Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter for Kristelig Folkeparti og 5 minutter for hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Beate Heieren Hundhammer (H) (ordfører for saken): Stramme lår, spretten bak og store pupper er ikke lykken i livet, selv om man av og til kan bli forledet til å tro det i vårt kroppsfokuserte samfunn.

Det er hevet over enhver tvil at det er et enormt press rettet mot alle for at vi skal strebe etter et oppkonstruert ideal som de færreste er født som. Barn og unge som i utgangspunktet er i en sårbar fase, og der kroppen er i store forandringer, vil være ekstra utsatt for et slikt press.

Representantene Thorkildsen og Holmås har fremmet et Dokument nr. 8-forslag som inneholder to forslag. Det ene er å forby kosmetiske operasjoner på personer under 18 år som ikke har henvisning. Det andre er å innføre forbud mot reklame for kosmetiske operasjoner.

Før jeg omtaler lovforslaget, vil jeg gi ros til forslagsstillerne som gjennom å fremme dette forslaget har fått satt et svært viktig tema i fokus.

Når det gjelder 18-årsgrense, har Norsk plastikkirurgisk forening selv innført vedtekter som sier at kosmetisk kirurgi ikke skal utføres på personer under 18 år. Medlemmer som bryter dette, kan risikere eksklusjon. Dette viser at bransjen selv har tatt ansvaret for å sette en etisk aldersgrense. Imidlertid er det viktigste i denne sammenheng å vise til at vi allerede har en lovgivning som ivaretar dette, selv om det ikke er et direkte forbud. I pasientrettighetsloven er den helserettslige myndighetsalder satt til 16 år, men dersom det dreier seg om kosmetiske inngrep av ikke-reversibel art, bør myndighetsalder være høyere. På denne bakgrunn har man lagt seg på en 18-årsgrense for å samtykke til slike operasjoner. Dette er for øvrig en strengere regulering enn hva som var tilfellet før pasientrettighetsloven trådte i kraft for drøye to år siden.

I tillegg har vi et forsvarlighetskrav i helsepersonellloven der man er forpliktet til å vurdere hva som er medisinsk forsvarlig. Helseministeren sier selv i et brev til sosialkomiteen at et kosmetisk inngrep som blir foretatt på en pasient som ikke er tilstrekkelig utvokst, vil være i strid med forsvarlighetskravet. Det er imidlertid viktig at de bestemmelsene som finnes, blir overholdt, slik at man unngår en utglidning av praksis. Jeg synes derfor det er positivt at helseministeren i et svar på et spørsmål fra en av komiteens medlemmer har sagt at han vil sørge for et rundskriv til alle som utfører slike operasjoner, slik at det ikke skal være noen tvil om at departementets forståelse av regelverket er at aldersgrensen for kosmetisk kirurgi av irreversibel karakter er 18 år, og at brudd på det tidligere omtalte forsvarlighetskravet kan medføre tap av spesialistgodkjenning og tap av autorisasjon.

Et flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, støtter ikke forslaget til lovforbud. Selv om vi fullt ut deler forslagsstillernes bekymring for utviklingen på dette området, mener vi at vi allerede i dag har et regelverk som ivaretar dette. Dessuten vil heller ikke et lovforbud løse alle problemer. Et forbud vil kreve nye grenseavklaringer. Man vil uansett ha et innslag av skjønn, og blant dem som henviser, vil det være noen som er mer liberale enn andre.

Når det gjelder forslag om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi, er det ingen i komiteen som stiller seg bak dette. Et mindretall ber Regjeringen gjennom forskrifter til helsepersonelloven sørge for forbud mot visse typer markedsføring av kosmetisk kirurgi. Imidlertid er det en enstemmig komite som viser til at det allerede eksisterer en hjemmel for å kunne gi forskrifter, herunder forbud mot visse former for markedsføring.

