaretatt bedre enn det som er situasjonen i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Vigdis Giltun (FrP) [12:01:39]: Straffet med eiendomsskatt blir den som har en bolig. Det gjelder faktisk også dem som leier en bolig, for de betaler eiendomsskatten gjennom husleien sin. Det er ikke bare boligeiere og rike millionærer som får denne skatten. Det vet folk som bor i Fredrikstad, byen som i 2005 ble kjent for å ha landets høyeste eiendomsskattnivå.

I løpet av noen hektiske sommeruker i 2004 ble det samlet inn 16 000 protestunderskrifter, og 500 innbyggere stilte opp på et allmannamøte. Året etter samlet Aksjonsgruppa mot eiendomsskatt i Fredrikstad flere tusen i et fakkeltog som gikk gjennom byen i protest mot omtaksering av eiendommene, som førte til en sterk økning i eiendomsskatten. Denne motstanden overrasket faktisk Arbeiderpartiet og de rød-gul-grønne i Fredrikstad. På lik linje med sine partifeller i denne salen hadde de ikke fått med seg den store motstanden mot eiendomsskatten.

Eiendomsskatten i Fredrikstad etter nytaksering havnet på 5 promille av markedstakst uten bunnfradrag. Veldig mange ringte i fortvilelse over giroene som etter hvert dalte ned i postkassene. Jeg kan spesielt nevne en gammel dame på 81 år med lærerpensjon som bodde i vakre omgivelser ved sjøen i det som tidligere hadde vært familiens sommerhus. Nytaksering av denne 80 m² store boligen resulterte i en eiendomsskatt på 32 000 kr pr. år. Det er straffen for å eie en bolig hvor det ikke er lov å bygge så mye som et vedskjul, men som har en strandlinje som også allmennheten kan benytte. Denne damen ønsket faktisk å gi bort strandlinjen sin til kommunen. Hun hadde ikke noe behov for den.

Andre eksempler er de som har høy gjeld, og som har mer enn nok av boutgifter, heriblant høye renter. Unge familier som strever for å klare å skaffe seg en bolig, får eiendomsskatt oppå det hele. Det spiller ingen rolle om boligen er belånt til oppover pipa, eller om huset har behov for nødvendig vedlikehold. Først skal eiendomsskatten betales. Etter kort til kunne man lese i avisen at 55 boligeiere i Fredrikstad hadde mottatt varsel om tvangssalg fordi de ikke klarte å betale eiendomsskatten.

Eiendomsskatten må innføres eller økes for å slippe å måtte legge ned dagtilbud til eldre eller sykehjemsplasser, er unnskyldningen som benyttes. Men unngikk man det? Nei. Eiendomsskatten ble økt, og dagtilbudet ble nedlagt. Ikke en eneste ny sykehjemsplass ble opprettet.

Eldre og pleietrengende burde få slippe å høre at eiendomsskatten må innføres, og at det nettopp er de som har skylden for at denne skatten skal betales. Er ikke dette tjenester som skal sikres i alle kommuner, selv uten eiendomsskatt? I kommunestyrene sier alle lokalpolitikere at de er imot eiendomsskatt, men de skylder på Stortinget. Ved stortingsvalget ble det sagt at eiendomsskatten har ingenting med stortingsvalget å gjøre, det er noe man avgjør i kommunene.

Fremskrittspartiet på Stortinget vil fjerne muligheten for å benytte denne skatten, men det vil ikke de andre partiene. Jeg har faktisk anstrengt meg for å forstå årsaken til dette. Mener virkelig enkelte partier at det er riktig å forskjellsbehandle innbyggerne i de dårligst stilte kommunene? Er det virkelig slik at enkelte partier ønsker å benytte eiendomsskatten til å skaffe seg velgere i lokalvalgkampen? Er det der vi skal bruke eldreomsorg og eiendomsskatt som trussel og lokkemiddel?

Partiene er heller ikke til å stole på. Det man sier i en valgkamp, hører jo ikke velgerne mer om etterpå. Dette kan unngås. Dette er skatt på gjeld. Det er skatt på utsikt. Det er skatt på allerede beskattede midler. Det er den mest usosiale og forhatte skatten som benyttes.

