Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): Endringane i energilova frå 1991 som førte til deregulering av energimarknaden, har gjort at politikarar både lokalt og sentralt har stått overfor nye problemstillingar og store utfordringar på dette området. Energisektoren har blitt ein internasjonal sektor, og internasjonale selskap viser stor interesse for den norske kraftmarknaden.

I komiteen sitt arbeid med gjennomgangen av organiseringa av og oppgåver for Statnett SF er det blitt fokusert m.a. på følgjande tre forhold:

• 1. at forbrukarane i heile landet skal sikrast nok elektrisk kraft

• 2. at det er god beredskap

• 3. at forbrukarane skal få så gunstige tariffar som mogleg

Statnett eig i dag 87 pst. av sentralnettet og har det overordna ansvaret for å syta for at alle brukarar, m.a. hushaldningar, næringsliv og store industrikonsern i alle delar av landet, får tilstrekkeleg med straum.

Fleirtalet i energi- og miljøkomiteen i Stortinget ser ingen grunn til at organiseringa av Statnett som statsføretak i ein monopolsituasjon skal endrast. Det betyr mykje at slike viktige funksjonar framleis skal vera under politisk styring.

Kristeleg Folkeparti sitt utgangspunkt i denne saka har vore at forbrukarane skal vera i fokus. Straumrekninga utgjer ofte ein stor del av hushaldsutgiftene, og for næringslivet påverkar straumprisane dei økonomiske resultata. Mangel på straumliner og andre hindringar i overføringane må ikkje føra til unødvendig høge straumutgifter.

Dei regionale kraftselskapa har generelt god kompetanse, og dei går i dag inn i eit naturleg og forpliktande samarbeid og samvirke med Statnett. Strukturen for distribusjons- og regionalnetta har vorte vesentleg endra dei siste åra gjennom fusjonar, samarbeidsavtalar og oppkjøp.

Dei regionale selskapa er blitt større, og stordriftsfordelar kan gi ei meir rasjonell kraftforsyning. Konsekvensen av dette er at prisane jamnar seg ut i regionane. Det blir då enklare for brukarane å samanlikna prisar frå ulike leverandørar og å skifta straumleverandør dersom kundane vurderer det som lønnsamt. Bransjen opplyser at mellom 5 pst. og 10 pst. av straumkundane frå tid til anna skifter leverandør. Dette fortel at marknaden fungerer.

Komiteen meiner at omsynet til sikker kraftforsyning, vedlikehald, samfunnsøkonomi og eit lågast mogleg kostnadsnivå for sluttbrukarane tilseier at det bør vurderast om det vil vera mest tenleg med eitt nettnivå i tillegg til sentralnettet. Komiteen er positiv til å få dette utgreidd, også kva verkemiddel som trengst.

Komiteen har også drøfta nett-tarifferinga, og eg er glad for at Stortinget skal få lagt fram for seg ei sak som gjeld utgreiing om overordna og prinsipielle sider ved ulike modellar for sentralnett-tariffering.

I ein fri straummarknad er det svært viktig at Statnett utøver systemansvaret som dei er pålagde gjennom energilova. Statnett skal vera nøytral overfor alle aktørar, og syta for at det blir levert tilstrekkeleg med kraft til alle koplingspunkta.

Det har vore dissens i komiteen om transformatorane skal vera ein del av sentralnettet. Fleirtalet i komiteen meiner at transformatorane bør vera ein viktig del av sentralnettet. Medlemmene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti i komiteen viser til at transformatorane i dag ikkje inngår i sentralnettet. For partia har det ikkje vore avgjerande kven som eig transformatorane, men at organiseringa av eigarskapen kan føra til at kundane kjem i fokus med omsyn til pris og sikker straumleveranse. Det er ikkje desse partia si målsetjing at dei regionale selskapa skal påleggjast å måtta kjøpa eller byggja transformatorar. Men der det er tenleg, og der dei regionale selskapa har ressursar til det, kan det vera argument for at regionale selskap eig transformatorane.

Vilkåra for dei ulike lokale og regionale selskapa i Noreg varierer så mykje at det, etter mi vurdering, må vera rom for ulike løysingar. Ansvaret for straumforsyninga skal uansett liggja hos Statnett, som er systemansvarleg.

Med dette tilrår eg innstillinga som ligg føre.

Rolf Terje Klungland (A): Stoltenberg-regjeringen la i budsjettproposisjonen for 2002 fram forslag til organisering av Statnett. Komiteens flertall ønsket likevel å behandle saken som egen sak. Hvis man nå ser på innstillingen som foreligger, må det være tillatt å si at her har nok komiteen overreagert i forhold til behovet.

Slik innstillingen fra komiteen nå er formulert, innebærer den at Statnett som systemansvarlig nettselskap får en særdeles viktig rolle og derfor også må gis en robusthet som er tilpasset nettopp det. Stortingsflertallet gir Statnett tilslutning til målet om å eie hele sentralnettet, og at også transformatorene skal omfattes i dette. Foretaket kan i tillegg ha et visst eierskap i regionalnettet dersom det oppstår flaskehalser.

