Inge Ryan (SV) [10:41:58]: (ordfører for saken): Dette med skjemabelastning i næringslivet har vært diskutert i mange år. Når vi har reist rundt og besøkt særlig de små bedriftene, har vi sett at det har vært stor misnøye der fordi man opplever at man bruker svært mye av tida si på diverse skjemaer. Jeg tror en del av denne kritikken har kommet med rette. Vi vet at de fleste bedriftene i Norge har under ti ansatte – det er det som er det normale – og at den som sitter som daglig leder, ofte også er med i en del av produksjonen og den daglige drifta. Da føles en del av de skjemaene som det offentlige ønsker at man skal fylle ut og sende inn, som en merbelastning og som bortkastet tid. I hvert fall jeg har stor forståelse for at enkelte i næringslivet opplever det slik. Samtidig vet vi at vi har behov for å få inn en del informasjon til ulike formål, ikke bare i forhold til økonomi, men også i forhold til arbeidsmiljø og en rekke andre ting.

Riksrevisjonen har nå gått igjennom og kikket litt på hvilken belastning disse skjemaene er for næringslivet. Vi ser at fra 1998 til 2004 har antall skjemaer gått ned med 2,9 pst., og at man med det har spart ca. 200 årsverk. Det er jo gledelig. Det er et steg i riktig retning, men det er fortsatt et stykke fram. Noe av det man peker på i rapporten, er at omfanget av hvert skjema er blitt større enn tidligere. Nå vet vi at det er ting på gang både når det gjelder Altinn og andre tjenester, der man skal få effektivisert dette med informasjon som skal sendes inn. Komiteen er veldig opptatt av at dette arbeidet må føres videre slik det er blitt gjort de siste årene. Vi er godt i gang, men vi er langt fra i mål slik at næringslivet får et opplegg rundt dette med innsendinger av opplysninger som er tilfredsstillende.

Ivar Skulstad (A) [10:44:20]: På noen enkeltområder er det oppnådd gode resultater med å redusere omfanget av skjemarapporteringer. Det aller meste av nedgangen i 2005 skyldes overgang til elektronisk innrapportering. Offensiv satsing på bruk av Altinn viser seg å gi ønskede resultater for de etater som satser bevisst på dette. Men Riksrevisjonens undersøkelser viser at godt over halvparten av 4 500 små og mellomstore bedrifter opplever at det de to til tre siste årene er blitt flere regler de må følge, og 39 pst. av bedriftene mener de bruker mer ressurser på skjemainnrapportering nå enn for to til tre år siden. Til sammen 51 statlige virksomheter belaster næringslivet med forskjellig skjemainnrapportering. Jeg antar at flere av disse skjemaene også må produseres som en følge av spørrelystne partier på Stortinget. Reduksjonen i skjemabelastningen i den perioden undersøkelsen refererer seg til, er langt fra de mål Stortinget satte seg i forhold til å redusere belastningen av regelverk og skjemaer rettet mot næringslivet. Det er med stor sikkerhet et stort potensial for ytterligere reduksjoner. Arbeidet må intensiveres, og jeg er glad for at Regjeringen har store ambisjoner i arbeidet med å redusere den store belastningen som skjemaveldet kan innebære for næringslivet.

Samtidig er det grunn til å minne om at også næringslivet har nytte av det statistiske grunnlag som disse skjemaene representerer. Kravet om at alt skal være enkelt og effektivt, kan i noen tilfeller være på kollisjonskurs med kravet om god dokumentasjon av fakta- og analysegrunnlag og derved best mulig beslutningsgrunnlag. Det er viktig i forenklingsarbeidet at dette ikke bagatelliseres, men gis nødvendig oppmerksomhet for å skape vinne-vinne-løsninger. Ny teknologi og Internett legger et godt grunnlag for bedre service, nye tjenester og mindre skjemavelde. Det ville være av stor interesse å få vite mer om hvordan andre lands forvaltninger håndterer de problemstillinger som vi i dag tar opp.

