Presidenten : Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. – Det anses vedtatt.

Per Ove Width (FrP) (ordfører for saken): Oscarsborg festning fyller i disse dager 150 år. Oscarsborg har vært utdannelsessenter for offiserer til Kystartilleriet i en årrekke, etter å ha spilt en betydningsfull militær og historisk rolle i disse 150 årene. Den mest dramatiske historien, som forhåpentligvis de fleste kjenner, er den fra 9. april 1940, da skudd ble avfyrt fra Oscarsborg og senket Blücher, noe som gjorde at den tyske okkupasjonen av Norge ble forsinket, og konge, storting og regjering fikk tid til å komme seg i sikkerhet.

Festningen har gjennom sine 150 års eksistens spilt en stor rolle for forsvaret av Norge. I 2002 ble Befalsskolen nedlagt og flyttet til Horten. Samtidig ble splittflagget firt, og Forsvaret flyttet fra området. I dag er det kun et museum der, et unikt sådant, men ellers ligger området stort sett åpent for allmennheten, med alt det kan føre med seg. Noen forutså dette og forfattet et Dokument nr. 8-forslag, som utløste Innst. S. nr. 314 for 2000-2001, og som ble vedtatt i Stortinget i juni 2001.

Innstillingen inneholdt et forslag om opprettelse av et fond for bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger, men primærtanken var Oscarsborg, og at vi kunne ha noe klart den dagen Forsvaret forlot området. Dessverre har Oscarsborg festning blitt et kapittel i et større forprosjekt kalt Statens kulturhistoriske eiendommer. Arbeidet ledes og administreres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Etter at Forsvaret forlot Oscarsborg, har ingenting egentlig skjedd. Undertegnede og andre har skrevet en rekke brev til statsråden vedrørende saken, og fått svar, men dette har ikke utløst noe spesielt. Det er derfor fullt forståelig at det ble utarbeidet et nytt Dokument nr. 8-forslag, som da er bakgrunnen for Innst. S. nr. 196 for 2002-2003, som vi skal behandle i dag.

Oscarsborg festning er et nasjonalmonument og har en spesiell plass i mange nordmenns hjerter. Stedet er på mange måter unikt og må tas vare på, og det haster. Det er derfor jeg med stor tilfredshet på denne dagen, 8. mai, frigjøringsdagen, konstaterer at en samlet komite har samme mening om dette, og at vi derfor i dag kan fremme en felles innstilling og en felles tilråding.

Oscarsborg festning er som sagt et helt spesielt monument, som umiddelbart må tas vare på. Den endelige avgjørelse om Oscarsborgs framtid må tas nå. Det forutsetter at den virksomhet som legges til Oscarsborg, er i overensstemmelse med den historiske tradisjon og kultur som borgen representerer. Komiteen ber departementet vurdere en kombinasjon av begrenset militært nærvær og annen virksomhet, inkludert en mulig privatfinansiering av det militære nærværet.

Til slutt vil jeg bare anbefale komiteens forslag til vedtak.

Leif Lund (A): I likhet med saksordfører Width er jeg også veldig glad for at en samlet komite står bak denne innstillingen.

Bare et par merknader fra Arbeiderpartiet:

Forsvarets hovedoppgave er å forsvare Norge og norske interesser. Men Forsvaret er også veldig mye mer enn det. Det er historisk kultur og tradisjon, for å nevne noe. I den forbindelse mener jeg at det ikke finnes et sterkere symbol enn Oscarsborg festning. Denne saken omhandler derfor en viktig del av Forsvaret.

Oscarsborgs historie begynte allerede på 1830-tallet, da det ble diskutert forslag til det som senere skulle bli Oscarsborg. Etter det jeg har kjennskap til, var første byggetrinn ferdig i revolusjonsåret 1848, og festningen stod ferdig i 1853. Senere ble Oscarsborg modernisert og oppdatert flere ganger.

Det er ikke bare det at Oscarsborg er et gammelt og ærverdig festningsverk, som saksordføreren også pekte på; senkingen av Blücher 9. april 1940 er kanskje det mest berømte og omtalte øyeblikket i moderne norsk krigshistorie. Alle nordmenn har et forhold til denne dagen, til Oscarsborg og Blücher. Historieskriving er krevende og ikke alltid like presise øvelser, men det er åpenbart at senkningen av Blücher bidrog til at kongen og regjeringen Nygaardsvold kom seg ut av landet og i sikkerhet.

