Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda Cathrine Hofstad (H) [12:38:21]: (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle to forslag om tiltak for å begrense bruken av dopingmidler, særlig overfor barn og unge. Jeg vil gjerne gi forslagsstillerne ros for å sette dette viktige temaet på dagsordenen, for vi er vitne til en uheldig utvikling, der stadig flere barn og unge eksperimenterer med dopingmidler.

Idrettens organer har i mange år gjort et viktig arbeid for å bekjempe dopingbruk innenfor idretten. Mye tyder imidlertid på at dopingbruk er et økende problem også utenfor idretten. En samlet komite erkjenner at dette er et samfunnsproblem som må møtes med ulike virkemidler. Særlig viktig er det med et godt og bredt holdningsskapende arbeid.

Det gjøres et godt arbeid i skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom for å fange opp barn og ungdom som eksperimenterer med doping og andre rusmidler. Dette arbeidet må videreføres med full styrke for å hindre en fortsatt negativ utvikling. Etableringen av dopingtelefonen er også et viktig virkemiddel, der fagpersonale kan gi råd og veiledning til dem som sliter med følgene av dopingbruk, og svare på spørsmål om bruk av dopingmidler.

Når det gjelder spørsmålet om å innføre et strafferettslig forbud mot bruk av dopingmidler, har komiteen valgt ikke å ta stilling til dette på det nåværende tidspunkt. Straff er det sterkeste virkemiddelet vi har for å styre atferd, og det bør brukes med varsomhet. Etter jul skal justiskomiteen behandle forslaget til ny alminnelig straffelov, der vi bl.a. skal ta stilling til grunnleggende prinsipper for straff som virkemiddel. Et forbud mot bruk og besittelse av dopingmidler må vurderes opp mot andre virkemidler for å redusere bruken.

I januar 2004 avgav en arbeidsgruppe en rapport om problemstillinger knyttet til en eventuell sammenheng mellom misbruk av anabole steroider/testosteron og risiko for økt aggresjon og voldelig atferd. I rapporten konkluderes det med at det ikke finnes dokumentert en årsaksmessig sammenheng mellom bruk av moderate doser anabole steroider og aggressivitet. Denne rapporten har vært på høring, og departementet er nå i ferd med å gå igjennom de synspunktene som kom fram under høringen.

Justisdepartementet arbeider for tiden med en ny spesiell del i straffeloven. I den forbindelse ber komiteen om at det spesielt vurderes om det nå bør innføres et forbud mot bruk av dopingmidler.

Arbeidet med å redusere bruken av dopingmidler må møtes med bred front. Det er satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Kultur- og kirkedepartementet. Arbeidsgruppen skal vurdere den foreliggende forskning om effekten av dopingmidler for å se om det finnes en sammenheng mellom dopingbruk og vold. Komiteen er kjent med at arbeidsgruppen vil legge fram resultatet av dette arbeidet ved årsskiftet, og vi ser derfor fram til å få oss forelagt arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger.

På den bakgrunn anbefaler komiteens flertall at forslagene, Dokument nr. 8:84 og Dokument nr. 8:89, vedlegges protokollen.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:42:23]: Bruk av androgene-anabole steroider er et samfunnsproblem som rammer mange unge mennesker i dag, og som har store negative bivirkninger ved misbruk. Det er en økende bruk av doping med spesielt fokus på misbruk av androgene-anabole steroider innenfor de ikke-organiserte idrettsmiljøer og organisasjoner, eller rett og slett brukt som «kick-off-dop» før gjenger skal ut på byen. I SV er vi meget bekymret over denne utviklingen og fremmer derfor dette forslaget, for vi har ingen tid å miste. Vi er glad for at Regjeringen satte ned en interdepartemental arbeidsgruppe som har kommet med en rapport i forhold til misbruk av AAS og koblingen til vold.

Dopingtelefonen ved Aker universitetssykehus viser en entydig tendens. De som ringer inn for å søke hjelp, har fellestrekk som at de stadig er yngre, at de misbruker AAS i høye brukerdoser over lang tid, at brukerne tar AAS sammen med andre rusmidler, og at brukerne samler seg i gjenger og bruker AAS som et aggresjonsfremmende dop før de skal på byen.