Soria Moria-erklæringen legger opp til å fortsette arbeidet med å redusere antall skjemaer, korte ned behandlingstiden og forenkle saksbehandlingsrutiner for å sikre et enklere Norge. At dette blir et svært viktig arbeid, er i tråd med det som komiteen peker på. Det er god grunn til å be om «høytrykk» i dette arbeidet framover.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:47:34]: En av statens viktigste oppgaver i næringspolitikken er å være en aktiv medspiller med næringslivet og på mange måter være næringslivets aktive partner i positiv forstand. Derfor er det trist at offentlige organer av næringslivet oppleves som en trussel og et hinder for næringslivets eksistens, vekst og den verdiskaping som skjer der. Dette må staten ta på alvor, og det er kun staten som kan endre på dette.

Den saken som vi har til behandling her, viser på mange måter hvilket hinder de offentlige etater er for verdiskapingen i næringslivet. Å gjøre noe med skjemaveldet i et så gjennomregulert samfunn som vårt har vært på den politiske dagsordenen i en årrekke. En rekke regjeringer har hatt dette på dagsordenen uten at de helt store reduksjonene er blitt gjennomført. Riksrevisjonens gjennomgang av hva som har skjedd på dette området fra 1998 til 2004, omfatter også perioden til en regjering som har flagget sin motstand mot skjemaveldet høyt. Det er derfor overraskende at reduksjonen i skjemabelastningen ikke har vært større i denne perioden enn det denne undersøkelsen viser. Det viser kun at arbeidet må intensiveres, og at det må sterkere lut til for å få de reduksjoner som virkelig kan være til hjelp for næringslivet, og som kan redusere de enorme kostnader som vårt samfunn bruker på innrapportering av opplysninger. De ressurser dette beslaglegger både i offentlig sektor og i privat sektor, er ressurser – både økonomiske og menneskelige – som kan benyttes på en mer samfunnsnyttig måte, det være seg til ytterligere verdiskaping i privat sektor eller til å bedre servicetilbudene i offentlig sektor. Kampen mot skjemaveldet dreier seg derfor ikke kun om motstand mot byråkrati og skjema, men i vel så stor grad om å få en best mulig ressursutnyttelse i samfunnet.

Når vi ser av Riksrevisjonens undersøkelse at om lag 6 000 årsverk i private bedrifter går med til å svare på opplysninger, er spørsmålet: Hvor mange årsverk går med i det offentlige til å utarbeide spørsmål og behandle de svar som kommer inn? Det er her snakk om særdeles betydelige ressurser. Som et moderne samfunn kan vi ikke stille oss slik at vi benytter våre ressurser på en så feil og kostnadskrevende måte. Derfor er det noen svært grunnleggende spørsmål vi som lovgivere og alle andre offentlige etater som utarbeider lover og forskrifter, må stille oss: Er det virkelig behov for den lov, den forskrift eller det skjema som vi ønsker å innføre? Kan det være slik at vi som offentlig myndighet kan klare oss uten de opplysningene? Er det opplysninger som finnes fra før, eller er det rett og slett ikke behov for den lov, den forskrift eller det skjema som foreslås innført?

Svaret på dette må være at vi i mye større grad må unngå å belaste næringsliv og befolkning med flere skjemaer, lover eller forskrifter. Vi må rett og slett ha tillit til at de private næringsdrivende er rettskafne mennesker som ikke forsøker å lure det offentlige, men kun ønsker å bidra til verdiskaping og skaffe seg et levebrød. Dersom vi kan komme til denne erkjennelsen, er vi kommet langt på vei. Det er slik at samtidig som man jobber med regelverksforenkling, innføres det et nytt regelverk, og dette nye regelverket spiser i stor grad opp effekten man har av at noe fjernes. Vi ser av rapporten som vi behandler nå, at offentlige etater ber om opplysninger som finnes fra før. Man ber om opplysninger som ikke benyttes. Det er manglende synliggjøring av konsekvenser ved innføring av nytt regelverk, og næringslivet oppfatter i stor grad skjemaveldet som svært belastende.

