Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 2000 kl. 10

Dato: 24.05.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 34

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten John Dale til miljøvernministeren, vil bli teke opp av representanten Ola D. Gløtvold.

Ola D. Gløtvold (Sp): Grunnlaget for dette spørsmålet har endret seg noe i løpet av gårsdagen, men jeg velger likevel å stille det ut fra mer prinsipielle sider. Det innleverte spørsmålet har følgende ordlyd:

«Det er gjeve skadefellingsløyve for den radiomerka ulven Fenre. Fungerande naturforvaltar hjå fylkesmannen i Vest-Agder har i pressa opplyst at gjeldande reglar hindrar bruk av radiopeiling under jakta på ulven. Denne tilstanden vert oppfatta som svært urimeleg av folk flest.

Kva er grunngjevinga for dei reglane det her vert vist til ?»

Statsråd Siri Bjerke: Radiomerking benyttes i dag som et verktøy innen forskning for å skaffe oss kunnskap om ulven i Skandinavia. Radiomerking er ikke primært ment å være et hjelpemiddel i forvaltningen av de enkelte individene. Gjeldende regelverk hindrer likevel ikke bruk av peileutstyr ved felling av radiomerkede rovdyr som gjør skade på bufe eller tamrein.

Prinsipielt har Direktoratet for naturforvaltning gått inn for at radiosendere ikke bør brukes for å felle ulv på ordinær skadefellingstillatelse etter viltloven § 12. Bakgrunnen er at slik bruk av peileutstyr vil gi økt press for felling av ulver som er radiomerket, i forhold til de som ikke er merket, noe direktoratet betrakter som utilsiktet og uheldig.

Jeg gjør likevel oppmerksom på at det i dette tilfellet ble gitt tillatelse til å bruke peileutstyr i forbindelse med fellingstillatelsen på den radiomerkede ulven på Sørlandet. Ulven ble for øvrig felt i går. Departementet vil drøfte disse spørsmålene nærmere med Direktoratet for naturforvaltning.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er glad for den beslutningen som ble tatt i denne saken, og vil berømme miljøvernministeren for at det nå går an å få litt mer fleksibilitet her, at peileutstyr kan brukes ved slik avlivning. Fellingstillatelser i forbindelse med uttak av skadegjørende rovdyr skal vel ikke være kun et signal om at det skal jaktes på dette rovdyret ut fra en holdning om en aktivitet lik «the noble art of hunting», men det skal være en fellingstillatelse som skal gi tillatelse til uttak av en skadegjører, og skal gjøres, som i dette tilfellet, på mest mulig effektiv måte.

Når det gjelder å bruke radiomerkede dyr, eller argumentasjonen om at disse da lettere kan bli felt, vet vi at det motsatte også er tilfellet, at radiomerkede dyr har et ekstra vern nettopp fordi de er radiomerket. Men å bruke de tiltak som er mulig, må også være den mest humane måten i forhold til søk og avlivning av et slikt skadedyr. Og som miljøvernministeren sa i en tidligere sak i dag, det å bruke disse ressursene i forbindelse med avlivning må også være det mest effektive.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg synes også dette var en riktig avgjørelse. Når det foreligger vedtak om skadefelling, er det viktig å få effektuert vedtaket snarest mulig. Jeg vil likevel peke på at flere forutsetninger er nødvendig for å få det til, bl.a. at vi har gode jegere, noe som også viste seg å være tilfellet i den aktuelle saken.

Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 17.