Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Asmund Kristoffersen (A) [10:04:27]: (ordfører for saken): Ved behandlingen av budsjettet for 2004 ble det vedtatt en økning av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi på 12 pst. fra 1. januar 2004, noe som var å innføre en egenandelsøkning midt i en avtaleperiode. Dette betydde forandringer i framforhandlede honorartakster mellom bl.a. staten og Den norske lægeforening, noe som igjen førte til nye forhandlinger mellom stat og legeforening med følgende utfall:

• egenandeler på 35 kr for enkle kontakter pr. brev og telefonkontakt uten etterfølgende resept, henvisning eller sykemelding

• tillegg i egenandel på 15 kr for konsultasjon og sykebesøk ved allmennleger som er spesialister i allmennmedisin

• tillegg i egenandel på 21 kr for konsultasjon og sykebesøk under legevakt

Egenandelen på 35 kr for enkle kontakter pr. brev og telefon var en helt ny type egenandel. Jeg ble personlig kjent med dette gjennom henvendelser fra pressen 30. desember 2003 og var svært overrasket over resultatet. Jeg gav samme dag uttrykk for i brev til helseministeren at departementet måtte se på denne saken på ny med sikte på å komme fram til en annen løsning på egenandelsøkningen.

Min begrunnelse var at denne type egenandeler kunne ramme svært uheldig, bl.a. ut fra det faktum at i svært mange distriktskommuner og kommuner for øvrig brukes telefonkontakt på en måte som synes gunstig for både pasient og lege, og som kan være økonomisk ved at pasienter i mindre grad enn det som nå skjer, vil møte opp på legekontoret. Frammøte på legekontor betyr i mange tilfeller skyssutgifter og høyere honorarer hos legen. Fastlegeordningen burde også over tid kunne føre til at en større del av kontakten mellom lege og pasient kunne foregå pr. telefon.

Jeg kunne med tilfredshet konstatere at helseministeren allerede 2. januar gav svar, der han bl.a. uttrykte:

«Jeg er derfor innstilt på at staten i de kommende forhandlinger om normaltariffen til våren skal ta sikte på å få rettet opp mulige uheldige utslag av de egenandelsøkninger som er gjennomført fra 1. januar i år.»

Sosialkomiteen har så fått saken til behandling gjennom Dokument nr. 8:20 for 2003-2004, fremmet av Sosialistisk Venstreparti, som har det samme utgangspunkt for å ta opp saken som jeg hadde, og som jeg viste til i min henvendelse til helseministeren. I helseministerens omtale av dette forslaget i brev av 23. februar 2004 oppsummerer han slik:

«Forhandlingene i desember ble kompliserte fordi egenandelsøkningen skulle gjennomføres midt i avtaleperioden, og det foreliggende resultatet har åpenbart uheldige sider. Jeg har derfor tatt initiativ til en dialog med Den norske lægeforening foran vårens takstoppgjør. Ut fra de erfaringene vi da kan oppsummere, er det min innstilling at staten skal ta sikte på å få rettet opp de mulige uheldige utslag av de gjennomførte egenandelsøkningene per. 1. januar».

Flertallet i komiteen mener at den nye egenandelen på telefonkonsultasjoner er uheldig, og at den må tas opp igjen under vårens forhandlinger om normaltariffen, mens mindretallet sier i klartekst at egenandelen må fjernes. Men så sier deretter en samlet komite at den forutsetter at uheldige justeringer fra 1. januar 2004 rettes opp ved vårens takstoppgjør, og har tillit til at partene i fellesskap vil komme fram til en god løsning på egenandelsproblematikken.

Ja, det tror jeg vil skje, og beskjeden fra Stortinget til helseministeren skulle etter dette ikke være til å misforstå. Det betyr at egenandelen for enkle kontakter pr. brev og telefon uten etterfølgende resept, henvisning eller sykemelding blir borte etter at vårens normaltarifforhandlinger er over.