På side 5 i innstillingen står følgende:

«Riksrevisjonen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet snart vil legge fram en ny handlingsplan på forenklingsområdet, og en strategi for videreutvikling av elektroniske tjenester rettet mot næringslivet.»

Når vi nå har nærings- og handelsministeren til stede i salen, forventer vi at han kommer med en tidsplan for når dette skal legges fram for Stortinget.

Av undersøkelsen kan vi også se at de statsetater som har mange skjemaer og spør om mange opplysninger, i stor grad bidrar lite til forenkling. Her framhever skatteetaten og Rikstrygdeverket seg. Når det gjelder skatteetaten, virker det ganske merkelig, med den effektivisering som skal ha skjedd i skatteetaten de senere år, med økt bruk av elektronisk innrapportering og sammenslåing av ligningskontor. Gledelig er det imidlertid at Statens landbruksforvaltning har hatt en kraftig reduksjon.

Redusert skjemavelde handler om tillit til aktørene i samfunnet og om effektiv og riktig ressursbruk. Her må vi som et lite og oversiktlig land være i verdenstoppen og få verdens mest effektive statsforvaltning.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:53:34]: Flere tar nå steget og starter egen bedrift. Flere satser og lar ideene bli arbeidsplasser. Nyetableringer meldt til foretaksregisteret kom opp på et rekordnivå i fjor, og samtidig sank antallet konkurser betydelig. Norge har klatret til gründertoppen i Europa. Det er en positiv utvikling, som må forsterkes og opprettholdes. Da er en fortsatt reduksjon av skjemavelde og regelverksbelastning for næringslivet helt avgjørende. Det er disse små og mellomstore bedriftene som er ryggraden i vårt næringsliv og i vår verdiskaping.

Kristelig Folkeparti mener det er positivt at Riksrevisjonens undersøkelse viser at den samlede skjemabelastning for næringslivet har gått ned med 2,9 pst. i perioden 1998 til og med første halvår 2004, en nedgang som tilsvarer 200 årsverk for næringslivet. Men det er svært viktig at forenklingsarbeidet ikke stopper opp, at det videreføres i et høyt tempo, i et nært samarbeid med næringslivet og under særlig hensyntagen til de små og mellomstore bedriftene. Handlingsplanen «Et enklere Norge», der målet er 25 pst. reduksjon i de administrative byrdene ved å etterleve regelverket innen utgangen av 2012, må følges opp.

Jeg har lyst til å si at dette på mange måter er et sisyfosarbeid. Bak hver eneste offentlige ordning og bak hver eneste bestemmelse i det offentlige regelverket sitter det minst én samvittighetsfull saksbehandler som tenker: Hvordan kan vi gjøre denne jobben best mulig? I det ligger det en veldig dynamikk til å skape nye regler, nye ordninger og nye skjemaer. Jeg tror at Regjeringen i det videre arbeidet må vurdere om ikke terskelen for å produsere nye skjemaer og regler må bli enda høyere, at det rett og slett må bli vanskeligere å finne på nye ordninger og skjemaer som det er kjekt å ha, og hvor begrunnelsen isolert sett kan være veldig god, men der man ser at den samlede effekten blir ødeleggende for næringslivet. I så måte tror jeg at det absolutt er rom for forbedringer og en mer offensiv holdning på dette området.

Jeg er helt enig i alt det representanten fra Fremskrittspartiet sa i sitt innlegg. Men det er et tankekors at et parti som ønsker mer rettighetsstyring i norsk offentlig sektor, og dermed uvegerlig mer regelstyring, ikke ser sammenhengen mellom dette og det at det nødvendigvis betyr en økt belastning på arbeidslivet generelt og næringslivet spesielt.

