Stortinget - Møte onsdag den 24. mai 2000 kl. 10

Dato: 24.05.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 17

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Ola T. Lånke til kulturministeren, vil bli svara på av kyrkje-, utdanings- og forskingsministeren.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren.

«Det har vært reist sterk tvil om hvorvidt innkjøpsordningen for skjønnlitteratur fungerer godt nok for å sikre høy kvalitet og et litterært mangfold. Særlig har ordningen med «nulling» av forhåndsinnkjøpte bøker bidratt til å sette de små forlagene i en vanskelig situasjon. Disse utgir bøker med verdifullt særpreg, og tør ofte ikke satse av frykt for å brekke nakken økonomisk.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre forholdene, særlig for de mindre forlagene?»

Statsråd Trond Giske: Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne ble opprettet av Stortinget i 1965. Ordningen forvaltes av Norsk kulturråd i samforstand med Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband og Den norske Forfatterforening. Både denne ordningen og den tilsvarende for barne- og ungdomslitteratur er nedfelt i avtaler. Innkjøpsordningen kan også benyttes av ikke-organiserte forlag, dvs. forlag som ikke er medlemmer i organisasjonene som står som avtaleparter. Det er ikke gjort skille mellom små og store forlag.

Derimot er det et skille mellom medlems- og ikke-medlemsforlag når det gjelder tidspunktet for levering og oppgjør for bøkene. Medlemsforlag er med på den automatiske innkjøpsordningen og får sine bøker betalt innen 30 dager etter levering og før kvalitetsvurderingen har skjedd. Den automatiske innkjøpsordningen sikrer bl.a. at bøkene når bibliotekene mens de fremdeles er aktuelle.

Selve saksgangen for bøkene, gjennom vurderingsutvalg, råd og eventuelt ankenemnd, er sammen med avslagsbegrunnelsene gjennomgått av Sivilombudsmannen i 1995 og av ham vurdert som tilfredsstillende i henhold til forvaltningsloven. Dersom en bok etter en kvalitetsvurdering anses for ikke å fylle de stilte krav, dvs. at den blir «nullet», må forlagene betale tilbake innkjøpssummen for boken. Uorganiserte forlag derimot får sine bøker – ikke manus – forhåndsvurdert før de eventuelt skal levere dem fra seg i henholdsvis 1 000 eksemplarer av voksenbøker eller 1 550 eksemplarer av barnebøker. Grunnen til denne forskjellsbehandlingen er at Kulturrådet ikke har ønsket å stille disse forlagene, som ofte er små, i en vanskelig gjeldssituasjon. Også små organiserte forlag kan benytte seg av denne muligheten.

Ulike forlag opplever fordeler og ulemper ved å være medlemmer eller ikke. Avtalene åpner derfor for at forlag som ønsker å bytte kategori i forbindelse med levering og betaling, kan søke om dette. Denne muligheten benyttes til enhver tid av flere forlag, og slike søknader er aldri blitt avslått. De små forlagene har dermed i dag en mulighet til å unngå å havne i den situasjonen som representanten Lånke beskriver. De kan godt være medlem av en av forleggerforeningene og likevel ikke delta i den automatiske innkjøpsordningen.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg hadde nær sagt: Var det så vel at det fungerte slik som statsråden her skisserer! Men realitetene viser seg dessverre å være litt annerledes. Vi har eksempler på at små forlag har måttet slutte å utgi skjønnlitteratur nettopp fordi de har opplevd dette som en for stor økonomisk risiko. Og forlag som har søkt, har ikke fått svar på søknaden. Tatt i betraktning at disse små forlagene representerer et verdifullt mangfold, synes jeg det vil være en stor kulturpolitisk utfordring å sørge for at disse forlagene også får lov til å utgi denne litteraturen. Det er skapt mye uro rundt det, og det er ikke blitt uro uten grunn.

Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er da: Vil statsråden anbefale for Regjeringen at det foretas en gjennomgang av denne innkjøpsordningen for å få slutt på denne uholdbare praksisen?

Statsråd Trond Giske: Som jeg sa i mitt første svar til representanten Lånke, er det ikke lenger tilbake enn til 1995 at det var en full gjennomgang av saksgangen for bøker, gjennom vurderingsutvalg, råd og eventuelt ankenemnd av Sivilombudsmannen. Jeg redegjorde også i mitt svar for hvordan de små forlagene har en annen type ordning enn de store for nettopp å sikre mot det representanten Lånke er bekymret for.

Jeg antar at både kulturministeren og Regjeringen vil følge denne utviklingen. Hvis det viser seg at ordningen har mangler og det stiller forlagene i den situasjonen som representanten Lånke er bekymret for, vil det selvsagt bli løpende vurdert.