Det er nå enda viktigere enn før at det systemansvarlige nettselskap gis virkemidler til å fylle sin rolle, fordi kraftbalansen stadig blir svakere. Statnett skal koordinere driften og utviklingen av hele kraftsystemet. Dette blir stadig mer utfordrende etter som forbruket av elektrisk kraft øker, mens produksjonskapasiteten stort sett er uforandret. Disse utfordringene kan bli enda større nå, når det stadig skapes uklarhet om om og når det kan komme ny kraftproduksjon i Norge. Alle de ulike signalene som har kommet når det gjelder gasskraft, er et eksempel på dette. Hvis dagens situasjon får fortsette, vil vi få en situasjon der ikke alle behov for kraft kan dekkes. En slik situasjon vil sette det systemansvarlige nettselskapet på prøve, bl.a. fordi det eventuelt vil måtte administrere omstridte tiltak som tvangsutkoblinger, rasjonering o.l. Det er derfor viktig å påpeke at hvis vi kommer i en slik situasjon, så vil det være Regjeringen som har det politiske ansvar for at vi har kommet dit.

Statsråden har i et brev til komiteen i forbindelse med behandling av Snøhvit-prosjektet skrevet følgende:

«Norge har i dag underskudd i kraftbalansen på omkring 6–7 TWh i år med normale temperaturer og nedbør. Etter mange år med lite utbygging er forsyningssikkerheten i tørre år betydelig svekket. Det er heller ikke utsikter til særlig økt innenlands produksjonskapasitet eller vesentlig ny importkapasitet de nærmeste årene.»

De virkelig store utfordringene på energimarkedet fremover vil være å skaffe nok elektrisk kraft og samtidig ha et nett som kan ta hånd om effekten. La meg til slutt si: Stortinget gir i dag Statnett en etterlengtet avklaring og et godt grunnlag for utvikling av selskapet fram mot en spennende tid som systemansvarlig. Til det er det bare å si: Lykke til!

Øyvind Vaksdal (FrP): Statnett fremstår i dag som en betydelig netteier og eier i dag ca. 87 pst. av sentralnettet. Vi ser det som positivt at andelen har økt i det siste, samtidig som Statnett etter vår mening i større grad går ut av regionale nett, slik at vi får en mer helhetlig struktur i nettet.

Statnett er i tillegg til eierskap i sentralnettet tillagt oppgaven som systemansvarlig i det norske kraftsystemet, har oppgaven som sentralnettoperatør og har også ansvaret for kraftsystemplanlegging i sentralnettet. Det er av avgjørende betydning at Statnett opptrer på en ryddig måte i forhold til rollene som systemansvarlig og netteier. Jeg vil i tillegg understreke at produkter som blir benyttet til balanseregulering og systemtjenester, også i fremtiden skal være markedsbaserte.

Hensynet til et lavest mulig kostnadsnivå for sluttbruker i tillegg til sikker kraftforsyning, vedlikehold og samfunnsøkonomi tilsier at det må vurderes om det vil være mest hensiktsmessig med ett nettnivå i tillegg til sentralnettet. Jeg er tilfreds med at komiteen i alle fall i merknadsform er positiv til å få utredet dette.

Det er viktig at vi hele tiden fokuserer på kostnadene til forbruker, selv om sentralnettkostnadene utgjør en forholdsvis liten del av de totale kostnader for sluttbruker. Jeg ser imidlertid svært positivt på at en enstemmig komite denne gang står bak forslaget om å be Regjeringen utrede og fremme sak for Stortinget om ulike modeller for nett-tariffering. Jeg fremmet et nesten likelydende forslag på vegne av Fremskrittspartiet for to år siden ved behandlingen av energimeldingen, men da stod vi dessverre helt alene. Så verden går åpenbart fremover.

Så til brukerrådet. For å sikre brukerne et reelt innsyn i Statnetts virksomhet er det opprettet et brukerråd med deltakelse fra de viktigste brukergruppene i sentralnettet, og det er presisert at også sluttbrukere, og ikke bare energiverk, skal delta i brukerrådet. Det er viktig å understreke at saker av konkurransestrategisk karakter og saker som angår Statnetts indre anliggender, ikke skal inngå som en del av brukerrådets arbeidsfelt. Brukerrådets rolle skal først og fremst være en viktig kontaktflate mellom Statnett og brukerne og bidra til en konstruktiv dialog mellom partene. I tillegg skal brukerrådet selvfølgelig være et viktig supplement til myndighetenes monopolkontroll. Brukerrådet skal være rådgivende for Statnett, men dersom Statnett fatter avgjørelser i strid med brukerrådets anbefaling, kan brukerrådets flertall bringe saken inn for departementet. Departementet foreslår å utvide brukerrådet, noe komiteen slutter seg til.

Jeg vil til slutt uttrykke tilfredshet med at en enstemmig komite også støtter at Forum for strategisk nettutvikling, FSN, skal delta i brukerrådet.

Jeg vil med dette fremme mindretallsforslaget i innstillingen på vegne av Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet.

Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp det forslag han refererte til.

Øyvind Halleraker (H): Innledningsvis har jeg lyst til å peke på at formålet med dereguleringen av kraftmarkedet og oppdelingen av det gamle Statkraft i et produksjonsselskap og et distribusjonsselskap har vært å legge forholdene til rette for at forbrukerne skal få billig og sikker tilgang på elektrisk kraft. Dette perspektivet er viktig for Høyre og har også vært førende for den behandling vi har foretatt av Statnetts organisering og oppgaver.

Det er jo slik at nettvirksomheten i Norge er organisert dels ut fra formelle offentlige reguleringer og dels gjennom eier- og selskapsstruktur som former nettet. Premissene for den overordnede organiseringen er gitt gjennom energilovgivningen og også forskriftene til energiloven og vedtaket om sentralnettets utstrekning.

