Henrik Rød (FrP) (ordfører for sakene): Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet disse to forslagene om endringer i Grunnloven, som begge har som formål at det kommunale, eller lokale om man vil, selvstyret skal grunnlovfestes. Dette er grunnlovsforslagene nr. 6 og 18, som er fremmet av henholdsvis Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug og Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa.

Å grunnlovfeste det kommunale selvstyret er noe som også har vært foreslått i tidligere perioder, men det har ikke oppnådd tilstrekkelig flertall til å bli vedtatt. Et av hovedargumentene som forslagsstillerne bruker for å grunnlovfeste det kommunale selvstyret, er at Stortinget har ratifisert Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre, hvor det i artikkel 1 heter:

«Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgivning, og i grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre.»

Forslagsstillerne bak Dokument nr. 12:18 for 1999-2000, Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa, hevder videre at det kommunale selvstyret er under press, bl.a. som følge av lav interesse for å delta i folkevalgte organer, økende byråkratisering og sterkere statlig styring. Forslagsstillerne bak det andre forslaget, Dokument nr. 12:6, Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug, viser i sitt forslag til at lokalt selvstyre er mer enn et spørsmål om hensiktsmessig fordeling av statens myndighet, og at det representerer verdier som at den enkelte innbygger skal ha størst mulig deltakelse i, og innflytelse på, de beslutninger som gjelder den enkelte. Grunnlovsforslaget fra Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug inneholder flere ulike alternativer for å grunnlovfeste det kommunale selvstyret, med ulik detaljeringsgrad, mens det andre forslaget innebærer kun ett konkret forslag.

Komiteen stiller seg enstemmig bak forslagsstillernes oppfatning om at det kommunale selvstyret er et viktig prinsipp, og det er også et godt forankret prinsipp i Norge. Det kommunale selvstyret er også på en rekke områder forankret i lovgivningen, men har som kjent ingen grunnlovsforankring.

Komiteen er imidlertid delt i synet på hvorvidt det er behov for å forankre det kommunale selvstyret i Grunnloven eller ikke. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og SV er enige med forslagsstillerne bak grunnlovsforslag nr. 18 og anbefaler derfor at dette forslaget bifalles. Dette er mer eller mindre identisk med alternativene 3, 6 og 9 i grunnlovsforslag nr. 6. Arbeiderpartiet har ved komiteens behandling tatt til orde for at det nok foreligger en forpliktelse for Stortinget til å forankre det kommunale selvstyret i Grunnloven, men mener at spørsmålet ennå ikke er tilstrekkelig utredet, og vil derfor ikke bifalle noen av forslagene.

Høyre og Fremskrittspartiet har i disse sakene hatt den samme oppfatningen, og partiene mener at Europarådets konvensjon om dette tema kun kan oppfattes som et ønskemål og ikke et absolutt krav. Dette blir også støttet av Kommunelovutvalget, som har uttalt:

«Etter utvalgets oppfatning kan det vanskelig sies å være direkte påkrevet med en grunnlovfesting av det lokale selvstyre i Norge.»

Et annet viktig poeng i denne sammenheng er at en grunnlovfesting av det kommunale selvstyret vil kunne medføre større utfordringer i arbeidsfordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene. Storting og regjering har i dag ganske vesentlig handlefrihet i forhold til denne arbeidsdelingen, og denne vil kunne reduseres dersom man grunnlovfester det kommunale selvstyret. Det må etter vår oppfatning sies å være en åpenbart negativ konsekvens, og det vil kunne legge ganske vesentlige hindringer i veien for f.eks. store, viktige nasjonale reformer hvor man skal ta stilling til hvor ansvaret skal ligge, og hvor finansieringen skal ligge. Høyre og Fremskrittspartiet vil derfor ikke anbefale at noen av forslagsalternativene bifalles.

Berit Brørby (A): Det er både for- og motargumenter for å grunnlovfeste det lokale selvstyret. Men før en eventuelt går til et slikt grep, er det faktisk mye annet en kan gjøre for å styrke kommunenes posisjon. For eksempel kan man bedre kommunenes økonomi, slik at oppgaver og økonomi samsvarer bedre. Det vil gjøre at det lokale selvstyret blir mer reelt enn det det er i dag. En kan også øremerke midler fra staten til kommunene i et mye mindre omfang enn det som faktisk gjøres, og planene som Regjeringen har for dette, bør følges opp. Målet må være at detaljstyringen av kommunene avtar. Det tredje man også kan vurdere, er eventuelt å la kommunene få en noe friere beskatningsrett.