Komiteen ber videre Helsedepartementet benytte seg av denne muligheten til å utforme forskrift for å stramme inn på aggressiv markedsføring innenfor kosmetisk kirurgi. Det er godt mulig at den forskriften en enstemmig komite ber om, vil munne ut i nettopp et forbud mot markedsføring av visse former for kosmetisk kirurgi.

Videre har en samlet komite bedt om at dagens markedsføring av slankemidler bør strammes inn for å redusere slankepresset mot barn og ungdom.

Uansett hva vi vedtar i dag, kan ingen forhindre et ungt menneske fra å bruke pengene fra sommerjobben til å kjøpe større pupper i et annet land. Vi kan begrense det, men aldri forhindre det 100 pst. Derfor handler dette til slutt om hvilke holdninger vi voksne gir den oppvoksende generasjon. Derfor gremmes jeg hver gang jeg ser kjendiser, enten det er politikere eller andre, som står fram og forteller hvor vellykket den siste slankekuren har vært, eller hører om mødre som drikker slankepulver foran døtrene sine. Alle har et ansvar: skolen og ledere for fritidsaktiviteter, men det aller største ansvaret ligger hos foreldrene, som må gi barna sunne holdninger og forbilder, og lære barna å elske seg selv akkurat slik de er.

Asmund Kristoffersen (A): Arbeiderpartiet mener at det er meget uheldig at ungdom under 18 år foretar kosmetiske kirurgiske inngrep som ikke er medisinsk begrunnet. Omfanget av dette skyldes delvis at unge mennesker opplever en massiv påvirkning for å følge opp idealbilder som skapes gjennom markedsføring for kosmetiske inngrep.

Selv om kosmetiske inngrep på personer under 18 år delvis reguleres av pasientrettighetsloven og helsepersonelloven, mener jeg at forskriftene til pasientrettighetsloven må strammes opp og entydig klargjøre at kosmetisk kirurgi på personer under 18 år som ikke er medisinsk begrunnet etter henvisning fra lege, ikke skal forekomme. Det er også spekulativt og meningsløst at det reklameres for kosmetiske inngrep rettet mot personer under 18 år uten en medisinsk begrunnelse. Dette bør ikke tillates, og derfor bør dette klart forskriftsfestes.

Regjeringen bør også vurdere hvordan en kan stramme inn markedsføringen av slankemidler. Den som vil se, oppdager at mange unge gjennomfører slankekurer som er meget uheldige, og som kan ende opp i en sykelig slanking, dessverre av og til med fatale følger.

Ellers har jeg merket meg at svært mange spesialister i plastikkirurgien går over til privat praksis og til virksomheter innenfor kosmetisk kirurgi. Det er selvsagt fritt for den enkelte spesialist å velge enten offentlig eller privat virksomhet. Konsekvensene er at mange velger å arbeide i et økonomisk lukrativt privat marked. Det er ofte uheldig. Det oppstår lang ventetid i sykehusene på tung og viktig plastikkirurgi. Vi snakker her f.eks. om barn med misdannelser, store og små deformasjoner i ansiktet, hareskår og annet. Ofte fordrer dette mange gjentatte operasjoner gjennom hele oppveksten. For voksne kan det gjelde rekonstruksjoner etter kreftoperasjoner i f.eks. bryst, andre kroppsdeler, etter brannskader m.m.

Svært mange plastikkirurgistillinger står ledige også ved våre største sykehus, mens legene jobber i privatklinikker. Dette gir lange ventelister og lang ventetid på nødvendige operasjoner. Det gir oss et svekket fagmiljø.

Jeg mener at departementet har et stort ansvar for en uheldig utvikling hvis det godkjenner private klinikker som sykehus på dette området. Å gi allmennleger mulighet til å henvise pasienter direkte til private spesialister kan påskynde en slik uheldig utvikling på dette området som vi snakker om i dag.

Det kan fort skje at det blir utført unødvendige kosmetiske inngrep i en situasjon der den private legen tjener penger ved at det offentlige betaler for slike inngrep. Dette gir dårlig bruk av offentlige helsekroner ved at helt unødvendige kosmetiske operasjoner utføres. Aller helst skulle en stanse dette i en tid da ressursene i helsevesenet er knappe, og innsatsen burde rettes mot behandling av pasienter med klare behov for rask og god behandling.

