Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lena Jensen (SV) [12:51:37]:(ordfører for saken): Dette er på mange måter en viktig dag. Det er første gang Stortinget behandler en melding om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Vi har fått en bred forskningsevaluering av fengselsopplæringen som viser at vi har store og mange utfordringer når det gjelder opplæring. Opplæringen har i dag rett og slett for lite omfang, den er usystematisk, og det er for dårlig systematikk i samarbeidet mellom de ulike etatene. Evalueringen viser også at det blir gitt opplæring i 34 av 47 fengsler. 13 er altså uten opplæring. 80 pst. av de innsatte har ikke fullført grunnskolen. 13 pst. av de innsatte har ikke fullført videregående opplæring. 65 pst. av de innsatte under 25 år har ikke fullført videregående opplæring. De innsatte har et mye lavere utdanningsnivå enn man har i landet for øvrig, og vi vet at hele 65 pst. av de innsatte har minst ett utdanningsønske. Dette er motivasjon som må følges opp.

Flertallet slår fast at skolen i fengslene må få kapasitet til å møte behovene og til å følge opp de ulike utdanningsønskene som de innsatte har. Kartleggingen av de innsattes utdanningsbakgrunn og utdanningsbehov viser at et høyt antall innsatte oppgir at de har lese- og skriveproblemer og lærevansker i matematikk, henholdsvis om lag 30 og 40 pst. Derfor er jeg glad for at Regjeringen sier at den vil igangsette et pilotprosjekt på dette området.

Jeg er veldig glad for at Stortinget tidligere fattet et vedtak hvor man bad Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om fengselsundervisningen og fremme en helhetlig tiltaks- og finansieringsplan. I dag behandler vi denne meldingen. Dette er, som jeg sa i stad, en historisk stortingsmelding. Det er første gang det legges fram en slik melding i Norge. Meldingen og innstillingen er brede og favner veldig mange områder. Meldingen inneholder en rekke positive forslag som er basert på en bred forskningsbasert evaluering av fengselsopplæringen. De merknader som komiteen i dag kommer med, vil ytterligere styrke meldingen og gjøre den mer forpliktende.

Stortinget vedtar i dag noe som innebærer en klar forbedring av opplæringstilbudet for de innsatte. Det er viktig at man ser opplæringen i forhold til de innsattes behov og forutsetninger. I fengslene soner ulike grupper med ulike opplæringsbehov. Mens noen innsatte var i en utdanningssituasjon før fengselsoppholdet, har andre innsatte liten eller mangelfull førstegangsutdanning.

Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, står bak store deler av innstillingen. Jeg vil ikke gå inn på Fremskrittspartiets standpunkter i mitt innlegg. Det regner jeg med at de selv vil redegjøre for.

Opplæring innenfor kriminalomsorgen er av stor betydning. Det bidrar både til bedre rehabilitering for den enkelte og er et viktig bidrag til større trygghet i samfunnet. Et forsterket opplæringstilbud i fengslene må derfor ses som en investering for framtiden.

Jeg ser det som viktig at meldingen målbærer ambisjoner om å utvikle opplæringstilbudet innenfor kriminalomsorgen til samme nivå som i det øvrige skoleverket, og å gi de innsatte samme rettigheter som befolkningen for øvrig, samt at utenlandske fanger også gis rett til utdanning, og at lærere i fengselsopplæringen gis samme mulighet til kurs og utdanning som de som underviser utenfor. Det skal, som jeg var inne på, igangsettes et pilotprosjekt om lærevansker blant norske innsatte. Jeg viser også til at prosjektet skal evalueres i etterkant.

Det må legges til rette for å kunne tilby opplæring gjennom hele skoleåret, sies det i stortingsmeldingen, og dette er viktig. Stortinget har sagt at man ønsker å styrke rådgivningstjenesten, og at denne skal gjelde hele feltet. Rådgivningen skal styrkes, slår komiteen fast.

Et annet punkt Regjeringen legger fram, er styrking av realkompetansevurderingen. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er viktig.

Komiteens flertall fokuserer på at tilrettelagt opplæring for kvinner er et viktig felt, og at det er en utfordring. Dette må det legges bedre til rette for.

