Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 5 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til sammen 10 minutter, Høyre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): I håp om at andre vil følgja mitt eksempel, skal eg prøva å vera kort.

Bakgrunnen for framlegget er at forslagsstillarane meiner at norske verksemder brukar store ressursar på å svara på førespurnader frå det offentlege og korleis dei skal takla ulike lover og forskrifter. Derfor foreslår dei tiltak i åtte punkt. Eg trur nok at noko av bakgrunnen var valkamputspel frå Høgre og eit forsøk frå Høgre på å gje inntrykk av å ha mange fleire svar i dette spørsmålet enn oss andre. Problemstillinga er me alle samde om.

Fleirtalet i komiteen støttar sjølvsagt intensjonen i framlegget om å redusera skjemaveldet, men kan ikkje sjå at framlegget inneheld noko særleg nytt. På dei fleste områda som Høgre nemner i desse punkta, er det ein ganske stor aktivitet, og komiteen har nettopp vore på besøk i Brønnøysund, rett nok utan representanten Gabrielsen, og sett at det skjer mykje viktig samordnings- og forenklingsarbeid der, og at det er endå meir som er på gang.

Vedtaket går ut på at saka skal vedleggjast protokollen. Me meiner at dei fleste punkta i framlegget ikkje representerer så mykje nytt, men det er to punkt som me avviser, i tråd med det statsråden tilrår. Det eine er at forslag om eit nytt skjema eller føresegn skal følgjast av forslag om å fjerna eit anna. Det vert litt for absolutt å ha ein sånn regel, og somme gonger kan det ha uheldige verknader. Og sjølv med modifiseringa i Innst. S. nr. 47 i forhold til Dokument. nr. 8-forslaget frå Høgre meiner me i fleirtalet at det er eit unødvendig forslag. Alle skjema må vurderast med jamne mellomrom, avhengig av type med tanke på forenkling. Dette er heilt avgjerande for å få fart i forenklingsarbeidet, og for å få redusert skjemaveldet. Og dette er ei meir praktisk og mindre teknisk løysing enn den Høgre foreslår.

Det andre som me er skeptiske til og avviser, gjeld forslaget om at det skal fastsetjast to årlege datoar for skattemessige forskrifts- og regelverksendringar. Ei ordning med to årlege kunngjeringsdatoar vil i stor utstrekning føra til at ein bevisst vil måtte utsetja den formelle fastsetjinga av klarerte forskriftsutkast, normalt med verknad òg for når desse skal ta til å gjelda. Det vil berre i liten grad vera mogleg å forsera pågåande forskriftsarbeid for å verta ferdig til fyrstkommande halvårsdato. Ei slik ordning kan skapa grunnlag for uheldige tilpassingar, og kan innebera at ei rekkje forskrifter vil ta til å gjelda unødvendig seint.

Det er eit viktig mål å forbetra regelverket ved å luka ut unødvendige forskrifter og samordna regelverket ved samanføying i større samleforskrifter. Dette inneber at brukarane får eit meir oversiktleg og tilgjengeleg regelverk å halda seg til. Difor tilrår ikkje fleirtalet særskilde datoar for kunngjering og iverksetjing av forskrifter på skatte- og avgiftsområdet. Me seier altså nei til dette. For å oppsummera: Det er lite nytt, det nye er lite gjennomtenkt, og det har fleire negative enn positive verknader.

Det er interessant å merka seg at NHO er positive til intensjonen i forslaget, men at dei i høyringsfråsegna ikkje ein gong tek seg tid til å kommentera dei enkelte punkta. Men, som sagt, alle er samde i intensjonen, og me ønskjer statsråden lukke til vidare i arbeidet med å redusera skjemaveldet, til glede for små og mellomstore bedrifter.

Terje Knudsen (Frp): Papirflommen fra det offentlige gir norsk næringsliv kostnader i størrelsesorden flere tusen millioner kroner på årsbasis. Samtidig oppfattes skjemavelde og byråkrati som et problem av mange næringsdrivende. Særlig i små og mellomstore bedrifter kan nyskaping hemmes ved at mye tid og krefter går med til å fylle ut offentlige skjemaer. De fleste virksomheter mener haugen av papirer er overveldende. Enhver utgift eller avgift betyr et nytt skjema. Føring av statistikker kommer i tillegg. Vi har en statistikklovgivning som gir myndighetene fullmakt til å innkreve alle opplysninger. Særlig er skjemaene fra Statistisk sentralbyrå ofte omfattende og arbeidskrevende. Mange av de næringsdrivende benytter vel ikke de peneste glosene når byråets mange spørsmål havner på skrivebordene deres. Da er det forbundet med bøter og endog fengselsstraff hvis det ikke svares på skjemaene – det trues med det i hvert fall. Det blir sagt at en del av de minst motiverte fyller ut i hytt og vær, og svarene blir dermed verdiløse.

