Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dagfinn Høybråten (KrF) [13:11:01]: (ordfører for saken): Gjeldsproblemer utgjør en alvorlig fattigdomsfelle. I et helhetlig arbeid for å bekjempe fattigdom her i landet er ordninger for å hjelpe enkeltmennesker ut av gjeldsproblemer viktig. Gjeldsordningsloven står sentralt i denne sammenheng. Formålet med loven er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over egen økonomi.

Hovedformålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om saksbehandlingen skjer innenfor de tidsfrister som følger av lov og internt regelverk, og om det rapporteres i henhold til dette.

Justisdepartementets uttalte mål er at den forberedende saksbehandlingen hos namsmannen skal skje innen 90 dager. Undersøkelsen viser at over halvparten av de undersøkte namsmannskontorene overskrider denne fristen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordningssaker er fortsatt altfor lang. Det har riktignok vært en viss nedgang i antall saksbehandlingsdager siden forrige undersøkelse i 1996, men det er fortsatt behov for at Regjeringen tar grep for å få saksbehandlingstiden ned, slik at fristen på 90 dager ikke overstiges.

Når det gjelder saksbehandlingsrutiner for øvrig, viser undersøkelsen at 10 av 14 undersøkte namsmannskontorer ikke har skriftlige saksbehandlingsrutiner for denne type saker, tolv av kontorene har ingen form for kvalitetssikring av utført saksbehandling, og syv av kontorene har kun én person som arbeider med gjeldsordningssaker. En samlet komite finner dette kritikkverdig. For at folk skal kunne ha trygghet for en riktig og likeverdig behandling, kreves bedre rutiner og effektiv kvalitetssikring. Komiteen ber derfor Regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre dette.

Tilgjengelig og forståelig informasjon om ordningen er av stor betydning for at målet med loven skal nås. Mulighet for individuell oppfølging er også viktig. Det må ikke bli slik at manglende informasjon om gjeldsordningsinstituttet er det som gjør at folk ikke finner veien ut av gjeldsproblemene.

Fra namsmannskontorene meldes det dessverre at informasjonsmaterialet oppfattes som både utilstrekkelig og utdatert. En samlet komite ber derfor Regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre god og tilgjengelig informasjon til beste for bruker.

Å komme i en situasjon der man er i behov for hjelp med egen økonomi, gjør en sårbar. Det kan oppleves som vanskelig. Derfor kreves det kunnskap og evne hos den enkelte saksbehandler til å møte brukerne på en god måte. Det må ikke være slik at de som går inn på et offentlig kontor, føler seg mindre når de går ut igjen enn da de kom inn. Det er det dessverre altfor mange eksempler på og vitnesbyrd om. Forvaltningen må preges av en grunnholdning av respekt.

Når det gjelder gjeldsordning, krever saksfeltet også inngående juridiske og økonomiske kunnskaper. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere om det bør defineres krav til kompetanse for saksbehandlere av gjeldsordningssaker. Det bør også vurderes hvordan kompetansesentrene kan brukes mer effektivt til opplæring og kursing.

Undersøkelsen viser videre en mangelfull rapportering i forhold til saksbehandlingstider. Det forutsettes at Regjeringen sørger for at kravene til mål- og resultatstyring i bevilgningsreglementet og økonomireglementet for staten blir overholdt også på dette punktet.

Et flertall i Stortinget bad Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs under behandlingen av Dokument 8:66 for 2003-2004. Regjeringen ble også bedt om å fremme forslag om en frarådningsplikt i kredittkjøpsloven. Komiteen ser fram til at Stortinget får seg forelagt saker som følger opp dette. En samlet komite mener også at det er behov for å styrke kontrollen av markedsføringen av usikret kreditt. Regjeringen bes om å fremme en sak for Stortinget som følger opp det.

Mangeenkeltmennesker kan fortelle historier om hvordan de opplever at gjelden har blitt en livslang fattigdomsfelle. For dem oppleves uttrykket «gjeldsslave» som en høyst konkret virkelighet. Det er viktig at samfunnet lager ordninger som forhindrer at gjeldsforpliktelser man har pådratt seg, blir et slikt livslangt fangenskap, ordninger som gjør at gjelda kan håndteres innenfor en begrenset tidsperiode.