Selskapsstrukturen på nettsiden har vært og er i sterk endring. Tallet på nettselskap går ned, og et typisk trekk er at lokal- og regionalselskap blir slått sammen. Dette får selvfølgelig konsekvenser for hvorledes nettene blir drevet teknisk og økonomisk.

Endringene får ikke minst konsekvenser for den effektivitet som kraftnettene blir drevet under. Dette betyr igjen at løsninger som man har hatt når det gjelder nettstruktur, ikke nødvendigvis er de som er mest fremtidsrettet. Kraftnettet representerer landets kanskje viktigste infrastruktur, og det er derfor svært viktig at rammevilkår og reguleringer er slik at de fremmer en sikker og effektiv energiforsyning og gir signal og incentiv for å oppnå en rasjonell og god struktur.

For å oppnå energilovens målsettinger bør vi arbeide for et best mulig skille mellom kraftproduksjon og distribusjon, nettopp for å unngå kryssubsidiering hvor nettbrukeren i et område må subsidiere kraftproduksjonen. Dette perspektivet har vi lagt til grunn ved gjennomgangen av Statnetts organisering og oppgaver. Da blir det også viktig å sikre NVE mulighet til å være en effektiv konkurransemyndighet og monopolkontrollør i dette markedet.

Flertallet har presisert at Statnett må opptre ryddig i rollene som systemansvarlig og nettoperatør. Kanskje burde vi gått lenger og lagt strammere føringer mellom Statnetts forvaltningsoppgaver og rollen som netteier, men dette er noe vi vil følge nøye med på i tiden framover.

Høyre for sin del utelukker ikke at en juridisk deling ville vært det ideelle. Vi må være oppmerksom på at dobbeltrollen som systemansvarlig og netteier kan gi mulighet for kryssubsidiering på forbrukernes bekostning. Et annet forhold som jeg vil peke på, er at det ikke er lett å se sammenhengen i effektiv utøving av systemansvaret og effektiv investering. Det er en kjensgjerning at det finnes flaskehalser i dagens sentralnett som følge av Statnetts manglende investeringer.

Slike flaskehalser med ulike prisområder er i dag en kostnad som kraftkjøper/-selger må betale. Statnett har faktisk ikke noe incitament for å utbedre dette. Komiteen er tydelig på at vi ser positivt på en utvikling i retning av to nettnivåer i Norge. De to laveste nettnivåene, regional- og lokalnett, har ofte samme funksjon, og derfor bør det arbeides for å etablere større regionale nettområder som bør eies og styres regionalt. Større regionale nett vil sikre regional kompetanse. De vil sikre lokale arbeidsplasser. De vil sikre tariffutjamning overfor brukere i større sammenhengende områder. De vil sikre mer pålitelig drift fordi lokalkunnskap ofte er avgjørende for helhetlig inngripen. Videre vil de sikre synergi for drift mellom lokale og regionale nett, og de vil fortsatt sikre lokalt regionalt eierskap.

Når det gjelder sentralnettets utstrekning, er det viktig at funksjonskriteriene legges til grunn for definisjon av sentralnettet. Et fremtidig sentralnett bør være nett og anlegg som knytter regioner sammen, det bør være nett som knytter sentralnettet sammen med tilsvarende nett over landegrensene, og det må være et nett som sikrer at alle regioner har tilknytning til et sammenhengende sentralnett. Det kan selvfølgelig også være, som ofte er tilfellet, nett fra anlegg som transporterer store energimengder gjennom én eller flere regioner.

Når det gjelder knutepunktene mellom sentralnettet og regionalnettene og nedtransformering i disse punktene, bør tariffering og prinsippet om nærhet til kostnader tilsi at også grensen mellom sentral- og regionalnettet blir lagt høyt oppe, og at regionalnettet får ansvaret for kraftutvekslingen inn og ut av sentralnettet. I dag er det slik at Statnett eier mange av disse transformatorene, og der det er hensiktsmessig, bør disse legges til regionale nettselskap når disse er interessert i å kjøre og drifte dem.

Avslutningsvis vil jeg si at når Høyre er med på komiteens forslag om at Regjeringen greier ut og fremmer sak for Stortinget om ulike modeller for nett-tariffering, må man være spesielt oppmerksom på den spesielle konkurransesituasjonen som vår kraftkrevende industri befinner seg i.

Hallgeir H. Langeland (SV): La meg starta med å takka for eit godt samarbeid med Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet i denne saka. Det gjorde det enklare å få denne saka vel i hamn til slutt. Men når ein høyrde innlegget til representanten frå Arbeidarpartiet i forhold til behovet for å auka CO2-utsleppa i dette landet ved å byggja sterkt forureinande gasskraftverk, er det nok i tida framover enklare å samarbeida med andre enn nettopp Arbeidarpartiet.

La meg også få gratulera tiåringen med dagen. For eg trur Statnett har fått den tilliten som Stortinget bør ha til Statnett, gjennom den saka som me i dag behandlar. Me har etter ti års verksemd hatt ein gjennomgang av forbetringspotensialet og det Statnett me ønskjer å ha. SV er spesielt glad for at ein samrøystes komite ikkje ønskjer å gjera noko med eigarskapen – i motsetning til det som i si tid blei skilt ut, Statkraft, som me skal koma tilbake til. Olje- og energiministeren er utydeleg i høve til kva Kristeleg Folkeparti nå meiner, noko ein ikkje var for snautt eit år sidan. Men SV har her sjølvsagt klart å samarbeida om den saka.