I dag vaier ikke splittflagget over Oscarsborg. Det er mange som synes det er vemodig. Det har jeg forståelse for. Vi verken kan eller skal la Oscarsborg forfalle. Det var årsaken til at Arbeiderpartiet la fram dette Dokument nr. 8-forslaget. Oscarsborg må ivaretas på best mulig måte. Og hva innebærer det? Det innebærer bl.a. at vi må sikre at ærverdigheten ivaretas. Vi må sikre at allmennheten, offentligheten, har tilgang til øyene. Vi må sikre at den forsvarsmessige historie og tradisjon framkommer tydelig, og vil være en sentral del av den framtidige bruken. Vi må hindre at kommersielle interesser overstyrer den kulturelle verdien som er på Oscarsborg. Vi må hindre at Oscarsborg festning blir erstattet med tivoli eller sirkus. Vi må se på mulighetene for nytt militært nærvær. Dette er prinsipper og tanker som vi nå har fått gjennomslag for.

Oscarsborg festning er et nasjonalt klenodium som må og skal ivaretas. Det er bakgrunnen for at Stortinget i dag vil vedta å trekke Oscarsborg ut av Arbeids- og administrasjonsdepartementets utredning om statens kulturhistoriske eiendommer og behandle det som egen sak. Allerede til høsten skal vi ta stilling til Oscarsborgs framtid. Vi ber i dag i vedtaks form Regjeringen komme tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen med forslag til mulig militært nærvær på Oscarsborg. Dette kan kombineres med forsvarlig privat drift.

Jeg er svært takknemlig for at en enstemmig komite nå stiller seg bak Arbeiderpartiets forslag, og ser fram til en løsning som vil ivareta Oscarsborgs verdighet også i framtiden.

Bjørn Hernæs (H): Jeg henviser til de to foregående innleggene. Jeg er enig i det som ble sagt. Men for ordens skyld: Siden splittflagget med stort vemod ble tatt ned fra Oscarsborg, er festningen under forskjellige regjeringer selvsagt forvaltet helt i tråd med de føringer som Stortinget har gitt.

Siden dette er selve frigjøringsdagen, som saksordføreren sa, passer det meget godt at Stortinget gjør vedtak for å sikre en verdig fremtidig bruk av et forsvarsverk som med sine bragder i 1940 i vesentlig grad var med på å forme Norges videre historie. Som representanten Leif Lund sa, var det selve forutsetningen for å sikre storting, regjering og kongehus. Men som stortingsrepresentant for Hedmark må jeg få lov til å føye til at denne bragden fikk sin oppfølging et døgn senere, på Midtskogen, som jo førte til at tyskernes forsett om nettopp det som representanten Lund snakket om, ble hindret for annen gang.

Oscarsborg er et nasjonalt monument som det tas godt vare på i dag, og som det skal tas godt vare på i fremtiden, til glede og nytte for allmennheten. Det har forsvarsministeren klart understreket. For festningsverk som er besluttet tatt ut av militær bruk, skal det legges til rette for verdig alternativ bruk. Dette er blitt gjort med suksess i forbindelse med andre nasjonale festningsverk, som f.eks. Fredrikstad festning og Fredriksten, og jeg er trygg på at det også vil kunne finnes alternativer for Oscarsborg festning som på en god måte ivaretar festningens kulturhistoriske verdi.

Noens – enten det er partiers eller enkeltpersoners – frykt for en kommersialisering av Oscarsborg festning er grunnløs. Å finne verdig bruk av de nasjonale festningsverkene er hovedutfordringen. Utviklingen og revitaliseringen av eiendommene forutsetter imidlertid at inntektsbringende muligheter blir utnyttet, som ved utleie. Samtidig er det viktig at eksisterende kulturelle virksomheter må gis gode betingelser. Målsettingen er å få levende festningsverk, der historie og estetikk også i fremtiden kommer allmennheten til gode. Dette er mulig å få til uten at kulturhistoriske verdier reduseres, med sivil administrasjon og statlig eierskap – eventuelt som komiteen sier: Man vurderer en kombinasjon av begrenset militært nærvær og annen virksomhet, inkludert en mulig privat finansiering av det militære nærværet.

I likhet med de øvrige talere vil jeg gjerne understreke betydningen av at det er en enstemmig komite som står bak denne innstillingen.

