Beate Heieren Hundhammer (H) (ordfører for saken): Illegal sprit omsettes i store kvanta i Norge. I høst har vi også fått demonstrert hvor galt det kan gå når man drikker smuglersprit. Over ti mennesker har omkommet etter å ha drukket sprit som inneholder metanol. I tillegg kommer de som er blitt syke, men som har sluppet fra det med livet i behold – en tragedie for dem som er rammet og for deres familier.
På denne bakgrunn har representantene Alvheim og Nesvik fremmet forslag om at private og offentlige laboratorier gis tillatelse til å kontrollere om alkoholholdige drikkevarer inneholder metanol, et forslag alle partier i sosialkomiteen har avvist, med unntak av Fremskrittspartiet.
Å åpne for at sykehusenes laboratorier skal teste om sprit inneholder metanol ville være en helt uakseptabel prioritering av helsevesenets ressurser. Sykehusenes laboratorier er allerede svært arbeidsbelastet med å analysere prøver fra pasienter. Å ytterligere belaste disse laboratoriene med testing av illegal sprit og kanskje forsinke analyser av prøver fra syke mennesker ville være en helt uhyrlig prioritering.
I tillegg er det uaktuelt å åpne for slike tester, både ved private og offentlige laboratorier, med bakgrunn i at det er en ulovlig vare. Offentlig testing av illegal sprit ville være et håndslag til smuglermafia og andre som skor seg på ulovlig omsetning av sprit, og ville i realiteten gi smuglermafiaen adgang til offentlig kvalitetsstempling av smuglersprit. Resultatet kan bli større omsetning av illegal sprit når folk får testet varen før den skal konsumeres. Det er heller ikke gitt at et slikt tilbud bare vil bli benyttet av kjøperne. De som selger ulovlig sprit, kan også ta prøver av et parti og selge det til folk med stempel: «Førsteklasses sprit. Hilsen Ullevål sykehus.» Det kan ikke vi som politikere være bekjent av.
Omsetningen av illegal sprit dreier seg heller ikke om kriminalitet på linje med han som har et hjemmebrentapparat i kjelleren som han tar fram til jul og påske for å lage en flaske eller to til seg og naboen. Vi snakker om organisert kriminalitet med forgreninger både til inn- og utland, hvor spritsalg til nordmenn både beriker bakmenn og smuglere og finansierer andre typer kriminell aktivitet.
Tilbake til kunden: Fra man ble klar over at metanolholdig sprit ble omsatt, har saken fått stor oppmerksomhet. Og ingen har kunnet unngå å bli informert om risikoen ved å drikke ulovlig sprit. I tillegg har det vært grundig informert om hvilke symptomer man får dersom man får i seg den giftige spriten, slik at man raskt kan ta kontakt med sykehus ved mistanke om forgiftning. Ingen kan derfor si at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvilken risiko man utsetter seg for dersom man tenker på å kjøpe smuglersprit. Folk som allerede er i befatning med illegal sprit, bes snarest kvitte seg med denne, enten ved å tømme den ut eller ved å sette den på trappen til nærmeste politistasjon. Hvis noen likevel går til det både ulovlige og dumdristige skritt å drikke slik sprit, må man også være beredt til å bære den risikoen dette medfører.
Harald T. Nesvik (FrP): Den høsten vi nå har lagt bak oss, ble preget av en veldig stor smuglerskandale, der en rekke personer har kjøpt metanolholdig smuglersprit på det illegale markedet. Mer enn ti personer er døde som en direkte følge av dette, og en lang rekke personer er innlagt på sykehus med til dels alvorlige skader.
Fremskrittspartiet kunne ikke bare sitte og se på at en rekke personer fikk alvorlige helseskader, eller til og med døde som en følge av egen dumhet med å drikke smuglersprit som kunne inneholde metanol. Det er slik at Norge ikke har dødsstraff, heller ikke på grunn av ens dumhet eller at man har begått lovbrudd ved å kjøpe dette ulovlige produktet. Sett ut fra et rent justispolitisk synspunkt ville dette forslaget som vi nå behandler, måtte karakteriseres som å være i grenseland for det som vil være å anbefale.