Det kan vera freistande i desse dagar, òg kanskje for ein del politikarar, å sjå på korleis andre private energiselskap, bl.a. i USA, har sørgt for inntekter til politikarane, men med ein katastrofal utgang. SV er oppteke av å styra marknadskreftene, og då må me sørgja for at folkemakta blir styrkt. Dessverre går det fram av Sem-erklæringa at ein har ein politikk som går i retning av meir marknadsmakt. Det trur me er ei svakheit som ikkje minst Kristeleg Folkeparti bør vera oppteken av framover.

Senterpartiet og SV ønskte seg formuleringar i forhold til når nokon ønskjer å selja underliggjande nett, og me meinte at då burde Statnett ha forkjøpsrett. Nå kan det likevel bli Statnett som kjøper opp, men i utgangspunktet er det ikkje det eit fleirtal nå har lagt til rette for. Det er etter SVs meining ei svakheit.

SV, Framstegspartiet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet sørgjer for at Statnett kan få ei utviding av sentralnettet, også i forhold til transformatorane. Dermed gjer me det som Forum for strategisk nettutvikling nettopp ønskjer, me sørgjer for at det blir enklare for Statnett å drifta sentralnettet. Og det blir lettare, noko som er eit viktig poeng for SV, å utjamna tariffane rundt omkring i heile landet. Det kan ikkje vera rett at det skal vera 3 000 kr dyrare å kjøpa straum i Namsskogan enn det er i Oslo. Så her er me glade for at ein samrøystes komite sluttar seg til forslaget frå SV denne gongen – det er mogleg at andre har fremma eit godt forslag om dette tidlegare, men denne gongen var det SV som fremma det – om å få ei sak om utjamning av nett-tariffane.

Utfordringa til olje- og energiministeren er kor raskt ein kan koma med ei slik sak om utjamning. Det håpar eg at olje- og energiministeren kan koma inn på. Når får han fram ei sak om ulike modellar for nett-tariffering?

Det er eit forslag som våre samarbeidskameratar i Arbeidarpartiet ikkje har slutta seg til, nemleg å få ei skikkeleg utgreiing av tre nettnivå og ikkje gå direkte på to nettnivå. Nå peikar teksten i merknaden litt i den retninga, men eg vil framleis oppfordra partia i salen som ikkje støttar dette forslaget frå Framstegspartiet, Senterpartiet og SV om å få ei eiga utgreiing, om å vurdera dette forslaget under debatten.

Til slutt: Brukarrådet, som komiteen vedtek å utvida, er positivt. Me trur at dei som allereie er overrepresenterte, altså EBL, bør vera dei som går ut frå brukarrådet.

Inger S. Enger (Sp): Senterpartiet syns det er prisverdig at det nå er foretatt en grundig gjennomgang av Statnetts organisering og oppgaver. Komiteen har lagt viktige føringer som skal danne grunnlaget for den videre organiseringen.

Kraftproduksjon skjer først og fremst i distriktene. Dette er en lokal ressurs. De kommuner som er blitt berørt av utbygging, har krav på en rettmessig del av verdiskapingen. Senterpartiet mener derfor det er viktig at det skal tas distriktshensyn i kraftoverføringen. Det gjelder både å sikre fordelene ved kraftforbruk i nærheten av kraftproduksjonen og utjevning av overføringstariffene mellom ulike områder med forskjellige forutsetninger.

Komiteen understreker i merknadene at Statnett skal konsentrere seg om oppgavene som netteier til sentralnettet, men komiteen åpner for at Statnett også kan eie underliggende nett. Det bør bare være unntaksvis. Men Senterpartiet ser også behovet for å vurdere Statnetts framtidige rolle med tanke på utviklingen på eiersiden på underliggende nett. Dersom det oppstår en situasjon hvor vi kan risikere at store deler av underliggende nett kan bli innlemmet i utenlandske selskap, mener Senterpartiet at Statnett må få mulighet til å by på regional- og lokalnett som blir lagt ut for salg. Dette er viktig ut fra behovet for å sikre nasjonalt eierskap til en av de viktigste deler av infrastrukturen her i landet.

Forslaget om å vurdere om det er mest tjenlig med ett nettnivå i tillegg til sentralnettet, er kommet opp i løpet av komiteens arbeid. Senterpartiet har sluttet seg til at dette skal vurderes, men vi har lagt inn klare forutsetninger i merknadene. Vi mener det må foretas en brei utredning som viser konsekvensene av å redusere fra tre til to nettnivå. Senterpartiet viser til at det fins svært mange små lokale e-verk rundt om i landet, og vi ser med uro på hvordan en slik omorganisering slår ut for disse små nettselskapene. Her er det nødvendig å se på alle sider før det eventuelt gjøres endringer.

Senterpartiet fremmer sammen med SV og Fremskrittspartiet et forslag om at det må foretas en konsekvensanalyse, og at det fremmes en egen sak om dette for Stortinget i løpet av 2003. Jeg vil faktisk oppfordre alle til å støtte opp om dette forslaget. Mer kunnskap gjennom en konsekvensanalyse kan ikke skade.