Fremskrittspartiet mener at Stortinget må ta ansvaret ved å fjerne eiendomsskatten, som ikke lenger har noen mening, som rammer usosialt og tilfeldig, og som er en stor belastning på innbyggerne i de fattigste kommunene. I de fattigste kommunene, de som har minst av frie midler å bruke, bor de fattigste innbyggerne, de med lavest inntekt. Det er det som er årsaken til at kommunene får lite å rutte med. Dermed pålegger de disse innbyggerne en ny skatt.

Dette gjelder ikke millionærene spesielt. Det gjelder alle.

Oslo ble nevnt her. Det er jo veldig populært å snakke om Oslo øst kontra Oslo vest i disse valgtider. Gjør et lite eksperiment: Del Oslo i to, i øst og vest, og lag to byer ut av den. Lag to forskjellige kommuner. Den kommunen som da måtte innføre eiendomsskatt, ville sannsynligvis være Oslo øst og ikke Oslo vest. Oslo vest ville ha nok av penger i form av ordinære skatteinntekter, mens Oslo øst med sine utfordringer og lavere inntekter sannsynligvis ville hatt så mange ugjorte oppgaver og så lite å rutte med at de ville vært fristet til å innføre denne skatten. Derfor er det en usosial skatt.

Hvis noen tror at de som betaler husleie, ikke må betale denne skatten, må jeg virkelig spørre: Vet man ikke at kostnadene blir tatt inn i husleien? De eneste som slipper dette, er de som bor i kommunale boliger, og de som har kommunen til å betale husleien for seg.

Det er trist å se hvor lite forståelse det er i denne salen for det store problemet som veldig mange innbyggere i landet nå merker. Når det gjelder alle disse tiltakene som er nevnt her, og som skal tas opp til høsten, må jeg si at jeg undrer meg lite granne. Det er alt i dag fullt mulig for kommunene å fastsette bunnfradraget. Det er forskjell på næringseiendom og boligeiendom. Slik er det allerede i dag. Det er fullt mulig for kommunene å frita minstepensjonister for skatten, men det er jo ikke bare minstepensjonister som sliter med dette. Det er mange som har over minstepensjon som også har store problemer i det daglige med å betale renter, betale for vedlikehold av hus, betale vanlige offentlige avgifter og det som skal til for å klare seg på egen inntekt. Det vil ikke bli noen ordning når det gjelder eiendomsskatten som vil løse problemene. Hvis man skal ta tak i bunnfradraget, må det være høyt. Leiligheter i Oslo får man nå vanligvis fra 2 mill. kr og oppover. Skal man ha 2 mill. kr i bunnfradrag, vil i hvert fall ikke kommunene i utkanten ha noen eiendomsskatt i det hele tatt. Dette virker for meg helt meningsløst, og jeg skulle ønske at partiene kunne sette seg sammen og si: Denne skatten fjerner vi.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:08:13]: Ikke bare er Høyre prinsipiell motstander av eiendomsskatten, vi arbeider også mot skatten i de kommuner hvor vi er i posisjon. Vi mener det er et viktig prinsipp at man skal eie sin egen bolig, at man settes i best mulig stand til å kjøpe sin egen bolig – og ikke minst å ivareta den boligdrømmen.

Eiendomsskatten rammer skjevt. Den er også, som representanten Giltun var inne på, en skatt for dem som leier. Den økte utgiften det medfører for boligeier, blir skjøvet videre til leier. Det er en skatt som rammer dem uten gjeld på boligen og dem med 100 pst. gjeld på boligen. Det er en skatt som i blodrøde Lillehammer medførte at en bonde fikk over 20 000 kr i ekstraskatt.

I tillegg ser vi at i de rød-grønnes iver etter å øke skattene har eiendom og bolig vært et yndet skatteobjekt. Vi har sett at formuesbeskatningen av fast eiendom har økt hvert eneste år. Vi ser en økende iver hos de rød-grønne lokalt etter å øke eiendomsskatten. Heldigvis, får en si, forsvant fordelsbeskatningen av egen bolig i forrige periode, men dessverre har det blitt fullt ut oppveid av nettopp de rød-grønnes og denne regjeringens iver etter å øke formuesbeskatningen.