Bent Høie (H) [10:09:08]: Med bakgrunn i Stortingets budsjettforhandling ble det gjennomført nye forhandlinger med Legeforeningen og staten. Resultatet var en egenandel på 35 kr for enkle kontakter pr. brev og telefonkontakt uten etterfølgende resept, henvisning eller sykmelding. Det ble et tillegg i egenandel på 15 kr for konsultasjon og sykebesøk ved allmennleger som er spesialister i allmennmedisin, og det ble et tillegg i egenandel på 21 kr for konsultasjoner og sykebesøk under legevakt.

Bakgrunnen for disse endringene var at Stortinget ikke aksepterte Regjeringens forslag om økning i egenandelstak, men valgte en annen innretning på dette. På bakgrunn av det måtte staten gjennomføre nye forhandlinger med Legeforeningen for å foreta endringer i takstsystemet.

Det er mye en kan si om den debatten som fulgte i etterkant av dette, men det er to forhold som jeg vil trekke fram. Det ene er at en så en del utslag av håndteringen av det regelverket som Legeforeningen hadde sluttet seg til, som var noe spesielle. En del av de mest grelle eksemplene som ble trukket fram i pressen, var ikke relevante og var utenfor det som var hensikten med endringen. Det andre var framstillingen av bakgrunnen for forslaget, og det var ganske spesielt å se at såpass mange leger som var medlem av den organisasjonen som hadde forhandlet fram dette resultatet, så klart gikk ut mot det.

Når det er sagt, er det all grunn til å si at det er absolutt grunnlag for å gjennomgå dette på nytt i forbindelse med forhandlingene med Legeforeningen til våren. Men det er viktig at Stortinget, selv om en har synspunkter på dette, ikke undergraver dette forhandlingsinstituttet ved midt i en periode nå å overstyre et resultat av slike forhandlinger. Jeg tror at staten og Legeforeningen som parter vil kunne komme fram til gode løsninger gjennom de forhandlingene som er, og de rammene som ligger for forhandlingene.

Det er også grunn til å peke på at kanskje en vel så uheldig virkning er at en har fått et totakstsystem knyttet til spesialister i allmennmedisin. Vi har jo en fastlegeordning i Norge. Det betyr at de fleste stort sett blir tildelt en fastlege, og det vil da være ulike egenandeler, avhengig av om denne fastlegen er spesialist i allmennmedisin eller ikke spesialist i allmennmedisin. Det er også et forhold som komiteen har pekt på at det er grunn til å se på. Men vi vil avvente resultatet av de forhandlingene som skal foregå til våren.

John I. Alvheim (FrP) [10:12:40]: Den foreliggende sak har en prinsipiell politisk side som verken er omtalt i Dokument nr. 8-forslaget eller i sosialkomiteens innstilling, nemlig dette at når ulike politiske konstellasjoner fremforhandler statsbudsjettet og gjør forlik, salderes det ofte med å avgifts- eller skattlegge en tredjepart, i dette tilfellet pasientene, som har fått en ny skatt på sykdom ved å måtte betale egenandel for nødvendig telefonkontakt med sin lege.

Naturlig nok rammer denne ekstraskatten spesielt eldre og kronisk syke mennesker som har et større behov for jevnlig telefonkontakt med sin lege enn yngre mennesker. Dette har ikke minst å gjøre med en trygghetsfølelse for pasienten, men det har like mye å gjøre med viktigheten for behandlende lege av å kunne følge med i om det oppstår bivirkninger av igangsatt behandling og medisinering. Det var derfor helt betimelig at forslagsstillerne til Dokument nr. 8:20 reiste denne saken så raskt og bad om at den nye egenbetalingen for telefonhenvendelser måtte fjernes.

Utfallet av denne saken er slik jeg forstår det, ikke på noen måte gitt ved behandlingen i Stortinget i dag. Slik jeg ser det, slipper både Regjeringen og Arbeiderpartiet litt for lettvint unna det problemet de selv har skapt, i foreliggende sak. Har man den mening i dag at egenandel på telefonhenvendelser til lege er urimelig og uakseptabelt, burde man selvfølgelig hatt det samme syn på denne saken før ordningen ble iverksatt. Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet forbeholde meg rett til å komme tilbake til saken når en ser hvordan resultatet blir under forhandlingene med Legeforeningen til våren.

