Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til saksordføreren, 5 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til forslagsstillerne og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [20:37:08]: (ordfører for saken): Forslagsstillerne ber her om en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk, og de redegjør i detalj for relativt kjente problemstillinger knyttet til bygging av gasskraftverk i Norge.

I innstillingen er merknadene fra forslagsstillerne relativt omfattende og krydret med gode sitater - om jeg så får si - fra Høyre-politikere og også sittende statsråd. Og la det være helt klart: Høyre mener fortsatt at gasskraft er renere enn kullkraft.

Dette forslaget bygger på en forestilling om at hadde vi bare vært mer positive - ja, blidere, så å si - ville nok konsesjonshaverne for de tre gasskraftverkene bygd ut. Jeg tror vi må se realiteten i et annet perspektiv. Dette dreier seg om selskapenes forretningsidé, det dreier seg om krav til avkastning, og det dreier seg om gasspris.

Som det går fram av brevet fra statsråden som følger saken, står denne regjeringen fast på formuleringen i Sem-erklæringen om at man åpner for bygging av de tre gasskraftverkene som har fått konsesjon.

Forslaget reiser også spørsmålet om flytting av konsesjoner. Ja, vi er flere som har deltatt på mange møter med selskaper og fått høre fornuftige argumenter for annen geografisk plassering og gjerne med bedre utnyttelse og også miljømessig bedre prosjekter. Dette dreier seg spesielt om flytting fra Skogn til Tjeldbergodden, fra Kollsnes til Mongstad og fra Kårstø til Risavika. Men noen konkret søknad om noen av disse prosjektene har verken departementet eller Stortinget sett ennå. Derfor er det galt å ta stilling til dette nå. Hvis så skulle skje, må vi se hvordan dette blir framstilt i henhold til det lovverk, de konsesjonsbetingelser og de utslippstillatelser som er knyttet til de konsesjonene som er gitt.

Med bakgrunn i det jeg nå har sagt, er det etter flertallets mening riktig å vedlegge dette forslaget protokollen.

Sylvia Brustad (A) [20:40:29]: Vi tilhører flertallet som er enig om å vedlegge forslaget protokollen, men har litt andre føringer for konklusjonen.

Det blir brukt veldig mye i debatten, senest av representanten Halleraker, at det ikke er søkt om å bygge gasskraftverk. Jeg håper inderlig at enten noen av dem som har konsesjon, eller andre som har lyst til å bygge, snarest mulig søker om konsesjon for å bygge, for vi trenger gasskraftverk i tillegg til andre ting for å få gjort noe med kraftunderskuddet. Det er også en kjent sak at vi fra Arbeiderpartiets side mener at hvis de som har konsesjon, nå velger ikke å søke om å bygge gasskraftverk, bør ikke konsesjonene forlenges. Da kan de etter vår mening tildeles andre, eller en kan bruke andre eller nye konsesjoner. Det viktige er å få det i gang.

Øyvind Vaksdal (FrP) [20:41:36]: Det hersker i dag stor enighet i alle fagmiljøer utenfor dette hus om at kraftproduksjon basert på gass i tillegg til noe vannkraft er det eneste som vil gi bidrag som monner, og som kan skape balanse mellom tilbud og etterspørsel i det norske og nordiske kraftmarkedet. Det er imidlertid skapt både politisk og økonomisk usikkerhet om gasskraft i Norge, noe den sittende regjering må ta hovedansvaret for.

Allerede i 1996-1997 vedtok et bredt flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, at man skulle legge til rette for kraftproduksjon basert på gass. Men det hele stoppet opp da Jagland-regjeringen fant på at CO2-utslipp skulle behandles etter forurensningsloven. Først våren 2000 vedtok et flertall, bestående av de samme partier, at gasskraftverk i Norge skulle ha de samme rammebetingelser som andre innen EØS-området.

Ingen av de aktører som innehar konsesjon, har tatt sjansen på å investere så langt, grunnet usikkerhet om framtidige utslippskrav og kostnader forbundet med dette. Jeg har gjentatte ganger utfordret statsråden, både i spørretimen og på annen måte, for å få ryddet bort denne usikkerheten, uten at statsråden har villet ta noen grep. Han har hele tiden hevdet at de aktører som har konsesjon, ikke finner det lønnsomt ut fra gasspris og strømpris. Regjeringen har etter statsrådens mening intet ansvar for noen usikkerhet i så henseende, ifølge ham.

Statsråden har også gjentatte ganger hevdet at han har kontakt med konsesjonshaverne, og at ingen av disse har noe å klage over med hensyn til usikkerhet - dette til tross for Hydros generaldirektør Eivind Reitens uttalelser i Teknisk Ukeblad nr. 12 i år, hvor han hevder at "usikkerheten knyttet til CO2-spørsmålet er for stor til at noen tør å satse på å utnytte gassen i Norge", og at "Norge har rotet seg inn i en CO2-psykose". Lignende uttalelser kom også fra Elkem-direktør Svein Sundsbø på en energikonferanse i NHO-regi før påske, der både statsråden og undertegnede var til stede.