La meg avslutningsvis understreke at jeg tror effekten av en felles elektronisk innrapporteringskanal til det offentlige for næringslivet, den såkalte Altinn-løsningen som Bondevik II-regjeringen lanserte, kommer til å bli viktig framover. En slik samordning er avgjørende for å redusere næringslivets byrder knyttet til innrapportering. Det er viktig at dette arbeidet føres videre med full styrke og fornyet kreativitet, for det skal noe til å slå kreativiteten til alle våre gode og samvittighetsfulle saksbehandlere.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:57:28]: Riksrevisjonen sin rapport omhandlar ein periode på bortimot seks år. Når talet på skjema har gått ned med 2,9 pst., og ein til saman når det gjeld innrapportering og forenkling av regelverk, kan rekna seg til ei innsparing på 200 årsverk, fortel det at ein er på rett veg. Men det fortel òg noko om at det tek urimeleg lang tid å sjå resultat av dette arbeidet, særleg når ein ser dette i lys av undersøkingar i 4 500 små og mellomstore bedrifter. Over halvparten av dei fortel at dei opplever at det er blitt fleire reglar. 39 pst. av dei seier at dei brukar meir og ikkje mindre ressursar til skjemarapportering.

Vi har merka oss at EØS-avtalen, ikkje minst i forhold til saker i Stortinget, kan bidra til meirbelastning på dette feltet. Desto meir gledeleg er det at Noreg er med i forenklingsarbeidet i EU. Så varslar ein i Soria Moria-erklæringa ein offensiv næringspolitikk med gode og føreseielege rammevilkår. I så måte må denne rapporten vera ein god reiskap, ikkje minst for ei regjering som har som mål å bidra til innovasjon og nyskaping og å dyrka fram fleire gründerar. Rapporten stiller spørsmål ved om Nærings- og handelsdepartementet har hatt gjennomslagskraft i forhold til andre departement og i forhold til forvaltinga når det gjeld forenkling av reglar, og når det gjeld reduksjon av skjemabelasting. Det er bra at ein gjer det. Då må denne rapporten vera ein god reiskap for ein næringsminister som no har ansvar for auka innsats på dette feltet. Så vårt råd er: Slå i bordet med denne rapporten, og forsterk innsatsen.

Statsråd Odd Eriksen [11:00:48]: Riksrevisjonen har i sin forvaltningsrevisjon tatt for seg ulike regjeringers arbeid med regelverksforenkling og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet. Tidshorisonten har vært perioden fra 1998 til første halvår 2004.

Debatten i dag er på en måte en videreføring av de problemstillingene som ble reist overfor meg fra representanten Fostervold i gårsdagens spørretime. En del av de utfordringene som ble reist i gårsdagens spørretime, vil jeg prøve å utdype noe nærmere i dag.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. Vi har store ambisjoner i arbeidet med regelforenkling og reduksjon av skjemabelastningen.

Regjeringen arbeider etter tre hovedlinjer for å forenkle og legge til rette for størst mulig verdiskapning i næringslivet:

Vi ønsker for det første å satse på videreutviklingen av Altinn.

For det andre mener vi kompetansesenteret Orakel i Nærings- og handelsdepartementet skal bidra til at lovforarbeidene framover skal inneholde gode utredninger av konsekvensene for næringslivet.

For det tredje: For å kunne gjennomføre treffsikre forenklingstiltak vil Regjeringen fortsette arbeidet med å kartlegge bedriftenes administrative kostnader ved å etterleve regelverket. Slik kan vi finne de forenklingstiltakene som er mest nyttige sett fra brukernes side.

Som komiteen uttaler, er det behov for å videreutvikle Altinn. Altinn er fortsatt i oppbyggingsfasen, men har allerede vist hvor viktig elektroniske tjenester er i forenklingsarbeidet.

Regjeringens mål er at Altinn i løpet av 2008 skal bli næringslivets inngangsportal til alle offentlige tjenester. Her skal bedriftene få én kanal for å finne og sende inn alle pålagte skjema. Her er det arkiv der bedriftene på en enkel måte skal finne igjen all sin kommunikasjon med det offentlige. Her skal bedriftene finne informasjon om rettigheter og plikter og om offentlige krav og tilbud, nødvendige elektroniske skjemaer for søknader, osv. Også svar på søknader, bekreftelse på informasjon som er sendt inn, og annet som i dag kommer i posten, skal bedriftene få tilsendt elektronisk via Altinn.

