Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det vert gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:19:01]: (ordfører for saken): Jeg har for så vidt et ønske om at dette ikke skal bli noen lang debatt. Vi hadde jo rovdyrdebatten for et år siden, og det er bare å konstatere at de politiske grupperingene ikke har endret seg noe særlig. Jeg synes det var et godt forslag Inger S. Enger og Ola D. Gløtvold kom med, fordi det som var resultatet av rovdyrforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og SV, var at dette med grensegrupper er et uavklart spørsmål, og jeg synes at daværende miljøvernminister Børge Brende egentlig sa det ganske bra, at en «grensegruppe er selvsagt en grensegruppe. Det er altså en familiegruppe som har sitt revir både på svensk og på norsk side.» Man hadde med andre ord ikke tenkt over den problemstillingen, og det vil fremdeles ikke de som utgjør flertallet i rovdyrforliket, gjøre.

Det som blir interessant framover, blir å se Senterpartiets posisjon i den nye, rød-grønne sosialistiske regjeringen, dersom det blir noen. Det blir virkelig musa som skal få lov å brøle til ulveflokken, for Senterpartiet har jo en helt annen politikk enn både SV og Arbeiderpartiet i denne saken. Så hvordan dette kommer til å se ut i framtiden, det blir ganske interessant å følge, og jeg er redd for at Senterpartiet nok må svelge både ulver og kameler og litt til for å få igjennom sin politikk. Det er det vel ingen som har noen særlig tro på at de får til. Men det er iallfall gledelig å registrere at det er ulike oppfatninger også i Arbeiderpartiet ut fra det som står i innstillingen og i de merknader Grethe G. Fossum har ført i pennen.

Til slutt vil jeg bare ta opp Fremskrittspartiet og Senterpartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp dei forslaga han gjorde greie for.

Ingmar Ljones (KrF) [20:21:32]:Det var med undring eg registrerte at det vart fremja eit Dokument nr. 8-forslag som tematisk ligg heilt opp til det som Stortinget behandla for om lag eit år sidan, og som vi ikkje har føresetnad for å sjå følgjene av enno.

Under Stortinget si behandling av St.meld. nr. 15 for 2003-2004 og Innst. S. nr. 174 for 2003-2004 om rovvilt i norsk natur gjorde fleirtalet i Stortinget vedtak om at det kan vera tre årlege ynglingar av ulv i Noreg.

Eg kjenner trong til å understreka at rovviltforvaltninga etter vedtaket i Stortinget har fått ein desentralisert struktur. Forvaltningsregionane har fått overført pengar m.a. til fordeling til kommunar som har store rovviltbelastningar. Eg kjenner meg viss på at kommunane som sjølve står fritt til å velja kva rovviltrelaterte tiltak dei vil bruka pengane til, også vil gi tilbakemelding til departementet om praktiseringa og følgjene av rovviltpolitikken som blei vedteken våren 2004.

Når det gjeld grensegrupper av ulv, skal desse forvaltast i samarbeid med Sverige, og dei skal ikkje leggjast inn i dei norske måla for ulv. Ut frå det kunne det vera naturleg å avvisa forslaget. Når fleirtalet likevel går inn for å leggja Dokument nr. 8:36 ved protokollen, er det fordi departementet skal ha løpande oppfølging av vedtaket i Stortinget. I tillegg til at meldinga om rovvilt blei lagd ved protokollen, utdjupa Stortinget vedtaket sitt i seks romertalsvedtak. For å understreka kva Stortinget m.a. vedtok, vil eg sitera frå vedtakets V, der det m.a. heiter:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med endringer og utvidelse av Regjeringens foreslåtte ordning, som tar hensyn til at det fortsatt er behov for skjønnsmessige erstatningsutbetalinger, basert på at mye tap er vanskelig å dokumentere på tross av iverksettelse av forebyggende tiltak.

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Inntil ny ordning gjennomføres, videreføres dagens ordning.»

Eg må også ta med litt frå VI-vedtaket. Det heiter:

«Det forutsettes at når det gjelder fordeling av rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Regjeringen ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner det er mye fra før, snarere bør antallet dyr gå ned.»

Dette er altså føringane som er lagde tidlegare, og som Regjeringa skal følgja opp. Med tilvising til Stortinget sitt tidlegare vedtak er Dokument nr. 8:36 overflødig.

Når Kristeleg Folkeparti går inn for å leggja dokumentet ved protokollen, er det i full visse om at departementet naturlegvis følgjer opp og gjennomfører Stortinget sitt tidlegare vedtak.

Inger S. Enger (Sp) [20:24:54]: En skal kanskje være forsiktig med å rope ulv så seint på kvelden; det kan bli bråk av det. Men allikevel føler jeg behov for å si litt i denne sammenhengen.

Senterpartiet vil ha en rovviltforvaltning som ikke er til hinder for aktiv bruk av utmarka. Bruk av utmarka til beiting er en miljøvennlig form for matproduksjon som også er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Ved behandlinga av rovviltmeldinga i mai 2004 fastsatte Stortinget et norsk bestandsmål for ulv på tre årlige ynglinger. I meldinga manglet det derimot avklaring på grenseflokkene av ulv, bortsett fra at disse skulle forvaltes sammen med Sverige. Denne uavklarte situasjonen har bidratt til at vi i dag har omtrent like mange ulver som dels lever i Sverige, dels lever i Norge, som det er helnorske ulver. Dette betyr at vi har et svært uklart bestandsmål for ulv i Norge. Vi kan komme til å ha langt flere ulver enn det bestandsmålet tilsier, og det Stortinget altså har lagt opp til. Det er sjølsagt derfor saka er tatt opp igjen nå.

