Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Harald T. Nesvik til fiskeriministeren,
vil bli besvart av justisministeren på vegne av fiskeriministeren.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren, og som justisministeren vil svare på:
«En rekke konsesjonsinnehavere for
oppdrett av laks og ørret ønsker å kunne
utvide sine konsesjoner, slik at en kan bli i bedre stand til å sikre
gode rammebetingelser for sin næringsvirksomhet, samtidig
som man ser stadig større etterspørsel etter laks
og ørret.
Vil statsråden ta et initiativ til
at det blir gitt tillatelse til utvidelse av allerede eksisterende
anlegg for oppdrett av laks og ørret?»
Statsråd Hanne Harlem: Havbruksnæringen er en fremtidsrettet
næring i vekst. Bare i fjor økte eksporten av
laks og ørret med nesten 24 pst., noe som medførte
at vi eksporterte for i overkant av 12 milliarder kr.
En av forutsetningene for at denne næringen
skal kunne vokse videre er at vi sikrer adgang til markedene for den
norske fisken. Som de fleste vet, har Norge inngått en
avtale med EU når det gjelder markedsadgang for laks, den
såkalte lakseavtalen. Avtalen setter et tak på hvor
mye fisk vi kan selge til EU, vårt klart viktigste marked,
samtidig som det er avtalt en minstepris pr. kg.
Lakseavtalen har vært med på å sikre
en stabil situasjon i næringen i forhold til markedet,
noe som må sies å være en av betingelsene
for veksten vi har sett i næringen. Det er viktig at denne
stabile situasjonen opprettholdes, og Fiskeridepartementet vil derfor
legge til rette for en balansert vekst som kan videreutvikle havbruksnæringen
ytterligere – også etter at lakseavtalen går
ut i 2002.
Produksjonen i lakseoppdrett blir gjennom oppdrettsloven
regulert på flere måter. Fiskeridepartementet
har i de senere år fastsatt årlige fôrkvoter.
Gjennom fôrkvotene, som er økt hvert år
siden ordningen ble innført i 1996, og en restriktiv tildelingspraksis
har fiskerimyndighetene bidratt til at veksten har skjedd i tråd
med lakseavtalen og næringens evne til å utnytte
alternative markeder.
Fiskeridepartementet har begynt å se
på hvordan den videre veksten skal og kan tilrettelegges.
Det vil i den forbindelse være et viktig spørsmål
om det bør åpnes for nye konsesjoner i tillegg
til å videreføre praksisen med produksjonsvekst – og
etter hvert utvidet volum – til eksisterende konsesjonsinnehavere.
Fiskeriministeren har imidlertid gjort det klart at vi må ha
en klar hensikt dersom vi tildeler nye laksekonsesjoner, og at hovedhensikten
i så fall vil være å legge til rette
for å ta ut mest mulig av det potensialet som ligger i
havbruksnæringen som helhet.
Fiskeridepartementet er godt i gang med å utrede hvordan
den videre veksten i lakseoppdrett skal tas ut. Næringen
vil bli invitert til samtaler og debatt om dette arbeidet for å sikre
at resultatet blir best mulig.
Harald T. Nesvik (Frp): Statsråden snakket i sitt svar om
lakseavtalen, og alt i statsrådens innlegg dreide seg om
EU og om hvor mye fisk vi selger dit. Da ser man faktisk ikke det
potensialet som norsk havbruksnæring har. Hvis man bl.a.
tar utgangspunkt i det som har med ørret å gjøre,
så selges den i all hovedsak til Japan. Salg og oppdrett
av ørret har ingenting med lakseavtalen med EU å gjøre.
Det er et stort potensial i de markedene som ligger utenfor EU-området,
som også kan fylles opp med norsk laks, hvis vi kan få lov å produsere
mer.
Jeg må si det forbauser meg at dette
er det eneste man griper fatt i. Man snakker om visjoner innenfor
havbruksnæringen, og så ser man begrensningene
og ikke mulighetene. Det er på tide at man også fra
Regjeringens side begynner å se at det er markeder (presidenten
klubber) utenfor EU. Jeg vil da raskt stille et spørsmål:
Ser man ikke potensialet i bl.a. Japan når det gjelder ørret? Og
da kan man nemlig utvide konsesjonene.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg sa i mitt svar at man har begynt å se
på hvordan den videre veksten skal og kan tilrettelegges.
Også Regjeringen og Fiskeridepartementet er opptatt av å legge
til rette for videre vekst. Spørsmålet er hvordan
man gjør det best, og hvordan man gjør det for
at man skal ha balanse mellom vekst og avsetning. Og da er selvfølgelig
det som representanten nevner, at det er mulighet for andre avsetningssteder
enn EU, et moment i den vurderingen.
Men hvordan veksten best skal tas ut og tilrettelegges, er
altså noe man arbeider med, ikke minst sammen med næringen,
nettopp for å sikre at resultatet skal bli best mulig,
slik at vi fortsatt sikrer en fremtidsrettet næring i Norge
og ikke tar feil skritt nå.
Presidenten: Vi går så til
spørsmål 38.