Jeg tar da opp forslagene fra mindretallet. Arbeiderpartiet gir også sin støtte til det framlagte forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Asmund Kristoffersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

John I. Alvheim (FrP): Jeg forstår godt forslagsstillernes intensjoner i forslaget, men et forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi og innføring av 18 års aldersgrense for behandling mener Fremskrittspartiet ikke er veien å gå.

I likhet med flertallet i innstillingen viser også Fremskrittspartiet til reguleringen av dette området i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven, som går på samtykke og forsvarlighet. I reguleringen av dette området i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven er det lagt betydelige begrensninger for ikke-reversibel plastisk kirurgi for barn og unge. Jeg viser også til at yrkesutøverne selv, nemlig Norsk plastikkirurgisk forening i sine vedtekter, har regulert bruk av kosmetisk kirurgi for barn under 18 år.

Så langt jeg kjenner til er det få, om noen, tilfeller der plastisk kirurgisk behandling har vært utført på barn av rent kosmetiske grunner. Det har således ikke vært noe problem, og det er vel også grunnen til at departementet ikke har benyttet den hjemmel de har for å gi forskrifter i så måte.

Jeg viser også i denne anledning til brev fra helseministeren til komiteen datert 29. januar d.å., hvor helseministeren viser til at de kosmetiske operasjonene som utføres, er faglig forsvarlige og medisinsk vel begrunnede.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er etablert en ukultur i ungdomsmiljøene med sterk fokusering på kropp, men denne ukulturen kan etter min mening ikke endres ved lovreguleringer. Vi har allerede mer enn nok formynderlovgivning i dette landet, og noen slike lover er like om hjørnet i tillegg.

Sigbjørn Molvik (SV): SV er, i likhet med resten av Stortinget, bekymret over deler av markedsføringa innenfor bransjen kosmetisk kirurgi, som vi oppfatter som til dels svært aggressiv. Særlig er vi sterkt kritiske til hvilken virkning denne markedsføringen har overfor barn og unge som utsettes for et svært sterkt press som dreier seg om utseende og kroppsfiksering. Denne markedsføringa fører da også til at mange unge ønsker å få foretatt kosmetiske kirurgiske inngrep som ikke kan sies å være medisinsk begrunnet. Dette er da også bakgrunnen for at bransjen sjøl, ved Norsk plastikkirurgisk forening, har innført vedtekter som sier at kosmetisk kirurgi av irreversibel karakter ikke skal utføres på personer under 18 år. Dette syns vi i SV er bra. Det viser at bransjen sjøl, iallfall deler av den, innser at dette er et problem, og forsøker å ta ansvar for å få til en forsvarlig praksis. Men dessverre er det slik at deler av denne bransjen ikke opptrer like ansvarlig som Norsk plastikkirurgisk forening ønsker. Derfor er det SVs syn at de begrensninger bransjen sjøl forsøker å sette, ikke er tilstrekkelige for å komme det jeg vil kalle en uetisk praksis, til livs. Derfor må det offentlige og helsevesenet i større grad ta et ansvar både for hvilke regler som skal gjelde, og for håndhevelsen av disse reglene. Pasientrettighetsloven har bestemmelser som sier at den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Det er også gjort unntak for denne aldersgrensen dersom tiltakets art er av en slik karakter at en annen myndighetsalder skal gjelde.

Helseministeren har i brev til komiteen datert 29. januar i år sagt følgende:

«Man har på denne bakgrunn lagt til grunn en 18 års aldersgrense for å kunne samtykke til kosmetiske inngrep av ikke reversibel karakter.»

Praksis viser likevel at det foretas slike inngrep på mange personer i Norge som er under 18 år. Derfor ønsker SV at dette strammes inn. Det kan gjøres på flere måter. Man kunne foreslå en lovendring, dvs. innføre et lovforbud. Det er også det som er utgangspunktet i Dokument nr. 8-forslaget fra de to representantene fra SV.

