Are Næss (KrF): Norge har nettopp slått Spania 1-0 i EM i fotball. Det er grunn til å feire dette, og det vil jeg også gjøre – 100 pst. alkoholfritt, naturligvis. Jeg har sympati for Steinar Bastesens forslag om at drikke som merkes alkoholfritt, skal være 100 pst. alkoholfritt. Men i komiteen har vi sett de praktiske innvendinger som er anført i brev fra helseministeren, og dette aksepterer vi som reelt.

Imidlertid hevder Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV at det må være et klart mål at et produkt som markedsføres som alkoholfritt, har et lavest mulig alkoholinnhold. Vi mener også at slike produkter må merkes på en slik måte at det aktuelle, eventuelt maksimale, alkoholinnhold tydelig fremgår. Det gjøres jo bl.a. når det gjelder alkoholfri sider, der produsenten vel ikke kan garantere at det ikke foreligger en viss lav alkoholprosent i produktet, og derfor angir maksimalt alkoholinnhold der grensen, så vidt jeg husker, er 0,7 volumprosent.

Jeg vil gjerne spørre helseministeren om han ser noen problemer med å innføre en slik merking med aktuelt, eventuelt maksimalt, alkoholinnhold på øl som markedsføres som alkoholfritt. Ser helseministeren noen problemer med dette eller noen grunn til ikke å gjennomføre en slik ordning?

Steinar Bastesen (TF): Når jeg fremmer dette forslaget, er det ut fra det faktum at det faktisk er opp til 0,9 pst. alkohol i det som markedsføres som alkoholfritt øl. Det må da med skam bemerkes at da er det ikke alkoholfritt. Det må i verste fall være et brudd på markedsføringsloven når det markedsføres som alkoholfritt og ikke er det.

Forrige taler som var her oppe, pekte nettopp på det som er problemet: Hvorfor kan ikke det som selges med alkohol, merkes med alkohol? Hvorfor skal man lure folk til å tro at de drikker alkoholfritt, når det er nesten én volumprosent alkohol i det de drikker? Vi vedtok for noen dager siden at promillegrensen skal senkes til 0,2. Man bør være konsekvent i sin behandling av dette spørsmålet. Når man drikker tre – fire flasker av dette ølet, har man over 0,2 promille i blodet. Da har man lurt folk når man sier at dette er alkoholfritt.

Det er et annet aspekt jeg synes er viktig. Tørrlagte alkoholikere skal ha veldig lite alkohol for å få tenning og begynne å drikke på nytt igjen. Jeg må jo si at hvis de drikker et såkalt alkoholfritt øl og får tenning så de er på kjøret igjen, da er det vi i denne salen som har ansvaret for det. Jeg begriper ikke hva slags problem det skal være for bryggeriene å bytte ut etikettene på flaskene og skrive i teksten hva dette dreier seg om. Fortell folk at det kan være opptil 0,9 eller 0,7 volumprosent i det ølet de drikker. Hva er problemet? Jeg synes det er merkverdig at hele komiteen ikke ser problemet, men går inn for å avvise dette forslaget.

Jeg synes SV hadde en brukbar framstilling i sin kommentar og sin dissens i forhold til komiteen. Det er nettopp det det dreier seg om. Jeg er veldig glad for at SV har pekt på akkurat dette. Men det jeg synes er merkverdig, er at Kristelig Folkeparti, som liksom skal være avholdsparti nr. 1, ikke kunne være med på den merknaden. Det synes jeg er litt rart.

Jeg opprettholder selvfølgelig forslaget, og det er litt interessant å se hva slags behandling det får i denne salen.