Forslagsstillerne har i den meget vanskelige situasjonen en er oppe i, og med flere tusen liter metanolholdig sprit som ingen vet hvor er, valgt å sette liv og helse foran et prinsipprytteri om hvor betenkelig et slikt forslag er ut fra justispolitiske hensyn. Jeg har faktisk den holdning at det i denne situasjonen burde tillates for en periode at det ble mulig å få testet om en hadde denne livsfarlige drikken i sitt eget hjem. Enkelte har hevdet at det har gått så lang tid, og med så stor mediedekning, at den som drikker denne spriten, må vite at den er svært farlig, og at den derfor ikke må drikkes.
Jeg er selvfølgelig enig i at det ikke skal være tillatt verken å selge eller kjøpe smuglersprit. Men det er et langt stykke fra denne type kriminalitet og fram til at det skal være forbundet med livsfare. Selv vi politikere må ta innover oss at det finnes et stort og uoversiktlig marked for utstrakt kjøp og salg av smuglersprit. Dette skyldes at Norge er blant de land i verden som har de høyeste avgiftene på alkohol, og jeg kan i den forbindelse mer enn anta hvor skylden for den enorme handelen med illegale varer ligger.
Fremskrittspartiet ønsker at det skal innføres en midlertidig ordning der offentlige og private laboratorier gis tillatelse til å kontrollere om alkoholholdige drikkevarer inneholder metanol.
Da jeg hørte det foregående innlegg fra representanten Heieren Hundhammer, ble jeg skremt. Representanten Heieren Hundhammer avsluttet sitt innlegg med å si at nå burde folk være oppmerksomme på dette som har skjedd, virkelig vite konsekvensene av å drikke denne varen. Vel, jeg klarer ikke å se det fra samme synsvinkel som representanten Heieren Hundhammer, fordi jeg mener at vi ikke kan innføre dødsstraff i dette landet for dumhet. Representanten Heieren Hundhammer fraskriver seg enhver mulighet til å kunne hjelpe en del personer i denne saken.
Vi er enige i at det er galt. Vi er enige om at dette er en vare som ikke er tillatt, og som ikke skal være tillatt, men det kan ikke komme så langt at man fra denne sal fraskriver seg ethvert ansvar fordi vi som lovmakere forhindrer at disse testene skal kunne finne sted. Forslagsstillerne har foreslått en midlertidig ordning, som vi skriver i våre merknader. Det er det saken dreier seg om.
På denne bakgrunn tar jeg opp det forslag som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Harald T. Nesvik har satt fram det forslaget han refererte til.
Magne Aarøen (KrF): Det er med respekt å melde ei ganske spesiell sak som ligg føre i dag, fordi lov og orden-partiet framfor noko, Framstegspartiet, vil be Stortinget om at ein langt på veg skal legalisere kriminalitet. Med dette framlegget her – både når det gjeld folks haldning og signalet frå eit eventuelt positivt vedtak i Stortinget – signaliserer ein til kriminelle aktørar på smuglarsida at ein kan få testa varene sine så ein kan drikke trygt, sjølv om både kjøpar og seljar har gjort ei kriminell handling. Det er ganske oppsiktsvekkjande at det partiet som framfor noko har halde på lov og orden, slår til lyd for dette.
Alle synest det er trist og tragisk med dei dødsfalla som har skjedd. Men det er ganske påfallande at Framstegspartiet, som reiser dette forslaget, ikkje synest å ha noka bekymring for alle dei dødsfalla som vi ut frå forsking veit ville ha skjedd i kjølvatnet av at deira alkoholpolitikk fekk sleppe laus. Det ville vere hundrevis. Eg høyrer inga bekymring når det gjeld det. Tvert imot seier representanten Nesvik at det er norsk alkoholpolitikk som fører til dette. Det er eit signal om at ein vil at kriminelle kjeltringar som driv smugling, skal bestemme rammene for norsk alkoholpolitikk. Det er Kristeleg Folkeparti djupt usamd i.
Eg vil syne til saksordføraren si framifrå orientering og innleiing og seie at det er gledeleg at eit nesten samla storting avviser dette horrible framlegget. Det neste må vel verte at ein skal gå på slaktehuset for kjøtkontroll når det vert innført smuglarkjøt, som også kan representere ein dødsfare. Eg håpar i det lengste at forslagsstillarane ikkje kan ha sett konsekvensane av framlegget sitt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP): At representanten Aarøen og undertegnede i denne type debatt står langt fra hverandre, tror jeg ikke overrasker mange i denne salen. Det er klart vi kan stikke hodet i sanden, og så kikker vi opp hvert fjerde år for å se hva som skjer rundt oss når det gjelder denne type problemstillinger, eller man kan se dagens virkelighet i øynene. Aarøen har helt tydelig valgt å stikke hodet langt og dypt ned i sanden.