Det er verken rettferdig eller rimelig at de pasienter som tilfeldigvis har fått en spesialist i allmennmedisin – som de fleste allmennleger etter hvert blir – som sin fastlege, skal betale høyere egenandeler enn andre uten å ha blitt informert om det i forkant, da de søkte listeplass hos lege. Like urimelig, og kanskje verre, er forslaget fra helseministeren om at særlig dårlige pasienter som trenger lengre konsultasjonstid, og det gjelder ofte eldre og kronisk syke, skal betale en høyere egenandel for de samme tjenestene.

Generelt sett mener Fremskrittspartiet at egenandelene er høye nok som de er, og at denne nye egenandelen som ble innført fra 1. januar, på telefonhenvendelser, burde fjernes effektivt. Jeg håper det er mulig å komme frem til et slikt resultat uten at denne egenandelen skal forskyves fra telefonhenvendelser og belastes andre typer pasienter som jeg har nevnt.

Sigbjørn Molvik (SV) [10:16:43]: Den egenandelen på telefonkonsultasjoner som ble innført fra 1. januar som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, er bare ett av mange eksempler på at pasienter blir salderingspost når statsbudsjettet skal gjøres opp, enten det nå er etter forslag fra Regjeringa eller gjennom forlik mellom ulike partier her i salen, slik også representanten Alvheim var inne på.

Dersom vi ser på de siste års statsbudsjett, har økningen i egenandelene som rammer pasienter, ligget langt over ordinær prisstigning. Nye egenandeler blir innført, og gamle egenandeler økes kraftig. Dette er det generelle bildet. SV har i sine statsbudsjettforslag gått imot disse økningene.

Den helt spesielle egenandelen vi behandler her i dag, gjelder altså når pasienter ringer til sin lege. Dette er et system med svært mange uheldige konsekvenser, i tillegg til at det er skatt på sykdom, som alle egenandeler i helsevesenet er, og som SV er imot.

For det første vil mange pasienter, spesielt de med dårlig råd, kunne unnlate å ta en telefon til legen sin når det er nødvendig. Dette vil kunne ha svært uheldige konsekvenser, ikke minst for de pasienter som i utgangspunktet vil reservere seg mot kontakt med helsevesenet. Det kan eksempelvis gjelde pasienter med alvorlige psykiske lidelser, personer med rusmiddelavhengighet eller personer med kroniske lidelser.

I tillegg til disse momentene er dette en ordning som er svært byråkratisk, og som vil legge beslag på verdifull tid hos den enkelte lege som ellers kunne vært brukt til nødvendig pasientbehandling.

En kan stille seg spørsmålet om ikke de rene administrasjonskostnadene som er knyttet til denne ordningen, faktisk kan være like høye som det som hittil har vært gitt i refusjon. Jeg tror neimen ikke det er langt unna sannheten, og det viser bare galskapen i denne typen egenandeler.

SV fremmet derfor forslag om at denne egenandelen skulle fjernes raskest mulig, i utgangspunktet innen 1. mars. Jeg er glad for at et samlet storting nå er helt klar på at denne egenandelen skal fjernes ved vårens tariffoppgjør. Det kan ikke være noen tvil om at det er det Stortinget vil. Helseministeren har i brev til komiteen sagt at det vil bli gjort endringer på dette området, slik jeg tolker det. Når vi samtidig vet at heller ikke Legeforeningen er glad for denne egenandelen, skulle dermed alle forhold ligge til rette for at en fullstendig håpløs ordning blir avviklet raskt, og det er SV godt fornøyd med.

Vi hadde primært ønsket at dette kunne skje raskere enn det det nå legges opp til, men på grunn av behandlingstida i komiteen, at forhandlingene om normaltariffen nå er nær forestående, og også de svært klare signalene fra både Stortinget og helseministeren lar vi være å fremme et avvikende forslag.

Så vil jeg til slutt understreke at vi nå ikke må havne i den situasjon at den egenandelen som alle nå vil fjerne, blir erstattet av en annen egenandel som har mange av de samme uheldige sidene, for da vil vi være like langt. Så det blir utfordringen for departementet og statsråden: å sørge for at det ikke skjer gjennom de forhandlingene som nå foregår.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:20:12]: Budsjettavtalen med Arbeiderpartiet førte til at egenandelene hos legene økte med ca. 12 pst. Det er sjelden at noen jubler over økte egenandeler, men maken til misnøye er det lenge siden jeg har opplevd. Denne gangen var det ikke bare pasientene som protesterte, men også legene – dette til tross for at Den Norske Lægeforening selv var med på å forhandle fram dette resultatet.