Kjell Engebretsen (A): Dette er en sak som er viktig for oss. Det er hyggelig at den kan bli behandlet på 8. mai, og i tillegg til det tre dager før Oscarsborg skal feire sin 150-årsdag. Det er også en sak hvor alle talerne kommer til å være helt enige, og jeg slutter meg helt til det som saksordføreren og de talerne som har hatt ordet deretter, har sagt.

Selv om Oscarsborg nå fyller 150 år, har Kaholmene, som de heter disse holmene som Oscarsborg ligger på, en mye lengre historie som forsvarsverk. Helt fra 1600-tallet, altså nesten 200 år før landet fikk sitt eget storting, hadde vi et forsvarsverk ute på Kaholmene som en framskutt forsvarslinje for å beskytte Christiania.

Som flere har sagt, er det nok i særlig grad 9. april 1940 som er forbundet med Oscarsborg, men denne festningen har også en mye lengre og en vid historie, både militært og kulturhistorisk. Den har betydd mye for samfunnet på mange måter. Da Blücher ble senket 9. april, ble deretter Oscarsborg bombet i et helt døgn – over 300 bomber ble sluppet over Oscarsborg. Festningen stod imot dette angrepet.

Uten å gjøre krav på å være helt presis tror jeg vi kan dele Oscarsborg i to områder. Den ene delen er selve festningen syd på Kaholmene. Der har vi i dag den vesentligste delen av Oscarsborg festningsmuseum, og Kystartilleriets museum holder til der. Så har vi den nordlige delen av Kaholmene. Der har vi undervisningsbygg, forpleiningsbygg, kjøkken, kantine, kaserner, beboelsesbygg, kommandantbolig og administrasjonslokaler. Denne delen av festningsområdet tror vi det kan være interessant å se på ulike måter å bruke på. Jeg ser ikke bort fra at man her kan ha næringsaktivitet og undervisningsaktivitet, eller at man her kan ha en del av et totalt opplevelsessenter.

Festningen selv må ivaretas. Et slikt byggverk forfaller meget fort. Det er ikke uten grunn at vi ønsker at Forsvaret skal ha ansvaret for denne delen. Det er Forsvaret som har kompetanse på og kunnskap om denne typen bygninger. Det er ikke uten grunn at Forsvaret selv ivaretar Forsvarsmuseet i Norge.

Jeg vil allikevel ikke unnlate når det gjelder dette festningsverket, også å peke på at tilgjengeligheten for publikum må være til stede. Publikum må kunne besøke og oppleve Oscarsborg i framtiden som de gjør det i dag, og som de gjorde det tidligere, mens splittflagget vaiet der ute. Da var det god kontakt og samarbeid mellom den militære ledelsen av Oscarsborg og ulike kulturinstitusjoner. Vi hadde opera der, skuespill, kunstutstillinger osv., og det tror jeg det er all grunn til å kunne fortsette med under militær ledelse på Oscarsborg.

Når det igjen gjelder den nordlige delen, vil jeg ikke unnlate å nevne at staten her sitter på et område som etter all sannsynlighet vil egne seg ypperlig til et statens undervisningssenter. Alt ligger der: overnattingsmulighetene, undervisningslokalene – alt man trenger. Og nærheten: Det er en time med båt fra Oslo til Oscarsborg, eller 45 minutter på landeveien og 5 minutter med båt over til Oscarsborg. Der kunne også statsministeren ha sine samtaler med andre statsledere, i den grad det skulle være ønskelig med et slikt sted. Eller møter i forbindelse med Norges rolle som deltaker i samtaler mellom parter som er i konflikt med hverandre, kunne godt legges dit ut. Alt dette mener jeg bør vurderes.

Jeg er svært glad for at det er en enstemmig forsvarskomite som har gått inn for å ivareta dette stedet på statens hånd og under militær ledelse. Det er slik at selv om vi er et moderne, effektivt og aktivt samfunn på alle mulige måter, kan ikke alt gjøres om til penger, ikke alt kan bli kommersialisert. Jeg tror ikke selv den mest ihuga markedsliberalist ville finne det særlig opportunt eller relevant å foreslå Akershus Slott solgt til hotell – det har en strålende beliggenhet og kunne sikkert innkassere mye penger – eller at Troldhaugen utenfor Bergen skulle bli en hamburgerbar. Jeg tviler på at man ønsker den type utvikling i samfunnet. Oscarsborg er i denne kategorien, og det er svært viktig og riktig at vi ivaretar denne på en god måte. Vi skal også overlevere noe til våre etterkommere, ikke bare aksjer, som jo har litt fluktuasjon i sin verdi.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Gratulerer med dagen! 8. mai er en spesiell dag, og Oscarsborg er et spesielt historisk monument.