Det var interessant å høre representanten Holmås. Han sier nærmest stolt at det er positivt at det er de næringsdrivende som rammes hardest. Vi vet fra flere store byer at det er de næringsdrivende som rammes hardt, men ofte kan de enten skyve disse ekstrautgiftene videre til sine kunder, og næringslivet går da dårligere, og det skapes færre arbeidsplasser, eller så er det helt andre mennesker som faktisk blir stående for størstedelen av innbetalingen. Disse helt vanlige menneskene finner man i størst grad i byer styrt av de rød-grønne. Oslo hadde f.eks. tidligere slik skatt, som Høyre i byrådet har klart å bli kvitt, samtidig som man både har fokusert på kvalitet i omsorgen, på kunnskap i skolen, prioritert velferdsordninger og arbeidet sterkt for en trygg og trivelig by. Det ser man bl.a. ved at man har åpnet opp for sjønære tomter. Så må det sies at mens man på den ene siden klarer å kutte en så sterk inntektskilde for kommunen, har man klart å få flere skoletimer inn i både barneskolen, ungdomsskolen og den videregående skole. Til dem som skulle være i tvil for Oslos vedkommende: Ikke la dere lure av et Oslo arbeiderparti hvor man er syke etter å komme tilbake til makten – spesielt ikke når de har kumpaner som Oslo SV. Begge tror jeg, hver for seg og spesielt sammen, vil svært godt klare å øke denne skatten og få den gjeninnført.

Så kunne jeg selvfølgelig sagt at etter min historiehukommelse var ikke Senterpartiet stiftet i 1882, slik representanten Lundteigen sa. Det skjedde vel først litt under 50 år senere, da en av pådriverne til det var Vidkun Quisling – men det gjør jeg ikke.

Jeg vil avslutningsvis si at denne eiendomsskatten, denne hytteskatten, faktisk tar både drømmen om å eie sin egen bolig fra mange og hyttedrømmen fra stadig flere. Det er et kjempeproblem at både hytter og hus skal være forbeholdt dem med høy inntekt, og det er det nettopp de rød-grønne som sørger for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:12:36]: Representanten Gitmark hadde en gjennomgang av Høyres syn på skatten, og det får representanten sjøl stå for. Det var mye upresist omkring dette, bl.a. at utskriving av kommunal eiendomsskatt på bolig oppveide bortfallet av fordelsbeskatning av inntekt på bolig. Det er langt fra sant.

Når jeg tok replikk, var det for å be representanten være mer nøyaktig med historieskrivingen om etableringen av Bondepartiet i 1920. Mitt poeng fra 1882 var at det også den gang var representanter som representerte det syn som altså Bondepartiet representerte da de kom på Stortinget. Vidkun Quisling hadde ingenting med etableringen av Bondepartiet å gjøre. Jeg ber representanten om å kvittere ut det.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:13:36]: Det er en kjensgjerning at Bondepartiets representanter bl.a. gikk ut av Venstre og var nøytrale representanter, og at Vidkun Quisling senere fikk en svært sentral posisjon i Bondepartiet.

Det interessante her, som representanten Lundteigen burde være opptatt av, er det økende problemet som eiendomsskatten faktisk er for mange av innbyggerne i landets kommuner, at hans eget parti i økende grad over hele landet er en pådriver for denne skatten, og at hans egen regjering nå øker formuesbeskatningen for eiendom i hvert eneste budsjett, som igjen medfører at man til dels – ikke fullt – oppveier de endringer som den forrige regjeringen gjorde ved å fjerne fordelsbeskatningen. Jeg er glad for at man ikke har kommet så langt som å oppveie dem helt, og jeg håper at representanten ikke vil bidra til det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:14:44]: Når representanten Gitmark tar så sterke ord i sin munn mot eiendomsskatten, hvorfor støtter da partiet Høyre ikke Fremskrittspartiet, som vil ta vekk lov om kommunal eiendomsskatt?

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:15:02]: Ikke bare er Høyre prinsipiell motstander av eiendomsskatt, som jeg redegjorde for i mitt innlegg, men vi arbeider også mot denne skatten lokalt.

Når vi nå ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om fjerning av skatten, har det to grunner. For det første får vi en gjennomgang av dette nok en gang i et Dokument nr. 8-forslag som Høyre har fremmet om avgrensning av skatten. For det andre mener vi at i motsetning til formuesskatten, som er en ren statlig avgift, kan dette ivaretas lokalt. Men dersom vi ser at Senterpartiet og resten av de rød-grønne er pådrivere for det og tvinger det igjennom i stadig flere kommuner, må vi vurdere dette. For en ting som er helt sikkert, er at man i Norge i dag betaler altfor mye skatt, og at Senterpartiet er en pådriver for det.