Det er riktig som arbeidsgruppen og statsråd Dørum påpeker i brev av 2. november 2004, at det ikke er etablert en årsakssammenheng mellom lav brukerdose og aggresjon. I svarbrevet står det følgende:

«Konklusjonene fra arbeidsgruppen er blant annet at det kan anses som vel dokumentert at anabole steroider i doser opp til lave dopingdoser innebærer liten eller ingen påvirkning av personens aggresjonsnivå. »

Her kommer vi til paradokset, slik jeg ser det. At forskning med lave doser av anabole steroider ikke påviser økt fare for aggresjon hos brukerne, er likevel ikke noe forskningsmessig bevis mot en slik sammenheng mellom økning av vold og aggresjon ved høyere doser av anabole steroider. Man kan selvsagt ikke gjennomføre tilsvarende eksperimentell forskning på høyere brukerdoser, fordi det vil være medisinsk uetisk. Derimot har vi mange andre kilder som tyder på at det er en sammenheng mellom langvarig bruk, høye doser av anabole steroider og økt aggresjon, ofte i sammenheng med bruk av andre rusmidler.

I Sverige innførte man totalforbud mot enhver form for doping i 1998 og startet spesialklinikker for behandling av misbruk av AAS fordi bivirkninger og skader er så omfattende.

I februar 1995 hadde Sveriges sosialkomite en offentlig høring der det ble påvist en sammenheng mellom bruken av anabole steroider og alvorlig kriminalitet.

Mye talte for at mange av de gjerningsmennene som dette gjaldt, i lang tid hadde brukt anabole steroider i sammenheng med trening. Svenskene hadde også på den tiden et betydelig problem med ulovlig innførsel av steroider, særlig fra gamle østblokkland.

Det er lov å hente erfaringer fra andre land, særlig fra nordiske land som i andre sammenhenger likner oss. SV håper at alle ser problematikken og er villige til å sette inn de nødvendige tiltakene uten ytterligere utsettelse. Vi mener vi ikke har noen tid å miste.

Jeg fremmer det forslaget vi har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp det forslag han refererte til.

Einar Holstad (KrF) [12:45:54]: Det er et mål å begrense bruk av dopingmidler.

I de senere år har vi sett tegn til økning i erverv, besittelse og bruk av doping. Det meldes også om at brukerne ser ut til å bli stadig yngre. Dette er bekymringsfullt.

Idrettens organer har gjort og gjør mye for å bekjempe dopingbruk innen idretten. Mye tyder imidlertid på at doping er et økende problem også utenfor den organiserte idretten.

Arbeidet i skolehelsetjenesten og i helsestasjoner for ungdom er svært viktig for å fange opp barn og unge som eksperimenterer med doping og andre rusmidler. Etableringen av dopingtelefonen er også et viktig virkemiddel. Ved å ringe til denne telefontjenesten får man faglige råd og veiledning om skadevirkningene av dopingbruk.

Det springende punkt i denne debatten er imidlertid hva som ytterligere bør gjøres for å redusere bruken av dopingmidler. Svaret på dette spørsmålet er ikke enkelt å gi.

Man kan tenke seg et forbud i straffeloven mot bruk, besittelse og omsetning av dopingmidler. Kristelig Folkeparti holder denne muligheten åpen og vil konkludere når Stortinget får forslag til ny spesiell del i straffeloven til behandling.

Til tross for at vi ikke har konkludert, vil jeg trekke fram noen problematiske sider ved et slikt forbud.

I forskningsmiljøene pågår det en debatt og en kontinuerlig vurdering av om bruk av dopingmidler har sammenheng med økt bruk av vold, og om det også er fare for somatiske helseskader. Meg bekjent har man ennå ikke klart å påvise en årsakssammenheng mellom misbruk av anabole steroider og risiko for økt aggresjon og voldelig atferd. Men forskning pågår fremdeles.