Noe av årsaken til at dette kom skjevt ut, var at en måtte forhandle midt i en avtaleperiode for normaltariffen, som utløper 30. juni i år. Dette tidspunktet gir selvsagt mindre frihet til å håndtere egenandelsøkningen på en slik måte at det ikke samtidig rokker ved det inntektspolitiske element i avtalen mellom staten, KS og Legeforeningen.

Bildet ble ekstra komplisert ved at forhandlingsresultatet ble akseptert av spesialistenes del av normaltariffen, men ikke for allmennlegedelen. For de 60 pst. av fastlegene som er spesialister i allmennmedisin, innebærer dette at en konsultasjon hos dem koster 132 kr, altså 15 kr mer enn hos andre allmennleger.

Kristelig Folkeparti er glad for at partene er enige om at et toprissystem i fastlegeordningen er uheldig og skal rettes opp i oppgjøret til våren.

Kristelig Folkeparti synes det er positivt at helseministeren i brev til komiteen sier at han også vil rette opp mulige uheldige utslag med den nye taksten for enkle kontakter pr. brev og telefonkontakt som ble innført 1. januar i år. Telefonkonsultasjoner har fram til i år vært betalt av Rikstrygdeverket, altså ingen egenandel for pasientene. Taksten utløses enten fastlegen ringer pasienten eller omvendt.

Fra i år må pasienten selv betale en egenandel på 35 kr. Beløpet virker ikke stort isolert sett, men som en samlet komite understreker, kan dette få uheldige konsekvenser. Mennesker som står i en vanskelig økonomisk situasjon, kan unnlate å ta kontakt med en lege selv om de burde det. Dette kan igjen føre til at den tillitsfulle relasjonen som finnes mellom lege og pasient, kan få en knekk.

Når det gjelder legekontor ute i distriktene, er en helt avhengig av telefonkonsultasjoner. For mange pasienter betyr dette at de slipper lange reiser til legekontor. En sparer skyssutgifter, og en sparer høyere honorarer hos legen ved frammøte. Fastlegeordningen fører til at legen kjenner sine pasienter godt. Derfor er det faglig forsvarlig med sterkere grad av telefonkonsultasjoner. Dette er en vinn-vinn-situasjon både for pasient og lege.

Det har kommet fram at legene pålegges et gebyr for innkreving av den nye egenandelen. Dette er tidkrevende, upraktisk og byråkratisk. Det kreves et ekspedisjonsgebyr på inntil 45 kr, som også belastes pasientene.

I brevet fra Helsedepartementet 2. januar står det tydelig:

«Dette forutsettes dekket innenfor rammen av legens basistilskudd og honorartakstene.»

Jeg er glad for denne presiseringen. Det er urimelig at pasientene skal betale for fakturagebyr.

Jeg vil avslutningsvis bemerke at mange av pasientene vil ha frikort tidlig på året, og legene slipper dermed å kreve inn den nye egenandelen. Kristelig Folkeparti ser fram til at helseministeren vil oppsummere erfaringene etter et halvt år med denne egenandelen, og at man tar sikte på å rette opp uheldige utslag ved vårens takstoppgjør.

Ola D. Gløtvold (Sp) [10:24:44]: Fram til 1. januar i år var telefonkonsultasjon med lege refundert fra folketrygden, og slik sett gratis for pasienten, mens det fra årsskiftet ble slik at pasienten måtte betale inntil 80 kr, faktisk, fordelt på 35 kr som en egenandel og inntil 45 kr i ekspedisjonsgebyr. Det bare understreker at denne ordningen var dyrere byråkratisk sett enn den var refusjonsmessig. Slik sett er dette en ganske håpløs sak.