Komiteen fokuserer også på at man ønsker å styrke de praktisk-estetiske fagene samtidig som man ønsker å styrke yrkesfagsatsingen. Vi har lagt vekt på et prosjekt som heter «Musikk i fengsel og frihet». Vi ønsker at dette skal bli et landsomfattende tiltak med fast finansiering, og vi ber Regjeringen komme tilbake med forslag i den forbindelse.

Noe annet som er viktig, og som man legger vekt på fra flertallets side, er oppfølging etter endt soning. Jeg vil komme tilbake til dette senere.

Eva M. Nielsen (A) [12:56:55]: Innledningsvis vil jeg peke på at meldinga har fått en veldig god mottakelse i komiteen. Det er i stor grad enighet om de tiltak som Regjeringa foreslår. For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at de innsatte skal ha samme rett til god og tilrettelagt utdanning som øvrige samfunnsborgere. Dette er et ruvende prinsipp, som da også har ligget til grunn for vår behandling. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg understreke at muligheten for utdanning under soning kan være nettopp det elementet som skal til for å hjelpe unge lovbrytere og andre til et bedre liv – et liv uten kriminalitet og uten fornedrelse.

Vi har i arbeidet med denne meldinga stadig kommet tilbake til behovet for godt samarbeid mellom skole og arbeidsbedrift i fengsel – dette også sett i sammenheng med de innsattes muligheter til å få vurdert sin realkompetanse.

Pr. i dag er det dessverre flere norske fengsler som ikke tilbyr utdanning under soning. Det er etter mitt syn meget beklagelig. Like uverdig er det at norsk fengselsvesen har sviktet når det gjelder å legge til rette for utdanning for kvinnelige innsatte, enda statistikken viser at kvinner generelt er mer interessert i å ta utdanning under soning enn det menn er. Komiteens flertall ber da også om en bedre tilrettelegging for denne gruppen.

Undervisningstilbudet både for kvinner og for menn skal jo i første rekke bidra til å gi den straffedømte et bedre liv, samtidig som det må anses som et forebyggende tiltak sett fra samfunnets side.

Avslutningsvis vil jeg vise til en fellesmerknad fra SV og Arbeiderpartiet hvor disse to partiene understreker at frigang til skole og arbeid bør benyttes i langt større grad enn i dag. På denne måten vil innsatte kunne få tilgang til samfunnets ordinære tilbud, som bibliotek og behandlingstilbud.

For å kunne realisere de tiltak som meldinga bebuder, er det nødvendig med en gjennomgang av finansieringa av opplæringa innenfor kriminalomsorgen. Arbeiderpartiet foreslår derfor sammen med SV at Regjeringa i løpet av 2006 skal legge fram en finansieringsplan for fengselsopplæringa som sikrer forutsigbare rammer.

Det må være et mål at alle fengsler kan tilby utdanning, at det legges bedre til rette for kvinnelige innsatte som ønsker et slikt tilbud, og at yrkesrettede fag prioriteres.

Arbeiderpartiet vil ikke stemme for SVs forslag, forslag nr. 4. Vi synes det er problematisk om Stortinget skal vedta at, som det står i forslaget:

«Deltakerne i prosjektet skal skaffes fast arbeid …»

Det er vel ikke så enkelt som at Stortinget kan vedta at folk skal få fast arbeid.

Raymond Robertsen (H) [13:00:15]: St.meld. nr. 27 har fått en positiv mottakelse både i fagmiljøet og under behandlingen i komiteen. Komiteen står sammen om de fleste merknader som er positive til Regjeringens forslag.

Før jeg går videre i innlegget mitt, tror jeg det er viktig å understreke at dagens fengselsundervisning er god, og at man får et godt og verdig tilbud i norske fengsler allerede i dag.

Opplæringen for innsatte i norske fengsler skal forbedres. For å nå dette målet skal det gis bedre muligheter til tilpasset opplæring, det skal legges større vekt på yrkesfagopplæring, og en bedre oppfølging etter fengselsoppholdet skal sikres.