Presidenten: Representanten Lundteigen har bedt om ordet til nok en replikk, men har anledning til bare to replikker.

Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Alf E. Jakobsen (A) [12:16:25]: Det er blitt ganske høy temperatur rundt eiendomsskatten. Jeg skal hjelpe Høyre når det gjelder historieskriving. Jeg skal gå tilbake til 2003, da Bondevik satt ved makten. Da stod en ikke ukjent representant som heter Jan Tore Sanner, bak en merknad i finanskomiteen:

«… støtter også Regjeringens hensikt om å vurdere en fjerning av gjeldende avgrensning av eiendomsskatten til bymessige strøk og til verk og bruk, da dagens skjønnsmessige avgrensning gjør regelverket vanskelig praktikabelt for mange kommuner og det føres mange avgrensningssaker for domstolene.»

Det sa Høyre i 2003. Så er det riktignok senere tatt avstand fra denne hytteskatten, som Jan Tore Sanner kaller det. Det er realiteten. Det er et stykke mellom å være i posisjon og å være i opposisjon.

Det er riktig som flere sier, at dagens eiendomsskatt har mange muligheter. Man kan ha bunnfradrag. Man kan faktisk variere bunnfradraget hvis boligeiere har flere boliger, f.eks. den man bebor selv, og det man har som utleieobjekt.

Jeg kommer fra Hammerfest, der vi har bunnfradrag på 900 000 på første boenhet, 600 000 på boenhet på nummer to og nedover, så man skal kunne ta mer i bunnfradrag for hovedboliger. Man kan ha fradrag i takst for eldre. Så kan man ha en differensiert promille. Vi skal også skjele til omsetningsverdien, da det er mindre omsetningsverdi i en bygd, i et distrikt, i en kommune, enn det er i sentrale strøk. Så her ligger det faktisk veldig mange muligheter, hvis man ønsker å bruke de mulighetene. Etter min mening er det urettferdig at en blokkleilighet i sentrum av hvilken som helst by, eller i Hammerfest, skal ha eiendomsskatt, mens en villa på åsen rett utenfor bygrensen ikke skal ha eiendomsskatt. Jeg tror det er den urettferdigheten folk opplever og synes er vanskelig.

I Hammerfest har vi ikke bare innført eiendomsskatt, men vi har også hatt en retaksering i forhold til prisstigningen. Slik jeg oppfatter det, var også Høyre i Hammerfest med på å retaksere og øke eiendomsskatten, og folk har faktisk akseptert det. Men jeg tror en grunn til at folk skal kunne akseptere det, er at de ser at pengene går til noe fornuftig for fellesskapet, noe som gagner alle. Vi har f.eks. brukt 500 mill. kr på skoleopprusting. Det er noe som folk ser er mulig. Det hadde vi ikke hatt mulighet til hvis vi ikke hadde hatt eiendomsskatten. Så eiendomsskatten har flere sider, men med vanlig god praktisering er faktisk folk med på å akseptere eiendomsskatt. Men da tror jeg ikke den må sulles bort på tull og vas. Da skal den brukes på fellesgoder, slik at folk ser at det er mulig å få noe igjen for den i samfunnet der de bor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) [12:20:23]: Det er ganske interessant å høre hvordan representanten Alf E. Jakobsen omskriver historien. Når man går på Stortingets talerstol og skal forsøke med kraft å fortelle hva Høyre mente, og hva Høyre stod for, bør det også være av en viss sannhetsgehalt. Det er ikke riktig at Høyre på noe tidspunkt har vært for å innføre hytteskatt. Det som er riktig, er at vi i forbindelse med skattereformen bad om en vurdering av ulike måter å håndtere eiendomsskatten på. Vi fikk vurderingen, vi så konsekvensene, og vi forkastet forslaget.

Det jeg nå ser i ettertid, er at vi burde ikke ha puttet det forslaget bare i skuffen, men vi burde ha puttet det i makuleringsmaskinen. For så fort Arbeiderpartiet og SV kom i regjeringskontorene, sørget man for å gjennomføre hytteskatt, som gjør at en del hytteeire blir sittende med en eiendomsskatt på 5 000–15 000 kr. Jeg er ikke bekymret for de aller rikeste, men jeg er bekymret for vanlige folks hytteskatt, fordi det vil kunne være dråpen som gjør at de ikke lenger kan klare å sitte med hyttene sine.