Vi legger til grunn at kommunene utfører oppgaver på vegne av staten, og at det er kommunenes rolle å gjennomføre statlige vedtak. Det kan kanskje kalles en slags avledet statsmakt som er gitt kommunene, og i og med at det faktisk er slik, burde det kanskje ikke være så vanskelig å grunnlovfeste det lokale selvstyret. På den annen side kan det brukes som argument mot grunnlovfesting av det lokale selvstyret nettopp at kommunene utfører oppgaver på vegne av staten, og at deres selvstyre begrenses til det.

Uansett er grunnlovfesting av det lokale selvstyret i det hele tatt lite utredet, og det vil være vanskelig nå presist å angi hvilke saksområder grunnlovfestingen bør omfatte. På denne bakgrunn kan ikke Arbeiderpartiet anbefale at de foreliggende forslag fra henholdsvis senterpartirepresentanter og Venstre-representanter bifalles.

André Dahl (H): Alle partier er verbalt for kommunalt selvstyre. Alle partier har store ord i programmene, og noen vil også grunnlovfeste at vi skal ha kommunalt selvstyre i dette landet. Høyre synes det er et viktig prinsipp som noen ønsker å ta inn i Grunnloven, og det er nesten umulig å være imot. Jeg synes imidlertid at Stortinget bør vise først i praksis at man også mener noe med honnørordene lokalt selvstyre. Mindre øremerking, fjerning av minstekrav og ikke å innføre nye minstenormer til dette og hint, og mindre bruk av Stortinget som et litt forstørret kommunestyre, er prøven som stortingsflertallet til nå ikke akkurat har bestått med glans, heller ikke representanten fra det foregående parti som hadde ordet. En del vedtatte reformer og nye utspill den senere tid har dessverre vist at det blir litt av en oppgave i selvbeherskelse for alle oss 165 som både titt og ofte opptrer som ekstraordførere i denne salen.

En skal ikke undervurdere betydningen og verdien av symboler, men man skal heller ikke undervurdere betydningen av at folk ser at symbolene ikke er fylt med et reelt innhold. Jeg holder selvfølgelig Kristelig Folkeparti og Venstre utenfor i denne sammenheng, da disse to partiene har vist både evne og vilje til å realisere lokalt selvstyre, sammen med Høyre.

At større og reell lokal handlefrihet er en forutsetning for å skape bedre skoler og bruke offentlige midler på en bedre måte, da lokalbefolkning og lokalpolitikere har bedre forutsetning for å vite hvor skoen trykker, enn de av oss som sitter her, tør være kjent. Spørsmålet er om vi tør gi denne reelle handlefriheten fra oss eller ikke. Mangt et stortingsvedtak og statlig reformiver har som kjent skapt en slagside og en ubalanse i kommuneøkonomien ved at vedtakene har uheldige sidevirkninger, f.eks. ved at incentivene som legges i vedtakene, gjør at kommuner som har godt utbygde tilbud innenfor f.eks. eldreomsorgen, og først og fremst trenger å bygge ut skoletilbudet, endrer på omsorgstilbudet for de eldre, som allerede er bra, fordi Stortinget på generelt grunnlag har vedtatt at det er der det er statlige kroner å hente.

Når det gjelder hva som bør stå og ikke stå i Grunnloven, er Høyre av den oppfatning at det bør være en gyllen regel at det kun er det mest grunnleggende om styreformen som bør stå i Grunnloven, og ikke honnørord, som i og for seg er gode, men som ikke har selvstendig rettslig betydning. Grunnloven er skrøpelig nok som den er, om den ikke skal devalueres med enda flere paragrafer som man trenger mer enn gjennomsnittlig juridisk bakgrunn for å forstå det rettslige innholdet i og drive trinnhøydeeksersis med.

Når det gjelder spørsmålet om å oppfylle internasjonale konvensjoners krav om implementering av lokalt selvstyre, er det allerede nevnt at Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre er forankret i vår nasjonale lovgivning fra før.