De tekniske løsningene for dette er langt på vei på plass. Regnskapsregisteret har tatt i bruk denne toveiskommunikasjonskanalen, og flere er i startgropen. Målet er at i løpet av 2008 skal de næringsdrivende som ønsker det, kunne ha all sin dialog med det offentlige elektronisk gjennom Altinn.

Selv om de tekniske løsningene er på plass, er det en stor utfordring framover å få både etater og næringsdrivende til å ta i bruk de elektroniske tjenestene, og å videreutvikle dem på en brukervennlig måte.

Arbeidet med elektronisk innrapportering er viktig. Men det er også svært viktig å samordne innhentingen av opplysninger, slik at samme opplysning ikke må innhentes fra bedriftene mer enn én gang. Et viktig tiltak her er at alle offentlige etater nå er pålagt å bruke grunndata fra Enhetsregisteret.

Et tall som særlig har vært trukket fram fra Riksrevisjonens rapport, er reduksjonen på 2,9 pst. i den totale skjemabelastningen for næringslivet i perioden fra 1998 til første halvår 2004.

Jeg har derfor denne gledelige nyheten til Stortinget: Nylig framlagte tall fra Oppgaveregisteret viser at norsk næringsliv i 2005 brukte 580 færre årsverk i arbeidet med utfylling av statlige skjema enn året før.

Det aller meste av nedgangen i 2005 skyldes nettopp overgangen til elektronisk innrapportering. Dette viser at satsingen på dette området er riktig, og den er viktig. Skatteetaten alene har gjennom en offensiv satsing på elektronisk utfylling og innsending av skjema i Altinn oppnådd en stor reduksjon i tidsbruken ved utfylling av næringsoppgaven.

Disse tallene gjør at den totale reduksjon i antall årsverk som det samlede næringsliv har brukt på skjemarapportering i perioden fra 1998 til og med 2005, er på hele 11 pst. Jeg kan ikke love tilsvarende tall hvert år framover, men dette må sies å love godt for fortsettelsen av det arbeidet som gjøres.

Det har vært arbeidet systematisk med tilrettelegging og forenkling overfor næringslivet i en årrekke og under skiftende regjeringer. Det har likevel manglet et godt verktøy for å måle om forenklingstiltakene gir konkrete forbedringer for bedriftene. Ved bruk av den internasjonalt anerkjente standardkostnadsmodellen kan vi nå gjennom bedriftsintervjuer kartlegge hvilke informasjonskrav og administrative prosedyrer som er særlig kostnadskrevende, og hvor det er særlig potensial for forenklinger.

Regelverksområdene merverdiavgift, særavgifter og HMS – helse, miljø og sikkerhet – er allerede kartlagt på denne måten. Jeg ser dette som et viktig tiltak, og ønsker å arbeide videre med de øvrige regelområdene.

Det er gledelig at komiteen ser arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet som viktig, og ønsker økt progresjon i arbeidet. Jeg kan love at Regjeringen har store ambisjoner med hensyn til hva vi kan oppnå med Et enklere Norge.

Så stilte representanten Asmyhr spørsmål knyttet til handlingsplanen og hvorvidt den kommer til Stortinget. Den forrige regjeringen la fram handlingsplan for Et enklere Norge 2005–2009 i juni 2005. Denne regjeringen viderefører ambisjonene i nevnte plan.

Avslutningsvis til representanten Høybråten: Først og fremst vil jeg si tusen takk for de mange gode og kloke ord som ble sagt om det samvittighetsfulle arbeidet som mange saksbehandlere gjør knyttet til denne jobben. Det kan representanten mye om gjennom sin nærhet til mange av disse saksbehandlerne. Forenklingssaken må ikke stoppe opp, og skal ikke stoppe opp. Jeg kan forsikre Stortinget om at det er nettopp det som er Regjeringens ambisjon: Vi skal ikke stoppe opp, vi skal videreføre det gode arbeidet som er påbegynt, og om mulig utvise enda større kreativitet for å redusere næringslivets kostnader i framtiden.