Vi sitter nå i Norge og pumper våre gassressurser ut av landet. Hele Europa ser på bruk av gass som god miljøpolitikk, mens man i Norge ser på gass bare som forurensning. Denne håpløse og direkte feilaktige miljøpolitikken virker stikk i strid med hensikten og medfører at vi må innføre store mengder kraft fra sterkt forurensende kullkraftverk og kjernekraftverk. Norsk symbolpolitikk medvirker direkte til økte utslipp totalt sett, og det er vel snart på tide at dette også går opp for miljøbevegelsen i Norge. Nå ser vi også at vårt naboland Sverige, hvor de ikke har gass selv, planlegger gasskraftverk for å sikre kraftforsyningen.

Regjeringens bidrag til den politiske og økonomiske usikkerheten forsterkes også av Sem-erklæringen. Der står det bl.a. at "det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land".

Man kan også lese:

"Inntil det er etablert et kvotesystem for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi."

Dette er klart motstridene og henger kort og godt ikke sammen. Jeg håper derfor statsråden kan gi oss en forklaring på hva Regjeringen her egentlig mener.

Det er dessverre et faktum at Regjeringen og flertallet i Stortinget har rotet seg inn på et blindspor i spørsmålet om gasskraft. Man skal nå satse milliardbeløp på gasskraft med CO2-håndtering, til tross for at all ekspertise på området sier at det tar mellom 8 og 13 år før man har på plass den teknologi som gjør dette økonomisk forsvarlig. Det hadde vært bedre om man sa direkte at gasskraft var uønsket, i stedet for å rote bort milliardbeløp for å kjøpe seg tid. I mellomtiden øker avstanden mellom tilbud og etterspørsel etter kraft, og som følge av dette stiger prisene. Vi hadde håpet at vi gjennom dette forslaget skulle få ryddet bort usikkerheten, men vi må bare konstatere at vi også denne gangen står helt alene. De fine festtalene i Arbeiderpartiet og Høyre betyr ingen ting når det kommer til stykket. Disse to partier som stod sammen med oss våren 2000, har nå sviktet og også rotet seg inn i CO2-psykosen.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Einar Steensnæs [20:46:49]: Regjeringen har i flere sammenhenger gjort det klart at satsing på miljøvennlig gasskraft er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Realiseringen av slike gasskraftverk vil kunne styrke energiforsyningen på en måte som gjør det mulig å nå de norske klimaforpliktelsene. Politikken på området er rett omtalt i Sem-erklæringen, og videre fulgt opp både i gassmeldingen og i meldingen om forsyningssikkerheten for strøm.

Stortingsflertallet har ved gjentatte anledninger gitt sin tilslutning til Regjeringens gasskraftpolitikk. Stortingsflertallets ønsker knyttet til gasskraftverk har på denne bakgrunn ikke vært til å misforstå. Jeg er tilfreds med at flertallet i energi- og miljøkomiteen nok en gang understreker dette i behandlingen av dette Dokument nr. 8-forslaget.

Nå sier representanten Øyvind Vaksdal at dette var en anledning til å rydde unna usikkerhet og få bort såkalte inkonsekvenser i Sem-erklæringen. Jeg konstaterer at Regjeringen lever veldig godt med Sem-erklæringen og ser på den som et entydig godt styringsinstrument, og vi kan konstatere at stortingsflertallet på ingen måte har noen vanskeligheter med å tolke hva som ligger i de ulike begrepene. Så dette må være et problem for Fremskrittspartiet. Det kan jo være at Fremskrittspartiet må se på sin egen forståelse og sin egen tolkning når alle andre definerer virkeligheten som klar og grei å forholde seg til.

Jeg mener det heller ikke er tvil om hva stortingsflertallet mener om de miljøpolitiske rammebetingelsene for gasskraftverkene, som i sin tid fikk konsesjon av regjeringen Stoltenberg. Stortingets vedtak om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser fra disse gasskraftanleggene enn det som er vanlig i andre EØS-land, ligger fortsatt til grunn. Ved eventuelt nye søknader om bygging av gasskraftverk kreves konsesjonsbehandling etter lovverket, og det er ikke adgang til å overføre gitte konsesjoner til nye prosjekter andre steder i landet. Dette har med konsesjonsbetingelsene å gjøre.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen at satsing på gasskraftverk med CO2-håndtering styrkes ytterligere gjennom etableringen av et fond på 2 milliarder kr fra 1. juli til å støtte pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Dette vil gjøre det mulig å sikre tilstrekkelig finansiering av aktuelle pilotprosjekter og vil i tillegg til eventuelle fullmakter og bevilgningsbehov utover avkastningen av fondet kunne gi muligheter for nye pilotanlegg.

Jeg mener at det skulle være hevet over enhver tvil hva som er stortingsflertallets prioriteringer når det gjelder gasskraftverk i den norske energiforsyningen. Den økte fokuseringen og den raskest mulige realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering både nasjonalt og internasjonalt gjør at vi har stor tro på at vi skal lykkes med å få dette til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.