Stortinget - Møte onsdag den 10. februar 1999 kl. 10

Dato: 10.02.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 33

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Ifølge en artikkel i Aftenposten 30. januar 1999 kan Norge gjennom EØS-avtalen bli tvunget til å tilsette jern i cornflakes, til tross for at dette er i strid med norsk ernæringspolitikk og tradisjon. ESA har nå lagt bevisbyrden på norsk side.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at norske forbrukere kan bli tvunget til å spise mat med tilsetningsstoffer som ernæringseksperter ikke anbefaler?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Norske myndigheters holdning til beriking samsvarer med de prinsippene som er fastsatt i Codex Alimentarius" internasjonale standard for tilsetting av essensielle næringsstoffer i næringsmidler. Slike retningslinjer har til formål å fastsette ensartede premisser for beriking, og bygger på at beriking kun skal tillates dersom man kan dokumentere et behov for tilsettingen i befolkningen. Videre må det dokumenteres at den matvaren man søker beriket, er egnet for å nå de angjeldende grupper av befolkningen. På grunn av ulike kostvaner vil både spørsmål om dokumentasjon av behov og dokumentasjon for at angjeldende næringsmiddel er egnet til å dekke behovet, variere fra land til land.

I Norge er det SNT – Statens næringsmiddeltilsyn – som gir tillatelse til beriking, basert på tilråding fra Statens ernæringsråd. SNT har ikke hjemmel til å gi enkelttillatelse når det gjelder beriking. Dersom ett produkt tillates beriket, vil et tilsvarende produkt ikke kunne avvises med mindre det foreligger en saklig begrunnelse for å tillate beriking av én type produkter, men nekte beriking av en annen. Det vil si at en tillatelse til beriking av cornflakes vil medføre at man heller ikke vil kunne nekte beriking av andre typer frokostcerealer. Saken er derfor av prinsipiell karakter.

Resultatet av en friere berikingspraksis ville kunne føre til en situasjon med et ukjent antall berikede produkter på markedet, hvor trolig ikke ett enkelt produkt isolert sett vil kunne sies å utgjøre noen helserisiko. Men samlet sett vil disse kunne overstige anbefalt inntak av vitaminer og mineraler i befolkningen. De helsemessige betenkeligheter i forbindelse med fri beriking er bl.a. risiko for overdosering av enkelte næringsstoffer som tilsettes i flere næringsmidler, og at et unaturlig høyt inntak av enkelte vitaminer og mineraler vil kunne forstyrre kroppens opptak av andre nødvendige stoffer. Fordi helserisiko ikke kan utelukkes, må føre var-prinsippet veie tungt i slike saker. Videre er langtidseffekter av beriking lite kjent.

Norske fagmyndigheter anbefaler at dagens berikingspolitikk opprettholdes, og at det bare blir gitt tillatelse til tilsetting av vitaminer og mineraler når det ut fra et helsehensyn foreligger et dokumentert behov.

Når det gjelder cornflakes spesielt, har norske myndigheter blitt bedt om å dokumentere at beriket cornflakes alene vil kunne representere en helserisiko for den norske befolkningen. Å dokumentere potensiell helseskade krever risikoberegninger for hvert enkelt næringsstoff hvor det er fare for overdosering.

Det er vår holdning så langt at dokumentasjon av helseskade uansett bør følges opp med argumentasjon om de prinsipper som berikingspolitikken i Norge bygger på pr. i dag, nemlig at det må foreligge et reelt behov i befolkningen for å gi tillatelse til beriking av et gitt næringsstoff.

Norge har i underkant av to måneder på seg til å utarbeide et svar til ESA. Denne perioden vil departementet bruke til å foreta en grundig gjennomgang av norsk berikingspraksis, for deretter å kunne ta endelig stilling.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.

Utgangspunktet til Kelloggs er at dei tener mindre pengar dersom dei må utvikla eit produkt spesielt for Noreg, og det er basisen for at me eventuelt skal måtta endra vår politikk på området. Eg tolkar statsråden slik at han og departementet vil vurdera nøye om ein skal akseptera dette ut frå ei presedenstenking, og vil gjerne ha statsråden til å stadfesta dette. Det er nemleg noko av hovudpoenget i SV sitt engasjement i denne saka. Dette er ei sak av prinsipiell karakter. Dersom ein aksepterer denne, må ein òg rekna med å akseptera liknande saker i framtida. Eg vil berre be om at statsråden utdjupar svaret sitt på dette punktet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at departementet arbeider med ytterligere å underbygge det standpunkt som vi har tatt i den konkrete saken. Den type presedens som det er grunn til å frykte, er en konsekvens av det norske regelverket som tilsier at gir man tillatelse til beriking av ett bestemt produkt, må man samtidig tillate beriking av andre liknende produkter i samme produktgruppe. Det vil innebære at vi i realiteten står overfor et spørsmål om en ganske betydelig omlegging av norsk ernæringspolitikk når det gjelder beriking. Derfor er spørsmålet prinsipielt.