Når dagens kunnskap om skader ved dopingbruk ses i sammenheng med at Regjeringen i Ot.prp. nr. 90 for 2003-2004 foreslår å legge det såkalte skadefølgeprinsippet til grunn for ny straffelov, oppstår et dilemma. Vi klarer pr. i dag ikke å påvise at dopingmidler skader andre enn dem som bruker dette. Bør det da forbys i straffeloven? Jeg stiller spørsmålet – og holder svaret åpent.

Justiskomiteens behandling av forslag til ny generell del i straffeloven vil avklare hvilke prinsipper loven skal bygge på. Disse vil så legge premisser for hvilke handlinger som skal forbys i lovens spesielle del. Vi tar sikte på å behandle forslaget til ny generell del før påske og vil etter det kunne ha en klarere oppfatning av om misbruk av doping bør bekjempes gjennom et forbud i straffeloven.

Viktigere enn lovforbud, etterforskning og straff er uansett det forebyggende arbeidet som gjøres av foreldre, lærere, organisasjoner og andre ungdomsledere. Misbruk av dopingmidler er utvilsomt ikke bra for den enkelte. Derfor vil vi i Kristelig Folkeparti arbeide videre for å finne tiltak for å redusere problemet.

Ola D. Gløtvold (Sp) [12:49:37]: Når Senterpartiet tok opp denne saken vedrørende dopingbruk, var det bl.a. ut fra erkjennelsen av at dette har økt enormt den siste tiden. En tidobling av beslag når det gjelder dopingpreparater har en altså kunnet registrere fra 2000 til 2003. Tolldirektoratet, politiet og idrettsmiljøet ber om hjelp og klarere retningslinjer, og et lovverk som kan ta tak i dette.

Jeg synes det er en veldig defensiv innstilling som behandles her i dag. Jeg er klar over at det er et utvalg på gang som skal legge fram sin innstilling nå ved årsskiftet. Jeg håper at det virkelig blir ved årsskiftet, slik at vi kan få tatt tak i dette og behandlet det som kommer fra dette utvalget, før Stortinget går fra hverandre våren 2005.

Det er stor diskusjon om bruk av dopingmidler og om det fører til økt aggresjon og voldelig atferd. Vi vet at i Sverige innførte man totalforbud mot enhver form for doping i 1998. Vi vet også at de har en spesialklinikk for behandling av dopingmisbrukere, og at de har drevet en mye grundigere forskning enn oss. Vi vet også – fra Sverige – at store og alvorlige voldssaker kan føres tilbake til dopingbruk. Det burde være mulig å lære litt av naboen i øst, når vi har så sammenlignbare forhold som vi har, og når kanskje forskningen der har kommet mye lenger enn den har her i Norge.

Stiftelsen Antidoping Norge og dopingtelefonen ved Aker universitetssykehus har bedt om at det i sterkere grad blir tatt tak i dette, og uttrykker bekymring for økende bruk av dopingmidler og for at brukerne blir stadig yngre. Ungdom ned i 12–13-årsalderen benytter seg nå av dopingmidler.

I forslaget fra SV er det spørsmål om å finansiere dette arbeidet utover tippemidler. Det er jeg enig i at vi bør gjøre. Allerede i Budsjett-innst. S. nr. 11 nå i høst la Senterpartiet inn penger for at bl.a. Stiftelsen Antidoping Norge skulle ha mer ressurser både til forskning og i forhold til påvirkning og forebygging.

I brevet fra departementet er det påpekt en del ting som jeg finner interessant. Blant annet står det her:

«Utfordringene knyttet til dopingmisbruk som samfunnsproblem må vi etter min oppfatning møte på bred front. Men vi må samtidig vurdere hvilke tiltak som kan være realistiske og være i samsvar med problemets størrelse og art.»