Det er ikke norsk alkoholpolitikk som er årsaken, vi snakker om avgiftspolitikken. Jeg får da virkelig håpe at norsk alkoholpolitikk dreier seg om mer enn det skyhøye avgiftsnivået som vi har i dette landet. Det velger i hvert fall Fremskrittspartiet å tro, men det er tydelig at representanten Aarøen ikke gjør det.
Det har flere ganger vært gitt mulighet for såkalt våpenamnesti. Da snakker vi også om kriminelle handlinger. Det er kriminelt å kjøpe og selge disse våpnene. Da er spørsmålet mitt til representanten Aarøen: Anser representanten Aarøen at dette er galt fordi man ikke får straff selv om man har utført en kriminell handling? Det er akkurat det samme. For Fremskrittspartiet foreslår nemlig en midlertidig ordning – det er ikke noe som skal være permanent – for å få bukt med en del av disse tusenvis av literne av denne livsfarlige væsken som befinner seg rundt om i landet.
Magne Aarøen (KrF): Når ein er litt pressa, er det alltid komfortabelt å snakke om noko anna og prøve å avleie merksemda mot saka ved å drage inn heilt andre ting. Det vil ikkje representanten Nesvik lukkast i. I dag snakkar vi om eit kjempestort sosialt problem som har mange greiner, og difor skal han ikkje lukkast i å drage inn ein debatt om heilt uvedkomande ting!
Eg trur dei fleste i Noreg er klar over at den som stikk hovudet i sanden i alkoholpolitikken, er Framstegspartiet, representert ved Nesvik her i dag. Han ser bort frå den kriminelle problematikken. Den løyser han ved å stikke hovudet i sanden og rope på offentleg kontroll av ulovleg vare, slik at ho kan brukast fritt.
Han er bekymra for kva han skal gjere med denne spriten. Det kan eg hjelpe Nesvik med umiddelbart! Her har vi eit godt kloakksystem der det går an å slå han ut. Eg har ikkje høyrt at det fører til vesentleg forureining av naturen – så løysinga er veldig enkel. Løysinga er i alle fall ikkje at samfunnet skal stille opp og sertifisere ein kriminell aktivitet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ola D. Gløtvold (Sp): Noen vil kanskje si at dette er en sak det ikke har noen hensikt å ta ordet i, men jeg synes at saken har en så spesiell karakter og et så spesielt formål at det er grunn til å kommentere den likevel.
Det er slik at illegal sprit omsettes i Norge, og at det gjøres i et omfang som ikke er kjent, men det synes å være i et stort omfang. Denne illegale spriten har i løpet av det siste året ført til mange dødsfall, og det gjør at forholdet med denne illegale varen er enda alvorligere enn den er ut fra norsk lovgivning i seg selv.
Representanten Harald T. Nesvik, som forslagsstiller, sa at problemet var vår skyld bl.a. på grunn av høye avgifter på alkohol. Jeg synes det blir å opptre nærmest som Erasmus Montanus når han beskrev Mor Nille.
Det er offentlige myndigheters og dermed vårt ansvar å få avslørt denne illegale varen og få fjernet den fra samfunnet. Det mener jeg er vår oppgave. Hvis vi ikke ser den, vil vi med dette forslaget åpne for en form for konsensus som også vil treffe andre områder. For eksempel er det slik at også narkotiske stoffer, bl.a. urene slike, dessverre også tar liv. Og da skulle man ut fra det også der kreve å få en form for offentlig kontroll av disse og dermed en form for godkjenningsordning, slik at man kan bruke det.
Jeg mener dette forslaget ikke på noen måte kan støttes. Representanten Nesvik sier riktignok nå at dette er tenkt som en midlertidig ordning. Da jeg leste forslaget første gangen, fikk jeg ikke helt inntrykk av det! Men det står i hvert fall i merknadene nå.
Jeg mener det er uaktuelt å bruke offentlige laboratorier, men også private laboratorier, til denne virksomheten. Det ville være å bruke disse for å godkjenne en ulovlig vare, og det blir en form for å legalisere en illegal vare. Og en slik kvalitetsstempling av illegal sprit vil egentlig bidra til å opprettholde og videreutvikle denne typen kriminalitet og aktivitet.