Forholdet til grenseflokkene vil skape store forvaltningsmessige vanskeligheter og vil kunne få dramatiske konsekvenser for folk som bor og driver næring i disse områdene. Under stortingsdebatten 13. mai 2004 uttalte som kjent daværende miljøvernminister Børge Brende at en «grensegruppe er selvsagt en grensegruppe. Det er altså en familiegruppe som har sitt revir både på svensk og på norsk side.» Ut fra denne fortolkinga vil følgelig en familiegruppe som har 1 pst. av sitt revir i Sverige, måtte defineres som en grensegruppe.

Slik forslaget til ny forskrift om forvaltning av rovvilt framstår, vil slike grupper av ulv ikke kunne forvaltes av norske myndigheter. Dette gjelder også utafor ulvesonen. Jeg mener det vil være mer funksjonelt å definere en grenseflokk som norsk når den har mer enn 50 pst. av sitt revir på norsk side, og at en da kommer inn under det norske bestandsmålet og norsk lovgivning.

Det er også verdt å peke på at ingen annen vill dyreart defineres som norsk eller svensk i grenseområdene etter hvor de befinner seg geografisk.

Et uavklart forhold til grenseflokkene er spesielt bekymringsfullt sett i lys av at ulvebestanden i Skandinavia vokser kraftig. Vinteren 2002-2003 hadde 84-100 ulver tilhold i Skandinavia, mens totalbestanden vinteren 2003-2004 økte til 101 120 ulver. Med utgangspunkt i gjennomsnittstall gav denne en bestandsvekst på 20 pst. mellom de to vintrene.

Tilsvarende tall for stasjonære ulver i flokker og par var 66-74 vinteren 2002-2003 og 86-91 individer for vinteren 2003-2004. Dette viser for stasjonære ulver av disse kategorier en gjennomsnittlig bestandsvekst på 26 pst. i løpet av samme ettårsperiode. Antall familiegrupper i Skandinavia økte også mellom disse to vintrene, fra åtte-ni til elleve grupper.

For Senterpartiet er det viktig at vi har en forvaltning som sikrer at vi har kontroll på hvor mye ulv vi har i Norge, slik at de som bor i forvaltningsregionene, slipper belastninga med stadig mer ulv i sitt nærområde. Det er synd at det ikke blir flertall for å rydde opp i forvaltninga av grenseflokkene her i dag. Jeg ser at Fremskrittspartiet og Senterpartiet er i mindretall med forslaget sitt, men det er gledelig at arbeiderpartirepresentanten fra Hedmark støtter med en egen merknad. Det er kanskje slik at en må ha skoen på for å kjenne hvor den trykker.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:28:55]: Eg takkar Presidentskapet for at dei gjorde meg merksam på at SV faktisk har eit forslag. Så eg tek opp SVs forslag om at denne populistiske saka må bli avvist.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har teke opp det forslaget han gjorde greie for.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:29:21]: Rovdyr og rovdyrdebatt fenger på forskjellig måte. De som er berørt, har sin mening, og de som ikke er berørt, har kanskje en noe mer positiv holdning til dette tema. For det er ingen tvil om at de som lever av og prøver å livnære seg av bl.a. bufehold, er svært skeptiske til et stort antall ulv samt hvor den skal være i forhold til deres næring. For mange handler dette om et være eller ikke være. Slik jeg ser det, er det god distriktspolitikk med ingen eller svært få ulv.

I tillegg til hensynet til næringen er dette også et spørsmål om livskvalitet. For de aller fleste som bor i et område med rovdyr, ønsker ikke disse dyrene. Det går på sikkerhet for seg selv og sine. Man blir rett og slett redd for at noe kan skje. Man tør ikke bruke naturen slik man ønsker, med de muligheter dette ellers ville gitt i form av rekreasjon etc.

I en undersøkelse som ble gjort i mai 2000 i ulveområdet Årjäng–Eda, som grenser til Norge, svarte 71 pst. at de ikke aksepterte ulv i sitt nærområde. Bare 28 pst. svarte ja. På spørsmål om innstillingen til ulv hadde forandret seg slik at man hadde blitt mer negativ med ulv i området, svarte hele 64 pst. at de hadde blitt enda mer negative. Dette forteller at man må lytte til dem som blir berørt, og regulere antall rovdyr i forhold til det innbyggerne ønsker. Dette har Fremskrittspartiet gjort ved å si i sitt program at forvaltning skal skje lokalt, at kjerneområdene for rovvilt skal avvikles, at det skal gis gode erstatningsbeløp og ikke minst bli enklere å få fellingstillatelse.

Et annet viktig tema er antall rovdyr i forhold til annet vilt. Det sier seg selv at et stort antall ulv må ha mer mat, og det gir seg utslag i hvor mye bl.a. elg og rådyr som ulven må ha for å klare seg. Dermed blir det en ubalanse i naturen.

Hvorfor nevner jeg alt dette? Jo, det handler om hvor mye ulv vi skal ha, og om hvilke som skal telles. Norge har en lang grense mot Sverige, som har en noe mer liberal holdning til rovdyr, og har forholdsvis mange flere enn oss. En del av disse befinner seg langs grensen, og når man vet at en ulv uten store problemer kan vandre opptil 200 km på et døgn, sier det seg selv at den ene dagen kan disse såkalte grenseflokkene eller enkelte dyr være i Norge og den neste i Sverige. Derfor må disse regnes med når de har minst halve reviret sitt i Norge. Dette burde være en selvfølge, men dessverre ser det ut som om det bare er Fremskrittspartiet og Senterpartiet som ser og støtter dette.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.