Kjetil Bjørklund (SV) (ordfører for saken): Jeg vil også gratulere med dagen, men vil ellers konsentrere meg om den enda nærere historie i denne saken, som dreier seg om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten for året 2002. Innstillingen fra komiteen er enstemmig.

Statistikken viser at av de 101 klagesakene som ble behandlet i fjor, var medholdsandelen 36 pst. Den omfattende omstillingen og nedbemanningen som nå foregår i Forsvaret, har ikke medført en stor økning i antall klagesaker. Komiteen er tilfreds med dette, selv om antallet klagesaker i Forsvaret ikke i seg selv representerer en sikker parameter, men mer er en indikasjon på en situasjon.

Jeg vil kort berøre noen av de forholdene som Ombudsmannsnemnda er særlig opptatt av i sin innberetning, og som fellesmerknaden berører.

Ombudsmannsnemnda har ikke vesentlige merknader til det nye reglementet for tillitsmannsordningen i Forsvaret, men er opptatt av at den nye klageordningen ikke skal redusere ombudsmannens adgang til å foreta en etterfølgende vurdering av saksbehandlingen på Stortingets vegne. Komiteen støtter dette og forutsetter at ombudsmannens rolle ikke svekkes på dette området.

I tidligere år har Ombudsmannsnemnda påpekt at forsvarssjefens iverksettingsdirektiv for innføring av minimumssatser for velferdsformål kun i begrenset grad har blitt etterlevd av militæravdelingene, men at dette, med få unntak, har blitt etterlevd for 2002. Dette er en positiv forbedring.

Komiteen deler videre oppfatningen at denne ordningen bør videreføres med tildeling gjennom de respektive forsvarsgrener, og har merket seg nemndas forutsetning om at en eventuell omorganisering av bibliotekstjenesten og artisttilbudet ved de ulike velferdsarrangementer må vurderes kostnadseffektivt, slik at selve omorganiseringen ikke medfører en utilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten og artisttjenesten. Det er viktig å presisere at omorganiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til at soldatenes velferdstilbud svekkes.

Voksenopplæringen i Forsvaret er viktig av mange årsaker. Voksenopplæringen i Forsvaret skal bl.a. være en kompensasjon for tap av utdannelse og praksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste. Voksenopplæringen i Forsvaret bør opprettholdes på et nivå som fortsatt sikrer at tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes. Voksenopplæringen skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og tilbudet bør være meningsfullt for alle disse gruppene.

Komiteen har merket seg at omstillingen i Forsvaret har ført til at de lokale voksenopplæringskontorene også er blitt utnyttet for etterutdanning og opplæring blant det tilsatte personell, og at denne utviklingen antakelig vil fortsette. Det er viktig å bevare mulighetene for fleksibel anvendelse av voksenopplæringsressursene, uten at dette går ut over soldatenes interesser. Det er også en vesentlig utfordring å gi informasjon om voksenopplæringstilbudet på et tidligere tidspunkt enn i dag, slik at man kan planlegge hva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, før man møter. Komiteen vil be om en vurdering av dette med tanke på mulige tiltak.

Det foreligger foreløpig ikke fullstendige statistikker over helsetilstand og helseforhold i Forsvaret for 2002, men 2002 ser ut til å ha vært et normalår. Ombudsmannsnemnda er i sin innberetning særlig opptatt av forebygging av forfrysningsskader. Komiteen har i sine merknader støttet nemnda på at forebygging av forfrysningsskader må vektlegges sterkt, og vil be om at spesielle tiltak vurderes ved de avdelinger der slike skader forekommer oftest.

Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter vurderer helsetilstanden blant de mannskaper som deltar i internasjonale operasjoner, som tilfredsstillende, og det ser ut til at stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner blir stadig dypere og bredere engasjert. Komiteen vil anta at ettervirkninger og seinskader etter deltakelse i internasjonale operasjoner kan få økt utbredelse ved økende omfang, og vil be om at dette gis særlig oppmerksomhet.

Det har vært en nedgang i antall etterforskede saker ved Forsvarets narkotikagrupper fra 2001 til 2002. Dette er positivt. Årsakene til nedgangen kan være mange, men det har bl.a. gjennom hele 2002 vært jobbet aktivt med rusforebyggende tiltak hos Forsvarets overkommando, og ekstraressurser har blitt satt inn i arbeidet.

Narkotikaproblematikken i samfunnet generelt er alvorlig. Komiteen har i sine merknader påpekt at det er uheldig at tilstedeværelsen av «voksenpersoner» er blitt svakere utenom ordinær tjenestetid i Forsvaret, og vi vil anmode om at denne utviklingen følges nøye.