Høyre skal selvfølgelig ikke kategorisk utelukke at grunnlovfesting av lokalt selvstyre kan ha en effekt, men jeg synes også det er viktig å signalisere at det må være opp til det enhver tid sittende storting å definere hvor sentralstyrt man ønsker at landet skal være. Hvis et fremtidig stortingsflertall mot formodning f. eks. skulle finne ut at statliggjøring av det meste er ønskelig, og også det mest effektive og demokratiske, ser jeg det som unaturlig at Grunnlovens ordlyd skulle være til hinder for det. Selv om jeg, som nevnt, skulle ønske at Stortinget var mer forsiktig enn det er, i forhold til å tilrane seg kommunenes reelle ansvar og frata kommunene den frihet de bør ha, er det vanskelig å se at grunnlovfesting medfører noe særlig fra eller til. Jeg viser igjen til at Høyre går imot å bifalle noen av de fremlagte forslag om grunnlovfesting.

Siri Hall Arnøy (SV): Som flere representanter – både representanten Dahl og representanten Brørby – har vært inne på, er det nok andre vedtak som fattes i denne sal som har vel så mye å si for det kommunale selvstyret som hvorvidt dette skal grunnlovfestes eller ikke. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen ser SV fram til å ta den debatten med både Høyre og Arbeiderpartiet om hva som egentlig sikrer reelt kommunalt selvstyre.

Men la oss først holde fast ved det gledelige i at en samlet komite nå anser det kommunale selvstyret som et viktig og dypt forankret prinsipp i det norske politiske og demokratiske systemet. Det forslaget som vi og Kristelig Folkeparti ønsker å bifalle, sier jo også at man ønsker at nærmere bestemmelser skal fastsettes ved lov. Det er altså ikke snakk om noe brudd med den forankringen som en samlet komite mener allerede eksisterer. Det er snakk om en styrking av dette, det er snakk om en understreking også i Grunnloven av det som uansett er et bærende prinsipp i vårt demokrati. Som flertallet i Valglovutvalget framholdt, vil det både kunne ha en verdifull symbolfunksjon og skaffe bedre samsvar mellom statsrettslige og folkerettslige forpliktelser.

Jeg vil ikke gå så langt som til å si at Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 krever en slik grunnlovfesting, men samtidig er det etter mitt skjønn slik at denne type konvensjoner og tolkningen av dem også utvikles i tråd med hva de statene som slutter seg til dem, velger å gjøre ut av det. Jeg tror nok ikke man tar for hardt i hvis man sier at det at stater velger å følge opp et ønske i en konvensjon med en faktisk grunnlovfesting, styrker konvensjonens stilling også i andre land der dette prinsippet kanskje kan ha vel så stort behov for å styrkes.

Jeg registrerer at representanten Dahl skisserer at Høyre vil ha ut symbolparagrafer i Grunnloven og alt annet enn det som går på det rent statsrettslige, så jeg ser fram til å se forslagene Høyre skal levere inn om grunnlovsendringer i løpet av neste sesjon. Det kan ut fra slik representanten Dahl skisserer sitt syn på hva som er symbolparagrafer og ikke, bli klargjørende og spennende.

Verken SV eller Kristelig Folkeparti mener at et slikt grunnlovsforslag skal bety at nasjonal overstyring i ethvert tilfelle skal være umulig. Vi ønsker rett og slett å grunnlovfeste et prinsipp som allerede gjennomsyrer både vårt demokrati og vår politiske tradisjon.

Det er klart at man alltid kan utrede dette nærmere, og det kan godt hende at vi kunne blitt enda sikrere på hva som er den korrekte måten å gjøre dette på, med en ytterligere utredning. Det skal jeg ikke se bort fra, og vi vil overhodet ikke ha noe imot at man utreder dette prinsippet videre, dersom noen skulle fremme forslag om det. Men slik situasjonen er i dag, mener altså vi at det å foreslå en såpass generell bestemmelse – altså: «Stedlig Selvstyre» finner sted. «Nærmere Bestemmelser herom fastsættes ved Lov» – er trygt innenfor det vi finner det forsvarlig å foreslå pr. i dag.

Jeg vil dermed ta opp mindretallsforslaget og anbefaler at dette bifalles.

Presidenten: Representanten Siri Hall Arnøy har tatt opp det forslaget hun viste til.

