Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 5 minutter.

– Det anses vedtatt.

Espen Johnsen (A) [14:39:09]: (ordførar for saka): Vi skal behandle forslaget frå Kristeleg Folkeparti om maksimal opphaldstid kvar veke for barn i barnehagen. Forslagsstillarane ønskjer ei slik avgrensing, og dei ønskjer at Regjeringa skal kartleggje tilbod og behov for barnetilsyn på kvelds- og nattetid.

I innstillinga frå komiteen står Kristeleg Folkeparti åleine om det synet og det forslaget. Dei andre partia går i ulike merknader ikkje inn for ei slik lovregulering som Kristeleg Folkeparti ønskjer, og dei vil nok i debatten gjere greie for sine syn i saka.

For Arbeidarpartiet er det viktigaste i barnehagedebatten at vi får til ei utbygging av rimelege barnehageplassar, med god kvalitet på det pedagogiske tilbodet, til alle som ynskjer det. Vi har veldig store ambisjonar på vegner av ein veldig viktig sektor, til det beste for barna.

I dag er fenomenet med barnehagar som er opne utanom det vi ofte kjenner som vanleg arbeidstid, relativt lite utbreidd. Like fullt er det slik at nokre vil ha eit behov for barnehageplass på andre tider enn den vanlege opningstida, av ulike grunnar. Då er vi positive til at det blir oppretta slike tilbod. Regelverket vi har i dag, gjev moglegheit for det, og det regelverket ønskjer vi å behalde.

I forslaget frå Kristeleg Folkeparti kan ein lett få inntrykk av at ei lovregulering av opphaldstida i barnehagen er nødvendig for å sikre at foreldre skal ha nok tid saman med barna sine. I Arbeidarpartiet er vi overbeviste om at foreldre i all hovudsak gjer alt dei kan for å få vera saman med ungane sine, og at ei lovregulering for å hindre at barn er for lenge i barnehagen, derfor ikkje er vegen å gå.

Tidlegare har eg oppfatta at Kristeleg Folkeparti stort sett har vore bekymra for foreldra sin valfridom, fordi det er foreldra som veit best for sine barn. No ser det ut som om det er for mykje valfridom som er bekymringa, eller kanskje heller at foreldra vel noko som ikkje nødvendigvis er akkurat slik som Kristeleg Folkeparti skulle ønskje.

I Arbeidarpartiet har vi ikkje den bekymringa. Tvert om meiner vi at eit tilbod som sikrar at barna får god kvalitet i barnehagetilbodet, og at foreldra kan få vera yrkesaktive, er positivt, også for forholdet mellom foreldra og barna og for tida dei har saman.

Det er i dag kommunen som barnehagemyndigheit som har ansvar for barnehagetilbodet, og det er også kommunen som derfor må vurdere om det er behov for eventuelt andre eller utvida opningstider i barnehagane, ut frå behovet i den enkelte kommunen. Vi meiner det framleis bør vere slik, og meiner at kommunane saman med foreldra er godt i stand til å vurdere behovet for opningstider og kor lenge den enkelte ungen skal vere i barnehagen. Der det ut frå dei lokale forholda er slik at ei utvida opningstid er aktuelt, er vi positive til at kommunane har fleksibilitet i opningstidene sine. Den moglegheita har vore der i mange år.

Det er viktig, ettersom vi vil halde fram med den praksisen, å gje eit positivt signal til dei som meiner meir fleksible opningstider i barnehagen vil vera positivt for barna og for foreldra til barna som går i barnehagen. Vi er overbeviste om at barnehagen si pedagogiske rolle blir godt ivareteken, sjølv om enkelte barnehagar skulle få opningstider utover det som blir rekna som vanleg arbeidstid.

I innstillinga ser det ut som om heile denne debatten kom opp som eit resultat av eit avisoppslag i vinter, der statsråden og statssekretæren uttrykte seg positivt til nattopne barnehagar. Dei uttrykte seg altså positivt til det regelverket vi har i dag. Eg har lese det avisoppslaget og er heilt einig i alt det som statssekretæren der gjev uttrykk for, som er eit reflektert bilete av det som er kvardagen for mange barn og småbarnsforeldre i dag. Regelverket i dag gjer at ein kan møte desse behova ut frå kva som er tilstanden i den enkelte kommunen.

Dette er ikkje ein debatt om at barnehagen skal ta barna frå foreldra, men ein debatt om korleis barnehagen også kan vere med og gjere kvardagen litt enklare for enkelte små barn og småbarnsforeldre.

Ei lovregulering, slik Kristeleg Folkeparti ønskjer, er etter fleirtalet i komiteen si oppfatning ikkje vegen å gå. Fleirtalet ser heller ikkje behovet for at Regjeringa skal kartleggje behovet for barnetilsyn om kvelden og natta.

Innstillinga frå fleirtalet i komiteen er at forslaget derfor ikkje blir bifalt.

Olemic Thommessen (H) [14:44:17]: Familien er den naturlige ramme for oppvekst. Vi i Høyre stoler på at familiene er de som er best skodd, i alle fall i all hovedsak, til å innrette sin egen hverdag i forhold til hvordan de skal passe på sine barn, og legge til rette for hvordan det best kan gjøres. I hvilken utstrekning man da vil bruke barnehage, er for oss en naturlig del av det bildet. Barnehagetilbudet bør derfor være sammensatt, og det bør være mangfoldig, slik at familier med forskjellige typer behov kan finne ordninger som passer godt for dem. Å arbeide seg frem til det tror vi handler om at vi har et godt tilfang av forskjellige typer barnehager, der de private barnehagene er et viktig bidrag. I den grad man skal kunne planlegge dette, holder vi fast ved at det er kommunene som er nærmest til å se hvilke behov som er i det enkelte området.