Som et ledd i omleggingen av Forsvaret besluttet Stortinget våren 2001 å legge ned den militære aktiviteten på Oscarsborg. Omtrent samtidig bad Stortinget daværende regjering foreta en utredning om framtidig bruk av festningsverk som Forsvaret ikke lenger skulle benytte. Stoltenberg-regjeringen initierte derfor et arbeid under ledelse av arbeids- og administrasjonsministeren for å få plass til en permanent forvaltning av de eiendommene som skal forbli i statens eie. Det ble Stortinget informert om i St.meld. nr. 4 for 2001-2002, og hadde ingen merknader til det. Denne regjeringen har videreført forrige regjerings arbeid og Stortingets vedtak.

Et enstemmig storting ønsker nå å ta Oscarsborg ut av arbeids- og administrasjonsministerens samlede utredning, og det er uproblematisk for Regjeringen. For Regjeringen er det viktigst å bevare de kulturelle verdiene og legge forholdene til rette for en alternativ bruk av festningsverkene, fordi militær aktivitet er nedlagt. Målet er å gjøre festningsverkene mer tilgjengelige for allmennheten og tilby verdifulle og spennende opplevelser. Anleggenes historie skal formidles på en spennende og mer attraktiv måte. Arbeidet med å tilrettelegge for slik bruk krever god kjennskap til lokale forhold, muligheter og begrensninger og vil den første tiden være ganske omfattende og arbeidskrevende. Forsvarsbygg har i påvente av Administrasjonsdepartementets utredning opprettet en interimsforvaltning, og Forsvarsbygg har nettopp ved sin tilknytning til Forsvaret spisskompetanse for å kunne ivareta festningsverkenes helt spesielle kultur- og naturhistoriske verdier. Samtidig etableres samarbeid med andre miljøer som har kompetanse på og erfaring med å utvikle kulturhistoriske eiendommer. Jeg oppfatter at Stortinget støtter dette arbeidet.

Gjennom avtaler skal eiendommene utvikles til sivile formål. For Regjeringen har det aldri vært aktuelt å selge våre nasjonale festningsverk, og det er komiteen godt kjent med. Jeg presiserer det likevel, fordi man ut fra en leder i Aftenposten i dag kunne få en oppfatning av at det faktisk tidligere har vært et alternativ, noe det ikke har vært.

Disse gamle anleggene krever imidlertid omfattende ressurser til vedlikehold. Det er i denne sammenheng viktig å legge til rette for en finansieringsmodell som ikke gjør festningsverkene avhengige av store offentlige bevilgninger. Samtidig sivil bruk av festningsverkene er den viktigste måten å sikre inntekter og dermed vedlikehold og bevaring på. Det er selvsagt en forutsetning at samtidig bruk ikke forringer festningsverkenes verneverdi. Ny aktivitet skal ta hensyn til museale og kulturhistoriske interesser, og gjeldende regulering av vernebestemmelser skal respekteres og legges til grunn.

Oscarsborg har en spesiell historisk betydning og er et nasjonalt kulturminne av stor verdi. Ambisjonen er at Oscarsborg skal bli et levende museum, og jeg ønsker å komme fram til kreative løsninger for bruk og bevaring. Det vil i denne prosessen bli lagt stor vekt på samarbeid med lokale og private instanser.

Oscarsborg festning legges om kort tid ut for leie. Tilbud om leie har vært lagt ut en gang tidligere, uten at det da lyktes å finne en relevant samarbeidspartner. Forsvarsbygg tar sikte på å finne fram til brukere som kan benytte seg av de unike mulighetene som finnes på Oscarsborg – det kulturhistoriske miljøet, beliggenheten ved fjorden og de fine naturområdene. Det vil klart være å foretrekke å leie ut hele festningen til én leietaker, for å kunne ha best mulig offentlig kontroll med bruk og utvikling av festningsområdet, og et stramt avtaleverk vil selvsagt bli lagt til grunn. Jeg håper det er mulig å finne en slik leietaker, som vil gi oss tilstrekkelige midler, slik at Oscarsborg i størst mulig grad blir selvfinansierende, for det er den beste garanti for framtidig vedlikehold og vern. Samtidig er det klart at å sikre tilgjengelighet for allmennheten og å få på plass et konsept av høy kvalitet med særpreg som framstår attraktivt, er et premiss for framtidig avtale. Jeg har notert meg at Regjeringen bes om å vurdere et mulig nytt begrenset militært nærvær på Oscarsborg, etter at Stortinget i juni 2001 besluttet denne nedlagt. Det vil bli vurdert i en helhetlig budsjettmessig sammenheng og forelagt Stortinget.

