Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til statsministeren,
vil bli besvart av finansministeren.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til finansministeren:
«Ei avgift på valutatransaksjonar
vil kunna medverka til meir stabile økonomiar i verda.
Det vil mellom anna vera svært god bistandspolitikk å skapa
finansielle strukturar som kan redusera faren for store valutasvingingar. Canada
har teke til orde for utgreiing av ei slik avgift i forkant av det
sosiale toppmøtet i Genève i juni.
Vil statsministeren ta eit norsk initiativ
til støtte for ei valutatransaksjonsavgift?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Canada har i forkant av det sosiale toppmøtet
i Genève i juni i år foreslått at en
skal studere konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner,
herunder mulige fordeler og ulemper ved en slik avgift.
Arbeidet med å etablere systemer for å forebygge
internasjonale finanskriser er særdeles viktig. Dette gjelder i
særlig grad for land som er under utvikling. En finans- og
valutakrise vil kunne sette den økonomiske utviklingen
i et land flere år tilbake i tid. Det erfarte bl.a. land
i Latin-Amerika på 1980-tallet og i Asia på 1990-tallet.
Studier viser at det er usikkert hvorvidt valutamarkedene
vil bli mer stabile dersom det innføres en global valutaavgift.
En slik avgift ville i tilfelle måtte bli innført
i alle land av en viss betydning, også i land utenfor OECD. Verdien
for aktører ved å omgå avgiften vil være
betydelig, og det vil være sterke motiver for å flytte
valutahandelen til land som ikke omfattes av avgiften.
Erfaring viser at innføring av en
global valutaavgift kan være vanskelig å få til.
Dersom et forslag om å innføre en valutaavgift
skal være realistisk, må også de tunge
aktørene, som USA og EU, støtte forslaget. Jeg
vil understreke at Regjeringen ser det som uaktuelt for Norge å innføre
en avgift på valutatransaksjoner på ensidig basis.
Det er flere spørsmål som
må avklares før en avgift på valutatransaksjoner
kan innføres. Jeg mener likevel at det bør gjennomføres
en utredning av spørsmålet om en global skattlegging
av valutatransaksjoner. Jeg er enig i at en avgift på internasjonale
valutatransaksjoner bør utredes nærmere. Riktig
utformet kan en slik avgift bidra til å fremme stabilitet
i valutamarkedene og samtidig være en viktig finansieringskilde
for utviklingstiltak mv.
For at et slikt forslag skal kunne realiseres,
er det imidlertid en forutsetning at ordningen har bred internasjonal
støtte. Hvis ikke vil valutahandelen kun forflytte seg
til skattefrie områder, med destabiliserende virkninger
for kursstabilitet og rentenivå til følge – det
vil si den stikk motsatte effekt av det vi ønsker å oppnå.
Canada fremla som nevnt et forslag om å studere
mulighetene for innføring av en valutaavgift på et
tidligere avholdt forberedelsesmøte foran femårsgjennomgangen av
FNs sosiale toppmøte. Fra norsk side var vi rede til å støtte
dette forslaget, som imidlertid ble avvist av tunge aktører
som EU, USA og Japan.
Det vil etter min mening være konstruktivt å fokusere også på andre
former for tiltak for å stabilisere valutamarkedene. Det
er fra flere hold blitt tatt initiativ til å reformere
de internasjonale finansielle institusjonene og bedre finansmarkedenes
virkemåte. Norge er selv langt framme når det
gjelder gjennomføring av internasjonale standarder for
tilsyn og regelverk i finanssektoren. Regjeringen legger også stor
vekt på å arbeide aktivt i internasjonale fora
for felles tiltak som kan begrense og forebygge finansielle kriser
internasjonalt.
Mange av de valutakriser som har oppstått
bl.a. i land som er under utvikling, har imidlertid også hatt
sammenheng med at det har vært ført en økonomisk
politikk som ikke har vært bærekraftig. Det vil
i stor grad være opp til landene selv å føre
en sunn økonomisk politikk som inngir tillit i finansmarkedene.
Norge kan bidra med å gi råd om den økonomiske
politikken gjennom vår deltaking i IMF og Verdensbanken.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.
Senterpartiet deler finansministerens positive
holdning til forslaget frå Canada. Eg kjenner likevel ei
uro i forhold til finansministerens omtale når det gjeld
aktiv handling. Om eg forstår han rett, vil Noreg ikkje
støtta Canada fordi EU, USA og Japan har avvist forslaget. Kva
med ein strategi der ein spelar på Noregs renommé som
fredsskapar og som initiativtakar for utjamning i FN, OECD, Verdsbanken
og Pengefondet og gjev Canada si støtte for ei utgreiing
av skatt på kapitalrørsler – eit forslag
som klart er i tråd med temaa på Genève-møtet, sosial
integrasjon, kamp mot fattigdom, og som òg klart vil vera
i tråd med det engasjementet Noreg bør ha for
utjamning?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først understreke at jeg sa
at jeg er enig i at det bør gjennomføres en utredning
av spørsmålet, og at man fra norsk side var rede
til å støtte forslaget fra Canada, som altså ble
avvist av tunge aktører som EU, USA og Japan. Da er det slik
at selv om Norge har både et sterkt engasjement og en troverdighet
i denne type spørsmål, er vi nok avhengig av at
også de tunge aktørene stiller seg bak for at
denne type ting skal kunne gjennomføres.