Sigvald Oppebøen Hansen (A) (ordførar for saka): Nå er det om lag seks månader sidan Odelstinget handsama endringar i opplæringslova, der ein m.a. vedtok at alle vaksne fødde før 1. januar 1978 skal ha rett til vidaregåande opplæring dersom dei ikkje har fullført slik opplæring tidlegare. Dette er ein positiv og viktig rett, som Arbeidarpartiet har kjempa for i mange år.

I Ot.prp. nr. 44 for 1999-2000, som var det dokumentet som låg til grunn for handsaminga av dette spørsmålet, gjorde Regjeringa det klart at når det gjaldt vidaregåande opplæring for vaksne, ville ikkje høyringsutkastet legge opp til endringar i høve til det som allereie følgde av dagens regelverk. Odelstinget hadde ingen merknader til dette.

Komiteen sitt fleirtal har vurdert Dokument nr. 8-forslaget frå representanten Rolf Reikvam om gratis skyss for vaksne ut frå omsynet til dei vaksne sjølve og omsynet til fylkeskommunane. Eg er samd i at likskapsprinsippet tilseier at også dei vaksne i særskilde løp burde få dekt sine reiseutgifter. Årsaka til at eit fleirtal ikkje vil tilrå dette nå, er m.a. uvisse omkring kostnadene. Reforma for dei vaksne starta i haust, og det er ennå for tidleg å seie kor mange som vil nytte seg av denne retten.

Komiteen har også undersøkt i departementet, gjennom eit skriftleg spørsmål, om det kan finnast tiltak i likningslova som tilseier at vaksne i særskilde løp kan føre opp pendlarfrådrag på sjølvmeldinga for den distansen som går med til og frå utdanningsstaden. Finansdepartementet svarar at slikt frådrag for utgifter ikkje er mogleg med det regelverket vi har i dag.

Fleirtalet i komiteen er som sagt ikkje avvisande til framlegget om utvida rett til dekking av skuleskyss, men vil vente til ein har fått litt meir røynsler med denne retten.

På denne bakgrunn vil fleirtalet tilrå å avvise dokumentframlegget.

Rolf Reikvam (SV): Rett til videregående opplæring for voksne var og er en viktig utdanningspolitisk reform. Det er en reform som SV og Arbeiderpartiet har stått sammen om, og som vi fikk flertall for for et halvt år siden, slik Sigvald Oppebøen Hansen beskrev.

I statsbudsjettet for neste år er det lagt inn kompensasjon for fylkeskommunen for ca. 2000 voksne elever. Det er det antallet flertallet i denne sal antar vil benytte seg av denne retten. Det store flertall i Stortinget har sagt at ved innføring av rett for voksne til videregående opplæring skal fylkeskommunen ha full kompensasjon, og det er lagt inn kompensasjon i den generelle rammen for 2000 studenter. Dermed vet vi litt om hvor mange vi antar kommer til å benytte seg av denne retten. Jeg frykter at vi har vært for beskjedne, og at vi burde ha lagt inn mer. Jeg viser også til SVs budsjettforslag, der vi antar at flere vil benytte seg av denne retten, og vi har lagt inn kompensasjon for det.

Skal vi greie å stimulere voksne til å bruke denne retten, er vi nødt til å legge forholdene til rette for dem. Vi skal være klar over at det er mange voksne som har aversjon mot utdanning og har et vanskelig forhold til dette. De har kanskje opplevd tapssituasjoner i forhold til skole og utdanning. Og hvis vi skal greie å trekke disse inn i skolen – og det ønsker vi – gi dem kompetanse, gi dem muligheten til å studere videre, er vi nødt til i alle fall å legge best mulig til rette for dem. Og vi er nødt til å legge til rette slik at de kan få dekket sine reelle utgifter – i dette tilfellet transportutgifter. Det tror jeg er absolutt nødvendig hvis de voksne skal kunne benytte seg av denne retten.

Det er urimelig at vi skiller mellom de som følger ordinære kurs, og de som eksempelvis velger et komprimert løp. Mange av disse voksne har jo en erfaring og en realkompetanse som tilsier at de vil kunne få avkorting for en del av utdanningen, og det er da naturlig at de går inn i komprimerte løp. Vi ønsker også å stimulere til at de skal få vurdert sin realkompetanse og få et tilrettelagt opplegg innenfor et komprimert løp.

Men i det øyeblikket de får det og ikke følger et vanlig løp, har de ikke rett til å få dekket sine skyssutgifter. For de fleste i denne salen må jo dette være åpenbart urimelig. Dette må vi gjøre noe med, og det er det som ligger i vårt forslag.

Jeg tar opp det forslaget, slik det framgår av innstillingen.

Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp det forslaget han selv refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.