Jeg er veldig glad for at det er enstemmighet i salen. Jeg er veldig glad for at vi har en felles ambisjon om å lykkes i en ny bruk av Oscarsborg, og jeg vil minne om at nettopp i en situasjon der Forsvaret moderniserer seg for å tenke nytt, moderne og framover, er det viktig å holde fast ved røttene våre bakover. Særlig i en tid med mye omstilling og endring er det å ha et ankerfeste og klare røtter som holder oss på plass, svært, svært viktig.

Marit Nybakk (A) (komiteens leder): La meg først som komiteleder få takke både saksordføreren og den øvrige komiteen for vilje til å komme fram til enighet i en sak som har både forsvarshistorisk og kulturell betydning i vårt samfunn.

Så vil jeg slutte meg til Aftenposten i dag, som på lederplass bemerker at det passer aldeles utmerket at Stortinget sikrer Oscarsborg festning nettopp på frigjøringsdagen, den 8. mai. Det er flere av våre festningsverk som representerer historiske milepæler der vårt lands skjebne er blitt avgjort. Vi skylder dem som bidrog til at disse nasjonalmonumentene ruver i historien, å behandle festningsverkene med respekt og ikke foreta oss noe som i verste fall kan oppfattes som skjending. Og hva mener jeg med det? Jo, en kommersiell utnyttelse uten de nødvendige etiske rammene. Jeg er på denne bakgrunn fornøyd med at Bergenhus er sikret fortsatt militært nærvær, bl.a. ved at den lokale HV-administrasjonen flytter dit, og at festningsverket har en militær kommandant.

Situasjonen for Oscarsborg er imidlertid ganske prekær, og det er det flere talere som har gitt uttrykk for her. Etter snart ti måneder uten kommandant og noen som tilsynelatende har ansvaret, merkes allerede et forfall. Dette var det den daværende forsvarskomiteen fryktet da den i juni 2001 enstemmig gikk inn for å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om festningsverk som var besluttet tatt ut av militær bruk. Det var for øvrig et Dokument nr. 8-forslag fra Røsjorde og Width bl.a. som lå til grunn for dette enstemmige vedtaket og den enstemmige innstillingen. Forsvarsdepartementet valgte å sende saken til Arbeids- og administrasjonsdepartementet for å se festningsverkene i sammenheng med øvrige verneverdige bygg i vårt langstrakte land. Problemet er at der ligger saken, uten at det foreligger planer om å komme til Stortinget med det første, så vidt jeg er kjent med. Året 2005 er blitt antydet overfor meg for kulturminneprosjektets konklusjoner. Det er for sent for Oscarsborg.

Oscarsborg, som ble anlagt som kystfestning rundt 1850, er kanskje det nasjonalmonumentet med den aller største kulturhistoriske betydning. Oscarsborg ruver i norgeshistorien som knapt noen annen borg eller bygning, eller for den saks skyld monument. Lørdag for en og en halv uke siden hadde TV2 et «Reflektor»-program som jeg anbefaler å se, hvis noen kan få tak i det.

9. april 1940 hadde Oscarsborg mindre enn en halv krigsbesetning. Likevel greide man å bemanne både torpedobatteriet og Kopåsbatteriet. Og som alle vet: Det tyske lederfartøy for Oslogruppen – Blücher – ble senket. Slik ble det mulig for kongefamilien og for regjeringen å komme unna i tide. Oscarsborgs senkning av Blücher avgjorde hendelsesforløpet i aprildagene i 1940.

La meg understreke at vi ikke skal ha noe festningsforsvar, men vi skal ta vare på og vi skal behandle et sted som Oscarsborg med den respekt som borgen fortjener. Personlig mener jeg i ettertid at det var galt å fjerne kommandanten, eller den militære tilstedeværelsen på Oscarsborg.