Gjennom komitebehandlinga har vi fått en klar forståelse av at både helseministeren og regjeringspartiene er enige i at det foregår en uheldig og bekymringsfull praksis på dette området, og at noe bør gjøres. SV foreslår derfor i innstillinga, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, å utarbeide forskrifter til pasientrettighetsloven, der det klart slås fast at det ikke skal foretas kosmetisk kirurgi på personer under 18 år, med mindre dette er klart medisinsk begrunnet gjennom en henvisning fra lege. Det er litt vanskelig å få tak i begrunnelsen for hvorfor regjeringspartiene ikke kan støtte et slikt forslag, så lenge man sier at man saklig sett er enig i behovet. Jeg viser til følgende flertallsmerknad, der også regjeringspartiene er med:

«Flertallet mener derfor at problemet må vies mye større offentlig og politisk oppmerksomhet og krever effektive og tydelige tiltak.»

Jeg viser også til at Legeforeningens president, Hans Kristian Bakke, uttaler til Vårt Land 22. februar i år at han er positiv til et slikt forbud som SV foreslår.

Når det gjelder reklame, er det en liknende problemstilling. En samlet komite mener i realiteten at det er nødvendig å utforme en forskrift som strammer inn en stadig mer aggressiv reklame spesielt rettet mot barn og unge. Men flertallet vil altså ikke be Regjeringa gjennomføre det tiltaket alle synes å være enige om er nødvendig.

Så er jeg glad for at helseministeren i sine brev til komiteen har gått langt i å love at han vil gjennomføre tiltak som har til hensikt å stramme inn denne praksisen når det gjelder både reklame og gjennomføring av kosmetiske operasjoner. Men SV mener at Stortinget burde gitt en klar marsjordre til statsråden allerede i dag.

Det er også gledelig at en samlet komite ønsker at helsemyndighetene skal engasjere seg sterkere i problemet knyttet til slankepress og markedsføring av diverse typer slankemidler og -kurer. Jeg har også registrert at helseministeren er opptatt av dette.

Så til kvaliteten på den kosmetiske kirurgien. Det gis i dag dispensasjoner for å utføre kosmetisk kirurgi uten spesialutdanning på dette feltet. Det er store penger å tjene i denne delen av helsevesenet, slik Kristoffersen var inne på, ikke minst i det private markedet. Vi ser også at private klinikker er i ferd med å tappe det offentlige helsevesen for kompetanse, slik at ventelistene til nødvendig kosmetisk kirurgi er økende. Mindretallet ber derfor om at dispensasjonspraksisen blir strammet inn, og at kompetansekravene blir skjerpet.

Jeg viser til de forslagene som Asmund Kristoffersen tok opp, og det er altså fortsatt mulig for regjeringspartiene å stemme for forslag de saklig sett er enige i.

Så er det også fremmet et forslag fra representanten Heikki Holmås som er omdelt i salen, og det vil representanten sjøl redegjøre for og begrunne i et seinere innlegg i debatten.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folkeparti vil berømme forslagsstillerne fra SV for å sette i fokus et tema som bekymrer mange av oss.

Landsstyret i Kristelig Folkeparti sendte senest i november ut en pressemelding der overskriften var «Nei til oppvekst på reklamens premisser». Det er hevet over enhver tvil at barn og ungdom stadig sterkere utsettes for et enormt kommersielt press. Sexfiksert mote stjeler barndommen fra småjenter som ønsker å være eldre enn de er.

Frykten for å føle seg utenfor er nok mye av grunnen til at de følger mote- og slankepresset. Idealene som fremmes gjennom reklame og media, gjør noe med selvrespekten og utviklingen av egen identitet. Det er svært alvorlig når ungdom ønsker kosmetiske inngrep før de er utvokste, bare for å leve opp til dagens skjønnhetsidealer.

