Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletida begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:35:17] (ordfører for saken): Det er på vegne av hele komiteen jeg i dag legger fram denne innstillingen om endringer i opplæringsloven knyttet til opplæring på barnevernsinstitusjoner. Jeg vil som saksordfører redegjøre for de nyanser som finnes, og det er etter avtale – for å spare Stortingets tid, og ikke av manglende interesse – at andre representanter ikke kommer til å ta ordet i denne saken.

Hele komiteen mener dette er en viktig sak som nå følges opp. Dette er en oppfølging på bakgrunn av en flertallsmerknad til kommuneproposisjonen, der det bl.a. heter:

«Flertallet mener at en permanent ordning må komme så raskt som mulig og iverksettes fra og med budsjettåret 2008.»

Hele komiteen mener det er viktig at én instans har det helhetlige ansvaret for opplæringen av elever på barnevernsinstitusjoner. Dette er viktig for å sikre at barn og unge i institusjoner får det opplæringstilbudet de har krav på, fra den dagen de kommer til institusjonen. Vi er derfor enig med departementet i at dagens ordning videreføres. Det innebærer at ordningen med at fylkeskommunen der en barnevernsinstitusjon ligger, har faglig, juridisk og økonomisk ansvar for opplæring av beboere i institusjonen.

Departementet foreslår også å lovfeste rett til refusjon av utgifter til opplæring for elever fra andre fylker, etter satser fastsatt av departementet. Komiteen mener dette vil kunne bidra til en rimeligere fordeling av kostnadene mellom fylkeskommunene. Vi vil samtidig understreke at det er en forutsetning at institusjonsfylket setter i gang opplæring så snart en elev flytter inn i en institusjon i fylket, og at institusjonsfylket i etterkant vil kunne kreve refusjon fra bostedsfylket.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har kommet tilbake med et forslag om en permanent ordning til hvordan man ordner finansieringen av opplæring i barnevernsinstitusjoner. Vi er enig i at man som en varig løsning – som imidlertid må ses i lys av eventuelle endringer i forvaltningsstrukturen – opprettholder dagens ordning med at fylkeskommunen der barnevernsinstitusjonen ligger, har nettopp dette ansvaret. Dette gjelder også for elever fra andre fylker, samtidig som det lovfestes en refusjonsrett for utgifter til opplæringen.

Jeg sa at jeg også skulle redegjøre litt for nyansene i innstillingen.

Fremskrittspartiet har en særmerknad der de viser til Innst. O. nr. 51 for 2005-2006, hvor de har fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i opplæringslova som sikrer en statlig stykkprisfinansiering av opplæring som skjer i sosiale eller medisinske institusjoner, samt i barnevernsinstitusjoner mv. Reglene skal gjelde likt for private og offentlige institusjoner.»

Fremskrittspartiet legger til grunn at forslaget fra Regjeringen er en form for stykkprisfinansiering, og ser derfor dette forslaget som et skritt i riktig retning, selv om ordningen er en finansieringsordning som skal fungere mellom fylkeskommuner, og ikke som en statlig finansieringsordning.

Til slutt: Også andre institusjoners beboere har et behov for opplæring. Derfor mener komiteen at også andre utdanningstilbud knyttet til ulike institusjoner, som f. eks. rusinstitusjoner, bør omfattes av en type nyordning. Vi har i brev fra kunnskapsministeren, datert 15. november 2007, merket oss at den nødvendige lovendringen i § 13-3a ennå ikke er sendt til høring, som det står i proposisjonen. Komiteen vil understreke at vi imøteser en løsning for andre institusjoner, bl.a. rusinstitusjonene, på dette. Det er etter komiteens mening et sterkt behov for at dette kommer i orden også for andre type brukere av andre institusjoner.

Med dette vil jeg anbefale innstillingen.

Statsråd Tora Aasland [12:39:42]: Fra 1. januar 2007 ble opplæringsansvaret for barn og unge i barnevernsinstitusjoner samlet i institusjonsfylket. Ansvaret til institusjonsfylket omfatter dermed også barn og unge fra andre fylkeskommuner. Hensikten med denne lovendringen var å rydde opp i et til dels uoversiktlig regelverk og bidra til at opplæringen kan komme raskt i gang etter innflytting i institusjonen.

Det viste seg imidlertid at omleggingen av ansvaret gav enkelte fylkeskommuner en urimelig merkostnad, fordi noen fylker har et relativt høyt antall plasser i forhold til folketallet, og fordi noen fylker har relativt høyere kostnader knyttet til opplæring i barnevernsinstitusjoner enn andre fylker.

Hensikten med lovforslaget som er fremmet i Ot.prp. nr. 2, er å sikre et best mulig opplæringstilbud til barn og unge i barnevernsinstitusjoner og samtidig bidra til en rimelig fordeling av de økonomiske kostnadene for de elevene som mottar opplæring i barnevernsinstitusjonene utenfor eget hjemfylke. Lovforslaget er en oppfølging av flertallsmerknaden i innstillingen til kommuneproposisjonen for 2008, der det bl.a. står:

«Flertallet mener at en permanent ordning må komme så raskt som mulig og iverksettes fra og med budsjettåret 2008.»