Høyre mener det er positivt at meldingen er så klar både på situasjonsbeskrivelsen og på virkemidler for å gi en bedre fengselsundervisning. De viktigste virkemidlene er å sikre at innholdet i opplæringen er likeverdig, og at den gir samme kompetanse som skoleverket ellers.

I meldingen foreslås det at dagens modell for forvaltningssamarbeid videreføres. Prinsippet om at nærliggende skole får ansvaret for opplæringen i fengselet, skal videreføres. Dette har vist seg å være en god organisering, som fungerer veldig godt. Fengselsundervisningen kan på denne måten dra nytte av et større utvalg av lærere og dermed få større bredde i sine tilbud, da det er stor variasjon mellom ønsker og behov hos de innsatte.

For Høyre er det positivt at et bredt flertall støtter denne modellen, og at det brede flertallet også er enig i at det overordnede ansvaret ligger hos Utdanningsdepartementet.

De yrkesfaglige opplæringstilbudene har fått en bred omtale i meldingen. Det må bli et utvidet og bedre samarbeid mellom skolen i fengselet og arbeidsdriften. Dette samarbeidet er ikke på langt nær godt nok enkelte steder. Arbeidsdriften skal også være kompetansebyggende, og nær kontakt med skolen er ofte nødvendig og naturlig. Det er viktig å understreke den muligheten som ligger i at flere av verkstedene er godkjente lærebedrifter. Dette gjøres det i for liten grad bruk av.

Flertallet understreker også behovet for kompetanseutvikling og kompetanseheving for lærerne i fengslene. Regjeringen gjennomfører en rekordsatsing på kompetanseheving i skoleverket gjennom Kunnskapsløftet. Denne kompetansehevingen må også fengselslærerne ta del i.

IKT har også stor betydning i fengselsundervisningen. Fra Høyres side vil vi understreke viktigheten av at det finnes gode løsninger som tilfredsstiller både de pedagogiske og de sikkerhetsmessige utfordringene.

I Norge brukes frigang i liten grad. Høyre er enig i at fengslene kan vurdere frigang for innsatte som kan ha nytte av det i opplæringen. Det må understrekes at en vurdering må bygge på den innsattes behov og sikkerhet for øvrige borgere. Det er naturlig å anta at frigang i hovedsak må skje fra åpne fengsler. Høyre er derfor ikke enig med venstresiden, som ønsker en ukritisk bruk av frigang som virkemiddel.

13 av 47 fengsler har i dag ikke opplæringstilbud. Undersøkelser bekrefter at det er et stort behov for opplæring i de fengslene som i dag ikke har et tilbud. Man har også økt antallet soningsplasser, uten at rammene for undervisning har økt i takt med det. Det er grunn til å peke på dette faktum, siden det uten tvil er slik at god opplæring øker muligheten for et liv uten kriminalitet etter endt soning. Jeg vil derfor vise til en merknad der Høyre er med, hvor man ber om at det utarbeides en plan for å sikre at det blir gitt opplæring både ved fengsler som i dag ikke har opplæring, og der det er manglende kapasitet.

St.meld. nr. 27 peker fremover. Fengselsundervisningens betydning understrekes og settes inn i den rette sammenheng. Det er derfor med stor tilfredshet jeg konstaterer den store enigheten både om faktabeskrivelsen og om de foreslåtte tiltak for å gi en bedre undervisning for økt kompetanse blant de innsatte.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:05:06]:Før jeg glemmer det, tar jeg opp alle Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Så til saken. Fremskrittspartiet er tilfreds med at Regjeringen gjennom meldingen har fulgt opp vedtak basert på forslag fremmet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2003-2004 om fengselsundervisning.

Fremskrittspartiet er enig i at målet for opplæringen innenfor kriminalomsorgen er det samme som for annen opplæring. Likevel mener vi at opplæring innenfor kriminalomsorgen må ha realistiske målsettinger i forhold til den soningsmessige rammen eleven befinner seg i. Realistiske målsettinger omfatter styrking av basisferdigheter og yrkesrettet utdanning basert på realkompetanse.