En undersøkelse utført av Verdens Helseorganisasjon viser at hver fjerde norske jente på 10 år slanker seg eller ønsker å gjøre det. For jenter over 15 år gjelder det over halvparten.

Kristelig Folkeparti er bekymret over denne utviklingen og deler forslagsstillernes intensjoner. Når vi stemmer for at forslaget skal vedlegges protokollen, gjør vi det først og fremst fordi vi er fornøyd med at helseministeren i sine to brev til komiteen så tydelig signaliserer at dette skal følges opp.

Helseministeren vil intensivere tilsynet med helsepersonelloven. Den uttrykker at enhver helsetjeneste som utføres, skal være forsvarlig. Å utføre brystoperasjon på en jente som ikke er ferdig utviklet, anser jeg for å være uforsvarlig både medisinsk og etisk, og skal ikke utføres.

I pasientrettighetsloven er myndighetsalderen 16 år. Når det gjelder kosmetisk kirurgi av ikke reversibel karakter, er det nødvendig med samtykke fra foreldre eller foresatte dersom man er under 18 år. Helseministeren vil presisere dette i et rundskriv til alle som har tillatelse til å utføre plastikkirurgiske inngrep. I tillegg vil rundskrivet sette i fokus den enkelte leges etiske ansvar og betydningen av brudd på bestemmelsene.

Kristelig Folkeparti er glad for at Norsk plastikkirurgisk forening tar ansvar og på eget initiativ har innført vedtekter som forbyr inngrep på personer under 18 år. Vi støtter også den kartleggingen som helseministeren har tatt initiativ til for å vite mer om omfanget av slike inngrep. Når undersøkelsen blir forelagt Stortinget, er Kristelig Folkeparti åpen for endringstiltak dersom kartleggingen tilsier det.

En enstemmig komite anmoder departementet om å ta i bruk muligheten for å lage en forskrift som regulerer den aggressive markedsføringen innenfor kosmetisk kirurgi. Komiteen er også enig i at en bør vurdere dagens regler for markedsføring av slankemidler som piller, pulver, kurer og annet for å minske slankepresset mot barn og unge.

Skal vi lykkes, må helsetjenesten, skolen og foreldrene samarbeide, slik at en fanger opp symptomene på et tidlig tidspunkt. En skolepakke kalt «Om kropp, kultur og kommunikasjon» er sendt ut til alle skoler og helsestasjoner og kan være et viktig virkemiddel i den sammenheng.

Vågsbygd videregående skole i Vest-Agder er et godt eksempel. For en måned siden arrangerte de et heldagskurs i livsstil nettopp for å motvirke slankehysteri og kroppsfiksering. Fokus ble rettet mot glede ved aktivitet og et variert og sunt kosthold.

Debatt er viktig. Temadager er viktig. Forskrifter er viktig. Men det aller viktigste er at barn og ungdom får bekreftet at de er bra akkurat slik som de er.

Ola D. Gløtvold (Sp): Vi er alle bekymret over det press som unge mennesker utsettes for med hensyn til kroppsfiksering og utseende. Vi ser at gjennom en veldig røff og bevisst markedsføring sendes det klare signaler til barn og unge om hvordan kroppen skal være ideelt sett, og hva slags muligheter bransjen har for å nærme seg dette idealet. Vi ser også at mange unge reagerer på dette på en svært uheldig måte.

Representanten Woie Duesund nevnte også tall når det gjelder unge jenter, at 25 pst. av jenter under 10 år ønsker å slanke seg, og av jenter over 15 år er faktisk halvparten innstilt på å slanke seg. Dette er meget bekymringsfullt. Vi ser også at den samme kroppsfikserte kulturen begynner å gjøre seg sterkt gjeldende blant unge gutter.

Vi mener at det bør settes noen klare grenser for en del av den utviklingen som vi ser nå, og som en samlet komite mener er uheldig. Blant annet bør det være en klar grense på 18 år når det gjelder kosmetiske operasjoner, hvor en ikke er henvist på klare medisinske kriterier. Vi har registrert at man på legehold innenfor dette området selv har utarbeidet vedtekter som sier at kosmetisk kirurgi ikke skal utføres på personer under 18 år, men vi mener at det ikke bare er bransjen som skal kontrollere dette. Også offentlig myndighet må sette denne grensen og ta et ansvar for at dette ikke utvikler seg videre.