En samlet komite ber om at det blir lagt fram en egen sak for Stortinget om ulike modeller for nett-tariffering. Senterpartiet mener det er spesielt viktig at det her blir tatt hensyn til områder hvor kraften produseres. Dette var et bredt flertall enig om i forbindelse med behandlingen av siste energimelding. Det er fristende for meg å sitere litt fra innstillingen:

«Flertallet legger vekt på distriktshensyn i kraftoverføringen. Det gjelder både å sikre fordelene ved kraftforbruk i nærheten av kraftproduksjon og utjevning av overføringstariffene mellom områder med ulikt befolkningsgrunnlag og ulike geografiske forhold. Det legges vekt på å ha en strømforsyning for fastboende og næringsvirksomhet med tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet.»

Hovedbegrunnelsen for å be om at ulike modeller for nett-tariffer blir utredet, er naturligvis at det er for store forskjeller på nettleien fra område til område. NVEs siste oversikt over nettleiepriser viser at de varierer mellom 19 og 42 øre pr. kWh. Så store forskjeller kan ikke aksepteres. Det er interessant å merke seg at det er billigst nettleie ved Røros og i Vest-Telemark, mens Trønder Energi lå på pristoppen. Konklusjonen må bli: Nettleien til sluttbrukerne må utjevnes.

Vi kan ikke komme bort fra at det viktigste er ikke de ulike selskaper, men faktisk forholdet til brukerne. Det viktigste er å få en trygg og stabil strømforsyning for hele landet, og dessuten må prisene være mest mulig like.

Senterpartiet vil peke på Statnetts viktige rolle her, og mener i likhet med flertallet i komiteen at transformatorene er en viktig del av sentralnettet. Dette har både med utjevning av priser og forsyningskapasitet å gjøre.

I innstillingen er det også et kort avsnitt om nye energikilder, og komiteen ber om å bli orientert om alternative energikilder. Jeg ser det nesten som en liten glipp fra komiteens side at Enova ikke ble nevnt i denne omgangen. Det knytter seg store forventninger til Enovas viktige arbeid.

Stabil strømforsyning er viktig for bosetting og næringsliv i hele landet. For Senterpartiet er det viktig å understreke at Statnett har og tar samfunnsansvar.

Statsråd Einar Steensnæs: I innstillingen slutter komiteen seg i all hovedsak til gjennomgangen av Statnett SF slik den er skissert i St.prp. nr. 1 for 2001-2002. Det er jeg for min del godt fornøyd med.

Som systemansvarlig for det norske kraftsystemet er Statnett tillagt en svært viktig oppgave. Det er derfor viktig at Statnett blir organisert på en slik måte at det bidrar til å løse de oppgavene som foretaket er satt til, på en best mulig måte for samfunnet. Jeg er derfor tilfreds med at komiteen er enig i at dette skjer gjennom et Statnett organisert som et systemansvarlig nettselskap, dvs. en organisering der oppgaven som systemansvarlig og oppgaven som netteier kan ses i sammenheng. En slik nær kobling mellom systemansvarlig og eierskap til nett legger til rette for at samfunnsmessig lønnsomme investeringer i den sentrale delen av overføringsnettet gjennomføres. Et viktig poeng i denne sammenheng er at Statnett skal drives etter samfunnsøkonomiske kriterier. Jeg tror derfor at det nå er lagt et godt grunnlag for at Statnett kan håndtere sine oppgaver og framtidige utfordringer på en god måte.

Det er lagt vekt på at Statnett skal konsentrere sin oppgave som netteier om sentralnettet, men at de også i begrenset grad kan eie underliggende nett. Videre er «nøytralitet» et viktig stikkord for hvordan Statnett skal opptre. Nøytralitet er viktig ved utøvelse av flere av Statnetts oppgaver, men er særlig viktig i utøvelsen av systemansvaret.

Det er bred politisk enighet om at sentralnettet fortsatt skal være fastsatt på grunnlag av funksjonelle kriterier. Sentralnettet skal således fortsatt være et landsomfattende og sammenhengende nett og sørge for sentrale utvekslingspunkt i alle regioner. Videre har sentralnettet en viktig funksjon i forhold til å knytte det norske kraftsystemet til andre lands sentralnett, og på den måten legge til rette for en sikker og effektiv kraftutveksling med utlandet.

I tillegg til de nettanlegg som i dag inngår i sentralnettet, mener et flertall i energi- og miljøkomiteen at transformatorene mellom sentral- og regionalnettet bør være en viktig del av sentralnettet. Dette vil bli fulgt opp så snart det er praktisk mulig. Som komiteen også har påpekt, er det imidlertid viktig å merke seg at denne endringen i sentralnettets utstrekning ikke legger føringer på eierskapet til transformatorene. Endringen vil i hovedsak ha en tariffmessig virkning.

Tariffering av sentralnettet var i utgangspunktet ikke et tema i den gjennomgangen av Statnett som den forrige regjeringen la fram. Jeg ser imidlertid at komiteen har gått inn på dette spørsmålet, et spørsmål som også har dominert debatten her i dag. Komiteen viser til at Statnett nå foretar en gjennomgang av sentralnett-tariffen etter de prinsipper som er nedfelt i tidligere stortingsvedtak, og det fremmes et flertallsforslag om at Regjeringen skal utrede og fremme en sak om ulike modeller for nett-tariffering. Dette vil vi nå begynne å jobbe med. Nett-tariffering er et interessant, men i utgangspunktet egentlig også svært komplekst og teknisk utilgjengelig tema. Jeg ser det derfor som naturlig at det er de prinsipielle og overordnede modeller for tariffering i sentralnettet som nå skal legges fram for Stortinget, slik det også ble formulert av saksordføreren. Jeg regner med at det er en slik forståelse Stortinget er samlet om.

