Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 2000 kl. 10

Dato: 24.05.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til statsministeren, vil bli besvart av finansministeren.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til finansministeren:

«Ei avgift på valutatransaksjonar vil kunna medverka til meir stabile økonomiar i verda. Det vil mellom anna vera svært god bistandspolitikk å skapa finansielle strukturar som kan redusera faren for store valutasvingingar. Canada har teke til orde for utgreiing av ei slik avgift i forkant av det sosiale toppmøtet i Genève i juni.

Vil statsministeren ta eit norsk initiativ til støtte for ei valutatransaksjonsavgift?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Canada har i forkant av det sosiale toppmøtet i Genève i juni i år foreslått at en skal studere konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner, herunder mulige fordeler og ulemper ved en slik avgift.

Arbeidet med å etablere systemer for å forebygge internasjonale finanskriser er særdeles viktig. Dette gjelder i særlig grad for land som er under utvikling. En finans- og valutakrise vil kunne sette den økonomiske utviklingen i et land flere år tilbake i tid. Det erfarte bl.a. land i Latin-Amerika på 1980-tallet og i Asia på 1990-tallet.

Studier viser at det er usikkert hvorvidt valutamarkedene vil bli mer stabile dersom det innføres en global valutaavgift. En slik avgift ville i tilfelle måtte bli innført i alle land av en viss betydning, også i land utenfor OECD. Verdien for aktører ved å omgå avgiften vil være betydelig, og det vil være sterke motiver for å flytte valutahandelen til land som ikke omfattes av avgiften.

Erfaring viser at innføring av en global valutaavgift kan være vanskelig å få til. Dersom et forslag om å innføre en valutaavgift skal være realistisk, må også de tunge aktørene, som USA og EU, støtte forslaget. Jeg vil understreke at Regjeringen ser det som uaktuelt for Norge å innføre en avgift på valutatransaksjoner på ensidig basis.

Det er flere spørsmål som må avklares før en avgift på valutatransaksjoner kan innføres. Jeg mener likevel at det bør gjennomføres en utredning av spørsmålet om en global skattlegging av valutatransaksjoner. Jeg er enig i at en avgift på internasjonale valutatransaksjoner bør utredes nærmere. Riktig utformet kan en slik avgift bidra til å fremme stabilitet i valutamarkedene og samtidig være en viktig finansieringskilde for utviklingstiltak mv.

For at et slikt forslag skal kunne realiseres, er det imidlertid en forutsetning at ordningen har bred internasjonal støtte. Hvis ikke vil valutahandelen kun forflytte seg til skattefrie områder, med destabiliserende virkninger for kursstabilitet og rentenivå til følge – det vil si den stikk motsatte effekt av det vi ønsker å oppnå.

Canada fremla som nevnt et forslag om å studere mulighetene for innføring av en valutaavgift på et tidligere avholdt forberedelsesmøte foran femårsgjennomgangen av FNs sosiale toppmøte. Fra norsk side var vi rede til å støtte dette forslaget, som imidlertid ble avvist av tunge aktører som EU, USA og Japan.

Det vil etter min mening være konstruktivt å fokusere også på andre former for tiltak for å stabilisere valutamarkedene. Det er fra flere hold blitt tatt initiativ til å reformere de internasjonale finansielle institusjonene og bedre finansmarkedenes virkemåte. Norge er selv langt framme når det gjelder gjennomføring av internasjonale standarder for tilsyn og regelverk i finanssektoren. Regjeringen legger også stor vekt på å arbeide aktivt i internasjonale fora for felles tiltak som kan begrense og forebygge finansielle kriser internasjonalt.

Mange av de valutakriser som har oppstått bl.a. i land som er under utvikling, har imidlertid også hatt sammenheng med at det har vært ført en økonomisk politikk som ikke har vært bærekraftig. Det vil i stor grad være opp til landene selv å føre en sunn økonomisk politikk som inngir tillit i finansmarkedene. Norge kan bidra med å gi råd om den økonomiske politikken gjennom vår deltaking i IMF og Verdensbanken.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Senterpartiet deler finansministerens positive holdning til forslaget frå Canada. Eg kjenner likevel ei uro i forhold til finansministerens omtale når det gjeld aktiv handling. Om eg forstår han rett, vil Noreg ikkje støtta Canada fordi EU, USA og Japan har avvist forslaget. Kva med ein strategi der ein spelar på Noregs renommé som fredsskapar og som initiativtakar for utjamning i FN, OECD, Verdsbanken og Pengefondet og gjev Canada si støtte for ei utgreiing av skatt på kapitalrørsler – eit forslag som klart er i tråd med temaa på Genève-møtet, sosial integrasjon, kamp mot fattigdom, og som òg klart vil vera i tråd med det engasjementet Noreg bør ha for utjamning?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først understreke at jeg sa at jeg er enig i at det bør gjennomføres en utredning av spørsmålet, og at man fra norsk side var rede til å støtte forslaget fra Canada, som altså ble avvist av tunge aktører som EU, USA og Japan. Da er det slik at selv om Norge har både et sterkt engasjement og en troverdighet i denne type spørsmål, er vi nok avhengig av at også de tunge aktørene stiller seg bak for at denne type ting skal kunne gjennomføres.