Reidun Gravdahl (A): (ordfører for saken) Da representanten Bastesen i forslaget sitt har noen påstander, bl.a. om at tre–fire flasker alkoholfritt øl vil medføre en promille på over den nye promillegrensen, tok vi telefonkontakt med Rettstoksikologisk institutt for å forhøre oss om virkningen, og fikk en del opplysninger om dette. Jeg skal ikke gå inn på alle detaljer, men det ble sagt at det var praktisk talt umulig å få en promille på 0,3 ved inntak av fire flasker lettøl med 0,9 volumprosent. Eksemplet de brukte, var en kvinne på 50 kg. Hvis hun drakk fire flasker lettøl med 0,9 volumprosent på én time, kunne hun oppnå en promille nesten oppimot den nye promillegrensen på 0,2 pst.

I forbindelse med forslaget har også representanten Bastesen påstått at det kan skape problemer for tørrlagte alkoholikere. Jeg har vært i kontakt med en leder i en forening for tørrlagte alkoholikere og konfrontert ham med denne påstanden. Han sier at så å si alle tørrlagte alkoholikere holder seg unna alt som har med øl og vin å gjøre, på grunn av smaken og på grunn av det psykologiske ved det å ta seg en øl. Så han mente at den påstanden falt på sin egen urimelighet.

Komiteen sendte under behandlingen av denne saken en forespørsel til departementet og fikk et brev tilbake fra helseministeren der det ble vist til merkeforskriften som forbyr merking som kan villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper, som f.eks. alkoholinnhold. Komiteen har merket seg at dette er regler basert på et EU-direktiv, og at å innføre strengere nasjonale regler kan oppfattes som en teknisk handelshindring som ikke kan godtas i henhold til EØS-avtalen.

Komiteen viser til at regelverket er basert på forpliktelser vi har sluttet oss til, samt praktiske hensyn som gjør at det ikke er hensiktsmessig å innføre krav om at øl som merkes alkoholfritt, skal være 100 pst. fritt for alkohol. På denne bakgrunn var det komiteen foreslo å avvise forslaget.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg må nok be forslagsstiller om å lese komiteens innstilling litt grundigere. Når han sier at Sosialistisk Venstreparti har en vettug merknad, er det vel og bra. Men det er faktisk et par partier til som er med på den merknaden, og det er Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Det det er grunn til å slå fast, er at alle partier i komiteen står samlet om at det er praktiske problemer forbundet med å kreve at øl som markedsføres som alkoholfritt, virkelig er 100 pst. alkoholfritt. Det er bl.a. også praktiske problemer i forhold til fremstillingsmetoden. Det er derfor vi i vår merknad i innstillingen sier at vi likevel ser det som et problem at slik markedsføring kan oppfattes som villedende, og at det må være et mål at et produkt som markedsføres som alkoholfritt, også er alkoholfritt. Iallfall bør slike produkter merkes på en slik måte at det fremgår hva som er det maksimale alkoholinnholdet. Om det er 0,75 eller 0,4 eller hva det nå måtte være, bør det stå på produktet. Det er også et vesentlig poeng i forhold til eventuelle øltyper som er 100 pst. alkoholfrie, om det måtte komme på markedet senere. Jeg vil tro at det ville være både i norske markedsføreres interesse og i EU-direktivmakeres interesse at det klart går fram hva som er alkoholinnholdet, slik at det som eventuelt er 100 pst. alkoholfritt, kan markedsføres og nytes som det.

Statsråd Tore Tønne: Jeg tror ikke jeg har veldig mye å legge til i forhold til denne debatten så langt og i forhold til en enstemmig innstilling fra komiteen. Men jeg har notert meg det som er kommet her, både av spørsmål og det som nå til sist representanten Gløtvold mente burde være et mål når det gjelder å oppnå merkingsbestemmelser som ligger i hvert fall så nært opp til det faktiske forhold som mulig, og hvis praktisk mulig, enda nærmere opp til det enn hva tilfellet er i dag. Jeg har altså pekt på tidligere, slik det er fremkommet her også, at det er rent faktiske tekniske og praktiske problemstillinger forbundet med det. Men det er ikke til hinder for at vi kan arbeide med det og forsøke å imøtekomme de hensyn som enkelte av representantene her har pekt på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.