Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magnar Lund Bergo (SV) [10:47:18]: (ordfører for saken): Forslagsstillerne mener at tiden er moden for en endring av lov og forskrift om målbruk i offentlig tjeneste. Forslagsstillerne mener at dagens lovgivning om tjenestemål for statlige foretak og statlige organer ikke ivaretar innbyggernes uttalte språkpreferanser og i tillegg fører til unødig press på økonomiske midler som kunne blitt allokert til viktigere områder som ligger under det statlige foretaks eller det statlige organets virksomhet. Forslagsstillerne mener det er problematisk at det er kommunenes språkpreferanser som legges til grunn for valg av målform, og ikke innbyggernes språkpreferanser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter hovedlinjene i de vurderinger som Kultur- og kirkedepartementet gjør rede for i sitt brev til komiteen av 8. november 2004. Flertallet mener at innbyggernes språkpreferanser allerede ligger inne som et hovedprinsipp i målloven, bl.a. gjennom at alle statsorganer skal besvare brev fra private rettssubjekter i samme målform som i henvendelsen. I tillegg har også kommunene krav på å motta skriv i ønsket målform. 162 kommuner har i dag vedtatt krav om bokmål, 116 har vedtatt krav om nynorsk, mens 156 stiller seg nøytrale.

Flertallet stiller seg bak departementets vurderinger om at rene flertallsbetraktninger blant innbyggerne i en region ville føre til at nynorsk ville komme i mindretall nesten overalt, og at det er et riktig prinsipp at små og store kommuner teller likt i denne sammenheng. Et av formålene med målloven er å stimulere bruken av nynorsk og å bevare en umistelig del av vår kulturarv.

Flertallet har merket seg at departementet i sitt brev til komiteen skriver at forslagsstillerne bringer videre flere misvisende opplysninger, bl.a. når det gjelder Agder bispedømme og Haukeland Universitetssykehus.

Flertallet, alle komiteens medlemmer unntatt representantene fra Fremskrittspartiet, mener at lovverket fungerer etter hensikten, og at forslaget derfor bør avvises.

Arne Sortevik (FrP) [10:49:42]:La meg først ta opp de to forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet i innstillingen.

Bakgrunnen for forslaget er at det i flere sammenhenger er fremvist konsekvenser av tydelig misforhold mellom kommuners politiske valg av språkform og innbyggernes språkpreferanser. Jeg er en av forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet som mener at det er konsekvenser som er uforståelige og uakseptable for folk flest. Det er konsekvenser som fremviser byråkrati og språklig fundamentalisme på sitt verste! Konsekvensene krever, etter Fremskrittspartiets vurdering, justering, enten gjennom unntak og dispensasjon eller, enda bedre, gjennom en lov- og regelendring som fjerner muligheten for slike problemstillinger én gang for alle.

Som forslagsstiller har jeg merket meg svarbrevet fra kultur- og kirkestatsråden datert 8. november 2004, et særdeles iltert brev, som ikke fremviser noen form for forståelse for de problemstillinger som er påpekt, og heller ingen vilje til imøtekommenhet. Det var ikke helt uventet, men likevel skuffende når en så klart lar det komme frem at skilt er viktigere enn pasienter.

Et eksempel som er brukt, er biskop Skjevesland i Agder bispedømme, som ønsker, men ikke får, dispensasjon etter at Norsk språkråd i april 2004 påpekte at Agder bispedømme måtte følge målloven og bruke nynorsk som administrasjonsspråk. Og det er noe av det vi snakker om her, nemlig at man blir påtvunget et administrasjonsspråk. Man snakker altså ikke bare om at man må korrespondere med omverdenen på ønsket målføre fra den som henvender seg, men man snakker også om å bli påtvunget et administrasjonsspråk man ikke nødvendigvis ønsker å bruke.

I et bispedømme der knappe 7 pst. av innbyggerne har nynorsk som sin målform, og der bare 5 pst. bruker nynorsk som sitt skriftspråk, virker det, etter mitt syn, urimelig at bispedømmet skal skrive sine saksdokumenter på nynorsk. I språklig sammenheng er Vest-Agder bokmålsfylke, mens Aust-Agder og Telemark er språklig nøytrale. Det betyr at mer enn halvparten av de tre berørte fylkeskommunene er språklig nøytrale – hvis man skulle telle fylkeskommuner.

Et annet eksempel gjelder regionale helseforetak. Her er det Kultur- og kirkedepartementet som etter vurdering har bestemt at disse foretakene faller inn under lov om målbruk i offentlig tjeneste. Fremskrittspartiet mener helseforetakene skal konsentrere seg om å gjøre folk friske. Vi mener de blir like friske om det står Haukeland Sykehus på skiltet, som om det står Haukeland Sjukehus. Poenget er imidlertid at de 25 mill. kr det koster for nye skilt, sårt trengs til behandling av pasienter og ikke til skilt!

Forståelig nok er dette uforståelig for folk flest. Pålegg som medfører utgifter til nye skilt på annet målføre når sykehusene innenfor Helse Vest skriker etter penger til medisinsk behandling, er uforståelig og etter vårt syn uakseptabelt.