Innenfor kosmetisk kirurgi og innenfor legestanden i dag er det i ferd med å utvikle seg en stor butikk på dette feltet. Vi ser at det dukker opp stadig flere private klinikkvirksomheter. Denne virksomheten har bl.a. det til følge at den tapper det offentlige helsevesen for fagpersonell. Derfor mener vi at departement, helseminister og regjering bør ta et klarere ansvar og bruke den myndighet man har, til å sette 18 års aldersgrense her.

Når det gjelder reklame, er det noe av det samme. Helsepersonelloven § 13 og også markedsføringsloven inneholder muligheter til å regulere dette. Men da må vi bruke muligheten, og det er det mindretallet i sosialkomiteen prøver å påpeke: Vi må få klare forskrifter, slik at en får et forbud mot visse typer markedsføring av kosmetisk kirurgi.

Vi mener også at det bør stilles strengere krav til kompetansen til dem som utfører kosmetisk kirurgi. I dag ser vi at det er en del som ikke er faglig fullt utdannet, som også driver denne virksomheten.

Helseministeren har selv påpekt i brev til sosialkomiteen at han er bekymret for bl.a. den utviklingen som skjer når det gjelder kroppsfiksert kultur, og utviklingen av markedsføring, og har bl.a. sett dette i forhold til reklame for slankemidler og slankekurer. Da synes vi i komiteens mindretall at det er riktig at Regjeringen vurderer et forbud mot reklame for en del av disse midlene og kurene, slik at vi får klare grenseoppganger.

Jeg håper, som flere andre talere har vært inne på, at det kanskje går an å snu ved voteringen her senere i dag. Jeg synes det er noe merkverdig at bl.a. Kristelig Folkeparti ikke har støttet mindretallet i denne saken. Vi vet om presset og engasjementet fra Kristelig Folkepartis ungdom i denne debatten, og jeg viser også til et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren, riktignok besvart av helseministeren, fra juni 2001. Det er fra Kristelig Folkepartis leder, Valgerd Svarstad Haugland, og hun stiller følgende spørsmål til ministeren:

«Kristelig Folkeparti ser behovet for å innføre 18 års aldersgrense for kosmetiske inngrep som ikke har medisinsk begrunnelse, og vi ser et behov for et forbud mot reklame for plastiske operasjoner.

Vil statsråden ta et initiativ for å lovregulere disse forholdene?»

Og begrunnelsen er:

«20 milliarder blir hvert år brukt til kommersiell påvirkning i Norge. Stadig mer av disse milliardene blir brukt til å påvirke barn og unge. Vi ser en klar tendens til at barns og ungdoms selvbilde påvirkes negativt i synet på kropp, lykke og livskvalitet. I tillegg til at foreldre og skole må ta sitt ansvar, mener Kristelig Folkeparti at annonsører og reklamebransjen må rette et mer kritisk søkelys på seg selv.»

Her har vi hele saken i et nøtteskall, og jeg synes vi skulle ha fått et flertall for det som ligger her som mindretallsforslag.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Denne debatten viser at komiteen i det store og hele er samstemt i denne saken. Alle deler bekymringen for de senere års utvikling med økt fokusering på utseende og vilje til å gjennomføre kosmetiske operasjoner som bare har som mål å pynte på et ellers sunt og normalt utseende. Som helseminister synes jeg det er svært betenkelig når de kosmetiske operasjonene er irreversible og utføres på mange unge mennesker som ennå ikke er fullt utviklet, og som heller ikke kan overskue konsekvensene av slike inngrep.