Med bakgrunn i Stortingets behandling av statsbudsjettet og det budsjettforliket som da ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, ble det innført nye egenandelsordninger midt i avtaleperioden. Det er grunn til å merke seg at dette – ikke bare denne gangen – oppstår ganske ofte. Representanten Alvheim betegnet det som en prinsipiell sak. Jeg vil si at det mer er en utidig og uheldig praksis at en får slike avgiftsøkninger og endringer som et resultat av budsjettsaldering og budsjettforlik i en sen nattetime.

Senterpartiet mener – og har ment det i flere år – at egenandelsøkninger generelt bør unngås, og at egenandelene er høye nok som de er, som en særskatt på sykdom og funksjonshemning. Vi har stemt imot disse økningene ved budsjettbehandlingene de siste årene. Vi synes det er ganske forstemmende at regjeringspartiene her uttaler at en ikke skal overstyre forhandlingsinstituttet, at man ikke må gripe inn nå, og at det er uheldig om vi skal komme med noen veldig sterke innvendinger. Det er faktisk slik at det er regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som har grepet inn i forhandlingsinstituttet, når en må reforhandle disse egenandelene midt i en avtaleperiode. Stortinget er i sin fulle rett når vi sier at dette vil vi ikke være med på, dette må endres raskt.

Jeg er, i likhet med noen av de andre representantene som har hatt ordet til nå, litt skeptisk til hva som skjer nå til våren. En samlet komite sier, med bakgrunn i helseministerens vurderinger gjennom brev som er sendt både til komiteen og til partigruppene, at det vil være mulig å endre på innretningen av egenandelene og få vekk denne egenandelen på telefonkonsultasjoner. Men jeg er redd for at det kan bli en egenandelsendring som bare blir en ny form for egenandel, på en annen og like urettferdig måte. Jeg vil be helseministeren om at en, så sant det er mulig, under disse forhandlingene får til en bedre egenandelsordning, der kostnadene ikke bare skyves over fra det ene til det andre, på pasientens bekostning, og at man kanskje også vurderer hvor mye staten kan ta gjennom trygderefusjon. Det må være en god politikk for noen av de svakeste i samfunnet.

Denne egenandelsordningen på telefonkonsultasjoner er i hvert fall slik at den i stor grad rammer eldre og kronikere, og kanskje også i noen grad småbarnsforeldre, som har behov for ganske hyppige konsultasjoner med lege i perioder eller over lang tid. Dette er meget uheldig ikke minst i forhold til psykiatriske pasienter, der legen bør følge opp pasienten nært og raskt, og her vil telefonkonsultasjoner være en god praksis.

Det er for øvrig også grunn til å si at i kommunehelsetjenesten er det både praktisk og økonomisk gunstig at lege og pasient kan kommunisere på telefon. Det betyr også innsparte offentlige penger. Så jeg synes at dette er en ordning som en snarest mulig må kvitte seg med. Jeg håper derfor at vi ved vårens forhandling kan se at denne blir borte, og at storsamfunnet kanskje kan ta noe mer av de kostnader som pasientene ellers blir belastet med.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:29:14]: Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtok Stortinget en økning av egenandelene bl.a. for legehjelp på 12 pst. Justeringene skulle gjennomføres fra 1. januar 2004, dvs. midt i perioden for gjeldende avtale om basistilskudd, driftstilskudd og takster fra 1. juli i fjor. Dette gav færre frihetsgrader til å innpasse økningen på en hensiktsmessig måte, fordi det måtte skje innenfor en uendret økonomisk ramme for legene. Økninger av eksisterende egenandeler ville dermed krevd reduksjon av andre takster. Når en egenandelsøkning derimot skjer i sammenheng med et takstoppgjør, kan den som regel innpasses innenfor den avtalte inntektsøkningen for legene, uten direkte reduksjon av andre takster.

Ved denne anledningen framtvang forhandlingssituasjonen en løsning med innføring av flere nye egenandeler innenfor de gjeldende honorartakstene. Det ble bl.a. opprettet en tilleggsegenandel for konsultasjon og sykebesøk ved allmennlege som er spesialist i allmennmedisin. Dermed ble det innført et toprissystem i fastlegeordningen. Begge parter så dette som en uheldig løsning, og slo fast i en protokolltilførsel at denne egenandelen skal fjernes igjen ved takstoppgjøret pr. 1. juli, dersom oppgjøret gir rom for det. I tillegg ble taksten for enkle pasientkontakter pr. brev eller telefon, såkalte telefonkonsultasjoner, omgjort fra refusjon til egenandel. Det er denne egenandelen som er gjenstand for Stortingets behandling i dag.

