Statsråd Dagfinn Høybråten: Norske sykehus har i vinter opplevd et alvorlig utbrudd av sykehusinfeksjoner. Det er fastslått at smitten er forårsaket av en type Pseudomonas-bakterie og stammer fra munnpenselen Dent-O-Sept. Pseudomonas er en jord- og vannbakterie som finnes overalt i naturen og trives best i fuktige omgivelser. Bakterien finnes i små mengder hos relativt mange av oss. Pseudomonas forårsaker sjelden sykdom hos friske personer, men kan gi alvorlige infeksjoner hos personer med nedsatt immunforsvar og er en viktig årsak til sykehusinfeksjoner. Disse infeksjonene kan være alvorlige, særlig for personer som allerede er syke. Foreløpig har man funnet smitten fra Dent-O-Sept i 13 sykehus. Vi vet foreløpig at 134 personer er smittet, men få av disse pasientene har hatt alvorlige infeksjoner. Noen av disse pasientene er døde, men vi vet ikke om de er døde som følge av denne smitten eller av andre årsaker. Vi må regne med at de videre undersøkelsene vil avdekke flere smittetilfeller i tiden som kommer.

Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner. På bakgrunn av de rapportene jeg har mottatt, vil jeg gjøre rede for helsemyndighetenes arbeid med utbruddet og avklaring av årsaks- og ansvarsforhold. Videre vil jeg komme med noen foreløpige vurderinger og peke på tiltak som nå settes i verk i lys av Dent-O-Sept-saken. Hovedfokus må nå settes på at pasientene ikke blir ytterligere skadelidende, og at de får den behandling, pleie og informasjon som de har behov for, og på å hindre at noe som dette skjer igjen.

Hva er gjort så langt?

Jeg mottok rapporter fra Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet den 17. april. Jeg har i dag sendt kopi av disse til Stortingets president. Vi har ennå ikke full oversikt. Flere forhold kan bli oppdaget. Jeg vil derfor innledningsvis understreke at helsemyndighetene skal søke å avdekke alle opplysninger av betydning. Undersøkelsene fortsetter hos alle impliserte parter. Det er mitt ansvar å sørge for at vi kommer til bunns i saken, og at helsemyndighetene og spesialisthelsetjenesten gjør det de kan for å følge opp denne vanskelige situasjonen. Det har de fått beskjed om.

I slutten av februar fikk Folkehelseinstituttet melding om mulig økning i forekomsten av Pseudomonas-infeksjoner. Regionsykehusene ble spurt om det var noen økning i forekomsten av slike infeksjoner i sykehusene i regionen.

Sentralsjukehuset i Rogaland, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge og Ullevål universitetssykehus hadde en slik økning. Den 8. mars slo St. Olavs Hospital fast at Pseudomonas-bakterien ved Sentralsjukehuset i Rogaland og St. Olav var genetisk identiske. Folkehelseinstituttet avventet resultatet av undersøkelsen fra Ullevål før det kunne slå fast at man stod overfor et nasjonalt utbrudd. Folkehelseinstituttet bad den 12. mars alle sykehus melde fra om mulige Pseudomonas-utbrudd, selv ved svak mistanke. Flere sykehus gav melding om mulige utbrudd.

Den 18. mars slo St. Olavs Hospital fast at også Pseudomonas fra Ullevål var genetisk identisk med bakteriene fra Sentralsjukehuset i Rogaland og St. Olav. Det vil si at det var et nasjonalt utbrudd. For å finne smittekilden gjennomførte Folkehelseinstituttet en omfattende spørreundersøkelse i samarbeid med de involverte sykehusene i forhold til alle pasienter som hadde fått påvist bakterier av utbruddsstammen.

Akershus universitetssykehus meldte samtidig, den 21. mars, at Pseudomonas-bakterier av utbruddsstammen var funnet også hos dem. De neste dagene ble utbruddsstammen identifisert i til sammen åtte sykehus. Det var i hovedsak intensivavdelingene som var rammet. Sykehusene gjennomførte omfattende interne kartlegginger og løpende samtaler med Folkehelseinstituttet for å finne en mulig felles smittekilde. De fleste tilfellene er fra tiden etter oktober 2001, med en topp i desember og januar. På Nordland sentralsykehus fant man smitte fra utbruddsstammen i prøver tatt i mai 2001.

Folkehelseinstituttet varslet den 22. mars Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn, som straks varslet videre fylkeslegene om utbruddet. Samtidig fortsatte arbeidet med å finne smittekilden.

Folkehelseinstituttet bad den 5. april alle involverte sykehus undersøke Dent-O-Sept. Bakgrunnen var et en hygienesykepleier ved Feiringklinikken hadde sendt en misfarget Dent-O-Sept til undersøkelse ved Akershus universitetssykehus. Pseudomonas ble påvist på penselen. Dessverre ble ikke denne bakteriestammen tatt vare på og undersøkt videre. Man visste altså ikke om dette var bakterier fra utbruddsstammen. Laboratoriet ved St. Olav hadde tidligere undersøkt Dent-O-Sept uten funn av Pseudomonas. Nye pensler ble undersøkt. Om kvelden 8. april fant St. Olavs Hospital Pseudomonas-bakterier av utbruddsstammen i en uåpnet Dent-O-Sept.

Folkehelseintstituttet ble varslet samme kveld, og iverksatte neste morgen, den 9. april, en rekke tiltak for å stanse bruken av Dent-O-Sept. Øvrige helsemyndigheter og alle deler av helsetjenesten, inkludert kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten, ble varslet gjennom ulike kanaler. Apoteker og grossister ble varslet, samt produsenten, Snøgg Industrier AS. Internasjonale systemer for varsling av smittsomme sykdommer og medisinsk utstyr ble brukt. Det ble holdt pressekonferanse med sikte på å varsle befolkningen.

Den 10. april avholdt Folkehelseinstituttet, Helsetilsynet og Sosial- og helsedirektoratet møte for å planlegge og koordinere det videre arbeidet. Direktoratet bestilte en fullstendig kartlegging av utbruddet fra Folkehelseinstituttet.

Jeg bad omgående de tre nevnte etatene rapportere, med frist 17. april.

Sosial- og helsedirektoratet har etter omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen den 1. januar i år ansvar for tilsynet med medisinsk utstyr. At dette tilsynet ble overført fra Helsetilsynet til direktoratet, skyldes at fagmiljøet på feltet er lite og bør holdes samlet. Forvaltningsoppgaver og tilsyn er derfor plassert sammen i direktoratet. Direktoratet påla den 11. april Snøgg Industrier AS å trekke Dent O Sept fra markedet.

Helsetilsynet bad den 11. april Riksadvokaten vurdere offentlig etterforskning i denne saken. Agder politidistrikt innledet etterforskning den 12. april etter anmodning fra Riksadvokaten.