Uansett hvilken virksomhet man velger å legge til Oscarsborg i litt utvidet forstand – kursvirksomhet, kulturevenementer, museum, som er der, privat og offentlig virksomhet – må det skje med respekt for de omgivelsene som er der. I dag vedtar Stortinget også at departementet må komme tilbake i budsjettproposisjonen med et forslag til mulig nytt militært nærvær på Oscarsborg. Dette kan da kombineres med privat virksomhet som respekterer borgens verdighet.

Helt til slutt noe som ikke gjelder verken Oscarsborg eller festningsverkene i den forstand, bortsett fra at det ligger et ansvar for å forvalte festningsverkene. Jeg er genuint bekymret for det mandat som Forsvarsbygg er gitt – det har vi også behandlet tidligere i en interpellasjon – og den måten de forvalter mandatet på. Kanskje bør Forsvarsbygg ha en klarere tilknytning til forvaltningen og departementet og underlegges klarere politisk styring. Det har vært fattet vedtak i denne salen om Forsvarsbygg. Det er i enkelte situasjoner riktig, etter min oppfatning, å ta saker opp på nytt og vurdere dem ut fra erfaring. Det bør vi sannsynligvis også gjøre når det gjelder Forsvarsbygg.

Julie Christiansen (H): Den tidligere kommandanten og skolesjefen på Oscarsborg festning, Tor Hovland, uttalte til Østlandets Blad tidligere i vår:

«Jeg er sikker på at Norge ikke hadde vært det landet det er i dag hvis ikke Blücher hadde blitt senket fra Oscarsborg 9. april 1940.»

Uttalelsen sier alt om hvilken nasjonal historisk betydning den i år 150 år gamle Oscarsborg festning har, og hvorfor det er så viktig å ta vare på et slikt historisk monument.

Siden Stortinget enstemmig vedtok å ta festningen ut av militær bruk, etter forslag fra den forrige arbeiderpartiregjeringen, er det skapt en del forvirring om Oscarsborgs videre tilværelse. Blant annet er det skapt et inntrykk av at vi nå står foran en kommersialisering og til og med salg av nasjonale monumenter av stor kulturhistorisk verdi. For å gjøre det helt klart: Det har aldri vært på tale å selge Oscarsborg, eller andre festningsverk for den saks skyld. Det har heller ikke vært på tale å leie ut bygningsmasse og områder til hvem som helst og risikere at et slikt område blir en hvilken som helst fornøyelsespark. Dette burde det være unødvendig å presisere både etter det forsvarsministeren i dag har sagt, og etter det Samarbeidsregjeringen tidligere har uttalt.

Poenget for Høyre og for Samarbeidsregjeringen er å legge forholdene til rette for en verdig alternativ bruk av festningsverkene, slik komiteen enstemmig har sluttet seg til. Det må innebære at man tar hensyn til den historikk, tradisjon og kultur som festningen representerer. Samtidig skal den kulturelle aktiviteten som allerede er i sving på Oscarsborg, gis gode betingelser også i fremtiden. Det gjelder naturligvis festningsmuseet, og det gjelder f.eks. aktivitet som utnytter det at borggården på Oscarsborg er en av landets flotteste utendørsarenaer.

En enstemmig komite mener det vil være hensiktsmessig å trekke Oscarsborg festning ut av Arbeids- og administrasjonsdepartementets utredning og behandle den som egen sak. Det vil forhåpentligvis bidra til å fjerne all tvil om at myndighetene legger til rette for videreutvikling og utleie av Oscarsborg, som gjør at vi får et levende festningsverk som skal være tilgjengelig for allmennheten, og som gjør det mulig å videreføre historien den representerer, til nye generasjoner. Det er dette Forsvarsbygg legger til grunn i sitt arbeid for å skaffe leietakere og brukere til Oscarsborg. Tilgjengeligheten for allmennheten og hensynet til at tradisjoner og historiske verdier skal ivaretas på en etisk og estetisk forsvarlig måte, skal komme foran hensynet til en god pris, for å si det sånn.

Hvorvidt et militært nærvær er nødvendig for å sikre verdig bruk av festningsverket, tar jeg ikke stilling til nå. Det er imidlertid bra dersom Regjeringen kan komme tilbake med en vurdering av det spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet, slik forsvarskomiteen enstemmig innstiller på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Datoen tatt i betraktning og med samstemmigheten i debatten må vel dette kunne karakteriseres som en passende salutt for dagen.