Fremskrittspartiet peker på at behovet for tilpasset opplæring er særlig viktig i fengselsundervisningen, der elevenes kompetanse og forutsetninger er svært ulike, og der andel elever med lese- og skrivevansker og lærevansker i matematikk er svært høy.

Fremskrittspartiet understreker spesielt fengselsundervisningens mulighet til å gi alle innsatte et grunnlag for å klare seg i samfunns- og arbeidsliv. Ikke bare for innsatte som er rettighetselever, men for alle innsatte må det derfor legges til rette for yrkesfaglig opplæring av kortere og lengre varighet, basert på realkompetanse og med bedre bruk av fengselsetatens godkjente lærebedrifter. Likevel mener Fremskrittspartiet at rettighetselever skal og må prioriteres.

Fremskrittspartiet har merket seg at departementet vil videreføre prinsippet om at en nærliggende videregående skole får ansvaret for opplæring i fengsel, der den lokale skole og skoleeier i større grad må bruke et større utvalg av lærere både fra den lokale videregående skolen og fra andre skoler i fylket. Fremskrittspartiet har merket seg at departementet ser dette som et viktig tiltak for å unngå at skolen oppfattes som en del av fengselet og utvikles i retning av en selvforsyningsmodell. Fremskrittspartiet deler ikke dette synet. Fremskrittspartiet mener tvert imot at en variant av det som kalles selvforsyningsmodellen, bør vurderes, og at en utvidet forbindelse mellom ordinær skole og opplæring innenfor kriminalomsorgen ikke bør finne sted. Vi har merket oss at den såkalte importmodellen er enerådende i norske fengsler, men at de øvrige nordiske landene har valgt en annen modell.

Fremskrittspartiet ønsker at Justisdepartementet tillegges et overordnet ansvar for alle tiltak innenfor den samlede straffegjennomføringen, basert på en blanding av den såkalte selvforsyningsmodellen og kontraktsmodellen. Vi har derfor fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om organisering av samlede tiltak overfor straffedømte i en modell der Justisdepartementet tillegges et overordnet ansvar.»

Vi legger til grunn at departementet ikke bare vurderer, men aktivt gjennomfører tiltak for å klargjøre det formelle ansvaret for oppfølging etter avsluttet straffegjennomføring, slik at avbrudd i utdanningstilbudet kan unngås, og at dette naturlig gjøres innenfor rammen av en ny modell for organisering.

La meg understreke at Fremskrittspartiet stiller seg avvisende til økt bruk av frigang i forbindelse med opplæring innenfor kriminalomsorgen.

Avslutningsvis har vi merket oss at finansieringen av opplæringen innenfor kriminalomsorgen skjer ved øremerket statlig tilskudd, og at dette er basert på avtaler fra 1989 mellom staten og hver enkelt fylkeskommune som har fengsel i sitt fylke. Fremskrittspartiet mener at det bør foretas en gjennomgang av finansieringsordningen, og legger til grunn en finansieringsordning som i hovedsak baseres på statlig stykkprisfinansiering som inkluderer opplegg for sluttføring av påbegynt opplæring også etter endt soning, og fremmer også et slikt forslag.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslag hun refererte til.

Elsa Skarbøvik (KrF) [13:09:49]: «Skolegangen gir oss en mulighet til å gjøre en endring i livet», sa en fange ved Sem fengsel til Tønsbergs Blad sist uke. Han har snart opparbeidet seg generell studiekompetanse mens han soner straffen sin. Sem fengsel har 12 faste skoleplasser og et botreningstiltak og gir også tilbud om individuell opplæring for fanger med brev- og besøksforbud.

En undersøkelse viser at to tredjedeler av de innsatte ønsker å gå på skole mens de sitter inne, og 65 pst. av de innsatte under 25 år har ikke videregående opplæring. For Kristelig Folkeparti er det viktig å presisere at opplæringsloven gjelder også for de innsatte i fengslene. Opplæring er med på å gi soningen et innhold som betyr noe. Meldingen som vi behandler i dag, er derfor viktig for veien videre for fengselsundervisningen.