Sosial- og helsedirektoratet fikk gjennomført stedlig tilsyn hos Snøgg Industrier den 12. april. Tilsynet ble utført av Fylkeslegen i Vest-Agder med faglig bistand fra Folkehelseinstituttet og Næringsmiddeltilsynet i Vest-Agder. I tillegg var representanter for Agder politidistrikt til stede. Tilsynsrapporten ble avgitt den 16. april. Jeg vil komme tilbake til denne senere.

Helsetilsynet anmodet den 12. april sykehusene om å tilrå politiet å begjære rettslig obduksjon av pasienter dersom dødsfallet kunne være knyttet til bruk av Dent O Sept-pensler.

Etter at smittekilden ble funnet, har eier av helseforetakene gjennomført en rekke tiltak: Det ble sørget for at alle helseforetakene omgående og adekvat ble varslet om smittekilden, med beskjed om at de nødvendige tiltak ble gjennomført. Det ble sendt beskjed den 9. april til de fem regionale helseforetakene, for videre formidling til sykehusene. Det har vært avholdt et informasjonsmøte den 15. april med de fem regionale foretakene, med redegjørelser fra Helsetilsynet, Sosial- og helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Gjennom brev av 19. april til de fem regionale helseforetakene ble videre iverksetting av tiltak og ivaretagelse av pasientenes rettigheter tatt opp.

Min foreløpige vurdering av situasjonen er som følger:

Håndteringen av den akutte saken fungerte. Gjennom de overvåkningsordningene og meldeordningen som er etablert omkring infeksjonssykdommer, og som koordineres via Folkehelseinstituttet, er den økte forekomsten av Pseudomonas-infeksjoner i sykehus blitt fanget opp. Adekvate tiltak for videre kartlegging ble iverksatt, og systematisk søk etter mulig smittekilde ble gjennomført. Smittekilden ble identifisert.

Tilsynsmyndighetene har så langt jeg har erfart, håndtert akuttsaken etter forutsetningene, i første rekke ved å sikre at alle berørte ble varslet umiddelbart, ved at produktet ble stanset, og ved at fabrikken ble gjenstand for tilsyn.

Personalet ved sykehusene nedla et omfattende kartleggingsarbeid, bl.a. for å finne mulige årsaksforhold. Folkehelseinstituttet koordinerte arbeidet, og bidrog til utveksling av informasjon om hypoteser, funn og undersøkelser. Mitt inntrykk er at arbeidet rundt oppklaring av smittekilden fungerte tilfredsstillende.

Men denne saken har også avdekket flere forhold som absolutt ikke er tilfredsstillende.

Noen av forholdene er alvorlige. Det er ikke usannsynlig at problemene med Dent-O-Sept kunne vært oppdaget tidligere. Det er nå funnet Pseudomonas i Dent O Sept produsert i 1999. Det har vært flere reklamasjoner på Dent O Sept som følge av misfarging og utette pakninger. Fabrikken har mottatt slike reklamasjoner flere ganger i året. Det er etter at problemene med Dent O Sept ble oppdaget, kommet henvendelser om at det er observert misfargede pensler tilbake til 1990. I 1999 kontaktet Snøgg Industrier det kommunale næringsmiddeltilsynet i Vest-Agder på grunn av misfargede Dent O Sept-pensler. Tre ulike bakterietyper ble påvist i store mengder i enkelte pensler. Bakteriene ble ikke typebestemt. Næringsmiddeltilsynet gav Snøgg Industrier AS råd om hvordan forurensningen av Dent O Sept kunne stoppes. Verken Snøgg Industrier AS eller det kommunale næringsmiddeltilsynet meldte fra til helsemyndighetene.

Snøgg Industrier AS har plikt til å melde slike feil til helsemyndighetene, etter lov om medisinsk utstyr med tilhørende forskrift. Når produsenten unnlot å gi slik melding, var det et lovbrudd fra Snøgg Industrier AS" side. Næringsmiddeltilsynet har imidlertid ikke meldeplikt når det oppdager feil ved medisinsk utstyr. Tilsyn med produkter som Dent O Sept faller utenfor Næringsmiddeltilsynets ansvar etter næringsmiddellovgivningen. Næringsmiddeltilsynet er heller ikke tilsynsmyndighet i forhold til medisinsk utstyr. Foruten sine lovpålagte oppgaver forekommer det at næringsmiddeltilsynet lokalt tar på seg konsulentoppdrag, slik de gjorde for Snøgg Industrier AS.

Det kan ikke fortsette å være slik at det kommunale næringsmiddeltilsynet, som arbeider med helse og miljø, ikke har plikt til å varsle helsemyndighetene når de oppdager forhold som kan true folks helse. I forhold til Landbruksdepartementets arbeid med statliggjøring av det kommunale næringsmiddeltilsynet vil landbruksministeren tilstrebe en klargjøring av de ulike rollene som Næringmiddeltilsynet bør ivareta.

Meldeplikten for feil ved medisinsk utstyr gjelder også for brukerne av utstyret, her i hovedsak det helsepersonell som benyttet Dent O Sept. Bruksområdet gjør at reklamasjonene til Snøgg Industrier på Dent O Sept antagelig har kommet fra personell i helseinstitusjoner. Loven og forskriften om medisinsk utstyr trådte i kraft i januar 1995. Det vil trolig ha forekommet tilfeller hvor reklamasjoner innebar oppdragelse av svikt som skulle vært varslet etter de gjeldende reglene.

Tilsynet ved Snøgg Industrier avdekket en rekke brudd på reglene om medisinsk utstyr. Det ble også pekt på flere forhold som ikke innebærer brudd på reglene, men som tilsynsmyndigheten mener har et forbedringspotensial. I den siste gruppen nevner tilsynsmyndigheten at merkingen av Dent-O-Sept kunne vært klarere og mer konsistent. De som arbeider med produksjonen, var lite informert om kravene som stilles til produktet i regelverket for medisinsk utstyr. Etter tilsynsmyndighetenes oppfatning burde bedriften hatt retningslinjer for håndhygiene.

Dent O Sept er medisinsk utstyr som må være såkalt CE-merket for å kunne markedsføres eller tas i bruk. Medisinsk utstyr deles inn i fire ulike risikoklasser som avspeiler den risiko som er forbundet med bruk, sårbarhet og de legemsdeler utstyret er tenkt brukt på, og varigheten av bruken. Dent O Sept faller i risikogruppe 1, gruppen med lavest risiko. Produsenten er ansvarlig for riktig klassifisering. Produsenten må også selv utstede en erklæring der han underskriver på at produktet er i samsvar med kravene i regelverket. Dette omtales som en samsvarserklæring. CE-merking påføres som tegn på at kravene er oppfylt.