Årsaken til gjeldsproblemet har endret seg noe siden loven ble vedtatt. Målgruppen den gang var i stor grad personer som satt igjen med stor boliggjeld etter at boligen var solgt. I dag er det gjerne andre forhold som begrunner behovet for gjeldsordning. Denne utviklingen krever at det vurderes om det kan gjøres endringer i regelverket og praksis, for å sikre at målene med ordningen blir best mulig ivaretatt.

Kristelig Folkeparti vil for øvrig senere denne måneden ta opp og gå nærmere inn på disse utfordringene i en interpellasjon til barne- og likestillingsministeren om gjeld og fattigdom. Her vil jeg begrense meg til å understreke betydningen av at offentlige kreditorer også bidrar konstruktivt til en gjeldsordning der dette er hensiktsmessig. En samlet komite ber Regjeringen utarbeide klare retningslinjer for hvordan det offentlige skal forholde seg på dette området.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:16:01]: Gjeldsordning er viktig og nyttig – og siste moglegheit – for dei som av ulike årsaker er komne i ein situasjon der dei ikkje greier å betene den gjeldsbyrda som dei har opparbeidd seg. I ein slik situasjon er det viktig og nyttig for alle partar, både kreditor, skyldnar og samfunnet, at ein får til enten ei tvungen eller ei frivillig gjeldsordning.

Det er sjølvsagt òg viktig at det ikkje må vere for enkelt å få gjeldsordning. Ei gjeldsordning må vere den siste og einaste løysinga for å komme à jour, for å greie å dekkje utgifter og handtere gjelda. Det er sjølvsagt òg viktig å streke under at ein har eit personleg ansvar for ikkje å pådra seg ei for stor gjeld.

Vi er avhengige av å ha ei effektiv og god saksbehandling som er kvalitetssikra i alle ledd, med kompetente saksbehandlarar, slik at ei gjeldsordningsløysing har tillit hos alle partar, at ein føler at dette har gått riktig for seg, og at dette er den einaste og beste løysinga.

Det er i den samanhengen bekymringsfullt at målet om maks 90 dagar på førebuande saksbehandling hos namsmannen ikkje er følgt. Det er bekymringsfullt fordi 90 dagar er altfor lang tid. Det er sjølvsagt uheldig at dette målet ikkje blir nådd i ei tid då det ikkje skulle vere nokon ytre omstende som gjer at etterspurnaden etter gjeldsordning er spesielt stor. Vi har no hatt ei økonomisk oppgangstid i mange år, med stigande eigedomsprisar, stigande aksjekursar og låg rente, og også ei forholdsvis god sysselsetjing. Det gjer at etterspurnaden etter gjeldsordningar – opphoping av det – ikkje bør vere påtrengjande. Samtidig ser vi at gjeldsoppbygginga, spesielt i private hushald, har auka markant dei siste åra. Det gjer at på eit eller anna tidspunkt i framtida kan vi få ei ny opphoping, eller – som ein gjerne også seier – ei ny gjeldskrise for mange som ikkje greier å handtere gjelda si. Det vil gjerne komme samtidig med at ein har stigande rente og fallande eigedomsprisar. Då er det endå viktigare at vi får orden på gjeldsordninga og får saksbehandlingstida ned til målet om 90 dagar, som vi har i dag. Dersom vi ikkje greier det no, vil vi i alle fall ikkje greie det dersom det byggjer seg opp ei ny gjeldskrise.

I den samanhengen er det viktig at offentlege kreditorar er meir fleksible og ikkje så regelbundne som mange eksempel viser. Mange frivillige gjeldsordningar har stranda på at offentlege kreditorar ikkje har vore villige til å redusere sine krav.

Offentlege gebyr er høge, og det er også noko ein bør gjennomgå. Det er klart at når staten grev til seg ekstra gebyr, vil det bli endå vanskelegare å få til ei frivillig gjeldsordning. Ei frivillig gjeldsordning er absolutt å føretrekkje framfor ei tvungen gjeldsordning. Eg trur at partane vil respektere og gå sterkare inn for å handheve ei frivillig gjeldsordning enn ei gjeldsordning som er tvungen og vedteken av namsretten.

Avslutningsvis vil eg ta opp Framstegspartiets forslag som står i komiteinnstillinga.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Knut Storberget [13:20:44]: Jeg vil bare gi uttrykk for at vi merker oss de merknadene som nå er kommet. Dette er viktige innspill for det arbeidet som skal gjøres i framtida i forhold til gjeldsordning og gjeldsproblematikk.