Vi vet at 13 fengsler ikke har noe skoletilbud i dag. Det er nødvendig, slik det står i meldingen, at det blir utarbeidet en plan for å sikre opplæring også ved disse fengslene. I revidert nasjonalbudsjett for i år er det foreslått at soningskapasiteten skal økes med 91 plasser, og da er det samtidig også foreslått å øke posten til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 1,6 mill. kr for nettopp å kunne tilby opplæring til disse innsatte.

I forbindelse med en nordisk kartlegging av fengselsundervisningen påpekes det i rapporten «Å lære bak murene» at en godt utbygd fengselsundervisning antas å være en kriminalforebyggende investering. Flere vil gå over i videre skolegang og arbeid etter avsluttet soning. Utdanningen blir da også en del av arbeidet med å skape seg en plattform å stå på etter løslatelsen.

I Fafo-rapporten om levekår blant innsatte vises det til de mange innsatte som har lese- og skrivevansker. Det er et stort behov for spesialundervisning, men aller viktigst er tilpasset opplæring. Derfor er det viktig med det pilotprosjektet departementet vil sette i gang for nettopp å utvikle målrettet tilpasset opplæring. Skreddersydde opplegg er avgjørende. Da kan man også ansvarliggjøre den innsatte, og det er lettere å følge opp. Lærerne må ha kompetanse som møter fangenes særlige behov for opplæring, og også de trenger etterutdanning som andre lærere. De har også behov for kompetanse i voksenpedagogikk.

Det er av stor betydning for mange å få en kartlegging av et helhetlig utdanningsløp som begynner i fengslet og kan avsluttes utenfor. Det krever samarbeid mellom kriminalomsorgen og utdanningssektoren. Det kritiske øyeblikk er ved løslatelsen. Her er oppfølgingen viktig. Meldingen peker på mulighetene for å kunne samordne skolens opplæring med arbeid, programmer og andre tilbud. Nettopp bekymringer for arbeid, bolig og rusmiddelmisbruk kan skape sperrer for læring. En må derfor styrke de innsattes tro på seg selv og egne muligheter. I denne sammenheng vil jeg vise til Steinkjer-modellen som er omtalt, og som bør videreutvikles til bruk ved ulike typer fengsler.

Realkompetansevurdering er et viktig verktøy. Da kan man vurderes på den faktiske fagkompetansen man har, selv om man ikke har gått på skole for å nå den. Det spørres spesielt etter yrkesfaglig opplæring, og stortingsmeldingen legger opp til at denne skal styrkes. Slik også for de praktisk-estetiske fagene.

Det er foreslått 1 mill. kr ekstra i revidert nasjonalbudsjett til bibliotektjenesten i fengslene. Fengslene som er med i ordningen for statlig finansierte fengselsbibliotek, omfatter i overkant av 50 pst. av soningsplassene. I 2002 var det 89 utlån pr. innsatt, mens gjennomsnittlig utlån pr. innbygger i Norge var 5,3. Det er viktig at planene om å styrke tilskuddet til bibliotektjenesten i fengslene følges opp. Gjennom den nye bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett kan to nye fengselsbibliotek opprettes. Dette er også viktig for en god fengselsundervisning.

Jeg er glad for at meldingen får en god oppslutning både her i dag og ute i de aktuelle miljøene. Det lover godt for framtiden, slik at enda flere kan få en skolegang som, slik det ble sagt, gir «mulighet til å gjøre en endring i livet».

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:14:36]: Opplæring og kompetanse er viktig for alle menneske. Når Stortinget i dag behandlar opplæringa innan kriminalomsorga, fokuserer ein på det opplæringstilbodet som blir gitt til menneske som sonar. Utdanning medverkar til rehabilitering for den enkelte som skal frå soning til samfunn. Det er eit viktig bidrag til større tryggleik i samfunnet.

Senterpartiet meiner at eit betra og forsterka utdanningstilbod for denne gruppa enkeltpersonar er ei god investering, for den enkelte og for samfunnet.