Modulf Aukan (KrF): Prinsippet om lokalt sjølvstyre har lang og djup tradisjon i Noreg. Formannskapslovene vart vedtekne i 1837, og også før den tida vart mange viktige saker avgjorde lokalt. Det var på mange måtar heilt nødvendig i dette lange, rare landet vårt, med vanskelege kommunikasjonar.

Vi seier gjerne at den som har skoen på, veit kvar han trykkjer. Med det meiner vi at avgjerder skal fattast så nært dei det gjeld, som mogleg. Med eit framandord kan vi kalla dette for «subsidaritetsprinsippet». På norsk kunne vi kanskje seia «nærleiksprinsippet». Dette er eit godt prinsipp.

Grunnlovfesting av eit prinsipp, med tilvising til at dei nærare reglane skal vedtakast i vanleg lov, vil berre ha avgrensa rettslege verknader. Den politiske, symbolske verknaden vil nok kunna verta større. Då Stortinget vedtok § 110 a i Grunnlova, om samane, vart det frå komiteen sagt at paragrafen gjev eit høgtideleg og varig uttrykk for prinsipp som det er oppnådd stor grad av semje om. Det er eit slikt høgtideleg uttrykk eg meiner vi er klare til å vedta no.

Kommunane er sjølve krumtappen i vårt velferdssamfunn. Vedtaka som vert fatta i kommunane, avgjer velferdstilbodet til folk flest. Lokalpolitikarane står nærast innbyggjarane og kan best vurdera kva for tenestebehov som er størst.

Staten må styra gjennom rammer og lovverk. Den einskilde kommunen bør stå langt friare enn i dag til å finna gode løysingar. Lokaldemokratiet må verta sterkare.

Kristeleg Folkeparti er klart til å gå inn for at staten må gje frå seg ein del kontroll og oversikt for å sikra kommunane reelt handlingsrom. Vi må ha tillitt til lokaldemokratiets evne til å prioritera, til å velja sjølv. Sjølvsagt kan det i visse situasjonar vera gode grunnar for nasjonal overstyring av kommunar eller fylkeskommunar. Grunnlovsforslaget vil ikkje stå i vegen for dette. Men vi trur ikkje det er slik at politikarar på Stortinget nødvendigvis veit betre enn kommunepolitikarar. For at det lokale sjølvstyret skal ha meining, må vi som rikspolitikarar ha tillitt til lokalpolitikarane. Svaret på ulike problem må ikkje alltid verta øyremerking og statleg regulering.

Ei nedbygging av statleg detaljstyring vil frigjera årsverk som i dag vert nytta til utforming av regelverk, rapportering og tilsyns- og kontrollfunksjonar. Frigjorde ressursar kan verta brukte til tenesteproduksjon og til å styrkja den delen av offentleg sektor som innbyggjarane møter til dagleg. Målet må vera meir tenesteyting og mindre byråkrati.

Kristeleg Folkeparti har hatt ein grundig intern prosess på dette. Landsmøtet no i år stadfesta denne prosessen.

Tida er no mogen for å få prinsippet om lokalt sjølvstyre inn i Grunnlova. Eg vil derfor rå representantane frå Kristeleg Folkeparti til å stemma for forslag 18 i Dokument nr. 12 for 1999-2000, om å grunnlovfesta prinsippet om lokalt sjølvstyre, i ny § 110 d i Grunnlova.

May Britt Vihovde (V): Venstres stortingsgruppe støttar sjølvsagt forslaga frå Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug. Vi vil stemma imot komiteens tilråding på dette punktet, men subsidiært vil vi støtta forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti i sak nr. 4.

For Venstre er det eit viktig prinsipp at alle politiske avgjerder skal fattast så nært som mogleg dei det gjeld. Difor er lokaldemokratiet berebjelken i eit levande folkestyre. Vår største demokratiutfordring i dag er faktisk å gjenreisa det lokale folkestyret og gi meir tillit til våre lokalpolitikarar.