Jeg tror representanten Hagesæter har gode poeng i forhold til å vurdere framtida. Det vil være behov for at vi har et effektivt apparat, slik at vi kan håndtere dette. Det er viktig i fattigdomsbekjempelsesstrategien til Regjeringa. Det er også viktig i forhold til mange andre parametere på folks livskvalitet at vi får raskere saksbehandling. Men jeg tror at en av de viktigste utfordringene først og fremst vil være å kunne informere godt nok, slik at folk vet hvilke tilbud som finnes, tilbud som kan bidra til å forebygge sosiale problemer og ikke minst kriminalitet.

Jeg merket meg det som sies om saksbehandlingstid og saksbehandlingssystem. Nå har bl.a. den sivile rettspleien på grunnplanet vært gjennom en veldig omfattende reform. Det er spennende å se om det kan bidra til at vi kan få mer effektiv saksbehandling. Jeg vil gjøre Stortinget oppmerksom på at datasystemet som skal brukes av den sivile rettspleien på grunnplanet, kalt SIAN, egentlig skulle vært tatt i bruk fra 1. januar 2006. Dette har man ikke fått til på grunn av forholdsvis store problemer med implementeringen av utstyret, men det jobbes for at dette sjølsagt skal skje så raskt som mulig. Det vil bidra til å få saksbehandlingstida ned.

De forhold som komiteen tar opp rundt skriftlige saksbehandlingsrutiner, merker jeg meg. Det er naturlig for oss å ta opp dette bl.a. med politidistriktene i deres styringsdialog og med Politidirektoratet.

Når det gjelder informasjonsarbeidet, mener jeg det er et veldig viktig punkt. Det er tatt grep i forhold til dette arbeidet. Blant annet er det et oppdatert faktablad, man har modernisert brosjyren «Gjeldsproblemer», og det er også i samarbeid med Helse- og omsorgsdirektoratet utarbeidet brosjyremateriell om økonomisk rådgivning. Så her er det gjort noe, men vi er innstilt på å måtte gjøre mer i forhold til informasjonsbiten rett og slett for også å gjøre ordningen kjent.

Jeg er enig i komiteens merknader når det gjelder spørsmålet om kompetanse, og også i spørsmålet om å vurdere krav til kompetanse ved utlysing av stillinger som skal håndtere nettopp dette. Jeg vil legge til at vi over lang tid har hatt en rimelig god kompetanse ute hos lensmennene når det gjelder disse spørsmålene. Men den teknologiske utviklingen, og også utviklingen i forhold til gjeldssituasjonen, fordrer at man henger med i utviklingen, og det er i høy grad et kompetansespørsmål.

Når det gjelder anmerkningene om personlig konkurs, frarådingsplikten fra kredittyter og om markedsføringen av usikret kreditt, er det jo slik at spørsmålet om personlig konkurs er behandlet i Ot.prp. nr. 55 for 2005-2006, kapittel 18, som er fremmet i år og er sendt til Stortinget. Når det gjelder spørsmålet om frarådingsplikten, er det noe Regjeringa nå vurderer. Vi avventer det direktivet som skal komme fra EU om spørsmålet. Så snart det foreligger, vil vi sette i gang arbeidet i forhold til nettopp spørsmålet om frarådingsplikten.

Når det gjelder spørsmålet om markedsføring og det å kunne gi opplysning om effektiv rente m.m., er det et forhold jeg mener vi kan forsere i større grad, uten å avvente andre aktører. Derfor tar jeg sikte på å sende spørsmål om markedsføring, bl.a. opplysning om effektiv rente m.m., på høring allerede før sommerferien.

Når det gjelder komiteens bemerkninger i forhold til regelverket, er det slik at gjeldsordningsloven jo gjennomgikk en relativt omfattende reform i 2003, hvor bl.a. spørsmålet om de offentlige kravene var inne, og hvor man også åpnet opp for at det som hovedregel skulle gjelde en gjeldsordning for alle typer krav. Den lovendringen som skjedde i 2003, åpnet opp for at skyldneren som tidligere hadde oppnådd gjeldsordning, kunne få gjeldsordning på ny.

Jeg tar merknadene om å vurdere ytterligere forbedring av regelverket med i det videre arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.