De betydelige kostnadene som jeg nevnte, tyder på at innsparingspotensialet ved å forenkle og redusere skjemaveldet er betydelig. Noe forenklingsarbeid har selvsagt blitt utført. Like fullt er det et bestemt inntrykk at omfanget øker, noe som også bekreftes av næringslivets egne organisasjoner. Det er også grunn til å frykte en merkbar vekst fremover, særlig i forbindelse med EUs stadig økende krav om en stadig mer detaljert næringslivsinformasjon.

Ellers er det viktig å understreke at ethvert skjema som det offentlige krever besvart og utfylt, naturligvis ikke er unyttig. I mange sammenhenger trenger myndighetene skikkelig dokumentasjon og underlag for sitt arbeid, på samme måte som vi politikere trenger det for de vurderinger vi skal basere vedtak på. Men på den annen side er det ikke noe rart at mange reagerer når det blir opplyst at et stort antall mennesker rundt om i kommunene er heldagsbeskjeftiget med å skaffe svar på skjemaer fra bl.a. Statistisk sentralbyrå eller Skattedirektoratet. Slikt forsterker inntrykket av at det som med rette kalles skjemaveldet, bringes ut i en ren parodi.

Stivbente regler om frivillig overtid, midlertidige ansettelser og begrensninger i åpningstidsloven er tydelige uttrykk for en sterk reguleringsiver hos myndighetene, og som hemmer aktivitetene i bedriftene.

Avslutningsvis kan jeg opplyse at for å oppføre et næringsbygg etter plan- og bygningsloven, kreves det i de fleste tilfeller over 1 kg med skjemaer og dokumentasjon. Det er mye papir!

Så vil jeg ta opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Terje Knudsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Ansgar Gabrielsen (H): Det fremlagte Dokument nr. 8-forslaget i åtte punkter fra bl.a. undertegnede som vi behandler i dag, har til hensikt å forsere det arbeidet som på mange av disse områdene allerede er i gang. Det som ligger i det Regjeringen har satt i gang, og som det for så vidt er referert til i brevet fra statsråden, er på mange punkter veldig bra. Jeg synes imidlertid at ting tar tid, og det som står i et av punktene i brevet fra statsråden, at det vil ta et år bare å finne ut av og kartlegge de forskriftene en har, tyder på at det i hvert fall er behov for å gjøre noe.

Representanten Knudsen var inne på dette med skjemavelde. Det er vel kanskje noe av det som det i virkeligheten viser seg er vanskeligst å angripe, men alle snakker om det. Det er med det som med været, alle snakker om det, men ingen gjør noe. Jeg tror det er meget viktig at statsråden sender krystallklare signaler inn i embetsverket om disse tingene. Jeg skal ikke bruke mye tid på for mange detaljer her og nå, men vil bare si at jeg i realiteten slutter meg til det statsråden skriver om det som er på gang – hvis det skjer. Men nå har han altså brukt to år på et av de punktene som næringslivet selv har betegnet som et av de største problemene, nemlig kostnader knyttet til innhenting av opplysninger.

Jeg ser for så vidt med utålmodighet frem til det som måtte komme i neste års statsbudsjett, da statsråden skriver at han vil ta opp disse tingene. Jeg synes nok at det hadde vært naturlig at vi i de årlige statsbudsjettene hadde hatt en oversikt over utviklingen på dette området, for vi får mye kryssende informasjon som ikke alltid henger helt sammen, både fra offentlige etater og næringsorganisasjoner.

Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Ut fra den innstillingen vi nå behandler, og merknadene til budsjettet som vi har behandlet før i dag, registrerer jeg med tilfredshet at det er en samlet komite som er opptatt av å redusere skjemaveldet. Et stort flertall i komiteen er tilfreds med Regjeringens arbeid på området, og det er en samlet komite som har lagt samordningsansvaret for et enklere lov- og regelverk til ett departement.

Komiteen uttaler i sin budsjettinnstilling følgende:

«Komiteen mener Næringsdepartementet må koordinere og påse at alle departement og underliggende etater bidrar til at «enkelhet» skal bli et fortrinn for norsk næringsliv.»

Det er ikke enkelt å få til denne forenklingen. Det er flere statsråder, flere regjeringer, som har prøvd. Men den utålmodighet som er uttrykt gjennom dokumentforslaget fra Høyre, gjennom seminaret som vi var på med NHO, og fra den enkelte bedrift, mener jeg må oppfattes som positiv for å få til framdrift i det arbeidet.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.