Det som kalles enkle pasientkontakter i takstsystemet, kan skje ved frammøte på legekontoret av pasient eller ved bud, eller pr. telefon eller brev. Takster for enkel pasientkontakt kan bare benyttes når kontakten inneholder vurdering og rådgivning fra legen eller dennes hjelpepersonell, f.eks. på grunn av endring i pasientens tilstand eller endring i behandlingsopplegget som følge av foretatte undersøkelser. Ofte er formålet med kontakten å få fornyet en resept eller forlenget en sykmelding. Takstene kan derimot ikke benyttes i forbindelse med f.eks. timebestilling eller en enkel melding om resultat av foretatte prøver. Fram til årsskiftet var det en egenandel på 35 kr for alle slike enkle kontakter, med unntak for kontakter pr. brev eller telefon som ikke resulterer i resept, henvisning eller sykmelding. Dette innebar en forskjellsbehandling mellom ulike typer kontaktformer og et oppsplittet takstsystem. Ved å legge egenandel også på telefonkontaktene ble grunnlaget lagt for å sanere de ulike takstene og ha en felles takst for alle enkle pasientkontakter, uavhengig av kontaktform. Dette representerte således en forenkling i takstsystemet.

Jeg har likevel ingen problemer med å se at det er betydelige ulemper både for pasientene og legene i forbindelse med den nye egenandelen, slik det er beskrevet i det dokumentet som behandles her i dag. I tillegg har nok spørsmålet om faktureringsgebyr på slike småregninger bidratt vesentlig til irritasjonen og til de reaksjonene som er kommet. Jeg tror jeg kan si at ingen av partene i utgangspunktet hadde noe ønske om å innføre nye egenandeler i takstsystemet, og ingen er særlig fornøyd med resultatet. Jeg har hatt et møte med Legeforeningens president om disse spørsmålene, slik jeg varslet i brev til Stortinget, og jeg kan etter det møtet slå fast at vi begge er innstilt på å bidra aktivt til at de uheldige sider ved de justeringene som ble gjennomført i januar, blir rettet opp ved de takstforhandlingene som nå er rett rundt hjørnet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Asmund Kristoffersen (A) [10:32:42]: Jeg synes helseministeren både i sitt svarbrev til meg og i brevet til komiteen som jeg refererte til i innlegget mitt, og med det han har sagt her i salen i dag, gir klare signaler om at uheldige virkninger skal rettes opp.

Arbeiderpartiet både respekterte og aksepterte at en revurdering av det som ble gjennomført fra 1. januar 2004, måtte skje i de ordinære forhandlingene om normaltariffen.

Det er jo viktig at Stortingets vilje settes ut i livet, og jeg er helt sikker på at helseministeren deler den oppfatningen. Så mitt spørsmål til ministeren, på bakgrunn av det som jeg nå har hørt av innlegg her i salen, er: Har det kommet noen signaler til departementet som tilsier at innføring av denne egenandelen ikke skulle ha vært uheldig? Altså med andre ord: Er det bekvemt å gå videre?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:34:02]: Jeg tror ikke det er nødvendig å gå rundt grøten i denne saken. Statsråden er innstilt på å følge opp det som klart kommer til uttrykk i komiteens innstilling, og balansere det i forhold til det hensyn at det er partene i forhandlingene som må inngå en ny avtale. Det tror jeg vi skal klare, både i respekt for Stortingets vilje og i respekt for at det er forhandlinger, og at det er to parter.

John I. Alvheim (FrP) [10:35:02]: I brevet fra helseministeren til komiteen går det tydelig frem at helseministeren mener at å fjerne egenandelen på telefonkontakter, noe også helseministeren gir uttrykk for at han er positiv til, vil måtte medføre at inntektstapet må dekkes inn ved å øke egenandeler på andre tjenester. Det nevnes her spesielt spesialist i allmennmedisin og konsultasjonstid på over 20 minutter.

