Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«På Haslemoen, Jørstadmoen
og Porsanger tekniske verksted praktiseres ulike lønns-
og arbeidsvilkår ved at noen er basert på statlig
regulativlønn og andre på overenskomstlønn.
Dette medfører ulik lønn og ellers ulike arbeidsvilkår.
Mener statsråden dette er en akseptabel
situasjon, og hva kan statsråden eventuelt gjøre
for å legge forholdene til rette, slik at arbeidsbetingelsene
kan bli mest mulig like innenfor verksteder i Forsvaret innenfor
samme kategorier?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg ser problemene med den arbeidsfordeling
vi nå har ved to systemer for å regulere lønningene.
Det er ingen ny problemstilling. Den er kjent i Forsvaret over lengre
tid. Vi er i tillegg inne i en forhandlingssituasjon knyttet til
statsoppgjøret som har betydning, og hvor disse problemstillingene igjen
kommer opp.
Vi har en hovedtariffavtale på den
ene side som regulerer lønningene for de aller fleste i
Forsvaret. Samtidig har vi overenskomster med lønn etter
verkstedsoverenskomsten for Forsvaret. Det er også riktig,
som representanten Bredvold signaliserer, at det over tid har utviklet seg
en lønnsforskjell mellom disse to tariffområdene,
og at overenskomstlønte i Forsvaret er høyere
avlønnet enn tilsvarende regulativlønte mekanikere.
Det er imidlertid ikke riktig hvis spørsmålsstilleren
med første del av spørsmålet mener at
det ved de navngitte tekniske verkstedene er ulike hovedtariffavtaler.
Alle arbeidstakerne ved de verksteder som er nevnt i spørsmålet,
lønnes i henhold til Hovedtariffavtalen i staten, i likhet
med den alt overveiende del av Forsvarets sivile og militære
personell for øvrig.
Det som er vel verdt å merke seg her,
er at overenskomstavlønning etter mønster fra
privat sektor har en lang tradisjon i Forsvaret. Verkstedoverenskomsten
for Forsvaret har røtter tilbake til 1922. Mens andre grupper i
Forsvaret og staten generelt er overført til Hovedtariffavtalen
i staten, har de ansatte i Forsvaret som primært er sysselsatt
med verksteddrift, forblitt overenskomstlønte. Vi har rundt
1 800 på den kontoen.
Vi nedsatte på statlig basis i 1988 – eller
før – en lønnskomite som skulle gå nærmere
inn i det statlige avlønningssystemet. Staten ønsket
gjennom den utredningen og oppfølgingen av den å samle
alle arbeidstakergrupper under samme regelverk, dvs. Hovedtariffavtalen i
staten. Med bakgrunn i de verkstedene som er nevnt i spørsmålet,
er spørsmålet om utlikning av lønnsforskjeller
reist, og en partssammensatt gruppe utredet denne problemstillingen
foran tariffoppgjøret i 1998. En lyktes dessverre ikke
i å komme fram til omforente anbefalinger. Verken Hovedtariffavtalen
eller departementets generelle fullmakter som part i Verkstedoverenskomsten for
Forsvaret gir adgang til å føre forhandlinger
lokalt med sikte på å overføre grupper
av arbeidstakere mellom de ulike tariffområdene. Dette
reguleres av avtaleverket og forholdet mellom partene i et slikt
historisk perspektiv.
Derimot har det vært gjort forsøk
på å heve dem som lå dårligst
an, og i forbindelse med oppgjør som ligger bak oss, har
vi tatt noen skritt på det området. Men det er fortsatt
en god del som gjenstår.
Forsvaret står nå midt oppe
i to hovedtariffoppgjør. Som kjent pågår
det mekling i hovedtariffoppgjøret mellom staten og hovedsammenslutningene
og Norsk Lærerlag om ny hovedtariffavtale fra 1. mai 2000.
For noen dager siden brøt forhandlingene om en ny verkstedoverenskomst
sammen, og vi står foran mekling for å få på plass en
revidert verkstedsoverenskomst fra 1. april i år. Den problemstillingen
representanten Bredvold med rette reiser, er blitt tatt opp også i
forbindelse med disse forhandlingene. Utover det jeg nå har
sagt, tilsier ikke situasjonen at jeg kan komme nærmere
inn på disse problemstillingene utover det jeg har gjort.
Det er partene i oppgjøret som nå håndterer
saken.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som også var en gjennomgang av hva som har skjedd. Dette
er en situasjon som har pågått i mange år. Etter
det som er meg fortalt, er det en forskjell på 25 000 – 30 000 kr
i året på årslønner alt etter
hvilket system de respektive er lønnet etter. Med en såpass
stor forskjell er det ikke rart at de som er innenfor det systemet
og som får minst, selvfølgelig reagerer.
Jeg ser at det må være en
målsetting for staten – og Forsvaret – at
man samler alle arbeidstakergrupper under samme regelverk, for det
må jo være slik at likt arbeid må gi
lik lønn, og at staten må gå foran med
et godt eksempel. Jeg tolker det dit hen at statsråden
ser positivt på dette og vil følge opp saken.
Jeg vil gjerne få en bekreftelse på at statsråden
følger opp saken videre.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det ligger i det jeg sa, at vi er interessert
i å følge opp dette. Men det ligger altså begrensninger
i at vi har to typer avtaleverk. Vi kan ikke plutselig si nei til
det ene og ja til det andre. Vi må ha en løsning
i forhold til begge problemstillinger. I påvente av det
fikk vi f.eks. et lønnsmessig løft for den svakest
stilte gruppe i forbindelse med oppgjøret i 1996. Så får
vi se hva det er mulig å få til gjennom det oppgjøret
vi nå er inne i. Uansett er det klart at det er prinsipielt ønskelig å få en
samlet løsning for sivilt og militært ansatte
i Forsvaret, noenlunde i samsvar med det jeg la til grunn i mitt svar.
Men jeg kan forsikre om at dette står på dagsordenen
i departementet og vil gjøre det også framover.
Presidenten: Spørsmål 11 vil
bli besvart senere i dagens møte.
Vi går så tilbake til spørsmål
3.