Alf E. Jakobsen (A) [12:21:38]: Hvis representanten Sanner hadde hørt etter, ville han ha hørt at jeg refererte ordrett til det han var med på i komiteen, da jeg sa at han bad Regjeringen vurdere, osv. Jeg har ikke fra Stortingets talerstol omskrevet historien. Men på det tidspunktet var også Høyre og representanten Jan Tore Sanner åpen for å vurdere å utvide grensene for eiendomsskatt. Jeg er sterkt uenig i at dette dreier seg om hytteskatt. Det bor faktisk folk utenfor de sentrale områdene og tettstedene, enten man bor i nord eller man bor i sør.

Jan Tore Sanner (H) [12:22:23]: Det er riktig at det bor også andre enn hytteeiere utenfor de sentrale strøk, bl.a. en del bønder. På Lillehammer kunne vi lese om en bonde som fikk 10 000 kr i eiendomsskatt, og en annen bonde som fikk 20 000 kr i eiendomsskatt. Jeg er litt forundret over at Arbeiderpartiet ikke ser at det er et problem at folk uavhengig av sin inntekt plutselig kan bli påført en eiendomsskatt som beløper seg til både 5 000, 10 000, 15 000 og opp mot 20 000 kr. Makter ikke Arbeiderpartiet i det hele tatt å se at eiendomsskatten har noen usosiale sider?

Alf E. Jakobsen (A) [12:23:12]: Vi må bruke eiendomsskatten med vett og forstand. Det er slik at er en utenfor de bynære strøkene, så er omsetningsverdien en helt annen, både for boligeiendom og for andre bygninger. En skal faktisk skjele til omsetningsverdiene enkelte steder i forhold til takstene som tas. Det er riktignok slik at man ved mange takseringer ikke har skjelt til det, så det er faktisk gjort mye feil. Men hvis vi bruker systemet slik det kan brukes, er det mulig å ta hensyn til at bygninger som ligger i distriktet, har en helt annen salgsverdi enn det som framkommer om man skulle ha en takst fullt ut i forhold til det man kunne få på sentrale steder. Det er også mulig for enkeltpersoner og enkelteiere av bygninger å søke den enkelte kommune om fritak, hvis det er spesielle grunner til det.

Vigdis Giltun (FrP) [12:24:31]: Jeg registrerer at representanten Jakobsen mener at innbyggerne vil godta eiendomsskatt hvis den skal brukes til noe fornuftig. Det var nevnt skolebygg. I andre sammenhenger blir ofte dette med sykehjemsplasser, eldreomsorg osv. brukt. Skole og eldreomsorg er det som oftest benyttes som unnskyldning for å øke eller innføre eiendomsskatt. Mener ikke representanten Jakobsen at dette er grunnleggende velferdsgoder som kommunen skal finansiere uten eiendomsskatt, og at eiendomsskatten, hvis den skulle være innført, eventuelt må brukes til helt andre ting enn det enhver innbygger skal kunne forlange av kommunen sin?

Alf E. Jakobsen (A) [12:25:17]: Nå er det faktisk fritt opp til innbyggerne å vurdere hva som er deres syn når det gjelder eiendomsskatt. Vi har brukt den inntekten på skole, fordi innbyggerne ønsker det. Vi har brukt den på kultur, og vi har brukt den på en del frivillig aktivitet i kommunene. Det var faktisk sånn – det er ikke noe spesielt ved det, siden jeg kommer fra Hammerfest – at etter at vi retakserte fikk den politiske ledelsen, som da hadde en oppslutning på 47 pst., ved neste valg en oppslutning på nesten 70 pst.

Så det er faktisk differensiering i synet på hva innbyggerne mener om eiendomsskatt. Jeg skjønner at på en del steder er det store protester og en del aksjoner rundt det, mens det på andre steder er sånn at hvis innbyggerne ser at det kan komme dem til gode, f.eks. ved barne- og ungdomsarbeid som man ellers ikke hadde mulighet til å drive, så er det faktisk innbyggere som synes at dette er bra. Man gir noe til fellesskapet framfor at man bare skal være seg selv nok.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Svein Flåtten (H) [12:26:52]: Det er alltid interessant når noen leser ens gamle merknader. Det er ikke alltid man tror det når det får gått noen år. Og som skattepolitisk talsmann for Høyre også i forrige periode tror jeg jeg hadde gleden av å skrive den merknaden som representanten Jakobsen henviser til.