Statnetts brukerråd er et viktig forum for kontakt mellom Statnett og brukerne av sentralnettet. I St.prp. nr. 1 ble det foreslått å utvide rådet fra fem til seks personer, slik at forbrukerinteressene og interesser fra kraftbransjen blir likt representert. Komiteen har gitt sin tilslutning til departementets framlegg om brukerrådets sammensetning og oppgaver. Komiteen mener videre at Forum for strategisk nettutvikling skal delta i brukerrådet. Jeg legger til grunn at dette vil medføre en endring av sammensetningen av representantene fra kraftbransjen. Forum for strategisk nettutvikling vil derfor overta én av de plassene som i dag holdes av Energibedriftenes landsforening.

Det har skjedd store strukturelle endringer i norsk kraftsektor de siste årene, og når det gjelder nettvirksomheten, går utviklingen i retning av større regionale nettselskaper og nettområder. Dette er en utvikling jeg anser som gunstig, og som departementet også viste til i gjennomgangen av Statnett i budsjettproposisjonen. I mange områder av landet medfører dette også en utvikling i retning av to nettnivå, en utvikling komiteen har vist positiv holdning til i innstillingen. Jeg vil følge den videre utviklingen på dette området nøye og løpende vurdere virkemidler og rammevilkår for å sikre at det legges til rette for et fortsatt effektivt kraftsystem.

En sikker og stabil kraftforsyning er en viktig del av samfunnets infrastruktur og en forutsetning for velfungerende lokalsamfunn og næringsliv. Debatten i dag viser at det er bred oppslutning i Stortinget om de viktigste prinsippene for å oppnå disse mål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Først til tariffspørsmålet. Det er et ønske fra flertallet i komiteen at det skal være en totaltariff gjeldende også for underliggende nett utenom sentralnettet.

Norge har i et normalår en underbalanse i forhold til elektrisk kraft på 6–7 TWh. I vinter har flere industribedrifter mottatt varsel om utkobling dersom kraftforbruket blir for stort. Grunnen til dette er at effekten overgår nettets kapasitet. Prognosene tilsier at situasjonen vil forverre seg med akselererende fart dersom noe ikke gjøres snart. Situasjonen kan bedres gjennom utbygging av ny kapasitet innenlands og/eller med kabler til utlandet. For å få i gang investeringer trengs det imidlertid økonomiske incitamenter.

Når det gjelder Snøhvit-prosjektet, som vi skal behandle om en ukes tid, skriver statsråden i brev til komiteen at kraftimporten i Norge vil medføre økt forurensning globalt. Grunnen til dette er at marginalproduksjonen i det nordeuropeiske kraftmarkedet i hovedsak er kullkraft. Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden foreta seg for å avhjelpe en situasjon der utkobling og rasjonering blir tilfellet, og samtidig avverge en situasjon som vil skade miljøet globalt?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil overlate til presidenten å avgjøre om jeg skal svare på spørsmål som ligger utenfor det temaet som er til behandling i Stortinget i dag, som er nett-tariffen.

Men la meg bare ganske kort si, siden utbyggingen av Snøhvit-feltet kommer til behandling i begynnelsen av mars, nærmere bestemt 7. mars, og jeg i brev til komiteen har svart på de spørsmålene komiteen stilte i forbindelse med behandling av saken: For å sikre kraftbalansen, som er meget viktig, må det satses på mer enn én ting. Det må satses på enøk, på nye fornybare energikilder, som biobrensel og vind – og der er Enova meget viktig – på opprustning av eksisterende vannkraftanlegg, både rørgater, turbiner, generatorer og nett, og endelig også på kraft gjennom CO2-frie gasskraftverk. Her har vi tid til det. Når det gjelder Snøhvit, er tidsmarginene ganske annerledes. Denne saken vil jeg komme tilbake til.

Så inn på hovedsporet igjen, behandlingen av Statnett: Til det vil jeg bare si at når det gjelder tariffering, har jeg for min del oppfattet komiteens merknader slik at det gjelder sentralnettet, slik det framkommer av sammenhengen, knyttet til Statnetts virksomhet.

Hvis det er slik at Stortinget ønsker en bredere gjennomgang av de enkelte selskapenes tariffering og valg, er det en større og mer omfattende sak. Og jeg vil minne om at sentralnett-tariffen fastsettes i tråd med energiloven og forskriftene. Regelverket gjør at sentralnett-tariffen kan klages inn for NVE og departementet. Også klagesaker fra PIL, den kraftkrevende industrien – som Rolf Terje Klungland og Øyvind Halleraker bl.a. var inne på i innleggene sine – vil bli del av den gjennomgangen jeg antar at Stortinget er interessert i.

Hvis det ønskes en gjennomgang også av de underliggende nett, skal jeg ta det til etterretning.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg trur det er to ting olje- og energiministeren må ha heilt klårt for seg. Nå veit ikkje eg, sidan representanten Halleraker var litt utydeleg, om det gjeld for Samarbeidsregjeringa sin del, men for fleirtalet i energi- og miljøkomiteen er det to ting som har vore viktig. Det eine er at når det gjeld utgreiing av ulike modellar for nett-tariffering, så gjeld det heile nettet. Det er fleirtalet veldig tydeleg på. Det konsulterte me på nå. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV har òg vore veldig tydelege når det gjeld dette. Det er det eine punktet.

Så synest eg også at statsråden var litt utydeleg når det gjaldt transformatorane. Det står veldig tydeleg følgjande i ein fleirtalsmerknad:

«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at transformatorane bør vere ein viktig del av sentralnettet.»