Fremskrittspartiet vil ha omgjort denne vurdering. Fremskrittspartiet vil ha helseforetakene unntatt fra pålegg knyttet til lov om målbruk i offentlig tjeneste. Det ville være et klart signal om at hensynet til pasientene er viktigere enn hensynet til målformen.

Departementet kan alternativt bruke målloven § 8, om statsorgan som har hele landet som tjenesteområde, der det er krav om veksling i bruk av målformer til informasjon, men ikke om at administrasjonsspråk skal følge en bestemt målform, og heller ikke at skilter skal skiftes ut. Det ville vært en mindre byråkratisk løsning, som likevel ivaretok et visst språkpolitisk hensyn, dersom det skulle telle.

Fremskrittspartiet står igjen alene om å forsvare sunn fornuft og å foreslå løsninger som jeg tror folk flest oppfatter som fornuftige.

Jeg viser til Verdens Gang 1. oktober 2004, der prislappen på de 25 mill. kr for navnebytte på Haukeland Sykehus var omtalt. «Dette er helt vanvittig. Pengene burde heller vært brukt til å øke bemanningen», sier pasient Arnt Stenset til VGs reporter.

Vi tiltrer den ytringen. Det mener også Fremskrittspartiet. Her kan man enten endre loven, hvis man vil stoppe dette én gang for alle, eller man kan rett og slett definere helseforetakene ut igjen av denne loven, slik man altså aktivt har valgt å definere dem inn. Definerer man dem ut igjen, har man løst problemene og kan bruke penger på pasienter istedenfor penger på skilt.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han viste til.

Ola T. Lånke (KrF) [10:54:48]: Hva som er sunn fornuft, er vel også et spørsmål om øynene som ser!

Fremskrittspartiet har fremmet forslag om at bokmål må brukes i kommuner der et flertall av innbyggerne ønsker denne målformen. Det innebærer at selv om mange små kommuner ønsker nynorsk, vil en stor bykommune kunne diktere at valget likevel blir bokmål. Hvis flertallet blant innbyggerne i en region skulle bestemme, ville det bety at nynorsk ville komme i mindretall nesten overalt. Det er et viktig prinsipp for Kristelig Folkeparti at små og store kommuner teller likt i denne sammenhengen.

Innbyggernes språkpreferanser ligger dessuten allerede inne som et hovedprinsipp i målloven, bl.a. gjennom at alle statsorganer skal besvare brev fra privatpersoner i den samme målform som i henvendelsen. Et av formålene med målloven er å stimulere bruken av nynorsk for å bevare en umistelig del av vår kulturarv.

Lov om målbruk i offentlig tjeneste fastslår at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal være likestilte skriftspråk. Fremskrittspartiet mener dagens lovgivning er unødvendig og kostbar. Kristelig Folkeparti mener tvert imot at vi ikke har råd til å gi slipp på den språklige og kulturelle rikdom dette mangfoldet representerer.

Demokratier trenger mekanismer for å beskytte minoritetsinteresser. Dette gjelder ikke minst på områder som har med språklig og kulturelt mangfold å gjøre. Språk og språkutvikling berører alle deler av samfunnslivet.

Forslagsstillerne ber om at helseforetakene blir unntatt fra pålegg om målform ved bruk av eksternt administrasjonsspråk. Etter at sykehusene ble overtatt av staten, må de ta utgangspunkt i innbyggernes språkpreferanser, noe som er et hovedprinsipp i målloven. Dette kommer til uttrykk bl.a. i bestemmelsen om at statsorganer skal svare på alle henvendelser fra private rettssubjekter i den målform som er brukt i henvendelsen.

Det skulle derfor ikke være nødvendig for Haukeland Sykehus å skifte ut konvolutter og brevpapir, slik det hevdes i forslaget. Blant annet som følge av den nevnte bestemmelsen vil sykehuset ha bruk for brevpapir og konvolutter på både bokmål og nynorsk.

Alle innbyggere kan likevel ikke få sin språkpreferanse imøtekommet i all offentlig informasjon som ikke henvender seg utelukkende til dem. Prinsipielt er dette et gode snarere enn et problem, bl.a. fordi det bidrar til å understreke et krav om språklig og kulturell toleranse som man i dag må kunne stille til alle innbyggere i et sivilisert samfunn.

Selv om helseforetakene helst vil bestemme selv, må de rette seg etter den målformen som flest kommuner har krevd. Dette handler om demokrati og bevissthet om språkets betydning for kultur og identitet. Det at nynorsk er mindre synlig i det offentlige rom enn bokmål, gjør at mange velger bokmål som skriftspråk selv om de har en talemålsbakgrunn som kunne gjort det naturlig å bruke nynorsk. Mange av dem som har hatt nynorsk på skolen, går også etter hvert over til å bruke bokmål.

I en tid hvor nynorsk står under press, bør vi ikke åpne for en liberalisering i offentlig sektor. Som politikere må vi tørre å styre for å beholde det språklige mangfoldet vi har i Norge.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Vi går så over til å behandle saken på tilleggsdagsordenen.

Denne innstillingen har ikke ligget ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken nå.

– Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag – og det anses vedtatt.