Av relevante krav i forhold til Dent O Sept nevner Sosial- og helsedirektoratet særlig:

«Medisinsk utstyr skal generelt konstrueres og fremstilles på en slik måte at bruken av det ikke forverrer pasientens kliniske tilstand eller setter pasientens helse i fare når utstyret brukes som forutsatt av produsenten. Dette innebærer at utstyret skal konstrueres og fremstilles på en slik måte at den risiko som oppstår ved at stoffer utilsiktet trenger inn i utstyret blir så liten som mulig. I denne forbindelse skal det tas hensyn til utstyret og omgivelsene der det skal brukes. Utstyret og dets fremstillingsprosess skal videre sikre at infeksjonsfare unngås eller begrenses mest mulig for pasienten.»

Samsvarsvurderingen utføres av produsenten selv. Produsenten plikter da å utstede en teknisk dokumentasjon som viser at produktet er i samsvar med reglenes krav. Dokumentasjonen skal videre inneholde resultatene av en gjennomført risikoanalyse. Produsenten plikter også å etablere et system for registrering og oppfølging av erfaringer som gjøres med utstyret etter produksjonen. Som tidligere nevnt, har produsenten plikt til å melde fra om svikt ved utstyret.

Tilsynsmyndigheten fant følgende brudd på regelverket hos Snøgg Industrier AS:

• 1. Snøgg Industrier AS har ikke utstedt samsvarserklæring.

• 2. Det foreligger ikke skriftlig dokumentasjon for hvilke hygieniske krav som stilles for den delen av produksjonen som har foregått i private hjem.

• 3. Den tekniske dokumentasjonen inneholder ikke dokumentasjon som viser at Snøgg Industrier AS har foretatt risikoanalyse for å vurdere om Dent-O-Sept oppfyller reglenes grunnleggende krav.

• 4. Snøgg Industrier AS har vært kjent med feil og mangler ved produktet. Feil er ikke meldt i henhold til retningslinjene.

• 5. Etter påvist svikt i produksjonen i 1999 har ikke Snøgg Industrier AS i tilstrekkelig grad forsikret seg om at svikten er utbedret.

Det skal i den sammenheng bemerkes at Snøgg Industrier AS bare delvis fulgte opp de råd det kommunale næringsmiddeltilsynet gav for å løse problemet med bakterier i Dent-O-Sept i 1999. Den gang som nå ble det påvist bakterier både i det ferdige produktet og i væsken som penslene fuktes med. Det ble altså ikke gjennomført noen kontroll i ettertid som kunne bekrefte om de tiltakene fabrikken hadde gjennomført, faktisk var korrigerende, dvs. at forurensningen med bakterier var stanset. Det er ikke usannsynlig at dagens utbrudd kunne vært unngått dersom reglene hadde vært fulgt.

For øvrig vil jeg bemerke følgende:

Informasjonen overfor pasienter og pårørende er svært viktig i en slik sak. Pasientrettighetsloven uttrykker, bl.a. i § 3-2, klare krav til hvordan dette skal skje. Også pasienter som kan være smittet, skal informeres, både om situasjonen og om erstatning kan være aktuelt. Sykehusene er gjennom sine eiere, de regionale helseforetakene, orientert om dette.

Det må sørges for at pasienter som har vært utsatt for smitte, gis den helsehjelpen de har behov for. Pasienter som kan være smittet, vil i henhold til pasientrettighetsloven § 2-2, etter henvisning til spesialisthelsetjenesten, ha rett til vurdering av dette innen 30 virkedager eller raskere dersom helsetilstanden deres tilsier det. Pasientens rett til nødvendig helsehjelp vil komme til anvendelse på vanlig måte og ivareta pasienter med behov for behandling.

Regelverket synes i hovedsak å være tilfredsstillende, med unntak av den manglende meldeplikten fra det kommunale næringsmiddeltilsynet til helsemyndighetene. Det bør her innføres en meldeplikt som gjelder uansett i hvilken sammenheng det oppdages svikt ved medisinsk utstyr. Dette vil bli fulgt opp.

Reglene om medisinsk utstyr omfattes av EØS-avtalen. Da de ble innført i 1995, førte de til et økt sikkerhetsnivå for denne typen utstyr. Problemet synes i hovedsak å være knyttet til manglende overholdelse av regelverket.

Tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr bør styrkes, og man bør benytte mer proaktive metoder. I den grad det er behov for økte ressurser, vil disse bli tilført.

Selv om tilsynet gjøres mer proaktivt og utadrettet, vil tilsynsmyndighetene være avhengig av å få meldinger om forhold som kan være mangelfulle. Det er derfor alvorlig når avvik og feil ved medisinsk utstyr ikke varsles. Når misfargede pensler returneres til produsenten, uten at dette meldes fra eller følges opp innenfor sykehusets kvalitetssystem, er det ikke tilfredsstillende.

Det kan synes som kunnskapen og bevisstheten om den særlige meldeplikten knyttet til medisinsk utstyr er for lav, eller at terskelen for å gi melding generelt er for høy. Uansett er det grunn til å se nærmere på rutinene knyttet til avvik og feil ved medisinsk utstyr. Her synes det å være et klart forbedringspotensial. Både de sentrale myndigheter og sykehusenes kvalitetsutvalg må spille en rolle i denne sammenhengen.

Helsepersonell skal i henhold til helsepersonelloven utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet. Helsetilsynet har på det nåværende tidspunkt ikke avdekket uforsvarlig behandling fra det enkelte helsepersonell, men vil vurdere spørsmålet nærmere som tilsynsmyndighet for helsetjenesten. Etter spesialisthelsetjenesteloven har sykehusene et tilsvarende krav til forsvarlighet. Jeg har merket meg at Helsetilsynet ikke konkluderer endelig på om dette kravet er oppfylt for sykehusene i alle tilfeller.

Spørsmålet synes å være om det er forsvarlig å benytte antiseptisk, men ikke sterilt utstyr i munnen til meget syke pasienter. Jeg vil i denne sammenheng peke på at Folkehelseinstituttet i sin konklusjon legger til grunn at det ikke er nødvendig at utstyr som brukes i munnen, er sterilt. Det må imidlertid være fritt for mikroorganismer som kan fremkalle sykdom. Det videre arbeidet med dette spørsmålet synes i hovedsak å bli ivaretatt ved de tiltakene Helsetilsynet og Sosial- og helsedirektoratet legger opp til. Her har imidlertid sykehusledelsen også et ansvar som må følges opp i tiden som kommer. Det er sendt til høring et forslag til forskrift om internkontroll i sykehusene og helsetjenesten. Departementet vil vurdere om dette kan være et hensiktsmessig redskap i det løpende arbeid med disse spørsmålene.