Altså: Det er ønskeleg. Det betyr jo ein direkte invitasjon til at ein kan overta fleire av transformatorane. Det var to presiseringar frå fleirtalet.

Eg vil gjerne utfordra statsråden her. Eg er litt usikker, men eg meiner at statsråd Steensnæs òg var statsråd i 1991, men då undervisningsminister, då liberaliseringa av energilova blei vedteken. Det var vel Senterpartiet som dreiv gjennom dette, men med statsråd Steensnæs si hjelp. Mitt spørsmål går på det grepet ein då gjorde, i forhold til det ein nå står framfor, i forhold til at statsråden vel å vera utydeleg når det gjeld privatisering av Statkraft, når ein ser at ein er tydeleg når det gjeld Statnett. Eg lurer litt på kvifor ein skil dei to når eit samrøystes storting seier at det ikkje er nødvendig å sjå på Statnetts eigarskap.

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder spørsmålet om tariffering, merket jeg meg de presiseringer som nå kom. Jeg forholder meg til det som Stortinget ønsker å få utredet. Men i forhold til komiteinnstillingen og også saksordførerens merknad kunne det forstås på en annen måte. Så hvis dette blir bekreftet, vil jeg selvfølgelig forholde meg til det.

Når det gjelder spørsmålet om Statkraft og Statnett, minner jeg igjen om at det er saken om Statnett som er til behandling i dag. Når det gjelder Statkraft, vil Regjeringen legge fram en eierskapsmelding, hvor bl.a. eierskap i ulike statlige bedrifter vil bli behandlet, derunder naturligvis Statkraft. Jeg minner også om at eierskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, med ansvarlig minister, er de som fører den saken på vegne av Regjeringen.

Når det gjelder transformatorene, mener jeg at jeg ikke var utydelig. Jeg var tvert imot svært tydelig. Jeg har merket meg at et flertall mener at transformatorene skal inngå i sentralnettet. Det vil jeg forholde meg til. Så snart det er praktisk mulig, vil jeg gjennomføre den endringen. Det vil bety en endring på tariffsiden siden kostnadene ved å drive dem og koblingsstasjonene vil bli en del av sentralnett-tariffene.

Synnøve Konglevoll (A): «Nordnytt» hadde tidlig i januar i år et oppslag som illustrerer en av sidene ved denne saken på en enkel måte: Samtidig som vi opplever at Regjeringa kutter fraktutjevning for bensin og fraktutjevning for frukt og grønnsaker, er det til en viss grad det motsatte som er tilfellet når det gjelder nettleie. Her er det nemlig sånn at det fremdeles er en slags «fraktutjevning», som i hovedsak går motsatt vei og kommer forbrukerene i de sentrale strøk til gode.

Sjøl om det ikke hører hjemme i denne saken, må jeg understreke at det ikke er noen tvil om at Arbeiderpartiet var mot fjerning av fraktutjevning på drivstoff, og vi var mot å fjerne fraktutjevning på frukt og grønnsaker.

Men skal vi opprettholde bosettingsmønsteret, må mer av de ressursene som skapes i Distrikts-Norge, også komme befolkninga her til gode.

Når det konkret gjelder nettleie, er det for den enkelte forbruker kanskje ikke snakk om så veldig mange kroner og øre, men det er likevel et viktig prisnipp.

Hva kan vi så gjøre med dette?

I forbindelse av behandlinga av denne saken kom det fra flere hold et helt konkret forslag om et tiltak, nemlig det som statsråden allerede har vært inne på, at transformatorene igjen skal legges inn i sentralnettet, slik tilfellet var fram til 1998. Men etter endringa i 1998 er det i dag flere plasser sånn at utgiftene til å drifte transformatoren belastes den regionale nettleia, og fordeles dermed på ganske få brukere. Det å legge transformatorene inn i sentralnettet kan innebære en utjevning for alle, som statsråden var inne på, samtidig som det i enkelte regioner kan bety en relativt betydelig reduksjon. Jeg er derfor glad for at et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, mener at transformatorene bør være en viktig del av sentralnettet.

Jeg er også glad for at statsråden var klar på, særlig i det siste svarinnlegget, at han skal følge dette opp. Mitt spørsmål blir likevel: Hvorfor kunne ikke Kristelig Folkeparti i utgangspunkt være med på denne formuleringen?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder spørsmålet som representanten Konglevoll nå tok opp, om hvilken virkning sentralnett-tarifferingen har for distriktspolitiske hensyn, er det et sentralt og viktig tema, som jeg ser at også komiteen har en hovedvekt på når de ber departementet utrede dette nærmere og komme tilbake til Stortinget med en sak.

Denne sentralnett-tariffen er i hovedsak en ordning som gir en felles tariffering for alle kunder, uansett hvor de bor i landet. Likevel er det et energiledd i sentralnett-tariffen som gir fordeler for forbruk som skjer i produksjonsnære strøk, dvs. at det blir tatt positive distriktshensyn når uttaket bidrar til redusert tap i sentralnettet. Med andre ord: De steder i landet som har elektrisitetsproduksjon, vil bli tilgodesett i sentralnett-tariffen gjennom energileddet. Disse forholdene og andre forhold vil det bli anledning til å gå nærmere inn på og detaljere for Stortinget, slik at en får se i detalj hvordan dette fungerer, og eventuelt ha meninger om hvordan man kan fokusere ytterligere på dette.