Det at vi skrev dette om vurdering, betyr jo bare at vi tar alle skattespørsmål grundig og alvorlig. Det ble vurdert, og det ble senere avvist, som også Jan Tore Sanner har gitt uttrykk for i sin replikk.

Til dette med å tenke litt gjennom skattespørsmål og å skrive noe om dem: Man kunne kanskje avlegge Arbeiderpartiet og regjeringspartiene en visitt i stedet for å angripe våre gamle merknader. Man burde kanskje i dette budsjettet skrevet noen egne, nye merknader om hva man synes om f.eks. eiendomsskatt, hvor man har skrevet noe, men også om en del andre ting, hvor man er øredøvende taus.

Det har under denne debatten kommet frem et annet nytt forhold, som jeg benytter anledningen til å kommentere. Det er at det er flere enn opposisjonspartiene i denne salen som mener at eiendomsskatt er urettferdig, kanskje til og med usosialt – uten at representanten Lundteigen har sagt det. Han sa i sitt innlegg at den virker uavhengig av inntekt. Den virker uavhengig av gjeld, sa han. Og da virker den selvsagt også uavhengig av formue, selv om han ikke tok det belastede ordet i sin munn.

Dette er ganske interessant. Det betyr at vi for vår del har forventninger til behandlingen av vårt Dokument nr. 8-forslag som handler om å avgrense utvidelsen av eiendomsskattområdet for den såkalte hytteskatten, men også om å få begrensninger i selve takseringen, og se på noe som ligner på den 30 pst.-regelen vi nå har for ligningsverdier – det kommer opp til høsten. Ikke bare fordi representanten Lundteigen oppfatter eiendomsskatt som urettferdig, men også fordi han ellers gir til beste en – jeg tør si – svært positiv holdning til at eiendomsskatten reduseres, kanskje til og med fjernes, ser jeg positivt frem til den behandlingen. Jeg synes dette er noe av det virkelig gode som har kommet ut av debatten i dag.

Jan Tore Sanner (H) [12:30:02]: Jeg synes det er litt fascinerende å registrere at Arbeiderpartiet forsøker å gjøre Høyre medansvarlig for en lov man nå har gjennomført. Det illustrerer vel kanskje hvor vanskelig denne saken er for Arbeiderpartiet, og at man nå ser at dette vil kunne bli en potensiell tapsbombe i den valgkampen vi går inn i.

Det er riktig som representanten Flåtten understreket, at vi bad om en slik vurdering. Det var i en situasjon hvor man skulle kombinere den nye utbytteskatten med å fjerne formuesskatten. Vi fikk vurdert ulike forslag når det gjelder eiendomsskatt. Vi så resultatet, og derfor forkastet vi det – mens vi satt i regjering. Men vi registrerer at dette forslaget burde vært puttet i makuleringsmaskinen, for så fort Kristin Halvorsen kom i finansministerstolen, fant hun frem dette forslaget. Og det kjenner nå ganske mange, både pensjonister og vanlige folk, som sitter i hus og hytter og har fått en ganske høy eiendomsskatt.

Jeg tror vi i denne saken må skille ganske klart mellom dem som har en romslig økonomi – for det er ikke dem dette spørsmålet dreier seg om – og helt vanlige folk. Eller for å si det på arbeiderpartivis: Det er ikke mange år siden ordføreren fra Arbeiderpartiet i Fredrikstad da han ble konfrontert med at mange pensjonister som satt med minstepensjon, men som beholdt et nedbetalt hus og måtte – som pensjonistene påpekte – begynne å ta ganske kraftig av minstepensjonen sin for å betale eiendomsskatten i arbeiderpartistyrte Fredrikstad, gikk ut i avisen og sa at de kunne jo bare ta opp lån. Det var det varme budskapet fra Arbeiderpartiet til minstepensjonistene.

Jeg har derimot lyst til å si at i denne debatten har det kommet to interessante signaler. Det ene er fra Lundteigen, som til en viss grad har erkjent at eiendomsskatten har problematiske sider. Det er også i et innlegg fra Jakobsen, som erkjenner at eiendomsskatten kan være et problem hvis man ikke håndterer dette med vett og forstand. Det betyr jo at det også er personer i Arbeiderpartiet som erkjenner at eiendomsskatten har usosiale sider, og at den kan være tilfeldig.

