Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål
til helseministeren:
«Ifølge en artikkel i Aftenposten
30. januar 1999 kan Norge gjennom EØS-avtalen bli tvunget til å tilsette
jern i cornflakes, til tross for at dette er i strid med norsk ernæringspolitikk
og tradisjon. ESA har nå lagt bevisbyrden på norsk
side.
Hva vil statsråden gjøre
for å hindre at norske forbrukere kan bli tvunget til å spise
mat med tilsetningsstoffer som ernæringseksperter ikke
anbefaler?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norske myndigheters holdning til beriking
samsvarer med de prinsippene som er fastsatt i Codex Alimentarius" internasjonale
standard for tilsetting av essensielle næringsstoffer i
næringsmidler. Slike retningslinjer har til formål å fastsette
ensartede premisser for beriking, og bygger på at beriking
kun skal tillates dersom man kan dokumentere et behov for tilsettingen
i befolkningen. Videre må det dokumenteres at den matvaren
man søker beriket, er egnet for å nå de angjeldende
grupper av befolkningen. På grunn av ulike kostvaner vil
både spørsmål om dokumentasjon av behov og
dokumentasjon for at angjeldende næringsmiddel er egnet
til å dekke behovet, variere fra land til land.
I Norge er det SNT – Statens næringsmiddeltilsyn – som
gir tillatelse til beriking, basert på tilråding
fra Statens ernæringsråd. SNT har ikke hjemmel
til å gi enkelttillatelse når det gjelder beriking.
Dersom ett produkt tillates beriket, vil et tilsvarende produkt
ikke kunne avvises med mindre det foreligger en saklig begrunnelse
for å tillate beriking av én type produkter, men
nekte beriking av en annen. Det vil si at en tillatelse til beriking
av cornflakes vil medføre at man heller ikke vil kunne
nekte beriking av andre typer frokostcerealer. Saken er derfor av
prinsipiell karakter.
Resultatet av en friere berikingspraksis ville
kunne føre til en situasjon med et ukjent antall berikede
produkter på markedet, hvor trolig ikke ett enkelt produkt
isolert sett vil kunne sies å utgjøre noen helserisiko.
Men samlet sett vil disse kunne overstige anbefalt inntak av vitaminer
og mineraler i befolkningen. De helsemessige betenkeligheter i
forbindelse med fri beriking er bl.a. risiko for overdosering av
enkelte næringsstoffer som tilsettes i flere næringsmidler,
og at et unaturlig høyt inntak av enkelte vitaminer og
mineraler vil kunne forstyrre kroppens opptak av andre nødvendige
stoffer. Fordi helserisiko ikke kan utelukkes, må føre
var-prinsippet veie tungt i slike saker. Videre er langtidseffekter
av beriking lite kjent.
Norske fagmyndigheter anbefaler at dagens berikingspolitikk
opprettholdes, og at det bare blir gitt tillatelse til tilsetting
av vitaminer og mineraler når det ut fra et helsehensyn
foreligger et dokumentert behov.
Når det gjelder cornflakes spesielt,
har norske myndigheter blitt bedt om å dokumentere at beriket
cornflakes alene vil kunne representere en helserisiko for den norske
befolkningen. Å dokumentere potensiell helseskade krever risikoberegninger
for hvert enkelt næringsstoff hvor det er fare for overdosering.
Det er vår holdning så langt
at dokumentasjon av helseskade uansett bør følges
opp med argumentasjon om de prinsipper som berikingspolitikken i
Norge bygger på pr. i dag, nemlig at det må foreligge
et reelt behov i befolkningen for å gi tillatelse til beriking
av et gitt næringsstoff.
Norge har i underkant av to måneder
på seg til å utarbeide et svar til ESA. Denne
perioden vil departementet bruke til å foreta en grundig
gjennomgang av norsk berikingspraksis, for deretter å kunne
ta endelig stilling.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.
Utgangspunktet til Kelloggs er at dei tener
mindre pengar dersom dei må utvikla eit produkt spesielt
for Noreg, og det er basisen for at me eventuelt skal
måtta endra vår politikk på området.
Eg tolkar statsråden slik at han og departementet vil
vurdera nøye om ein skal akseptera dette ut frå ei
presedenstenking, og vil gjerne ha statsråden til å stadfesta
dette. Det er nemleg noko av hovudpoenget i SV sitt engasjement
i denne saka. Dette er ei sak av prinsipiell karakter. Dersom
ein aksepterer denne, må ein òg rekna med å akseptera
liknande saker i framtida. Eg vil berre be om at statsråden
utdjupar svaret sitt på dette punktet.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at departementet arbeider
med ytterligere å underbygge det standpunkt som vi har
tatt i den konkrete saken. Den type presedens som det er grunn
til å frykte, er en konsekvens av det norske regelverket
som tilsier at gir man tillatelse til beriking av ett bestemt produkt,
må man samtidig tillate beriking av andre liknende produkter
i samme produktgruppe. Det vil innebære at vi i realiteten
står overfor et spørsmål om en ganske
betydelig omlegging av norsk ernæringspolitikk når
det gjelder beriking. Derfor er spørsmålet prinsipielt.