Smittevernet bør gis nødvendig fokus i sykehusenes internkontroll og kvalitetsarbeid. I forskrift med hjemmel i smittevernloven er sykehus og andre helseinstitusjoner pålagt å forebygge og begrense sykehusinfeksjoner. Forskriften pålegger bl.a. alle helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. Videre skal det eksistere opplegg for registrering, melding, analysering og rapportering av sykehusinfeksjoner. Forekomsten av slike infeksjoner er fortsatt høy, med ca. 45 000 tilfeller i året. Overbelegg og andre fysiske forhold kan øke sjansene for smitteoverføring, særlig i intensivavdelinger. Dette må følges opp i større grad av sykehusene i planleggingen og driften. Innsatsen med hensyn til alminnelig smittevern og sykehushygiene, inklusive håndhygiene, må skjerpes. Dette har vært en vekker for hele helsetjenesten og for alt helsepersonell, og det opptar alt helsepersonell i landet i øyeblikket. Og det er bra, for det betyr at det er en kilde til læring.

Mine vurderinger knyttet til spørsmål om erstatning er som følger:

Jeg mener Norsk Pasientskadeerstatning, NPE, er en god ordning som ivaretar pasientenes behov for erstatning i denne saken. Erstatningsordningen gjør det lettere for pasienter å få tilkjent erstatning fra helsetjenesten enn den alminnelige erstatningsretten gjør. Reglene for den midlertidige ordningen bygger på et såkalt objektivisert ansvarsgrunnlag, mens hovedregelen etter den alminnelige erstatningsretten er at det må foreligge skyldansvar. Jeg legger for øvrig til grunn at det må skje en individuell vurdering i det enkelte tilfellet.

Dent-O-Sept har vært benyttet ikke bare i sykehus, men også i aldersinstitusjoner, i sykehjem og i hjemmesykepleien. Dagens erstatningsordning omfatter imidlertid ikke disse tjenestene. Den nye pasientskadeloven vil utvide virkeområdet for NPE til også å gjelde institusjoner i kommunehelsetjenesten når den trer i kraft 1. januar neste år. Jeg mener at beboere i offentlig finansierte aldershjem og sykehjem og pasienter i hjemmesykepleien som eventuelt er smittet ved bruk av Dent-O-Sept, må sikres det samme erstatningsrettslige vern som pasienter i sykehus som er påført slik smitte. Jeg vil derfor i revidert nasjonalbudsjett be Stortinget om tilslutning til å utvide den midlertidige erstatningsordningen til å omfatte offentlig finansierte tjenester i aldershjem, sykehjem og pasienter i hjemmesykepleien som er blitt smittet ved bruk av Dent-O-Sept. Dette og den økte belastningen som Dent-O-Sept-saken antakelig vil påføre Norsk Pasientskadeerstatning, vil trolig innebære et behov for økte ressurser, slik at NPE får tilstrekkelig kapasitet til effektivt å behandle de krav som fremsettes. Disse ressursene bør tilføres. Jeg kommer tilbake til Stortinget med forslag som er nødvendig, knyttet til dette.

For øvrig skal jeg bemerke at Norsk Pasientskadeerstatning vil kunne fremme regresskrav mot Snøgg Industri AS etter de ordinære erstatningsregler.

Så noe om videre tiltak:

Det har oppstått en smittesituasjon av en type som ikke skulle oppstå. Jeg har et samlet ansvar for helsetjenesten i Norge. I denne situasjonen innebærer det

• umiddelbart å stoppe bruk av det farlige produktet og gjennomføre tiltak for å hindre bruk i Norge og i andre land

• å sørge for at det settes fullt trykk bak arbeidet for å få oversikt over alle sider av sakens omfang og følger

• å utrede og gjennomføre tiltak for å hindre at tilsvarende skjer igjen

Det er mitt ansvar å sørge for at de impliserte parter gjennomfører de konkrete handlinger som er nødvendige for å følge opp den akutte situasjonen. Mitt ansvar omfatter også å overvåke situasjonen og det arbeidet som gjøres av hver enkelt aktør og av aktørene samlet sett. Hver og en må evaluere sin innsats med det for øye å opprettholde en høy beredskap og et effektivt smittevern. Jeg vil ha et særlig blikk for de forholdene jeg har nevnt i vurderingen her.

Jeg vil treffe de tiltak og fremme de forslag som er nødvendig for å utvide den midlertidige pasientskadeerstatningsordningen slik jeg har skissert.

Jeg vil se til at de svakheter som er avdekket i sykehusenes melderutiner, blir fulgt opp, herunder benytte departementets eierposisjon til dette. Jeg er kjent med at Helsetilsynet har hatt møte med profesjonsinteressene for å følge opp saken, og profesjonsinteressene er aktivt med i dette viktige arbeidet.

Jeg vil inkludere Næringsmiddeltilsynet i meldeplikten knyttet til feil ved medisinsk utstyr i tråd med det som er sagt over. Videre vil jeg bistå landbruksministeren med de erfaringer som er gjort i denne saken, slik at de kan tas hensyn til ved omorganisering av næringsmiddeltilsynene.

Jeg vil også nevne at Regjeringen i St.prp. nr. 54 for 2001-2002, som ligger til behandling i Stortinget, har foreslått å styrke Meldingssystem for smittsomme sykdommer, MSIS. Ved å gjøre MSIS-systemet elektronisk, vil man bl.a. kunne redusere tiden det tar å fastslå utbrudd av smittsomme sykdommer.

Jeg vil i løpet av våren legge frem en lovproposisjon hvor det foreslås at Helsetilsynet får sanksjonsmyndighet når pålegg fra tilsynet ikke følges.

Det er sannsynlig at bruk av Dent-O-Sept har ført til forurensning med den aktuelle bakterien også i alders- og sykehjem. De som bor i alders- og sykehjem, er trolig mindre utsatt for alvorlige infeksjoner med denne bakterien. Med unntak av respiratorpasienter er deres evne til å motså slike infeksjoner i de fleste tilfeller ikke nedsatt på samme måte som hos intensivpasienter. Til nå er det nesten utelukkende hos intensivpasienter det er påvist alvorlige infeksjoner med denne bakterien.

Dersom det påvises at bruk av Dent-O-Sept har forårsaket infeksjoner hos beboere i alders- og sykehjem, vil dette bli fulgt opp som i sykehusene.

Sosialministeren vil sende et rundskriv til kommunene og informere dem om situasjonen, herunder om pasientenes rettigheter og hvordan kommunene bør forholde seg.

Den sentrale helseforvaltningen vil iverksette følgende tiltak:

• Sosial- og helsedirektoratet vil opprettholde påbudet om stans i produksjonen av Dent-O-Sept inntil produsenten kan dokumentere at regelverket overholdes, og at produksjonsprosessen er fri for mikrobiologisk forurensning.

• Direktoratet vil kontrollere andre produkter av samme type som Dent-O-Sept.

• Direktoratet vil føre tilsyn med øvrige produkter fra Snøgg Industri AS.

• Direktoratet vil, i forbindelse med den pågående gjennomgangen av regelverket for Næringsmiddeltilsynet, vurdere det kommunale næringsmiddeltilsynets rolle i forhold til myndighetene for medisinsk utstyr.

• Direktoratet vil generelt skjerpe tilsynet med medisinsk utstyr, herunder skjerpe inn i forhold til meldeplikten. En plan for hvordan tilsynet skal utøves, ferdigstilles innen 1. juni.

