Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til inntil 5 minutter for hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Andersen (SV) (ordfører for saken): Dette er en ganske liten, men viktig sak. Men komiteen er enstemmig, så jeg skal prøve å gjøre dette kort slik at vi kanskje kommer oss gjennom sakene i formiddagsmøtet.

Det som kanskje er det viktigste som vi har oppnådd i saken, er at hele komiteen slutter seg til at man må legge prinsippet om universell utforming til grunn når man skal se på hvordan man skal utvikle og bygge samfunnet videre. Det er viktig, for det tar utgangspunkt i at alle skal få like muligheter til å delta. Det er viktig å ha full tilgjengelighet både inne og ute. Stortinget er jo et hus der en også har visse problemer i forhold til tilgjengelighet for funksjonshemmede, så her har vi en jobb å gjøre.

Det skal legges fram en stortingsmelding som tar opp den samlede politikken for funksjonshemmende våren 2003. Vi ser fram imot den og håper at den kommer, for det er svært viktig å få dette på plass. Her har vi ikke så mye å skryte av som vi burde hatt. Det er langt igjen til at funksjonshemmede kan ferdes og bruke sine muligheter slik som andre og få sine rettigheter.

Så til den konkrete saken. Det er slik at når man graver i en veg eller på en plass eller foran et hus, så har man plikt på seg til å sette stedet i stand igjen slik det var, og hvis det da var tilgjengelig for funksjonshemmede, er det jo greit, men hvis det ikke var det, vil man fortsette å ha det like ille. Det er den biten av det komiteen nå har tatt fatt i, med god hjelp fra Regjeringen, som har gitt veiledning til hvordan dette kan gjennomføres. Komiteen har enstemmig sluttet seg til at Regjeringen utvider forskriftene både til plan- og bygningsloven og til vegloven, slik at det nå også blir pålagt at områder som man har gravd i, settes i stand slik at tilgjengeligheten for funksjonshemmede blir ivaretatt sjøl om det ikke var slik i utgangspunktet.

Jeg tilrår innstillingen.

Kari Lise Holmberg (H): Det er ingen ukjent problemstilling som ligger til grunn for Senterpartiets forslag i denne saken. Mangt et kommunestyre har hatt saker omkring tilgjengelighet for funksjonshemmede på dagsordenen både en og flere ganger. Mang en lokalpolitiker og ordfører har fått personlige henvendelser og beretninger om hvor vanskelig hverdagen kan være for en funksjonshemmet innbygger. Det fysiske miljøet er slett ikke alltid godt nok tilrettelagt, og barrierene er fortsatt mange, altfor mange. Tidligere regjeringer har naturlig nok hatt fokus på problemstillingene. I satsingsområdet «Et tilgjengelig samfunn» i St.meld. nr. 8 for 1998-1999 var målet nettopp å fjerne funksjonshemmedes barrierer som hindrer likestilling og full deltakelse på alle livets områder. På bakgrunn av NOU 2001:22 «Fra bruker til borger» vil Samarbeidsregjeringen legge fram en ny stortingsmelding som tar opp den samlede politikken for funksjonshemmede, og i Høyre imøteser vi behandlingen av denne viktige stortingsmeldingen.

Det er positivt at en enstemmig komite understreker at det for enkelte spørsmåls vedkommende er unødvendig å avvente behandlingen av den varslede meldingen. Partiene i kommunalkomiteen er samstemte og enige i denne positive saken. Kommunalminister Erna Solberg har også vært positivt innstilt, og vi ser derfor ingen grunn til å si noe annet enn at vi står sammen om dette.

Torbjørn Andersen (FrP): Bare en meget kort redegjørelse vedrørende denne sak fra min og Fremskrittspartiets side.

Å tilrettelegge for en god og best mulig tilgjengelighet for funksjonshemmede i samfunnet er en viktig sak, som støttes av alle partier på Stortinget. Et mest mulig tilgjengelig samfunn for alle uansett funksjonsevne må etter Fremskrittspartiets syn bl.a. ivaretas gjennom den utforming og innretning som infrastruktur og offentlige og private bygg får. Det er derfor naturlig at det stilles visse standardkrav til bl.a. den bygningsmessige utformingen og innredningen gjennom lov- og forskriftsverket på dette området. Fremskrittspartiet støtter dette.

For Fremskrittspartiet er det viktig at man handler i tråd med de erklærte mål om å tilrettelegge best mulig for funksjonshemmede, og at slike mål i hensiktsmessig grad blir gjennomført i planleggingen og i selve utføringsprosessen. Fremskrittspartiet ser derfor fram til at Regjeringen fremmer en egen stortingsmelding vedrørende utfordringene rundt funksjonshemmedes vilkår og dette med tilgjengelighet.

Fremskrittspartiet vil derfor prioritere de behov som funksjonshemmede har, ved å tilrettelegge for at de kan bevege seg friest mulig i samfunnet fysisk sett. Og vi vil følge dette opp på best mulig måte når stortingsmeldingen kommer til behandling i Stortinget senere i vår.