Per-Kristian Foss (H) [11:08:10]: Det var gledelige og mer ajourførte opplysninger statsråden nå kunne gi om nedgangen i det arbeidet som nå nedlegges i næringslivets innrapportering til det offentlige. Effekten av det arbeidet som ble igangsatt i forrige fireårsperiode, kom for fullt i 2005. Jeg skjønner at statsråden ikke vil love tilsvarende nedgang i alle år fremover, men nedgang må det i alle fall bli.

Jeg tror fortsatt det er noe å hente i å stille et par viktige kontrollspørsmål: Er vi helt sikre på at samordningen av innhentingen er fullført – med andre ord at ikke samme etat spør samme bedrifter om det samme temaet to ganger? Det skal, sier man, være gjennomført. Jeg er ikke helt sikker. Spørsmål to er: Trenger vi fortsatt samme statistikk som for ti år siden? Man kan si at det ligger en viss etterspørselsteknikk i dette, idet statistikk som ikke etterspørres, har Statistisk sentralbyrå heller ikke råd til å utføre. Men det er nok et behov for oss å gå gjennom statistikkhentingen på andre områder med spørsmål om man faktisk trenger det for tiden, innenfor næringsområdet og arbeidsmarkedsområdet ikke minst.

Det viktigste som har skjedd av forenklinger her, er selvfølgelig at man er på nettet, og at det kan gå begge veier. Jeg er litt skuffet over at man ikke før i 2008 kan være helt på plass med toveiskommunikasjon, men jeg skjønner at det er mye å samordne. Et kontrollspørsmål man også skal stille når man møter folk som klager på skjemaer, er om de fortsatt bruker papirskjemaer. For gjør de det, er det mye som tyder på at de ikke har benyttet seg av den muligheten som ligger til å forenkle. La meg si det slik: Det er kanskje noe som også ligger der – rett og slett i å markedsføre de muligheter som finnes i å være papirløs i forhold til det offentlige. Skatteetaten har kommet langt, og det er viktig, for skatt og innrapportering innenfor det området har vært en vesentlig arbeidsbelastning for mange bedrifter.

Så har jeg lyst til å legge til at en debatt om skjemaer og regelverksforenkling ofte kan være litt overflatisk, i den forstand at man må stille seg spørsmålet: Hvem er det som har bedt om disse reglene? Og det er slett ikke byråkratene som har bedt om reglene. Bak ethvert skjema står det en aktiv pressgruppe som har fått politisk støtte en gang. Man behøver ikke å gå lenger tilbake enn til f.eks. siste fireårsperiode. Jeg vil minne om et par saker som åpenbart har ført til mer innrapportering og flere skjemaer:

Stortinget var meget opptatt av, særlig nåværende regjeringspartier, at man måtte ha bedre kontroll med multinasjonale selskapers føring av utgifter, slik at man ikke kunne påvirke overskuddet til beskatning i Norge ved f.eks. å føre høyere utgifter her enn det var grunnlag for, og på andre måter. Det er klart at det er et rimelig komplisert kontrollarbeid som krever utvikling av internasjonale regler. For vi kan ikke gripe inn i et italiensk selskaps disposisjoner – bare for å ta et eksempel – i Norge uten at det er visse hjemler for å kunne se på regler også i selskapets hjemland. Dette belyser bare en problemstilling, og det er at utviklingen av en global økonomi, det vi ofte kaller deregulering internasjonalt, paradoksalt nok kan stille oss overfor krav om strengere regelverk både nasjonalt og internasjonalt. Frihet krever ansvar, og ansvar må også være hjemlet i offentlige myndigheter. Vi vil nok også se andre eksempler på at globalisering av økonomien krever noe strengere trafikkregler. De må da være internasjonale, og de må ha kontrollorganer bak seg som virker effektivt også internasjonalt.