Derfor imøteser jeg i veldig stor grad Arbeiderpartiets holdning til Høyres forslag, og der vil jeg utfordre Jakobsen. Høyre har fremmet et forslag om å sørge for at eiendomsskattgrunnlaget aldri kan utgjøre mer enn 30 pst. av markedsverdi. Hvis jeg tolker Jakobsen riktig, og også de signalene som har kommet fra Lundteigen, burde jo Høyres forslag ha stor appell blant dem i Arbeiderpartiet og SV som ser de problematiske sidene ved eiendomsskatten. Da ville man kunne få den sikkerhetsventilen som gjør at bonden på Lillehammer ikke blir påført en eiendomsskatt av Arbeiderpartiet på 10 000–20 000 kr. Da ville man få en garanti for at minstepensjonistene i arbeiderpartistyrte Fredrikstad ikke får en skyhøy eiendomsskatt. Og da ville man også få en garanti for at de som sitter med en arvet hytte, men med en normal inntekt, faktisk vil kunne klare å beholde denne.

Så mitt spørsmål til Jakobsen er om han vil støtte Høyres forslag. Det ville som sagt være i tråd med de signalene han selv har gitt i denne debatten.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Alf E. Jakobsen (A) [12:34:16]: Jeg vil først bare konstatere at det Høyre og representanten Jan Tore Sanner gjorde i 2004, var egentlig ikke å snakke om å fjerne eiendomsskatten, men å vurdere utvidelse av den, rett og slett fordi det skillet var problematisk. Det står ved lag.

Jeg vil bare spørre representanten om dette var å forstå slik som komitemerknaden sa. Høyre vurderte å utvide eiendomsskatten, ikke å fjerne eiendomsskatten på det området der man kan ha den i dag.

Så er det også slik hvis man ser på de mulighetene man har innenfor eiendomsskatten, ja så er det faktisk en fleksibilitet som gjør at det forslaget som representanten Jan Tore Sanner kommer med, ikke nødvendigvis er det som fører fram til et gunstig resultat. Det er muligheter hvis man bruker eiendomsskatten.

Jan Tore Sanner (H) [12:35:21]: Høyre har verken i forrige eller i denne stortingsperiode foreslått å fjerne kommunenes mulighet til eiendomsskatt. Men vi har gått imot forslag om å innføre såkalt hytteskatt eller utvide eiendomsskattegrunnlaget. Og vi har fremmet forslag som skal legge begrensninger på nivået på eiendomsskatten.

Når Jakobsen peker på at det er en fleksibilitet i dagens regelverk, ja så ser vi jo hvordan arbeiderpartipolitikere og SV-politikere landet rundt bruker denne fleksibiliteten. De bruker den til å skru opp eiendomsskatten og på den måte ramme folk med helt vanlig lønn eller pensjon. Derfor burde heller Jakobsen besvare spørsmålet. Når han ser at den fleksibiliteten kun brukes til å øke eiendomsskatten i en rekke arbeiderparti- og SV-styrte kommuner, ja så burde jo heller Jakobsen besvare mitt spørsmål, nemlig: Vil han støtte Høyres forslag, som innebærer at vi vil kunne få en maksgrense på 30 pst. for eiendomsskattegrunnlaget?

Heikki Holmås (SV) [12:36:36]: Vi er mange mennesker som ser at hvis man ikke utformer eiendomsskatten på en god måte, har den problematiske sider. Nettopp derfor hadde det vært all right å få Høyres drahjelp til å klare å utforme den på en mer sosial måte.

Her kommer det enkle spørsmålet inn at hvis Høyre var så opptatt av prinsipielt å være imot denne skatten, burde man jo sørget for å fjerne den og kompensere kommunene for 4,4 milliarder kr i løpet av forrige stortingsperiode, da man hadde rom for 23 milliarder kr i skattelette.

Tilbake til dette som Jan Tore Sanner kaller den såkalte hytteskatten. Jeg kjenner ikke så veldig mange andre enn Jan Tore Sanner som kaller den for hytteskatt. Derfor vil jeg istedenfor kalle den det som er det riktige ordet for det, nemlig villaskatt. Kan Jan Tore Sanner forklare meg hvorfor Høyre mener det er riktig at villaeiere i Bergen skal ha null i eiendomsskatt, samtidig som folk som bor i vanlige leiligheter, betaler eiendomsskatt?