• Direktoratet vil følge opp forskriften om smittevern i helseinstitusjoner – sykehusinfeksjoner.

• Direktoratet vil, med utgangspunkt i innspill fra Helsetilsynet og Folkehelseinstituttet, vurdere om munnhulens betydning i smittevernsammenheng og tannhelsetjenestens kunnskap om dette er tilstrekkelig implementert i sykehusene. På samme måte vil direktoratet vurdere om det er behov for en bredere faglig gjennomgang av hva som er god praksis for munnstell av respiratorpasienter.

• Direktoratet vil vurdere om det skal utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for munnhygiene for spesielle pasientgrupper, herunder respiratorpasienter.

Ut fra tilsynserfaringer fant Helsetilsynet i sin rapport særlig grunn til å fremheve den mangelfulle isolasjonskapasiteten i norske sykehus og den økte risiko for smitteoverføring i sykehus som har jevnlig høyt overbelegg og mange korridorpasienter. I forhold til smittevern og den aktuelle situasjonen er det særlig grunn til bekymring for situasjonen i intensivavdelingene. Helsetilsynet vil derfor gjennomføre tilsyn ved noen av de aktuelle intensivavdelingene, med hjelp av utenlandske fagrevisorer.

Nasjonalt folkehelseinstitutt fortsetter arbeidet med å kartlegge infeksjonsmønster og spredning for å avdekke omfanget. Videre fortsetter Folkehelseinstituttet arbeidet med å identifisere hvilke pasienter som er smittet, og hvordan disse skal ivaretas. Som sagt har sykehusene i denne sammenheng et viktig informasjons- og oppfølgingsansvar.

Jeg har organisert en egen oppfølgingsgruppe i departementet med ansvar for den overordnede oppfølgingen av denne saken.

Jeg vil orientere Stortinget om utviklingen på en egnet måte.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på 5 minutter fra hver partigruppe og eventuelt et avsluttende innlegg fra helseministeren.

– Ingen innvendinger er kommet mot denne framgangsmåten, og den anses vedtatt.

Asmund Kristoffersen (A): Helseministerens redegjørelse bekrefter at vi står overfor en meget alvorlig sak, som både krever full avklaring av årsaksforhold og at man, så langt det er mulig, også avdekker konsekvensene for pasientene av disse meget uheldige og uakseptable forhold.

Av helseministerens redegjørelse går det fram at akuttsaken ble håndtert effektivt og hensiktsmessig.

Både pasienter og befolkning har gjennomgående stor tillit til helsevesenet og klare forventninger om å få den beste behandling. Dent-O-Sept-saken rører sterkt ved helsevesenets troverdighet på områder som bl.a. knytter seg til kvaliteten i helsevesenet. Spissformulert vil jeg si: Få av oss har vel tenkt seg at det kan være forbundet med fare å søke kontakt med helsevesenet. Dent-O-Sept- saken er en skandale. Jeg kan ikke unnlate å bruke et så sterkt ord når vi ser virkningene av den.

I denne saken har det åpenbart vært svikt i flere ledd. Hva har sviktet hos produsenten? Rutinene og tiltakene for sikker produksjon har vært altfor dårlige, det er klart redegjort for av helseministeren. Hvilke kontrollmekanismer har ulike ledd i helsevesenet på at utstyr og materiell man bruker, ikke er helsefarlig? Det virker helt urimelig å kunne få anledning til å fraskrive seg ansvar for dette og legge ansvaret ensidig på produsenten. Jeg er meget tilfreds med den klare understrekningen som helseministeren gjorde i forhold til sykehusenes selvstendige ansvar for å følge opp, bl.a. gjennom meldeplikten. Så må en spørre seg: Hvor har tilsynsorganene vært? Det kan umulig ha gått disse organene hus forbi at pasienter er blitt alvorlig syke på grunn av forhold som ikke har noen sammenheng med den sykdommen de søkte behandling for. Dette synes jeg er meget alvorlig.

Dette er tre alvorlige forhold der svikten, slik jeg ser det nå, har vært av fundamental og alvorlig karakter, og som for lengst burde ha manet til ettertanke og reaksjon hos de ulike partene. Spørsmålet som trenger seg på, blir da: Hva er gjort for at tilsynsordningene skulle virke? Vi kan spørre oss selv: Er det manglende bevilgninger, er det manglende kompetanse, er det manglende rutiner? Resultatet av svikten er fatalt, slik vi nå er kjent med det.

I kjølvannet av denne saken reiser det seg enda et grunnleggende spørsmål som krever oppmerksomhet i framtiden, som også helseministeren var inne på: Er det andre saker av lignende karakter, ja, kanskje av en enda alvorligere karakter enn Dent-O-Sept-skandalen? Jeg forutsetter at tilsynsordningene nå aktivt ser etter områder som trenger oppfølging og undersøkelse. Det kan ikke være slik at pasienters liv og helse blir satt i fare på grunn av slurv og unnlatelsessynder – for det synes å være nok av disse elementene i denne saken.

Pasientrettighetsloven gir pasienten rettigheter som må oppfylles av sykehuseier, det er helt åpenbart. Og det er all grunn til at smittevernloven, som vi har hatt i mange år, må tas på alvor av sykehusene, ikke minst. Pasientskadeerstatningloven må åpenbart komme til anvendelse i hele helseområdet, også knyttet til denne saken vi debatterer i dag.

Beate Heieren Hundhammer (H): Innledningsvis vil jeg takke helseministeren for en nyttig og informativ redegjørelse om denne svært alvorlige saken som Dent-O-Sept-saken dessverre har vist seg å være. For er det noe som Dent-O-Sept-saken har avdekket, er det forhold som de færreste av oss vel trodde skulle kunne skje. Jeg er derfor veldig glad for at helseministeren har opptrådt på en etter min oppfatning svært ryddig og åpen måte i denne saken. I tillegg finner jeg det betryggende at tilsynsmyndighetene synes å ha håndtert saken slik tilsynsmyndighetene skal håndtere saker som dette – at full gransking er iverksatt, at produktet umiddelbart ble trukket fra markedet, og at de berørte og pårørende tidlig ble varslet om saken.

At helseministeren raskt tok ansvaret både når det gjaldt å finne årsakene til og for å rydde opp i det som har skjedd i Dent-O-Sept-saken, er viktig. Den avklaring som synes å ha funnet sted når det gjelder forhold knyttet til erstatningsspørsmålet i forhold til de pårørende, er positiv. Og ikke minst er det positivt at Regjeringen ønsker å la pasientskadeerstatningsordningen også omfatte sykehjemspasienter i denne saken, noe de egentlig ikke ville blitt omfattet av ettersom det nye regelverket først trer i kraft i 2003.