Det andre eksemplet jeg vil nevne, er da Stortinget var opptatt av debatten om utenlandske arbeidstakere. Da de nye EU-landene kom inn under EØS-avtalen, var Stortinget ekstremt opptatt – mer enn regjeringen – av å pålegge arbeidsbedriftene rapporteringsordninger for alle typer arbeidstakere, et regelverk som så vidt jeg vet ennå ikke er iverksatt, og som ligger hos denne regjering nå til å følges opp. Men la meg bare forsiktig antyde at det vil iallfall føre til svært meget mer av skjemabelastning hvis man realiserer sitt eget vedtak nå, når man sitter i iverksettende posisjon.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:13:20]: Jeg kunne ikke unnlate å legge merke til at representanten Høybråten i sitt innlegg kom i skade for å si at mitt innlegg i stor grad var en motsetning i forhold til hva Fremskrittspartiet gjør i praktisk politikk, og at Fremskrittspartiet bl.a. med sine forslag om økt rettighetslovgivning bidrar til økt skjemavelde. Dette er en stor misforståelse. Å sikre innbyggernes grunnleggende rettigheter dreier seg ikke om økt skjemavelde, men sikring av rettigheter som de har krav på. Den saken vi nå har til behandling, dreier seg om regelverksforenkling og skjemabelastning som det offentlige pålegger næringsliv og innbyggere, og ikke om sikring av grunnleggende rettigheter som staten ikke oppfyller i forhold til innbyggerne. Det er intet parti i denne sal som har foreslått så mye forenkling av offentlig sektor og reduksjon av skjemaveldet som det Fremskrittspartiet har.

Jeg la også merke til at statsråden i sitt innlegg kom med veldig positive signaler om det arbeidet som han akter å sette i gang med når det gjelder fortsatt reduksjon av skjemaveldet. Man bør forvente en kraftig fokusering fra Regjeringen når det gjelder dette arbeidet. Det er min oppfatning at statsråden gjennom en stortingsmelding bør orientere Stortinget om hva Regjeringen akter å gjøre i arbeidet med å forenkle skjemaveldet, slik at også Stortinget blir trukket aktivt inn i dette arbeidet. Regjeringens ambisjon bør absolutt være å være mye bedre når det gjelder dette arbeidet, enn den forrige regjeringen. Da kan vi komme et godt stykke på vei.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:15:36]: Min lille visitt til representanten Kielland Asmyhr var ikke noe jeg kom i skade for å si. Derimot kom representanten Kielland Asmyhr i skade for å sitere meg feil. Jeg koblet ikke Fremskrittspartiets holdning til økt rettighetsstyring til økt skjemavelde, jeg koblet økt rettighetsstyring til økt regelstyring. Og det er to forskjellige ting.

I denne saken behandler vi både det økte skjemaveldet og belastningen ved økt grad av regelstyring. På det punktet kan nok ikke Fremskrittspartiet vri seg unna at de gjennom mange år har ønsket et samfunn som beveger seg fra mer rammestyring på viktige områder til mer regelstyring.

Representanten Kielland Asmyhr sier at det gjelder vel bare borgerne. Men det er en altfor enkel analyse. Rapporten viser at noen av hovedproblemene ligger i skatteetaten og i trygdeetaten – som vel har oppgaver i forhold til borgerne, men som også har store oppgaver i forhold til næringslivet. Det er vel to av de tyngste produsentene av relativt detaljerte regler, som også næringslivet må forholde seg til.

Hvis man vil at mer av samfunnet skal styres på den måten, som jeg klart har oppfattet at Fremskrittspartiet vil, bl.a. deler av velferdssektoren, tror jeg det er vanskelig å se for seg at det kan skje uten at det blir flere regler og ikke færre. Det er mulig at man tenker seg det på en helt annen måte, men jeg tror at Fremskrittspartiet gjør klokt i å ta innover seg at dette er et paradoks, og at de kanskje kan bevege seg litt i forhold til å tenke hvordan de skal løse det paradokset.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.