Vi vet fra nabolandet vårt at bruk av doping fører til økt aggresjon og voldsbruk. Representanter for idretten ber om hjelp gjennom lovverket, slik at de får en basis for sitt antidopingarbeid. Da forundrer det meg at justisministeren sier at en lovbestemmelse kanskje ikke er et realistisk verktøy. Jeg mener at vi burde gått så langt allerede nå. Voldsbruk og kriminell atferd går ut over tredjeperson, og det gir samfunnsskadelige virkninger. Da synes jeg at lovverket vårt bør inneholde noe om dopingmisbruk.

Det vises bl.a. til at man skal styrke det forebyggende arbeidet og gjøre mer innenfor det – og det er bra. Så sier man at helsestasjoner for ungdom – og roser det opp i skyene, nesten – er en viktig arena her. Ja, det er riktig og viktig. Men så får vi beskjed om at helsestasjonene for ungdom sliter driftsmessig. Flere kommuner er i ferd med å bygge ned denne virksomheten fordi det er for dårlig økonomi til å kunne opprettholde den. Da blir det defensivt når man her viser til et verktøy som har problemer. Riktignok er det noen av partiene som har prøvd å øke driftsrammen til helsestasjoner for ungdom, bl.a. ut fra erkjennelsen av at her er det et viktig arbeid å gjøre i forhold til antidoping, men jeg synes at det meste rundt denne saken blir defensivt.

Til slutt vil jeg ta opp Senterpartiets forslag. Jeg er spent på hva justisministeren nå sier han vil gjøre med det forslaget. Så vil jeg også signalisere at vi subsidiært støtter SVs mindretallsforslag. Jeg beklager at de har trukket punkt 1 i sitt opprinnelige forslag.

Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:54:51]: Det er fristende å starte innlegget med å kommentere noe av det som forrige taler var inne på – han viste nemlig til de gode erfaringene fra naboen i øst. Man skal selvfølgelig lytte til naboen når naboen gjør fornuftige ting. Men det er vel slik at representanten Gløtvold og jeg er noe skeptiske til enkelte andre ting man gjør i øst, f.eks. til et visst medlemskap i en større forening lenger sør. Så om man gjør noe i øst, trenger det likevel ikke være fornuftig – uten at jeg skal dra den debatten noe lenger.

Det som er viktig i denne sammenheng, tror jeg, er i all hovedsak holdningen som samfunnet har til dette problemet. Det fine med å være stortingsrepresentant er at man har muligheter til å kunne ta opp det man brenner for, som man er berørt av, og som man faktisk har mulighet til å gjøre noe med. Derfor skal jeg gi honnør til forslagsstillerne for disse to forslagene som nå er til behandling. Det er slik man skaper bevissthet og utfordrer det politiske system til å gjøre noe med ting – også når det gjelder det nivået det gjøres på. Jeg tror det er overordnet viktig å fokusere på det holdningsskapende arbeidet.

Så tror jeg også at om vi legger dette innunder straffeloven, fjerner ikke det problemet. Det eneste vi ville fokusere på da, er verktøyet. Jeg er ikke sikker på at et straffebud er eneste løsning. Jeg tror det er det holdningsmessige som over tid vil gi oss løsning på dette. Det er også et faktum, dessverre, at det å forby alt man ikke liker, ikke nødvendigvis fører til suksess. Det er nok andre virkemidler som er bedre i så måte. Derfor har Fremskrittspartiet kommet til at vi i denne saken vil være litt avventende, men vi vil lytte til den kunnskap og de innspill vi får fra fagmiljøene. Om vi gjennom denne prosessen ser at det er behov for å gripe inn og gjøre noe med lovverket, skal vi selvfølgelig gjøre det, men da skal vi gjøre det ut fra at vi er overbevist om at det vil være det beste tiltaket. Jeg tror, som sagt, at det viktigste vi kan gjøre, er at vi har en bevissthet i forhold til problemene, og at vi så vurderer det videre, før vi griper inn og iverksetter nødvendige tiltak.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:57:17]: Det er all grunn til å ha oppmerksomheten rettet mot dopingmisbruk både innen den organiserte idretten og miljøer utenfor den.