Inge Lønning (H): Det aller beste som kan sies om Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet, er at det er velment. Men også på det punkt blir jeg litt i tvil når jeg lytter til de forsøk på begrunnelse som representanten Nesvik gir. Jeg håper i det lengste at introduksjonen av begrepet «dødsstraff» i denne sammenheng var et arbeidsuhell. Og hvis det ikke var et arbeidsuhell, er det – jeg hadde nær sagt – aktiv og overlagt tankeløshet.
Å innføre et slikt begrep i forbindelse med det forhold at mennesker gjennom sin atferd utsetter seg for akutt helsefare, eventuelt livsfare, er å forstyrre både enhver seriøs debatt om dødsstraff, som er et juridisk begrep som har med samfunnets rettshåndhevelse å gjøre, og en seriøs debatt om helse- og sosialpolitikk.
Det er jo ekstra eiendommelig at et slikt resonnement fremføres av et parti som ellers forfekter den enkeltes ubegrensede rett til å sette både sin egen og andres helse i fare, riktignok ikke fullt så akutt, men det er lite som taler for at seigpining er å foretrekke i alle sammenhenger. Det henger rett og slett ikke i hop når et parti som ellers forfekter voksne menneskers fullstendige frihet til å velge sin egen atferd uansett konsekvenser, vil bruke offentlige forskningsinstitutter, eventuelt også private, til aktivt å medvirke til lovbrudd.
Representanten Nesvik trakk en parallell til våpenamnesti, men den parallellen svikter helt åpenbart. Vi har ennå ikke innført noe våpenamnesti i dette land som inviterer folk til å komme til offentlig kontroll med sitt våpen, og så ta det med seg hjem og eventuelt omsette det illegalt etterpå. Det ville være en ubegripelig kreativ form for våpenamnesti.
Jeg tror rett og slett det ville være en fordel for alle parter og også for det norske folk om Fremskrittspartiet for en gangs skyld innrømmet at her har man begitt seg ut på en galei som fører aldeles forferdelig galt av sted.
La meg føye til at metanolsakene samtidig illustrerer et fundamentalt problem som har med både rusmiddelpolitikk og andre forhold å gjøre, nemlig at menneskers atferd i noen sammenhenger er grunnleggende irrasjonell. Så vidt jeg har vært i stand til å følge med, er det ikke uteliggersegmentet som har vært rammet av de tragiske ulykkene i forbindelse med inntak av forurenset sprit. Det gjør det enda mer tankevekkende. Etter all den offentlige oppmerksomhet som har vært omkring dette, skulle man jo tro at de aller fleste individer i pur og ren egeninteresse ville styre milevidt utenom det å innta ulovlig omsatt alkohol. Men den gang ei. Det viser også at det er en hypotese som har forferdelig lite for seg, å tro at man ved å regulere avgiftssatsene på legalt omsatt sprit skulle påvirke menneskers atferd i denne sammenheng. Hvis folk er villige til å utsette seg selv for livsfare for å spare noen kroner, er det veldig lite som taler for at man i det hele tatt kommer ondet til livs ved rasjonelle tiltak.
Jeg vil avslutte med å utfordre representanten Nesvik til å svare på om han virkelig ved nærmere ettertanke og etter denne innstillingen en nesten enstemmig sosialkomite har avgitt, virkelig vil fastholde at det Dokument nr. 8-forslaget som han har lagt frem for Stortinget, er et gjennomtenkt og forstandig forslag.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde planlagt å ta ordet i denne saken. Jeg har drevet med politikk i 25 år snart, og jeg må innrømme at dette er det mest vanvittige forslaget jeg noen gang har sett fremmet overfor noen som helst politisk forsamling. Jeg må likevel forsøke å stille noen seriøse spørsmål til forslagsstilleren.
Problemet er her at denne alkoholen ikke er ren alkohol, men metanol. Innenfor rusfeltet har vi dette problemet med urene varer på mange områder. For eksempel hører vi til stadighet om at det kommer inn uren heroin som gjør at de som går på heroin, dør. Vi hører til stadighet om at det kommer inn urene ecstasytabletter osv. som fører til at ungdom dør, eller får alvorlig sykdom. Den eneste logiske sammenheng i forhold til forslaget fra Alvheim og Nesvik, er at man nå følger opp med å si at dersom heroinmisbrukerne f.eks. hører at det er uren heroin i omløp, kan heroinmisbrukeren ta med heroinen sin til et offentlig laboratorium og få testet om kvaliteten er god nok før man setter skuddet. Mine spørsmål til Nesvik vil være: Er Nesvik enig at det selvfølgelig er en logisk sammenheng mellom det forslaget han har fremmet, og en slik videreutvikling av tankegangen? Og når kan vi vente et oppfølgingsforslag fra Nesvik om at heroinmisbrukere skal kunne få testet hvorvidt heroinen er ren?