Stortinget vil styrkja fengselsundervisninga ved å leggja til rette for den enkelte innsette si moglegheit for ei betre tilpassa opplæring. Senterpartiet er einig med Regjeringa i at lærarane i fengselsopplæringa må få tilgang på den same kompetanseutviklinga som lærarar i det ordinære skuleverket no skal delta i. Det er eit faktum at det er eit høgt tal på innsette som har store lese- og skrivevanskar og lærevanskar i matematikk. Dette må det takast omsyn til.

Senterpartiet meiner realkompetansevurdering vil vera ein viktig reiskap for dei innsette, slik at ein kan kartleggja kva slags utdanning den enkelte har behov for. Vi meiner difor det er bra at Regjeringa vil setja i gang eit prosjekt med realkompetansevurdering av innsette der prinsippet om tilpassa opplæring skal leggjast til grunn, og at prosjektet skal evaluerast.

Vidare meiner Senterpartiet at skulen i fengselet i større grad enn i dag bør tilby heil eller delar av yrkesfagleg opplæring. Fleire av fengselsverkstadene er godkjende lærebedrifter, men evalueringane viser at verkstadene i liten grad blir brukte som opplæringsstad for formell yrkesfagleg opplæring.

Biblioteka er i dag ei undervurdert informasjonskjelde og ein salderingspost i mange kommunar, også i fengsla. Ein viktig del av det engasjementet og den aktiviteten vi ynskjer når det gjeld opplæring i fengsla, er at biblioteka blir styrkte.

Senterpartiet støttar departementet i at når fengsla skal utvidast eller renoverast, skal skulelokale gå inn i byggjeprogramma. Men Senterpartiet meiner at det òg må lagast planar for å utvikla skulelokale i eksisterande fengsel, sjølv om det ikkje ligg føre utbyggingsplanar. Utdanningsmoglegheitene skal ikkje i utgangspunktet vera avhengig av kvar ein sonar.

Altfor mange opplever for stor passivitet i fengselet, og å bli sende ut med ein plastpose eller to og lite oppfølging etterpå. Det å sikra ei betre opplæring er jo faktisk å sikra den enkelte ein langt betre plattform, med den gevinsten som dette gir både for den enkelte som har sona ei straff, og for samfunnet.

Denne stortingsmeldinga må følgjast opp i framtidige budsjett. Det er ikkje direkte overraskande, men det er litt forunderleg at regjeringspartia ikkje kan vera med på å seia noko om det. Her ligg det føre eit forslag, der ein kort og godt ber Regjeringa om i statsbudsjettet for 2006 å leggja fram ein finansieringsplan for fengselsundervisninga for å sikra føreseielege rammevilkår. Det må jo vera ein føresetnad at det blir lagt ein slik plan, dersom denne meldinga skal følgjast opp. Og det er slik at Stortinget faktisk bad Regjeringa om ein heilskapleg tiltaks- og finansieringsplan då denne meldinga vart bestilt.

Statsråd Kristin Clemet [13:19:22]: Jeg har vel ikke behov for å si så veldig mye om denne innstillingen, annet enn at jeg er meget tilfreds med den. Jeg synes det ser ut som om saksordføreren og komiteen har gjort et meget grundig arbeid, og jeg er selvfølgelig glad for at det er så stor oppslutning om Regjeringens forslag. Det er også mitt inntrykk at denne meldingen er godt mottatt utenfor dette hus.

Selve utgangspunktet for meldingen er jo at god opplæring for innsatte øker mulighetene for at de kan leve et liv i selvhjulpenhet og uten ny kriminalitet når straffegjennomføringen er over. Det er det da også mange gode eksempler på.

Et annet utgangspunkt er at de har de samme utdanningsrettigheter som andre, selv om disse i en viss utstrekning må balanseres mot de praktiske rammer som settes i forbindelse med straffegjennomføringen.

Det er videre et utgangspunkt at vi må innse at oppgaven med å fylle disse rettighetene med innhold er mer krevende enn ellers. Det skyldes bl.a. at utdanningsnivået i denne gruppen er dårligere enn i befolkningen ellers. Gjennomsnittlig snakker vi kanskje om et kunnskapsnivå som ligger 25 år tilbake i tid, at de yngste har særlige behov, og at vi kanskje mangler en fullstendig oversikt over behov og ønsker.