Lærdom må trekkes av denne saken. Det er f.eks. veldig kritikkverdig at et næringsmiddeltilsyn som har utført en laboratorieundersøkelse, ikke har påsett at tiltakene på fabrikken ble iverksatt, og heller ikke varslet myndighetene om sine funn. Slik kan det ikke være. Tvert imot må det være slik at forhold som bør og må innrapporteres, faktisk også blir innrapportert, slik at situasjoner som dette ikke skjer igjen. Det handler ikke om å finne syndebukker, men heller om at vi sørger for at forhold som kan og burde bli avdekket, også blir det. I den forbindelse er jeg også glad for at helseministeren har signalisert en regelendring for å unngå at Næringsmiddeltilsynet sitter på viktig informasjon uten å formidle den videre til rette instanser. I en del situasjoner kan derfor meldeplikt til helsemyndighetene synes å være en fornuftig løsning.

Som helseministeren selv var inne på, er det viktig og nødvendig at det settes fullt trykk på arbeidet med å få en samlet og helhetlig oversikt over saken, for det synes som vi neppe har det riktig ennå. Det er viktig å få alle fakta på bordet.

Det som blir særdeles viktig fremover, er at rutiner og retningslinjer gjennomgås på en skikkelig måte, og at det gjennomføres endringer slik at pasientenes liv ikke er fare. For det som i tillegg er blitt avdekket i etterkant av denne saken, er dessverre at det fortsatt er for mange sykehus som ikke synes å være gode nok på en så elementær ting som hygiene og smittevern, og det er tankevekkende. Vi kan ikke akseptere at syke mennesker blir enda sykere av å være på sykehus på grunn av for slepphendt oppfølging av egne rutiner, som også angår hygiene. For jeg går ut fra at rutinene i all hovedsak er der, de følges bare ikke opp på en god nok måte.

En viktig oppgave for helsevesenet fremover må derfor være å ta tak i det som har blitt avdekket, på en konstruktiv måte. Som jeg allerede har vært inne på, betyr det at helsevesenet må gjennomgå sine rutiner, rutinene må om nødvendig endres, og de må videreutvikles. Og kanskje viktigst: Rutinene må følges. Det betyr at det må utvikles en god kvalitetssikringskjede slik at vi også får kontrollmekanismer som fanger opp eventuell svikt dersom rutiner ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

John I. Alvheim (FrP): La meg innledningsvis få lov å si meg glad for at helseministeren på eget initiativ nå kom til Stortinget og redegjorde for helseskandalen med Dent-O-Sept-penselen. Og la meg videre få si meg godt fornøyd med den raske, resolutte holdningen helseministeren tok for å klargjøre omfanget av skandalen, som til å begynne med dessverre ble bagatellisert både i Folkehelseinstituttet og i Helsedirektoratet.

Jeg har med tilfredshet også registrert at Statens helsetilsyn ved helsedirektøren har fulgt opp helseministerens initiativ til oppklaring av saken, og brakt på bordet de opplysninger helseministeren nå har gitt Stortinget.

Det er imidlertid min henstilling til både helseministeren og Statens helsetilsyn om fortsatt å komme helt til bunns i denne saken, og at man også gjør en grundig undersøkelse ved de offentlige sykehjemmene, hvor det er meldt om antatt smitte fra pasienter som er utskrevet fra noen av disse sykehusene som har smitten.

Produsenten av denne spesielle munnpenselen har selvfølgelig et betydelig ansvar for skandalen. Men det er ikke min jobb å gå inn på det her. Derimot vil jeg ha sagt klart og utvetydig fra at her må det norske helsevesen og sykehusene ta et selvstendig ansvar for det som har skjedd med smitte av pasienter ved å ha brukt et usterilt hjelpemiddel til munn- og svelgpleie på dårlige pasienter med et svekket immunforsvar. Munn- og svelgslimhinnene i slike situasjoner er veldig lett mottakelige for fremmede bakterier, som på meget kort tid overføres direkte i blodbanene. Jeg må si jeg setter spørsmålstegn ved den faglige ansvarlighet når så har kunnet skje i norske sykehus.

De fleste norske sykehus har i dag et konstant belegg av korridorpasienter, som for øvrig er en særegenhet for Norge. Under slike forhold er det særdeles vanskelig for pleiepersonalet å opprettholde god hygiene. Før eller siden måtte vi således forvente at en smittebombe ville komme. Dette har ikke minst Statens helsetilsyn skrevet om flere ganger.

I kjølvannet av denne smitteskandalen er det naturlig at det blir spørsmål om et betydelig antall skadeserstatningskrav mot sykehusene og eventuelt mot sykehjemmene. Og det er mitt sterke råd, som jeg også forstår helseministeren vil følge opp, at han medvirker til at disse skadeoppgjørene blir romslige, og at de skadede pasientene ikke på toppen av smitteskaden også skal kjempe en unødig, byråkratisk kamp i erstatningsapparatet for å få sin rettmessige erstatning. Vi ser dessverre litt for mye av det ellers i dag.

Til slutt vil jeg sterkt henstille til helseministeren, etter den erfaring vi nå har gjort, å instruere de regionale foretakene om å fjerne korridorpasientene så raskt som mulig. Om nødvendig må helseministeren i det kommende statsbudsjett sørge for å godkjenne utvidelse av nybygging av medisinske sengeposter der det foreligger planer om dette, og hvor det foreligger planer over flere år. Vi kan ikke lenger akseptere å ha korridorpasienter liggende, med den smittefare dette representerer til enhver tid i våre offentlige sykehus.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil aller først si at jeg er tilfreds med at helseministeren både i redegjørelsen i dag og i media tidligere har vært helt klar på at han har ansvaret for det som har skjedd, og først og fremst ansvaret for å rydde opp. Denne saken, som er en skandale, gir grunn til å stille mange spørsmål, og disse spørsmålene trenger, slik SV ser det, både klare og raske svar.

Det første dreier seg om bedriften Snøgg Industrier, som produserer munnpenslene, og sjølsagt også alle andre produsenter av medisinsk utstyr. Hvilke krav i forhold til kvalitet og hygiene på produktene er slike bedrifter pålagt av helsemyndigheter eller andre myndigheter? Hvilke krav og pålegg i forhold til rapportering og avvik er slike bedrifter pålagt? Og hvilke kontroll- og tilsynsrutiner har myndighetene i forhold til denne type produsenter? Dette er helt sentrale spørsmål når vi skal avklare ansvarsforholdene rundt denne saken.

Det er helt åpenbart for meg at dersom det ikke finnes gode nok regler og kvalitetskrav til produsentene av slikt utstyr, må dette snarest komme på plass. Nå har helseministeren i sitt innlegg i dag bekreftet at reglene fins, men at de ikke er fulgt. Dette er svært alvorlig. Samtidig er det altså helt nødvendig at relevante tilsynsmyndigheter må ha kontroll og tilsynsrutiner overfor slike produsenter som sikrer at regler, krav og pålegg blir fulgt. Det offentlige må også ha klare og raske sanksjonsmuligheter å ty til når feil og mangler blir avdekket. Det er etter SVs oppfatning ikke godt nok å basere seg på at bedriftens egne interne kontrollrutiner er tilstrekkelige til å sikre kvalitet, og det er Dent-O-Sept-saken det beste bevis på.