Spørsmålet om å kriminalisere erverv, besittelse og bruk av dopingmidler reiser vanskelige spørsmål. Jeg er glad for at komiteen legger til rette for at spørsmålet får den grundige behandlingen det fortjener. Forslaget vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med en ny spesiell del i straffeloven, slik komiteen ber om, og ses i lys av Stortingets behandling av forslaget i Ot.prp. nr. 90 for 2003-2004 om en ny alminnelig del i straffeloven. I denne proposisjonen inviteres Stortinget til å komme med synspunkter på når det er på sin plass å reagere med straff mot uønsket atferd.

Når det gjelder forslaget om en utvidelse av mandatet til Stiftelsen Antidoping Norge for å følge opp dopingbruk også utenfor den organiserte idretten, vil jeg i likhet med komiteens flertall peke på at det allerede i dag er mulighet til å følge opp med tiltak mot dopingbruk også utenfor den organiserte idretten. Stiftelsens vedtekter åpner for at stiftelsen kan påta seg ansvar på områder utenfor idretten. Dessuten sier dagens vedtekter at spillemidler ikke skal brukes til virksomhet utenfor idretten her i landet. Derfor må finansieringsgrunnlaget finnes utenfor spillemidlene om det skulle være aktuelt å foreta en utviding av mandat for Antidoping Norge i denne sammenheng.

Forslaget om å opprette en egen forskningsenhet under Stiftelsen Antidoping Norge vil kunne gå ut over den kompetansen stiftelsen allerede i dag besitter. Behovet for en slik enhet må også ses i sammenheng med den virksomheten man allerede har i etablerte forskningsmiljøer på området.

En interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Kirke- og kulturdepartementet, skal vurdere behovet for en fornyet forskningsinnsats om doping som samfunnsproblem. Gruppen skal se nærmere på forskningsområdet og utarbeide opplegg for hvordan forskningsinnsatsen bør koordineres. Det er derfor for tidlig å avgjøre hvordan forsknings- og kunnskapsbehovet på området skal ivaretas. Når arbeidsgruppen har fullført arbeidet, vil det være naturlig å gå inn på konkrete løsninger.

Når det gjelder forslaget om hvordan man best kan forebygge at barn og unge begynner å dope seg, vil jeg vise til at den tverrdepartementale arbeidsgruppen har fått i oppgave å foreslå tiltak mot doping som samfunnsproblem, herunder forslag til forebyggende tiltak. Arbeidsgruppens forslag til tiltak vil bli vurdert i forbindelse med Regjeringens videre innsats for å styrke arbeidet mot dopingmisbruk.

Allerede nå gjøres det mye for å forebygge misbruk av dopingmidler og begrense skader i tilknytning til et slikt misbruk. Politiet beslaglegger i forbindelse med sin generelle narkotikainnsats også dopingmidler. I 2003 ble det gjort 608 beslag. Primærhelsetjenesten, sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å iverksette helsefremmende tiltak for utsatte grupper og nødvendige behandlingstiltak for personer som måtte få skader som følge av bruk av dopingmidler. Tilskuddet til driften av dopingtelefonen er foreslått videreført i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2005.

Ellers viser jeg til de synspunkter som framkommer i mitt brev til komiteen som svar på de spørsmål som er reist.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ola D. Gløtvold (Sp) [13:00:28]: Med det innlegget som justisministeren holdt nå, føler jeg meg ikke helt trygg på hva som blir resultatet ved en behandling over jul. Likevel finner jeg grunn for å gjøre om det forslaget som er fremmet her i dag, til et oversendelsesforslag, slik at vi ikke får det nedstemt.

For øvrig har jeg én merknad til dette med moderate doser, at man ikke finner noen sammenheng der i forhold til bruk av anabole steroider og aggressivitet. Hva slags signal er det? Overført til narkotikapolitikken vil det da kanskje kunne sies at moderate små doser gjør ingen ting. Men vi vet at dette gjerne er starten på en brukerkarriere – det er altså starten på noe som kan føre til større bruk. Og da har vi ikke noe belegg for å si at bruk av dopingmidler ikke fører til aggressivitet og voldsbruk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.