Det er også en utfordring at mønsteret blant innsatte og bruken av fengslene har endret seg, ved at det i dag er innsatte med lengre dommer i fengsler som tidligere ble brukt til korttidssoning. Og fengselet setter naturligvis noen rammer i seg selv fysisk og i forhold til skolen som innretter seg annerledes, bl.a. ved å ha et skoleår som ikke nødvendigvis er tilpasset et fengselsår, for å si det slik. Det som er utgangspunktet, er at disse oppgavene ikke løses godt nok i dag, selv om de selvsagt løses godt i forhold til svært, svært mange andre land.

Nå har vi en del evalueringer og rapporter som forteller oss mer om status og situasjonen i norske anstalter. Da er i grunnen mitt enkle utgangspunkt at målet er at de reformene vi har gjennomført for øvrig når det gjelder utdanning i vårt land, det være seg Kompetansereformen, Kvalitetsreformen i høyere utdanning eller det forestående Kunnskapsløftet i grunnskole og videregående opplæring, og ønskene om forhøyet kvalitet i opplæringen, også skal gjelde innsatte. Derfor har Regjeringen i denne meldingen foreslått en rekke konkrete tiltak for å få det til, som å få til mer fornuftig begynnelse og slutt på opplæringen, et mer helhetlig utdanningsløp også for innsatte, realkompetansevurdering, som jeg tror er meget viktig, tilpasset opplæring, bruk av IKT på en måte som lar seg forene med selve straffegjennomføringen, yrkesfaglig opplæring ved å ta i bruk fengselet på en mer aktiv måte, bl.a., og kompetanseutvikling for lærere. Mange andre forslag har vært nevnt her nå, og jeg setter pris på at disse får stor oppslutning her i Stortinget.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:23:00]:Når jeg tar ordet i denne debatten, har det sammenheng med at jeg i en del år nå har vært saksordfører for kriminalomsorgen innenfor justisbudsjettet. Det som dreier seg om opplæring, er en viktig bit også sett fra den synsvinkelen.

Fengselsstraff er, i hvert fall sett fra Kristelig Folkepartis ståsted, for det første samfunnets reaksjon på uønsket atferd, og dernest er det samfunnets tilrettelegging for rehabilitering av den kriminelle til et kriminalitetsfritt liv. Det betyr at det er en viktig periode, kanskje den viktigste perioden, i en persons liv når han eller hun for første gang kommer inn i et fengsel fordi man har bak seg en atferd som samfunnet ikke aksepterer.

Vi har ganske klare måltall på at svært mange av dem som er i fengslene, er personer som – jeg liker ikke uttrykket «er mislykkede», for jeg ønsker ikke å beskrive noen mennesker som mislykkede, alle mennesker er egentlig vellykkede – ikke har klart seg i samfunnet på en slik måte at de har fått den atferden som normalmennesket utøver. Derfor er det viktig at de når de kommer i fengsel, ikke blir møtt med krav som de heller ikke der klarer å oppfylle.

Derfor er jeg glad for at man så sterkt understreker at man ønsker tilpasset opplæring, for det er klart at man må ta utgangspunkt i den enkelte innsattes behov, forutsetninger og ønsker. Det hjelper ikke å komme med noe som noen kloke hoder har funnet ut at det bør han kunne, eller det bør hun gjøre. Vi må ta utgangspunkt i personene, og så må vi passe dette til. Jeg synes at det som har vært signalisert gjennom meldingen, og også det som innstillingen gir uttrykk for, tyder godt.

Jeg vil gjerne understreke det som også andre her har sagt: Det er viktig med en sammenheng mellom det som skjer når en person er inne i fengselet, og det som skjer når vedkommende løslates og skal ut i det sivile samfunn. Da er det viktig at man også i forhold til skolevesenet har en oppfølgende kontakt som er etablert lenge før vedkommende blir løslatt fra fengselet, slik at man ikke løslates til usikkerhet og spørsmål, men at man løslates til noe man ønsker å føre videre, fordi det var så positivt det man begynte på i fengselet.