Ivar Østberg (KrF): Alle tiltak som kan legge forholdene bedre til rette for funksjonshemmede, hilser jeg og Kristelig Folkeparti hjertelig velkommen. Jeg har derfor lyst til å berømme forslagsstillernes initiativ i denne saken. Komiteen viser i sin innstilling til brevene fra kommunal- og regionalministeren og samferdselsministeren. Jeg vil også berømme kommunal- og regionalministeren for hennes forslag vedrørende tillegg i forskriften til plan- og bygningsloven. Tillegget vil nettopp imøtekomme intensjonene til forslagsstillerne, og komiteen ber Regjeringen om å utvide forskriftene i tråd med det de har skissert.

Helt fra Blom-komiteen i sin tid arbeidet med integrering, har det vært en kamp, en kamp for funksjonshemmede. Etter hvert som vi har fått lovhjemler og forskriftshjemler, har det fortsatt vært en kamp for at dette ikke bare skulle stå på trykk i lover og forskrifter.

Mitt håp er at når vi får dette tillegget i forskriften, vil det bli fulgt opp og ikke bare bli en forskrift som står på papiret. Det har noe med våre holdninger å gjøre. En vunnet rettighet er ikke vunnet før den blir en selvfølgelighet. Det er mitt håp at vi fra denne sal og de som skal iverksette tingene ute, følger opp det som vi nå får på plass.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): NOU 2001:22 Fra bruker til borger, med undertittelen «En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer», er eit historisk dokument. Manneråk-utvalet har ved utarbeidinga av dette dokumentet gitt ei fyldig og tankevekkjande utgreiing om korleis det er å vera funksjonshemma i dag, og utvalet har fremja ei rekkje forslag til tiltak for ei betring. Det er svært avgjerande for ein betre kvardag for ulike funksjonshemma at NOU 2001:22 blir følgd opp snarast råd.

Eit sentralt område for forbetring er tilgjengelegheit. Dokument nr. 8:154 for 2001-2002 omhandlar ein liten bit i den store samanhengen, nemleg at der det har vore gravearbeid, skal det setjast i stand, ikkje berre slik som i dag tilbake til status før graving, men slik at det sikrar betre tilgjengelegheit for funksjonshemma.

Kapittel 8 i NOU 2001:22 har overskrifta «Tilgjengelighet». Her er det vist til f.eks. prosjektet «Åpen by» i Kristiansand, der ein i ein tiårsperiode satsar både på tilgjengelegheit til arbeidsplassar, bustader, kultur- og fritidsaktivitetar, utdaning og kommunikasjon. Vidare er det vist til Joensuu i Finland, der ein ved utbygginga av forstaden Marjala tilpassa bustader og utemiljø til alle. Seattle har på få år gjort gatemiljøet tilgjengeleg, fordi ein har satsa bevisst. Barcelona utnytta på same måten som Lillehammer dei utfordringane som kom ved å vera vertskapsby for OL-leikane, til å utvikla tilgjengelegheit for funksjonshemma. Barcelona har i dag lukkast svært godt med forbetring av tilgjengelegheit ved ordinære vedlikehalds- og rehabiliteringsprogram.

Det er etter tilvising frå Barcelona at forslagsstillarane har fremja dette enkle, kravlause forslaget. Vi er svært fornøgde med både måten komiteen, ved saksordføraren, har handtert dette på, og måten departementet har teke imot forslaget på og fremja forslag til korleis ein her kan få til ei løysing.

Eg vil berre understreka behovet for å setja i verk nødvendige endringar i forskriftene både til plan- og bygningslova og til veglova, og at dette blir gjort så fort som mogleg. Så vil eg seia at vi i Senterpartiet har hatt eit spesielt engasjement tidlegare i forhold til ei stortingsmelding som galdt funksjonshemma, og vi imøteser med interesse den meldinga som Regjeringa no har varsla. Vi kjem då tilbake med ytterlegare forslag.

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil bare gi noen korte merknader. Jeg er glad for at vi alle er enige om at dette er et godt tiltak. Det er viktig å gjøre tilgjengeligheten bedre på alle aktivitetsområder i vårt samfunn. Det er klart at gode rutiner på små områder betyr mye for at ikke dette også skal medføre ekstra kostnader. Det er nemlig ingen ekstra kostnader hvis man har tilgjengelighet med i hele prosjektet når man bygger nytt, men i det øyeblikket man må sørge for tilgjengeligheten etter at man har bygget nytt, da kommer de ekstra kostnadene. Derfor er det viktig på mange områder å ha dette med seg.

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at vi allerede har satt i gang arbeidet. I høringsbrevet, som også følger opp alle de andre endringene som Stortinget har tatt stilling til knyttet til plan- og bygningsloven, har vi også lagt inn ny tekst knyttet til krav om tilgjengelighet, i tråd med det som står i innstillingen. Vi regner med å kunne iverksette dette fra det samme tidspunkt som vi iverksetter det andre, rundt 1. juli.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.