Ombudsmannsnemnda anbefalte i årsberetningen for 2002 en ordning om bonus for gjennomført førstegangstjeneste, og dette opprettholdes i denne årsberetningen. Spørsmålet om statushevende tiltak for vernepliktige vil bli lagt fram for Stortinget, og komiteen har i sine merknader bedt om at dette arbeidet nå blir intensivert.

Komiteen har også merket seg at den urimelige vakt- og tjenestetidsbelastningen grunnet mannskapsmangel, som har blitt påpekt gjennom flere år både i innberetninger og i komiteens merknader, nå ser ut til å være noe avhjulpet, og finner dette positivt.

Jeg anbefaler med dette den enstemmige innstillingen.

Gunnar Halvorsen (A): Ganske kort bare et par kommentarer til meldingen.

Det første gjelder voksenopplæringen. Jeg er veldig enig i det som saksordføreren her framhever. Det er viktig at voksenopplæringen blir opprettholdt på et slikt nivå, både økonomisk og faglig, at soldatene føler at de får noe igjen når de er ferdige med verneplikten, også sivilt. Det er derfor viktig, som vi har påpekt, at soldatene før de møter, blir gjort oppmerksomme på den karriereplan det er muligheter for å få i Forsvaret når det gjelder sivil utdannelse. Jeg synes det er viktig å understreke det som saksordføreren der var inne på, og vi må der samordne de kreftene som er i Forsvaret – Vernepliktsverket osv. – for å få det til. Beløpet til voksenopplæring har gått en del ned de siste årene. Det henger nok sammen med at soldatkullene er blitt noe mindre. Men vi må iallfall bestrebe oss på, som det påpekes, å holde et høyt nivå.

Det som har vært en fare de siste årene, og som jeg har sett ut fra tall og statistikker, er at de som dimitteres, går ut i arbeidsledighet. Det var en stigning på 40 pst. ifølge Aftenposten for en tid tilbake. Vi kan ikke som ansvarlige politikere akseptere at når du først har en verneplikt og bruker den tiden, skal du gå ut i arbeidsledighet.

Den andre saken jeg kort vil berøre, er dette med statushevende tiltak. Som saksordføreren sa, kommer Regjeringen tilbake til det til våren, når vi får hele langtidsmeldingen. Men jeg tror det er viktig at vi ser alvorlig på den saken. Dersom vi ikke greier det, har jeg store problemer med etter hvert å forsvare den allmenne verneplikten slik den er i dag, for den er meget urettferdig. Det er i dag under 20 pst. av norsk ungdom som avtjener ver-neplikten, mens de andre 80 pst. slipper den byrden det er. Og da må vi gi verneplikten et slikt innhold både økonomisk og utdanningsmessig at vi kan forsvare det overfor alle.

Jeg konstaterer – forsvarskomiteen har vært på reise og kom faktisk hjem i går – at det skjer større og større overgang til yrkeshær over hele Europa. Jeg vil bare presisere at hvis ikke statsråden kommer tilbake til Stortinget med virkelig statushevende tiltak for verneplikt, synes jeg samfunnet må ta opp til bred debatt om vi skal forlate den norske verneplikten og gå over til en yrkeshær.

Per Roar Bredvold (FrP): 8. mai er en god dag å diskutere Forsvarets tilstand samt å se framover på.

Dokument nr. 5 for 2002-2003 er kanskje det viktigste dokumentet for Forsvaret i løpet av året. Her kan vi se hvordan Forsvaret fungerer på godt og vondt for dem som befinner seg i Forsvarets klær.

Jeg ønsker å komme med noen få setninger om statushevende tiltak for vernepliktige, noe Fremskrittspartiet har sett på som svært viktig og ikke minst rettferdig for dem som avtjener verneplikten.

Verneplikten har aner helt tilbake til sagatiden på 900-tallet, den såkalte leidangen går fram til 1866, da den første fullstendige vernepliktsloven ble skrevet, og til i dag, når mer enn halvparten av landets gutter slipper verneplikt.

Resten av ungdommen som avtjener dette året, må det kompenseres bedre for enn det gjøres i dag. Dette kan skje i form av høyere dagpengesatser, atskillig større bonus etter avtjent verneplikt, ekstra skolepoeng, mer velferdsgoder, som bl.a. flere hjemreiser, mer fritidstilbud, enda mer interessant tjeneste med enda bedre opplæring, tjenestens belastning m.m.

Dette er noe vi skal se på noe senere, og jeg kan love at Fremskrittspartiet vil støtte statushevende tiltak samt tiltak som gjør hverdagen bedre for den norske soldat. Samtidig må vi også stille spørsmålet hvorfor så mange slipper verneplikten, og hva de som slipper, av flere årsaker, kan gjøre – i forhold til dem som avtjener vanlig verneplikt og deres behov og muligheter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.