Som varig løsning foreslår departementet å opprettholde dagens ordning med at fylkeskommunen der barnevernsinstitusjonen ligger, har faglig, juridisk og økonomisk ansvar for opplæringen, men å lovfeste retten til refusjon av utgifter til opplæringen av elever fra andre fylker, etter satser fastsatt av departementet. En refusjonsrett etter satser vil bidra til en rimeligere fordeling av kostnadene, noe som i sin tur bør bidra til at barn og unge i institusjonene får den opplæringen de har rett til etter opplæringsloven uten ugrunnet opphold. Forslaget til forskrift med refusjonssatser er sendt på høring med høringsfrist i desember.

Vi beklager at det ved en inkurie står i proposisjonen at det er sendt på høring et forslag om en finansieringsløsning også for andre institusjoner, som rusinstitusjoner, som representanten Dagrun Eriksen var inne på. Kunnskapsministeren har i et brev av 15. november gjort Stortinget oppmerksom på at et slikt forslag likevel ikke ble sendt på høring i oktober. Årsaken til dette er at det fremdeles gjenstår noe arbeid med å finne en god nok ordning for finansiering av den typen institusjoner som også rusinstitusjonene er en del av. Jeg kan forsikre om at det her vil bli gjort et så grundig arbeid som mulig før man sender det ut på høring, slik at man har et solid grunnlag for å få en forbedring av denne ordningen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Jæger Gåsvatn er første replikant. Jeg beklager, Jon Jæger Gåsvatn. Det er ikke alltid det går like lett inn.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:42:51]: Kjært barn har mange navn.

Presidenten: Ja, ikke sant.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:42:55]: Denne saken dreier seg om hvem som skal betale kostnadene for et tjenestetilbud som er gitt i en institusjon. Vi ser at fylkeskommunene er delt i synet på dette. Noen mener at det er den fylkeskommunen som har opplæringsansvaret, som skal betale, mens andre mener at det er hjemfylkeskommunen til eleven som skal betale.

Fylkene får jo sine rammeoverføringer fra staten. Mitt spørsmål er kort og greit: Ser statsråden at hele problemstillingen kunne vært løst hvis staten hadde refundert institusjonen direkte, gjennom en statlig stykkpris?

Statsråd Tora Aasland [12:43:29]: Jeg har merket meg Fremskrittspartiets innspill og merknad i denne saken. Jeg vet jo også at Fremskrittspartiet er opptatt av denne måten å tenke på når det gjelder struktur. Vi ser imidlertid på denne retten til refusjon mellom fylkeskommunene som en form for gjesteelevsoppgjør. Så kan man jo ha en filosofisk diskusjon om forskjellen. Men vi synes det er en riktig måte å gjøre dette på – at man i utgangspunktet ikke har en stykkpristenking, men at man har et ansvar fordelt slik som foreslått mellom de enkelte fylkeskommunene, og at man har et gjesteelevsoppgjør i denne sammenheng.

Odd Einar Dørum (V) [12:44:23]: Mitt spørsmål til statsråden går på den delen av komiteinnstillingen som handler om rusinstitusjoner.

Det har vært komiteens holdning at i rusinstitusjoner, som i barnevernsinstitusjoner, som i fengsel, er utdanning et godt tilbud. Vi er nå i ferd med å få en situasjon hvor dette tilbudet forvitrer, fordi helseforetak sender ut anbudsforespørsler hvor skole ikke inngår, og spillereglene vedrørende fylkeskommunene og andre er ikke klare. Dermed risikerer vi at en meget sårbar gruppe kan ende i den situasjonen at den mister noe av det viktigste for å bygge fotfeste og ha sjanse i livet, nemlig utdanning.

Jeg vil bare forvisse meg om at statsråden er oppmerksom på dette, slik at man ikke kommer i en systemklemme mellom ulike departementer og ulike statsråder, og at mennesker som har rusmiddelavhengighet, faktisk får det skoletilbudet de har krav på. Sagt på en annen måte: Jeg håper at statsråden nå kan bekrefte at hun mener at skole er viktig også i rusinstitusjoner.

Statsråd Tora Aasland [12:45:19]: Jeg vil bekrefte overfor både representanten Dørum og andre at et utdanningstilbud er usedvanlig viktig, kanskje spesielt for de gruppene med ungdom som er i slike institusjoner. Jeg vil minne om at vi i forbindelse med statsbudsjettet har sikret et bedre utdanningstilbud for dem som sitter i fengsel, uten at disse gruppene nødvendigvis kan sammenlignes. Men jeg er veldig opptatt av dette, og må bare forsikre alle om at mitt engasjement for det er sterkt. Vi har en stor forpliktelse til å gi elever, dvs. barn og unge, i slike institusjoner den utdanningen de har krav på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.