En annen og viktig problemstilling dreier seg om sykehusene og andre helseinstitusjoner som brukere av dette produktet, og hvilket ansvar de har for å kvalitetssikre de produktene de tar i bruk på til dels alvorlig syke pasienter. Og videre hvilken meldeplikt de har, og er pålagt, overfor helsemyndigheter når det oppdages uregelmessigheter, eller når det er mistanke om det.

Ifølge Aftenposten for 18. april i år kom det allerede i 1999 meldinger om misfarging av Dent-O-Sept fra norske sykehus til Snøgg Industrier. Men så vidt jeg kjenner til, meldte ingen av disse fra til tilsynsmyndighetene om dette, verken til fylkeslegene eller til Helsetilsynet. Det er etter min oppfatning helt uakseptabelt. Og det viser én av to ting: Enten er ikke reglene og rutinene for meldeplikt gode og klare nok, eller så blir de ikke fulgt opp av sykehusene og andre institusjoner.

SV forventer at helseministeren rydder opp i dette, og sørger for klare regler, klart ansvar og en nøye og systematisk oppfølging av at pålegg og rutiner faktisk blir fulgt. Og slik jeg tolket helseministeren, ønsker han også å gjøre det.

I denne saken har også Næringsmiddeltilsynet hatt en sentral rolle. Slik saken framstår, har Næringsmiddeltilsynet i dette tilfellet opptrådt mer som et laboratorium som har utført et oppdrag for en bedrift, enn som et offentlig tilsynsorgan. Det illustrerer et viktig dilemma for et offentlig tilsynsorgan, som Næringsmiddeltilsynet er: De opptrer som en offentlig og uavhengig tilsynsinstans i det ene øyeblikket og utfører oppdrag for private bedrifter i det neste – som et ledd i disse bedriftenes eget interne kontroll- og kvalitetssikringsarbeid. Jeg er enig med helseministeren i at Næringsmiddeltilsynet må ha en meldeplikt, uansett hvilken rolle de opptrer i. Men da blir spørsmålet: Hva med andre laboratorier, private laboratorier, som også tar slike oppdrag? Skal de ha den samme meldeplikten i forhold til myndighetene?

Når det gjelder erstatningsspørsmålet, er jeg fornøyd med at helseministeren i dag har sagt at han vil sørge for at Norsk Pasientskadeerstatning kommer til anvendelse, og at han vil foreslå rammer som gjør at de kan dekke disse skadene.

For å oppsummere er det altså min klare oppfatning at for å sikre oss mot at liknende tragiske hendelser skal skje igjen, må vi ha en gjennomgang og en innskjerping av regelverk og rutiner i alle ledd i kjeden, fra produsent via brukerne, dvs. sykehusene og andre institusjoner, til det offentlige tilsynsapparatet. SV har forventninger om at helseministeren sørger for at dette blir gjort.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folkeparti mener det er riktig og viktig at Stortinget er blitt informert om denne meget alvorlige saken. Det har skjedd noe som ikke skulle være mulig. Syke og hjelpeløse mennesker er blitt påført bakterier i en sammenheng der vi alle må kunne forvente at vi er forskånet for dette. Mine tanker og min medfølelse går til alle de pasienter og pårørende som er rammet av denne tragedien.

Jeg er glad for at helseministeren holder denne redegjørelsen for Stortinget. Det handler om å gjenopprette tilliten til at pasienter kan få kvalitetsmessig god behandling og kan føle seg trygge i norske sykehus. Det er svært positivt at helseministeren har vist handlekraft og tatt ansvar, både ved å stoppe smittekilden og ved å få fram fakta – og ved å være imøtekommende overfor dem som er blitt rammet. Jeg tenker da på at en alt i revidert nasjonalbudsjett vil be om tilslutning til at Norsk Pasientskadeerstatning også skal omfatte offentlig finansierte tjenester utenfor sykehus, slik at pasienter i aldershjem, i sykehjem og i hjemmesykepleien som er smittet ved bruk av Dent-O-Sept, skal kunne få erstatning.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at en lærer noe av dette, selv om det er en smertefull lærdom. Vi synes det er positivt at helseministeren så sterkt understreker at det skal gjennomføres tiltak for å hindre at tilsvarende skal skje igjen.

Vi må være sikre på at helsetjenesten tar sitt ansvar på alvor når det gjelder å utvikle rutiner for internkontroll. Det er et tankekors at bakterier kan bevege seg mellom pasienter og helsepersonell fordi en ikke vasker utstyr og hender grundig nok og ofte nok. Jeg er bekymret for situasjonen i intensivavdelingene. Det er alvorlig når Helsetilsynet varsler om mangelfull isolasjonskapasitet i norske sykehus, og at en har økt risiko for smitteoverføring på grunn av overbelegg og de mange korridorpasienter.

Dagens sak viser tydelig at meldingsrutiner og tilsynsrutiner må forbedres. Det er bekymringsfullt at verken Snøgg Industrier eller Næringsmiddeltilsynet meldte fra til helsemyndighetene, enda det alt i 1999 ble påvist bakterier i det ferdige produktet og i væsken som penslene ble fuktet i. Det ble heller ikke gjennomført noen kontroller etterpå. Når misfargede pensler kommer i retur, burde varsellampene blinke. Jeg er glad for at helseministeren vil se nærmere på rutiner knyttet til avvik og feil ved medisinsk utstyr.

Denne saken har vært tøff for mange, ikke minst for eiere og ansatte ved Snøgg Industrier. Til lokalavisen snakker de ut om traumatiske følelser. «Det er vondt å vite at den bedriften vi er glad i har påført mennesker masse problemer,» sier en tillitsvalgt til Fædrelandsvennen.

Saken har hatt mange negative ringvirkninger. Helseministeren har gjennom sin redegjørelse i dag gitt oss håp om at rutiner, kontroll og holdninger skal bli endret til det bedre. En må sikre at dette ikke skjer igjen. Vi har sett hvordan svikt kan få store og tragiske konsekvenser. Men vi har heldigvis også sett at dagens overvåking og meldeordninger tross all kritikk har virket. Bakterien ble funnet, og en kan sette i gang tiltak, slik at vi unngår nye Dent-O-Sept-saker.

Ola D. Gløtvold (Sp): Dette er en meget alvorlig sak, både den konkrete Dent-O-Sept-saken og det at det nå kommer fram hvor høyt tallet på sykehusinfeksjoner i landet vårt er pr. år. 45 000 pasienter årlig får sykehusinfeksjon. Det utgjør ca. 180 000 sykehusdøgn, liggedøgn. Den kostnaden er stor i seg selv, men lidelsene for dem som utsettes for det, er det alvorligste ved dette. Alvorlig syke er i denne Dent-O-Sept-saken blitt utsatt for alvorlige tilleggssykdommer, som kan ha skjebnesvangre følger. Og det er fatalt.

