Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg ynskjer å stilla følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Målsettinga for Gardermobanen
var opprinneleg ein marknadsandel for tog på 53 pst. av
flypassasjerane. I desse dagar handsamar Stortinget Regjeringa sitt
framlegg om å ettergi gjeld til NSB Gardermobanen AS på 6-7
mrd. kroner. Samstundes vert det reklamert for billig parkering
på Gardermoen. Prisane for parkering har gått vesentleg
ned sidan opninga av flyplassen hausten 1998.
Kva vil statsråden gjera for å unngå at
andelen som køyrer privatbil, aukar og andelen kollektivreisande
vert redusert?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I 1999 reiste om lag 58 pst. av flypassasjerene
kollektivt med tog eller buss til Oslo Lufthavn Gardermoen, hvorav
ca. 34 pst. tok flytoget. Dette er en kollektivandel som er blant
de høyeste som er registrert på noen internasjonal
flyplass.
I hovedplanen for Oslo Lufthavn ble det lagt
opp til utbygging av i alt 12 000 parkeringsplasser. Av
disse er 10 000 plasser blitt bygd, hvorav 7 500
for reisende og 2 500 for ansatte. Om lag 45 pst. av parkeringsplassene for
de reisende er i parkeringshus. I tillegg finnes 5 000 private
plasser utenfor selve flyplassområdet.
Prisen på parkering i parkeringshusene
ble hevet fra 130 kr til 150 kr fra 1. januar 2000, noe som tilsvarer
en prisøkning på om lag 15 pst.
For å tilpasse seg priskonkurransen
fra de private parkeringsselskapene utenfor flyplassen har Oslo
Lufthavn AS besluttet å redusere prisen for ukeparkering
på markparkeringsplassene fra 230 kr til 190 kr fra 1.
januar 2000. Dette tilsvarer en prisreduksjon på om lag
17 pst. I sommersesongen, fra 1. juni 2000, vil Oslo Lufthavn AS, Gardermoen
gå tilbake til ordinære priser.
De foretatte prisjusteringer for markparkeringstilbudet
på Gardermoen har vært av begrenset omfang. Det
er liten grunn til å anta at dette på kort sikt
vil ha noen avgjørende betydning for lønnsomheten
ved flytoget. I et marked med konkurranse må det være
rom for variasjoner i pris og tilbud. Høye kollektivandeler
må først og fremst sikres gjennom fortsatt å gi
et godt tilbud til konkurransedyktige priser for flertallet av de
reisende.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil takka statsråd for svaret.
Eg er glad for å høyra at ein har tenkt å gå attende
til dei gamle prisane om ei tid.
Men samtidig er det ei stor utfordring for
statsråden å sjå på kva ein
kan gjera for å koordinera tilboda til dei reisande på ein
slik måte at ein utnyttar kollektivtransportmidla best
mogleg. Det blir eit paradoks for oss når ein den eine
dagen brukar 6,7 milliardar kr for å betala ned gjeld og
den andre dagen – eller kanskje dagen før – har
lagt til rette for at det same toget ikkje skal bli bruka i så stor
grad fordi det blir utkonkurrert på pris i høve
til bruk av privatbil. Det er ei problemstilling som eg vonar samferdselsministeren
vil ta innover seg.
Eg vil spørja samferdselsministeren:
Går det an å gå inn i ein dialog med
OSL og eventuelt ha ein avtale med dei der ein kan sjå på m.a.
bruken av parkeringshuset, og at ein òg ser til at det
tilbodet som blir gitt ved parkeringshuset, og dei ynska ein har
om at fleire skal bruka kollektivtransport, ikkje kolliderer, slik
som prisreduksjonen har ført til den siste tida?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er selvsagt helt enig i at vi har lagt
ned store ressurser i å bygge et godt kollektivtilbud til
Gardermoen, og derfor må det utnyttes. Det er også riktig
at vi har en høy kollektivandel ut fra andre begrunnelser,
f.eks. miljømessige. Denne regjeringen vil derfor ha et
klart langsiktig mål om å holde, og høyne,
den kollektive reiseandelen til Gardermoen. Men i det langsiktige
perspektiv tror jeg det er riktig å ha rom for variasjoner
over kortere tidsperioder. Jeg tror det sunt for konkurransen, nettopp
for å få et best mulig tilbud på kollektivsiden
og også et brukbart tilbud for dem som velger bil, selv
om kollektivtilbudet er godt.