Når det så gjelder representanten Konglevolls spørsmål om hvorfor ikke Kristelig Folkeparti kunne være med på den merknaden som flertallet har, så viser jeg til det arbeiderpartiregjeringen, Stoltenberg-regjeringen, som opprinnelig la fram tillegg IV i statsbudsjettet, selv uttrykte, nemlig følgende:

«Det er imidlertid etter departementets oppfatning ingen entydig og åpenbar konklusjon hvorvidt transformatorene bør inngå i sentralnettet eller i underliggende nett.»

Det vil si at Arbeiderpartiet selv har hatt et forholdsvis avslappet, tilbakelent syn på den saken.

Inger S. Enger (Sp): Jeg vil komme litt inn på dette med nettnivåer. Forslaget om å vurdere om det er tjenlig med ett nettnivå i tillegg til sentralnettet, kom opp, som statsråden var inne på, under arbeidet med selve saken, og Senterpartiet sluttet seg til at dette skulle vurderes. Men vi mener, i likhet med flere i komiteen, at det er viktig med en brei vurdering hvor en tar for seg alle sider ved eventuelt å redusere fra tre til to nettnivåer.

Nettleieprisene varierer for mye. Jeg gjentar at Røros energiverk og Hålogaland Kraft har 19 øre i nettleie, mens Trønder Energi er oppe på 42 øre. Det er kanskje overraskende for mange at det nødvendigvis ikke er mindre nettselskap i distriktene som er de dyreste og minst effektive.

Jeg syns dette viser at denne saken er komplisert og har veldig mange sider. Derfor er det nødvendig at man ser nøye på den. Jeg vil spørre statsråden om han på denne bakgrunn ser behov for en brei utredning hvor en belyser alle sider ved det å endre dette fra tre til to nettnivåer.

Statsråd Einar Steensnæs: Nettavgiftene har stor interesse i Stortinget, det har jeg klart registrert. Jeg vil forsøke å legge opp til en presentasjon for Stortinget hvor bredden i denne problemstillingen blir presentert, slik det nå fremgår av de merknader som er kommet fram i debatten. Det var ikke uten videre klart i innstillingen, men jeg skjønner nå Stortinget slik at de ønsker en bred tilnærming til dette.

Jeg vil bare for min del understreke at en må ikke nå begynne å detaljregulere på nivåer hvor det ikke vil være naturlig for landets nasjonalforsamling å engasjere seg. Det må være prinsippene og tilnærmingen til dette, som også representanten Enger var inne på, en må ta for seg. En må se på hvordan en gjennom prinsipielle tilnærminger til utformingen av nettavgiftene kan sørge for at det blir en innretning på nettavgiften i tråd med de distriktspolitiske og energipolitiske målsettinger som Stortinget ønsker å få fram. Den saken ønsker jeg å belyse på en slik måte, men det må bli en prinsipiell tilnærming til det. Jeg går ut fra at Stortinget ikke ønsker å gå ned i de tekniske utformingene, det er ikke Stortingets naturlige arbeidsområde. Det vil også komplisere saksbehandlingen. Så med respekt for en ryddig saksbehandling håper jeg at vi har en felles forståelse for hvordan dette skal gjennomføres.

Når det så gjelder overgangen fra tre til to nettnivåer, vil jeg bare for min del si at den utviklingen allerede er positivt i gang. Det er i grunnen avgrensede virkemidler departementet har i sin hånd for å gjennomføre denne strukturendringen. Jeg tror det er en positiv endring. Det er en endring som virker rasjonaliserende og er kostnadseffektiv, og jeg tror egentlig at nettselskapene selv skal få lov til å gå den prosessen uten at Stortinget svinger svøpen over dem. Den utviklingen tvinger seg nemlig fram av seg selv på grunn av økt konkurranse i nettet.

Hallgeir H. Langeland (SV): Nå trur eg me nærmar oss det som skal vera ein konklusjon frå Stortinget i denne saka.

La meg først for så vidt gje olje- og energiministeren, og òg Halleraker, rett i at det går an å misforstå dette med nett-tariffering, slik som det står i saka. Men slik eg har forstått olje- og energiministeren, er det ikkje til å misforstå lenger, og då er me einige.

Men det er òg viktig å seia at me i Stortinget ikkje er ute etter å få ein brote med detaljar som me ikkje har greie på, det veit òg olje- og energiministeren, han har jo sjølv vore stortingsrepresentant. Me er ikkje interesserte i å få informasjon som forvirrar oss. Me er interesserte i å få den informasjonen me treng for å vurdera ulike modellar for nett-tariffering på alle nett. Det er det me er ute etter. Så utfordringa til olje- og energiministeren er: Når kan me få ei slik sak, ikkje ein brote med tall og krusedullar som me ikkje forstår, men ei sak som dreiar seg om dei politiske prinsippa?

Statsråd Einar Steensnæs: Det vil være så snart som mulig. Men akkurat denne problemstillingen er vel ikke tidskritisk i den forstand at en ikke har tid til å vente på en grundig behandling i departementet før en legger det fram.

Jeg ser det også som viktig at en får sortert ut de politisk viktige og interessante områdene når en presenterer dette. Tariffering er et veldig komplekst, sammensatt, saksområde, og jeg vil forsøke å komme med en sak til Stortinget som tilrettelegger for en god debatt i Stortinget, slik at prinsippene, slik Stortinget nå har gitt uttrykk for, kommer fram i dokumentet og skaper grunnlag for en god debatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.