Jeg er også glad for å få støtte for min bekymring når det gjelder all den fokusering det er på slankemidler og kroppsidealer i dagens samfunn. Resultatet er, som jeg har nevnt, at stadig flere slanker seg, og at en økende andel unge får spiseforstyrrelser. Det er et alvorlig helseproblem for den enkelte, og det er et alvorlig samfunnsproblem.

Vi har lovbestemmelser som regulerer både reklame for kosmetisk kirurgi og aldersgrense for slike operasjoner. Helsepersonelloven § 13 stiller krav om at markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Dette gjelder både for helsepersonell og for virksomheter som yter helsehjelp. Formålet med bestemmelsen er å motvirke at helsepersonell markedsfører sine helsetjenester på en ensidig måte i den hensikt å oppnå økt etterspørsel.

Pasientrettighetsloven § 4–3 setter den helserettslige myndighetsalderen til 16 år. Det vil si at en 16-åring i utgangspunktet har rett til å ta beslutninger i forhold til egen helse. Loven har imidlertid innsnevret 16-årsgrensen, dersom det man i loven kaller «tiltakets art», tilsier en annen myndighetsalder. I forarbeidene til loven fremgår det at det for kosmetiske inngrep av ikke reversibel karakter bør være en høyere myndighetsalder. En 18-årsgrense for å kunne samtykke til kosmetiske inngrep – av ikke reversibel karakter – er derfor lagt til grunn.

Enhver anmodning om kosmetiske inngrep må også vurderes ut fra kravet til faglig forsvarlig helsehjelp som stilles i helsepersonelloven § 4. Alt helsepersonell er forpliktet til å utføre sitt arbeid i samsvar med dette kravet, og det enkelte helsepersonell må derfor foreta vurderinger av om et kosmetisk inngrep vil være forsvarlig i forhold til alder, utviklingsgrad, inngrepets irreversibilitet osv.

For å motvirke den negative utviklingen som har vært, har jeg i min korrespondanse med komiteen sagt at jeg vil utarbeide et rundskriv der departementets fortolkning av både helsepersonellovens bestemmelse om markedsføring og pasientrettighetslovens bestemmelse om den helserettslige myndighetsalder markeres klart og tydelig. I rundskrivet vil jeg også framheve reglene i helsepersonelloven som gir Statens helsetilsyn myndighet til å reagere med eksempelvis advarsel eller tap av autorisasjon dersom helsepersonell bryter loven. Rundskrivet vil bli sendt til alle godkjente leger i plastisk kirurgi, til aktuelle statlige instanser, samt at det informeres om det i Tidsskriftet for Den norske lægeforening og Dagens Medisin. Rundskrivet vil bli sendt ut før sommeren.

Jeg har også bedt Statens helsetilsyn intensivere tilsynet med helsepersonell og virksomheter som utfører kosmetiske operasjoner. Jeg vil i samarbeid med aktuelle etater gjennomføre en kartlegging av omfanget av kosmetiske operasjoner på personer under 18 år, herunder om foreldrenes samtykke til slike operasjoner, og de medisinske vurderingene som har ligget til grunn for operasjonene. Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med resultatene av denne kartleggingen. Dersom kartleggingen tilsier regelendringer, skal det ikke stå på meg.

Jeg har også merket meg komiteens anmodning om å vurdere å benytte muligheten for å utforme en forskrift for å stramme inn på markedsføringen av kosmetisk kirurgi samt vurdere om dagens regler for markedsføring av slankemidler bør strammes inn. Det vil jeg følge opp og se nærmere på i lys av informasjon jeg vil innhente fra Statens helsetilsyn, Sosial- og Helsedirektoratet, Rådet for legeetikk, Norsk plastikkirurgisk forening og andre faginstanser med kunnskap om disse forholdene.