Jan Tore Sanner (H) [12:37:41]: Det er verken Høyres oppgave eller holdning at vi ønsker å gi et redskap til arbeiderpartipolitikere og SV-politikere landet rundt for å ilegge enda flere folk en høyere eiendomsskatt. I det store og hele dreier dette seg mye om hytter, og det dreier seg mye om landbrukseiendom.

Men jeg tror også at vi skal erkjenne at når det gjelder hovedspørsmålet om eiendomsskatt, er det en avveining mellom ulike prinsipper. Høyres holdning, slik den er nedfelt på Høyres landsmøte, er at vi ikke ønsker eiendomsskatt. Vi ønsker at våre politikere skal bidra til å fjerne eller redusere eiendomsskatten der den er innført, og ikke innføre eiendomsskatt der den ikke er innført fra før. Samtidig er Høyre også opptatt av det lokale selvstyret. Derfor går vi ikke inn for å fjerne hele eiendomsskatteloven, for det er en del av det lokale selvstyret.

Avveiningen av de to prinsippene gjør at vi i dag ikke stemmer for Fremskrittspartiets forslag, men vi ønsker å begrense mulighetene til å innkreve eiendomsskatt ved å fjerne den såkalte hytteskatten og ved å sette et tak på maksimum 30 pst. av markedsverdi. Jeg er litt forundret over at ikke SV, i likhet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i denne debatten vil gi signaler om at det er et sosialt og riktig forslag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:39:22]: Dette utvikler seg interessant. Høyre er prinsipielt mot eiendomsskatt. Representanten Gitmark sa at en ikke er klar for å gjennomføre det prinsippet før til høsten. Nå sier imidlertid representanten Sanner at en er for kommunal eiendomsskatt – det er det vi snakker om – for en vil tillate det kommunale sjølstyret å innføre kommunal eiendomsskatt. Samtidig sier representanten at en er mot det Regjeringa gjør, for en vil ta vekk de rød-grønne partienes medlemmer i de lokale kommunestyrerne redskapet til å innføre kommunal eiendomsskatt.

Hva mener egentlig Høyre? Er man for å ta vekk mulighetene til utskriving av kommunal eiendomsskatt, eller ikke?

Jan Tore Sanner (H) [12:40:27]: Hvis representanten Lundteigen hadde tatt seg bryet med å delta på finanskomiteens møter og lest innstillingen, ville han ha sett at Høyre ikke stemmer for Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Vi har gitt klart uttrykk for at vi ønsker å begrense mulighetene for eiendomsskatt, ved å fjerne den såkalte hytteskatten og ved å sette et tak på eiendomsskatten til maksimum 30 pst. av markedsverdi. Da ville man der eiendomsskatten er innført, få et mye mer sosialt rettferdig system.

Representanten Lundteigen er også kjent med at Høyres lokalpolitikere jobber for å redusere eiendomsskatten. Noen steder har vi til og med klart å fjerne eiendomsskatten.

Så her må man holde to tanker i hodet samtidig. Vi stemmer ikke for Fremskrittspartiets forslag i dag, men vi ønsker en begrensning, og vi ønsker en mer sosial utforming der hvor arbeiderparti- og SV-politikere har innført eiendomsskatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Marianne Aasen Agdestein (A) [12:41:44]: Representanten Sanner har nylig etterlyst svar på hvorfor Arbeiderpartiet stiller spørsmål knyttet til Høyres standpunkt i denne saken. Jeg må innrømme at jeg blir mer forvirret etter hvert som representanten Sanner svarer, særlig på bakgrunn av at han har hatt en såpass høy profil både i media og i tidligere debatter når det gjelder eiendomsskatt, hvor man har fått et klart inntrykk av at han er kraftig imot kommunal eiendomsskatt. Men nå viser det seg for dem av oss som har lest innstillingen – og det tror jeg faktisk de fleste har gjort – at Høyre ikke er i stand til å støtte Fremskrittspartiets forslag. Det betyr at de ikke er imot kommunal eiendomsskatt, av hensyn til det lokale selvstyret.

Jeg sitter da igjen med et spørsmål, og det gjelder de lokale representantene til Høyre: Kan man garantere at de ikke stemmer for kommunal eiendomsskatt og dermed benytter det lokale selvstyrets muligheter til fritt å stemme imot, men åpenbart i noen kommuner stemmer for når kommunens økonomi har vært anstrengt?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.