Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille kommunal- og regionalministeren
følgende spørsmål:
«På oppdrag fra KS har Stiftelsen
for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) gjennomført
en omfattende undersøkelse om konkurranseutsetting og bestiller/utfører-organiseringen
i norske kommuner. Undersøkelsen viser at det både
har vært og ventes økt bruk av markedsrelaterte
virkemidler for å effektivisere den kommunale tjenesteproduksjonen.
Tendensen til økt driftsprivatisering er klar i både
små og store kommuner.
Dette er positivt, men hva er Regjeringens
syn på den påviste utviklingen?»
Statsråd Sylvia Brustad: Konkurranseutsetting av offentlig tjenesteproduksjon
er en av de mest omfattende og sentrale trender som har preget kommunesektoren
de senere årene. For noen er konkurranseutsetting et mål
i seg sjøl, og noen ønsker av ideologiske grunner
at mest mulig av den offentlige tjenesteproduksjon skal privatiseres
eller konkurranseutsettes. Mitt og Regjeringas utgangspunkt er at
vi må ha en sterk offentlig sektor for å sikre
en rettferdig fordeling av verdiskapinga, og at mest mulig av de
offentlige midlene skal komme innbyggerne til gode og ikke bli til
overskudd i private virksomheter. Det er dette som er å sette
brukerne i sentrum, slik vi ser det, ved den offentlige tjenesteproduksjon.
Men det betyr selvfølgelig ikke at
kommunene skal utføre absolutt alle oppgavene sjøl.
Når kommunene bygger en skole eller et sjukehjem, setter
en bort byggearbeider til en entreprenør, og en samarbeider
ofte med frivillige organisasjoner når en avholder f.eks.
kulturarrangementer. Det er også mange kommuner
som i alle år har latt et privat firma utføre
renovasjon – uten at det har vært sett på som
privatisering – siden kommunene aldri har hatt egne ansatte
på dette området f.eks.
Kommunene er forskjellige både med
hensyn til areal, hvor mange som bor i kommunen, og infrastruktur,
og derfor må kommunene også i stor grad sjøl
få bestemme hvordan tjenesteproduksjonen skal organiseres.
Men for Arbeiderpartiet er det viktig at kommunene ikke organiserer
seg bort fra kontroll og styring over velferdstjenestene. Omfang
og utførelse av de offentlige tjenestetilbudene er og skal
bestandig være, etter vår mening, de folkevalgtes
ansvar.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret
som avdekker Arbeiderpartiets syn på dette nå i 2001;
her kom det ikke noe særlig nytt fram.
I motsetning til Arbeiderpartiet har vi i Fremskrittspartiet
lenge hevdet at det offentlige bør fratas den – i praksis – eneretten
de har til å utføre velferdsproduksjonen i dag,
og at det må etableres et konkurranseprinsipp innenfor
hele spekteret av den offentlige velferds- og tjenesteproduksjonen.
Vi har i Norge en streng konkurranselovgivning når
det gjelder først og fremst private bedrifter, med det
formål å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser
gjennom virksom konkurranse. Jeg stiller meg faktisk svært
tvilende til om man vil lykkes med å effektivisere og fornye
offentlig sektor dersom man prøver å ekskludere
markedet og konkurranse som virkemidler i denne moderniseringsprosessen
som Arbeiderpartiet har snakket om. Nå er det på tide
ikke bare å tenke nytt, men også å handle
slik for å skape bedre kår for Velferds-Norge.
Jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet fortsatt står på det
som statsråden innledningsvis sa.
Statsråd Sylvia Brustad: Denne regjeringa både tenker nytt
omkring organisering av hele offentlig sektor, og vi handler også.
Det har vi allerede vist gjennom en del konkrete forslag, og det
kommer mer de nærmeste månedene. Til tross for
at det gjøres veldig mye bra, og det er utrolig mange ansatte
som gjør en utrolig god jobb, også innenfor stramme
tidsfrister, er det ingen tvil om at offentlig sektor på en
del områder både bør og kan organiseres
på en bedre måte av hensyn til innbyggerne. Ikke minst
gjelder det å samordne tjenestetilbudet, slik at de som
trenger hjelp eller bistand fra det offentlige, som hovedregel har
ett sted å henvende seg, og vi må slutte å få de
mange eksemplene vi har i dag på at folk føler
seg – med rette – som kasteballer i det offentlige
systemet.
Når vi er så opptatt av at
det offentlige må ha styring og kontroll med dette, også de
folkevalgte, er det fordi vi ønsker at alle skal kunne
ha lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester, som f.eks. helsetjenester,
uansett hvor rik du er, uansett hvor du bor i landet og uansett
hvilket kjønn du har. Det mener vi ivaretas best gjennom
en sterk offentlig sektor.
Torbjørn Andersen (Frp): Det er faktisk slik at folk flest er svært
lite opptatt av om sykehjemmet er kommunalt eller privat drevet.
Folk er opptatt av at velferdstilbudene er tilgjengelig når
man trenger dem. Hovedpoenget må jo være at vi
opprettholder en offentlig finansiert velferdsproduksjon som både
er kostnadseffektiv og kvalitativt god og i omfang dekker befolkningens
faktiske behov for hjelp når de trenger det.
Men når vi ser at det offentlige ikke
strekker til, slik vi ser i dag med helsekøer og andre
ting, burde man stimulere private aktører til innsats for å utfylle
mangler i velferdstilbudene. Hva, spør jeg, er egentlig
så galt med en slik tanke for Arbeiderpartiet? Så lenge
alle viktige hensyn ivaretas, bør det ikke spille noen
rolle om det er en kommunalt ansatt eller en privat ansatt som steller
bestemødrene våre, underviser våre barn
eller behandler oss på sykehuset, bare det blir gjort – og
under offentlig kontroll og under offentlig betaling og finansiering.
Statsråd Sylvia Brustad: Nå er det kommunalt sjølstyre
i dette landet, og det synes jeg er en god ting. Men for Arbeiderpartiet
er det viktig å understreke at det vi er opptatt av, er
så sikre likeverdigheten i tjenestetilbudene rundt omkring
i hele landet, og i forhold til det andre jeg sa i det forrige svaret.
Det vi da mener er viktig, er at kommunene har styring og kontroll
med dette, og vi mener også det er viktig at de folkevalgte
kan bestemme både omfanget og utførelsen av det
offentlige tjenestetilbudet nettopp for at vi skal kunne nå alle
folk rundt om i landet.
Så er det jo slik i dag at det er
mange måter å organisere et tilbud på rundt
omkring i kommunene. Som jeg også viste til i mitt hovedsvar,
pågår det f.eks. et godt samarbeid med frivillige
organisasjoner mange steder. Det har ikke vi noe imot. Det er også slik
som jeg sa, at i mange kommuner har det i mange år vært
andre enn kommunalt ansatte som har holdt på med renovasjon,
og noen steder fungerer det bra. Men det som er vårt hovedpoeng,
er at vi må sikre at vi har en sterk og god offentlig sektor,
som nok kan forbedres på mange områder, men som
kan ivareta alles behov uansett hvor vi bor i landet.