Lena Jensen (SV) [13:26:21]:Da Stortinget bad om en stortingsmelding om fengselsopplæringen, bad man også om en finansieringsplan. Denne finansieringsplanen foreligger ikke.

Vi er nødt til å forholde oss til virkeligheten. Det som har skjedd i løpet av denne statsrådens periode, er at 320 nye soningsplasser er opprettet uten at én krone er kommet til fengselsopplæring. Dette er situasjonen vi står i. For at meldingen ikke bare skal bli gode ord, er man nødt til å ha finansiering med. Derfor fremmer vi i dag forslag om at man i budsjettet for 2006 skal komme med en finansieringsplan.

Lederen av FOKO, Forum for opplæring innenfor kriminalomsorgen, uttalte i siste nummer av FOKO-nytt at det er lettere å gå på vannet enn å gjennomføre de vedtakene som ligger i stortingsmeldingen, uten penger.

Det er sant, det koster å gjennomføre dette. Derfor har SV foreslått tidligere, og vi foreslår også i dag, at man skal utarbeide en finansieringsplan.

Jeg er også opptatt av å løfte fram de samfunnsøkonomiske perspektivene ved rehabiliteringen og opplæringen. Stortinget peker i den innstillingen som vi behandler i dag, på KrAmi-prosjektet fra Sverige. Her har svensk kriminalomsorg gått nye veier i oppfølgingsarbeidet og i det tverrfaglige samarbeidet. Svensk kriminalomsorg, sosialetaten og arbeidsformidlingen har gått sammen om prosjekt etter avsluttet soning som skaffer deltakerne fast jobb, som er et av de kriteriene man har. Dette gir gode resultater. I Sverige er resultatet at for hver krone man legger inn i dette prosjektet, får samfunnet tilbake mellom 13 og 18 kr.

Flertallet peker på at dette er et riktig og viktig prosjekt. Vi peker også på at hvis man i tillegg tar med utdanningssektoren, vil man kunne få enda større og bedre konsekvenser ut av dette prosjektet. Flertallet ønsker da et større prosjekt, i likhet med KrAmi-prosjektet i Sverige. Jeg ser fram til at statsråden vil iverksette dette prosjektet så fort som mulig.

Det er viktig å se på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å styrke utdanningen og rehabiliteringen, som sagt. En investering i fengselsopplæringen er en sikker investering, det gir sikker avkastning. Det gir bedre utsikter til et godt liv for den enkelte, og det gir et bedre og tryggere samfunn for alle. Derfor er det viktig å satse på fengselsopplæringen.

Jeg er glad for meldingen, men jeg er skuffet over at stortingsflertallet ikke vil garantere for en mer langsiktig og varig finansiering av fengselsopplæringen. Spredte forsøk og gode mål holder ikke i lengden. Skal de innsatte kunne regne med et skikkelig opplæringstilbud i framtiden, er det nødt til å følge med midler.

Med de vedtakene som vi fatter i dag, og med de intensjonene som er i stortingsmeldingen, ser jeg fram til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 vil legge fram en kraftig økning.

Jeg vil med dette ta opp SVs forslag. Jeg vil også signalisere at vi vil stemme subsidiært for Fremskrittspartiets forslag, forslag nr. 3.

Presidenten: Representanten Lena Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Eva M. Nielsen (A) [13:29:50]: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, oppfattet jeg ikke at Lena Jensen tok opp. Jeg oppfattet det slik at hun bare tok opp forslag nr. 4, og jeg vil derfor ta opp forslag nr. 1.

Forslag nr. 1 er et forslag som går ut på at vi ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2006 legge fram en finansieringsplan for fengselsopplæringa. Det forslaget vil ikke få flertall. Derfor tror jeg vi alle vil være tjent med at både SV og Arbeiderpartiet støtter forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig finansiering av opplæring innenfor kriminalomsorgen.»

Totalt sett vil vi i hvert fall oppnå at vi får et fokus på finansieringa.

Arbeiderpartiets gruppe kommer alternativt til å støtte forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Eva M. Nielsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.