Vi skal selvsagt diskutere hvordan disse fatale tilfellene bør følges opp, med pasientskadeerstatning osv. Men først og fremst må vi lære av dette, i forhold til å få bedre rutiner og unngå at slikt kan skje igjen. Jeg synes at helseministerens redegjørelse var bra, og at det har vært en god håndtering av denne akutte saken, fra den kom fram i lyset nå på etterjulsvinteren og fram til dags dato. Men jeg synes at det fortsatt kanskje hviler et litt merkelig slør over hva som har skjedd konkret i Dent-O-Sept-saken, fra 1990 via 1999 og fram til i dag. Jeg skulle gjerne ønske meg noe mer klargjøring av hva som har skjedd, kanskje spesielt fra 1999 og fram til februar–mars i år.

Tilsynsordningene våre er tydeligvis ikke gode nok. Men jeg synes det er grunn til å rette fokus også mot en annen ting når vi ser på antall sykehusinfeksjoner i dag, og det er det sterke fokus og den stressing vi har når det gjelder effektivisering og innsparing i helsevesenet. Det har gått veldig mye på å avvikle ventelister og få til høyest mulig produksjon og effektivitet. Hva fører dette til av dårligere kvalitetssikring og dårligere rutiner for renhold, og for ting som burde være en selvfølge i forbindelse med helse og sykdom?

Jeg sier dette fordi det er en del av den selvkritikk som bevilgende myndigheter også må ta. Dette er ikke kritikk som først og fremst er rettet mot personell. Jeg tror at den enkelte institusjon, helt opp til vedtaksmyndigheter her i huset og i Regjeringskvartalet, må ta innover seg at hvis vi vil ha kvalitet og sikre kvalitet, så koster det penger.

Så har vi lovverket vårt, smittevernlov, kontroll med produksjon og produkter, næringsmiddelkontroll og lov om medisinsk utstyr, inne i dette. Det er klart at her er det også grunn til å ta noe lærdom nå. At Næringsmiddeltilsynet påpeker åpenbare svakheter, og at det ikke gås videre med det fordi man ikke er lovpålagt å gjøre det, er helt klart en svikt og en svakhet her. Næringsmiddeltilsynet skal omdannes nå, og da er det viktig at vi får bedre rutiner på dette. Når det gjelder lov og forskrifter om medisinsk utstyr: Hva gjør personell og institusjoner i den sammenhengen?

Dette med faglig forsvarlighet og korridorpasienter har vært nevnt før. Jeg mener at det har noe med det samme å gjøre som jeg har nevnt før, økonomi og effektivitetsstresset.

Det er ganske lenge siden enkeltpersoner ble berømmet for å påpeke at barselfeber kanskje hadde med dårlig håndhygiene å gjøre. Jeg tror kanskje vi må ha en slik gjennomgang igjen og se på hva vi i hvert fall må ha av kvalitetssikring i bunnen for at vi ikke skal ha det høye antallet sykehusinfeksjoner som vi har i dag.

Det er bra at dette også nå blir sett på i forhold til området aldershjem/sykehjem og åpen eldreomsorg. Pasientskadeerstatningen kommer inn. Men hva skjedde fra 1990 og fram til vinteren 2002? Er det andre forhold som bør tas opp her? Vi bør komme helt til bunns i denne saken og forhindre at lignende skjer, eller kan skje, samt generelt få ned det høye antallet sykehusinfeksjoner som vi har her i landet.

Vi har snakket om en ugild undersøkelseskommisjon når det gjelder det som her har skjedd. Jeg synes ikke det er grunn til å ta fram det i dag etter helseministerens redegjørelse. Jeg synes den var veldig grei med hensyn til hva som har skjedd de siste månedene. Men jeg synes at mer må komme fram, og jeg har da lit til at helseministeren legger det i det som jeg ønsker, når han sier at han skal orientere Stortinget videre på egnet måte i denne saken.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg deler i hovedsak de vurderinger og deler fullt ut det alvor som har preget alle innleggene i salen i dag. Jeg tror det er grunn til å understreke at situasjonen, slik den er beskrevet, maner til at alle berørte, alle instanser, uansett hvilken merkelapp de har på seg, går i seg selv og spør med åpent sinn og med ydmykhet: Hva kunne vært gjort annerledes, og hva bør gjøres annerledes fremover? Det vil jeg bidra til. Jeg vil bidra til at vi kommer til bunns så langt det er mulig. Jeg har bedt alle ansvarlige instanser om å gjøre det som er innenfor deres fullmakter, både i forhold til å avklare og i forhold til å belyse og sette inn tiltak, for å unngå gjentakelse.

Det er, som det også fremgikk av flere av innleggene, fortsatt spørsmål som det ikke er mulig å besvare i dag. Nettopp derfor er det viktig at vi heller ikke trekker de endelige konklusjonene, men holder mulighetene åpne for at vi kan få ny og annen kunnskap enn det jeg har redegjort for i dag.

Vi vil på overordnet nivå vurdere forholdet til regelverket. Det er et regelverk basert på EØS-avtalen som ligger til grunn for medisinsk utstyr. Vi ser ikke umiddelbare grunner til å ta initiativ til å endre det, men vi vil gjennom faginstansene se på de faglige retningslinjene, og vi vil som sagt komme med endringer i forhold til meldeplikten som jeg har varslet om.

Tilsynet med medisinsk utstyr vil bli styrket. Det vil bli mer proaktivt, og om nødvendig vil det bli tilført mer ressurser.

Jeg er helt enig med de representanter som har fremhevet sykehusenes selvstendige ansvar og behovet for å skjerpe bevisstheten rundt smittevern generelt, og meldeplikten spesielt. Det vil bli fulgt opp.

Jeg er også enig med representanten Alvheim i at sykehusene nå må fokusere sterkt på å fjerne korridorpasientene, og de må gjøre det ikke bare når helseministeren kommer på besøk, men de må gjøre det som et generelt tiltak. Det er et av de mest fokuserte oppdragene som sykehusene har i styringsbrevet som de har fått for inneværende år. Det vil bli fulgt opp av eier.

La meg avslutningsvis si at jeg også deler det syn at vi utover det fokus som har vært på kvantitet i sykehusbehandlingen for å få bukt med ventelister, må få et sterkere fokus på kvalitet, og vi må bli bedre på å måle kvalitet. Derfor arbeider Sosial- og helsedirektoratet nå sammen med sykehusene om å utvikle kvalitetsindikatorer som vi både kan måle sykehusene på, og følge dem opp på. Det vil jeg komme nærmere tilbake til i annen sammenheng overfor Stortinget.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.

Presidenten vil foreslå at helseministerens redegjørelse om funn av smittsom bakterie på produktet Dent-O-Sept vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.