Avslutningsvis vil jeg gjerne benytte anledningen til å trekke fram den innsatsen spesialister i plastisk kirurgi gjør innenfor den delen av estetisk plastikkirurgi der man behandler pasienter f.eks. med medfødte misdannelser, skader etter trafikkulykker og branner, rekonstruksjoner etter operasjoner osv. Denne innsatsen er av uvurderlig betydning for dem det gjelder, noe vi ikke må glemme midt i vår bekymring for den utviklingen som i de senere år har vært innenfor deler av dette fagfeltet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Holmås (SV): Det finnes ingen grenser for hva folk er villig til å gjøre for å tjene penger. Når vi fremmer denne saken, er det fordi det er noen som tjener penger her i samfunnet på å gjøre folk ulykkelige og misfornøyde med seg selv. Når VG skriver at hver tredje kvinne er misfornøyd med seg selv og har problemer med sitt selvbilde på grunn av det «reklametrøkket» som er, når 15 år gamle jenter i Danmark setter inn silikonimplantater i brystene, når en ung gutt i Norge som er anorektiker, får fettsugd seg selv, sier det noe om en bransje som tjener penger på å gjøre folk misfornøyd med seg selv, noe vi er nødt til å se veldig alvorlig på.

Det er ingen tvil om at moten og det kulturelle presset som ligger i samfunnet i dag, som kommer som følge av en reklame som fungerer, gjør noe med folks selvbilde og med hva slags handlinger folk gjør. Når f.eks. en plastisk kirurgisk klinikk som Nobel Clinic fører en aggressiv markedsføring – og etter min og Legeforeningens oppfatning skal reklame være forsvarlig, nøktern og saklig, som også ministeren refererte i sted – og har reklame av typen «Tiden setter sine spor», som veldig klart gir inntrykk av overfor voksne, helt normale mennesker som har fått spor av normal aldring og endringer som skjer med kroppen, at dette er noe stygt som folk har grunn til å være misfornøyd med seg selv for, sier det noe om at disse folkene allerede har gått langt over streken i forhold til helsepersonelloven § 13. Derfor har vi fremmet et forslag nr. 2, og jeg vil ta opp det forslaget, hvor vi ber Regjeringen se særlig på hvilke maktmidler Helsetilsynet skal ha. Det er ingen tvil om at de i dag burde hatt mulighet til å gripe inn overfor en del av disse virksomhetene. Det er nettopp det Legeforeningens president sier i Vårt Land. Han er mer positiv enn det helseministeren er til en 18-årsgrense for kosmetisk kirurgi, men mener veldig klart at dagens lovverk ikke brukes aktivt nok, og han tror ikke at Helsetilsynet har gode nok virkemidler til å slå ned på den markedsføringen som finner sted.

Så vil jeg takke Beate Heieren Hundhammer, som er sakens ordfører, for engasjementet, og for å ha klart å samle komiteen bak denne innstillingen. Det er to ting vi har oppnådd med å fremme dette forslaget. Det ene er å få til en god debatt om disse tingene, og det andre er antakelig konkrete resultater som vi venter spent på når ministeren kommer tilbake med sine rundskriv og sine forskrifter.

Presidenten: Representanten Heikki Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunn Olsen (A): Naturlig nok har det vært fokusert mest på kirurgien i denne saken. Jeg har bare lyst å si at det er ingen terskel inn til slankekurer. Vi vet at ungdom slanker seg inn i døden. Det er ingen spissformulert talemåte, det er en forferdelig sannhet. Barn og unge som slanker seg uten tilsyn eller i samarbeid med sin lege, er et økende problem. Derfor ønsker Arbeiderpartiet at Regjeringen skal vurdere et så sterkt virkemiddel som forbud mot slankemiddel og slankekurer.

Vi skal snart behandle folkehelsemeldingen om et sunnere Norge. Forslaget fra mindretallet i denne saken ville vært et betydelig bidrag til et sunnere Norge. Det ville vist at vi mener noe med å begynne i riktig retning. Det ville bevist at vi kunne bidratt til å skape noen holdninger. Det å hjelpe barn og unge til å få et normalt og sunt syn på sin egen kropp, med fysisk aktivitet og et sunnere kosthold, er bedre løsninger enn kirurgi og slankekurer. Derfor er vi svært skuffet over at Kristelig Folkeparti ikke vil være med på dette forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.