Eg har følgt debatten, og fleirtalet påpeikar andre moglegheiter for å styrkja det lokale folkestyret enn å grunnlovfesta det, som Venstre vil. Men kvar dag blir vi utfordra i denne salen. No har vi fått kommuneproposisjonen, der Regjeringa har følgt Venstres tilråding med eit ønske å om fjerna alle øyremerkte tilskot, la alt gå som rammeoverføring, og la lokalpolitikarane sjølve få bestemma over desse pengane. Det å redusera eit enormt regelverk, bruka pengane direkte i tenesteyting, slik som Modulf Aukan var inne på i sitt innlegg, er viktig. Men når det kjem til stykket, når presset kjem frå ulike organisasjonar, har vi i dette hus lett for å driva med øyremerking og å detaljstyra kommunane, og så får dei ikkje fridomen til å bruka pengane sjølve. Våre lokale folkevalde der ute spør ikkje alltid etter meir pengar, men dei spør etter makt og eit regelverk og moglegheiter til å få bruka desse pengane på det som dei meiner er det viktigaste. Vi har tru på at dei lokale løysingane ofte faktisk er betre enn statens standardoppskrift. Vi ønskjer eit mangfald av lokale løysingar.

Så har vi òg spørjetimen, der vi som stortingsrepresentantar ofte legg oss opp i lokalpolitiske saker, stiller spørsmål til statsrådane og ber om detaljerte forklaringar, og vi ønskjer å påverka det som lokalpolitikarane våre har fatta vedtak om rundt omkring i Kommune-Noreg. Å få grunnlovfesta det lokale sjølvstyret er eit viktig prinsipp, og det er eit signal til oss om at vi kanskje skal begynna å tenkja på overordna politiske målsetjingar og la lokalpolitikarane våre få fatta dei vedtaka som dei meiner er dei viktigaste for sine innbyggjarar. Dette vil òg medføra at folk flest engasjerer seg i det som skjer i deira eigen kommune, dei vil kunna vera nærmare sine lokale politikarar og vera med og påverka. Dersom dei ikkje er fornøgde, kastar dei politikarane ved val. Det er demokrati. Det er difor viktig at vi overfører mest mogleg makt til våre lokale politikarar.

Eg er veldig spent på, når vi skal behandla kommuneproposisjonen, om dei som talar imot å grunnlovfesta det lokale sjølvstyret, vil gå saman med Regjeringa om å flytta mest mogleg makt, i alle fall reelt, over til våre lokale folkevalde.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg føler behov for å seia aller fyrst at når verken forslagsstillarane så langt har vore til stades her i salen eller det er påmeldt talarar frå Senterpartiet, kjem det av at vi fekk sjukdomsforfall i gruppa, som vi måtte handtera på få minutt.

Dette er ei viktig sak for Senterpartiet. Det er ei sak vi har sett fram til med spenning med omsyn til korleis komiteen kom til å handtera den, ikkje minst fordi Vallovutvalet så klart tilrår grunnlovfesting av det lokale sjølvstyret. Det er slik at det lokale sjølvstyret står sterkt i Noreg i forhold til i mange andre land. Vi veit at det er under press. Vi veit òg at vi i Stortinget til tider bidreg til mindre lokalt sjølvstyre. Vi får debatten om dette til fulle når vi skal behandla kommuneproposisjonen no i år. Vår intensjon med det å grunnlovfesta det lokale sjølvstyret er at vi vil at både Stortinget, Regjeringa og det sentrale embetsverket på ein annan måte enn no må ta omsyn til dette i ulike saker som har med kommunane å gjera.

I Senterpartiet er vi urolege i forhold til det lokale engasjementet totalt sett. Folkestyret har verdi i seg sjølv for å avvega motstridande interesser, for å løysa konfliktar i viktige samfunnsspørsmål, og vi veit at breie demokratiske prosessar medverkar til oppslutning om avgjerdene. Det er avgjerdsprosessar som til tider tek tid. Men det er jo slik at dei avgjerdene som då vert tekne, får ein legitimitet som er vanskeleg å oppnå på annan måte.

Eg vil òg visa til at ein i dag har ei slik grunnlovfesting både i Danmark og i Sverige, og slik sett skulle det òg vera i god nordisk tradisjon og i godt nordisk fellesskap at vi får ei lovendring òg i Noreg. Vi er glade for at SV og Kristeleg Folkeparti i komiteen støttar dette forslaget, og vi håpar at vi no i salen kan få støtte frå fleire.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett – og anser det for vedtatt.