Men det finnes en annen løsning, og det er nemlig å rette opp ubalansen i forhold til telefonkontaktene i revidert nasjonalbudsjett. Eller er det en tanke som helseministeren ikke har i hodet?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:36:02]: Til representanten Alvheims spørsmål må jeg vel si at jeg som helseminister, og særlig i de senere måneder, har fått god trening i å ha flere tanker i hodet samtidig, og det prøver jeg også i denne saken.

I mitt brev til komiteen er det vist til den situasjonen som partene stod overfor etter budsjettforliket og budsjettvedtaket her i salen før jul i fjor, hvor man enten måtte gå på disse andre takstene eller innføre nye. Det er det som er foranledningen til at den problemstillingen er tatt opp. Ved et ordinært takstoppgjør vil man også ha en økt inntektsramme for den aktuelle yrkesgruppen – i hvert fall normalt vil man ha det. Det er jo gjerne den veien inntektene går. Og da vil man også ha muligheten til å finansiere helt eller delvis en slik endring innenfor en økt inntektsramme. Det er det som gjør at man ved et ordinært oppgjør, som man har 1. juli, har større frihetsgrad enn midt i avtaleperioden, da man ikke kan øke inntektene.

Sigbjørn Molvik (SV) [10:37:33]: Jeg må si meg rimelig godt fornøyd med de signalene som helseministeren nå gir, og tar det for gitt at egenandelen på telefonkonsultasjoner blir fjernet ved første anledning.

Så var jeg i mitt innlegg opptatt av at når denne egenandelen nå blir tatt bort, må den ikke bli erstattet med en annen egenandel som har mange av de samme uheldige konsekvensene ved seg, f.eks. for kronisk syke. Vil dette også være en overordnet målsetting for statsråden i de forhandlingene som nå skal foregå?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:38:21]: Jeg kan ikke gå lenger enn det jeg allerede har gjort, når det gjelder å legge føringer for det oppgjøret som ligger der. Jeg har sagt at jeg vil følge opp den klare oppfatning som kommer til uttrykk i innstillingen fra komiteen.

Men når jeg har vært opptatt av at denne endringen skulle tas opp i forbindelse med de ordinære avtaleforhandlingene, er det for å ha muligheten til å finansiere endringer innenfor en økt inntektsramme og dermed unngå den parallelle økningen i andre egenandeler som man tvinges til hvis man tar opp dette midt i avtaleperioden, slik man måtte gjøre i januar.

Ola D. Gløtvold (Sp) [10:39:24]: Det dreier seg mye om det samme nå, men det som uroer både meg og flere her, er det som helseministeren sier i sitt brev av 23. februar:

«Hvilke egenandeler skal innføres i stedet?»

Nå synes jeg at det er litt annen låt i pipa, ved at helseministeren signaliserer at en økt inntektsramme kanskje kan gi inndekning for disse utgiftene, og at dette kan komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er godt å høre.

Det er jo like før disse forhandlingene starter. Forhandlinger kan ikke vi gå inn i, men vi kan jo være nysgjerrige på strategien og på forslagene fra helseministeren. Jeg har lyst til å høre hvilke forslag helseministeren vil fremme for å kunne fjerne egenandelen på telefonkonsultasjoner, uten at pasientene dermed blir belastet en annen type egenandel.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:40:38]: Det avsnittet i brevet av 23. februar som representanten Gløtvold viser til, er knyttet til en situasjon hvor man skulle gjøre disse endringene utenom de ordinære forhandlingene, og da vil man altså ikke ha en inntektsramme å spise av.

Nå ser dette ut til å lande inn mot en situasjon der vi vil være i ordinære forhandlinger. Det vil da være helt galt av meg å si fra Stortingets talerstol hvordan den protokollen skal bli seende ut – før forhandlingene er ført. Men som jeg har varslet Stortinget om, har jeg hatt et møte med Legeforeningens ledelse, og både Legeforeningens og Helsedepartementets ledelse gav i det møtet uttrykk for en klar intensjon om å bidra aktivt til at de uheldige sidene ved disse endringene som har vært tema i dag, skulle rettes opp i forbindelse med de takstforhandlingene som nå er rett rundt hjørnet. Det bør være fullt tilfredsstillende for Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.