Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Einar Steensnæs til utenriksministeren,
vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne
av utenriksministeren.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til utviklingsministeren:
«Krigen mellom Etiopia og Eritrea
har krevd titusener av menneskeliv samtidig som sivilbefolkningen
er utsatt for store lidelser på grunn av tørke
og hungersnød. For å stoppe krigshandlingene har
FN vedtatt våpenboikott av de to landene.
Hvilke andre tiltak mener Regjeringen kan være
aktuelle å iverksette for å tvinge partene til
forhandlingsbordet?»
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Krigshandlingene de siste dagene er en tragedie
for de mange hundre tusener sivile som blir rammet av en humanitær
katastrofe. Det er helt uakseptabelt at et grenseproblem søkes
løst ved bruk av militære midler. Situasjonen
er nå en trussel for fred og stabilitet i regionen. Begge
parter må øyeblikkelig innstille krigshandlingene
og gjenoppta forhandlingene i regi av FN og OAU med sikte på å komme
fram til en fredsavtale.
FNs sikkerhetsråd behandlet situasjonen
på nytt natt til i dag. I en uttalelse uttrykker Sikkerhetsrådet
støtte til OAUs fredsinitiativ og oppfordrer partene til å inngå våpenhvile øyeblikkelig.
Etiopiske myndigheter har et særlig
ansvar for å stanse den pågående offensiven
for å hindre ytterligere lidelser for sivilbefolkningen.
Fra norsk side vil vi fortsatt benytte oss av de nære kontakter
Norge har med begge parter, og gjøre det klart at krigen
må avsluttes raskt, slik at en positiv utvikling kan bli
gjenopptatt i begge land.
Som kjent har Organisasjonen for afrikansk
enhet, OAU, hatt et mandat for å bringe Etiopia og Eritrea sammen
til forhandlinger om en løsning. Norge har støttet
aktivt opp om OAUs arbeid generelt og OAUs arbeid i denne konflikten
spesielt. Vi vil fra norsk side holde nær kontakt med OAU,
med FN og med nærstående land, med sikte på å vurdere
eventuelle felles initiativ overfor partene. Vi vil legge særlig
vekt på å styrke FNs evne til konfliktforebygging
og konfliktløsning. Vi har tidligere bidratt med 1 mill.
US dollar til et eget FN-fond for demarkering av grensen mellom
de to land, og er rede til å bistå på andre
måter for å kunne bidra til en varig fredsløsning.
Norge har ansett det som viktig at en løsning
i størst mulig grad arbeides fram innenfor afrikanske strukturer og
ikke fremtvinges utenfra på en måte som likevel
ikke vil bli akseptert i det lange løp. Norge har derfor
nylig gitt økonomisk støtte til en effektivisering
av OAU og til organisasjonens konfliktløsningsmekanisme.
Utenriksdepartementet hadde i går
et møte med representanter for de humanitære hjelpeorganisasjonene
og andre ressurspersoner for å diskutere den aktuelle situasjonen.
Norske myndigheter har hittil i år bidratt med 72 mill.
kr i humanitær bistand, og vi er i tillegg beredt til å bidra
med ytterligere midler for å avhjelpe den humanitære
krisen vi nå står overfor. Vi er også i
kontakt med FNs hjelpeorganisasjoner om behovet for hjelp.
Når det gjelder vårt langsiktige
bistandssamarbeid med Etiopia, vurderer vi nå dette meget
nøye.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Det har vært en rask opptrapping i
det som er kalt verdens største krig, med hærer
på henholdsvis 500 000 og 300 000, og mitt spørsmål
hadde nok vært utformet annerledes om jeg hadde kunnet
tatt inn den aktuelle situasjonen, hvor etiopiske styrker nå står
langt inne i Eritrea. Jeg går ut fra at den politiske utfordringen
nå vil være å legge et betydelig press
på den etiopiske side for om mulig å stanse krigshandlingene.
Jeg er dessverre redd for at dette blir en langvarig krig, og at
den oppgaven ikke blir enkel. Derfor vil jeg konsentrere meg litt
om hjelpearbeidet, som statsråden var inne på.
For det er bekymringsfullt at ikke bare eritreere er jaget på flukt – 650
000 – men også hjelpearbeiderne, slik at hjelpen
blir umuliggjort. Samtidig er det også signaler om at millioner
av tonn nødhjelp går til de militære
i Etiopia og ikke til de åtte millioner sultrammede.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Hvordan kan en sikre at hjelpesendingene når fram til
dem som trenger det? Og kan statsråden bekrefte at det
er aktuelt å fryse bistandsmidler, slik hun antydet i sitt
første svar?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Når det gjelder spørsmålet
om bistanden når fram til dem som trenger den, er det selvsagt
et påtrengende spørsmål i alle bistandssammenhenger,
og ikke minst i en situasjon som den vi her står overfor,
hvor vi vet at faren for at så ikke skjer, er overhengende.
Det er derfor veldig viktig for oss i den løpende dialogen
vi har med alle involverte aktører, å sørge
for at hjelpen når fram i samarbeid med dem som er med
på å gjennomføre bistanden.
Når det gjelder bistandssamarbeidet
generelt, er det jo slik at som en følge av konflikten
og krigshandlingene mellom Etiopia og Eritrea, har bistandssamarbeidet
med begge land blitt redusert. Landrammen for norsk bilateral bistand
til Etiopia og Eritrea i 2000 ble allerede i St.prp. nr. 1 for 1999-2000
redusert med 10 mill. kr i forhold til året før.
I den nåværende situasjonen er det ikke mulig å fortsette
et vanlig bistandsarbeid uten å ta hensyn til de ressurser
som går med til krig og krigsforberedelser i landene. Vi
har i revidert nasjonalbudsjett foreslått reduksjoner i
landprogrammene med 25 mill. kr for hvert av landene, og ingen nye
stat-til-stat-avtaler vil bli inngått før det
er oppnådd en fredsløsning.