Olav Gunnar Ballo (SV): I forslaget fra representantene Nesvik og Alvheim tenkes tanker som mange kan tenke før man får tenkt seg om. Det åpenbare her, hvis man skulle trekke paralleller når det gjelder kontroll, slik som Nesvik snakker om her, måtte jo være et amnesti knyttet til at man leverte inn smuglerspriten, leverte inn hjemmebrentapparatene og slapp å få strafferettslige reaksjoner mot seg i forhold til det. Jeg vil spørre representanten Nesvik om hva årsaken kan være til at Fremskrittspartiet faktisk ikke fremmer forslag om det. Når man trekker en parallell til dette med våpenamnesti, skulle parallellen – hvis man skulle kunne trekke en slik parallell – være at man fikk våpnene kontrollert med hensyn til om de var dugelige som våpen, hvorpå man tar dem med hjem uten at det blir strafferettslige reaksjoner knyttet opp mot at de våpnene faktisk er ulovlig innkjøpt.
Flere har vært inne på å ha kontroll av eventuelle narkotiske stoffer, som er en helt åpenbar parallell. Tallet har jo variert, men vi har på det meste hatt over 200 overdosedødsfall i Norge nettopp på grunn av narkotiske stoffer som varierer i renhetsgrad, og der vi ser at det virker inn i forhold til overdosedødsfallene. I forlengelsen av det Fremskrittspartiet her foreslår, ville det være helt logisk nettopp å åpne for testing av de stoffene for å kunne si noe om renheten, for så å hindre overdosedødsfall. Men slik kan man bare tenke hvis man, nær sagt, som når man spiller sjakk, kun klarer å se ett trekk fram og ikke at det følger påfølgende trekk både fra motstandere og en selv som får konsekvenser. Det er bare hvis man kun klarer å se at en bonde skal flyttes fra E2 til E4 uten å se hvilke konsekvenser det måtte få, at man kan finne på å komme med et sånt forslag.
Jeg tror det finnes mange som i utgangspunktet nettopp vil kunne dele tanker som ikke er ferdig tenkt før man møter motforestillingene. Men at man som parlamentariker skal sette seg ned, skrive det på et ark og levere det inn etter at man kan ha hatt både dager og uker til å tenke det gjennom, er oppsiktsvekkende.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil bare komme med et par små kommentarer.
Det amnestiet som Ballo etterlyste når det gjelder innlevering av sprit, er faktisk forsøkt. Det ble innført ganske raskt, bl.a. i Østfold, der man ble oppfordret til å sette spriten utenfor på trappen til politiet. Det viste seg dessverre at det ikke fungerte.
Når det gjelder Inge Lønnings belæring, får vi ta den til etterretning.
Er det et godt nok gjennomarbeidet forslag? For å si det som jeg også sa det i mitt innlegg: Ser man det fra et juridisk ståsted, er det ytterst betenkelig. Jeg er helt enig og har ingen problemer med det. Men vi skriver altså i våre merknader at vi ønsker en «midlertidig ordning der offentlige og private laboratorier gis tillatelse til å kontrollere om alkoholholdige drikkevarer inneholder metanol». Det er ikke snakk om at det er sykehusenes oppgave å gjøre dette, men det er snakk om å endre et forbud. Man kan altså bli strafferettslig forfulgt dersom man prøver å foreta tester. Det er det som er realiteten i dag. Vi hadde bl.a. en situasjon – det var vel i Bergen – der noen skulle få testet dette og faktisk ble anmeldt for det. Det er det saken dreier seg om.
Når det gjelder forurenset heroin som befinner seg i markedet, som også tar liv, har forslagsstillerne ikke vurdert den biten i det hele tatt. Det som er problemet bl.a. når det gjelder heroin, er faktisk renheten på stoffet. Det er veldig ofte det som gjør at man får overdoseproblematikken, fordi man ikke er vant til det. Men den problemstillingen er ikke drøftet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Det voteres alternativt mellom dette
forslaget og innstillingen fra komiteen.
Dokument nr. 8:16 (2002-2003) – forslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim
om at private og offentlige laboratorier gis tillatelse til å kontrollere
om alkoholholdige drikkevarer inneholder metanol – bifalles
ikke.