Vi har derfor konkludert med at det ikke er noen god løsning å skulle lovregulere noen makstid. Ikke sånn å forstå at vi synes det er noen fordel at barn er veldig, veldig lenge i barnehagen, men hva som må forstås som lenge, og hvordan man vil håndtere det, må altså bli den enkelte families anliggende. Det synes ikke vi det er noen grunn til å gripe inn i, ut fra de tall og den kunnskap vi i dag har om bruken av barnehager.

Det at familien har tid til sine barn, er en verdi i seg selv, en verdi som vi vil bidra til å bygge opp under gjennom forskjellige ordninger: barnetrygd, kontantstøtte og andre tiltak som kan ivareta svake grupper med særlige behov. Men det å gå inn med en så tydelig inngripen som foreslått her, vil altså ikke vi støtte.

Lodve Solholm hadde her igjen teke over presidentplassen.

May Hansen (SV) [14:47:13]: Forslagsstillerne i Dokument nr. 8:32 mener det er behov for en lovendring som begrenser barns ukentlige oppholdstid i barnehagen, og at det i hovedsak er arbeidslivet som skal tilpasse seg familielivet, ikke motsatt. Sosialistisk Venstreparti er enig i at det i større grad er arbeidslivet som må tilpasse seg familielivet, men vi vil ikke støtte forslaget om maksimal ukentlig oppholdstid i barnehagen.

Det er flere ulike årsaker til at en ønsker å utvide åpningstiden i barnehagene. Det er den enkelte families behov og muligheten for større valgfrihet som er årsaken til at man ønsker å legge til rette for en utvidet åpningstid. Enslige forsørgere med skift- og turnusarbeid har store problemer med å få hverdagen til å gå rundt. Barn av foreldre med skiftarbeid og turnus må ofte først ha barnepass om natta og så barnehageplass om dagen. Det er klart det hadde vært mindre stress både for barnet og for familien at barnet fikk sove i barnehagen de gangene det var nødvendig, og våkne til det gode pedagogiske tilbudet som en barnehage er på dagen.

Det er ikke sammenheng mellom eventuelt behov for nattåpne barnehager og barnehagenes rolle som pedagogisk tilbud på dagtid. Barnehagens pedagogiske tilbud svekkes ikke om noen barn sover der om natta, med tilsyn. Mange barnehager har i flere år hatt overnatting som et ekstra tilbud til barn i barnehagen. Jeg skjønner ikke hvordan forslagsstillerne kan hevde at dette går ut over barnehagens pedagogiske innhold. Det må man begrunne fra denne talerstol.

Det er kommunene som er lokal barnehagemyndighet, og kommunene må derfor vurdere behovet for åpningstider i barnehagene, herunder også eventuelt nattåpne barnehager. Regelverket som i dag brukes for barnehager som er åpne om natta, har vi hatt de siste ti årene. Barnehageeiere som ønsker å holde barnehagen åpen utover dagtid, må ha særlig godkjenning fra kommunen.

Det er kommunene, som lokal barnehagemyndighet, som må kartlegge behovet for barnehager, herunder også behovet for barnetilsyn på kvelds- og nattid. Dette kan selvfølgelig kommunene, som best kjenner det lokale behovet og tiltakene. Det er kommunene som er best egnet til å vurdere sitt tilbud til sine innbyggere.

De foreldre som får stønad til barnetilsyn, kan enten bruke denne stønaden til private løsninger eller bruke den til barnehager. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig med en kartlegging av dette behovet fra Regjeringas side.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:50:37]: (leiar i komiteen): Foreldre med små barn treng tid til å vere i lag med barna sine. Derfor er det naudsynt med gode ordningar som gjer det mogleg å kombinere yrkesdeltaking med ei god og stabil barneomsorg. Med bakgrunn i Regjeringa sine signal om utvida opningstid i barnehagen i Dagsavisa 18. januar i år fremma Kristeleg Folkeparti forslag om ei endring som set ei grense for kor lenge barnet kan vere i barnehagen.

No ønskjer heldigvis ikkje Regjeringa lovendring på dette området, og ho ønskjer kanskje heller ikkje å følgje opp andre forslag lansert i media, som skilsmisse på dagen. Likevel har Regjeringa sendt ei klar oppfordring via media til barnehagane om å utvide opningstida innanfor dagens regelverk for å bøte på tidsklemma. Barn har behov for fritid og kvile, og Kristeleg Folkeparti er bekymra for at lengre opningstid kan føre til auka press om lengre arbeidsdag for foreldra.

På same måte som vaksne treng barn fritid og kvile. Kristeleg Folkeparti har derfor lagt fram eit forslag om maksimal opphaldstid i veka i barnehage. For vaksne blir arbeid og fritid regulert i arbeidsmiljølova. På same måte som vaksne treng barn også fritid.

Vi må også sjå på andre alternativ enn døgnopne barnehagar for å hjelpe dei som treng barnepass om kvelden og natta. Derfor har vi bedt Regjeringa greie ut behovet for barnepass om kvelden og natta og kome med forslag om korleis det kan løysast.

I tillegg til at barnehagen er eit omsorgstilbod, skal barnehagen vere ei pedagogisk verksemd. Kristeleg Folkeparti meiner ein generell tilgang til døgnopne barnehagar vil svekkje barnehagen som pedagogisk tilbod. Som vi kjenner til, er førskulelærarar ei mangelvare. Ved auka opningstid vil dei same førskulelærarane og anna personale måtte dekkje opp eit lengre tidsrom. Allereie i dag er det knapt med personale på morgonen og ettermiddagen. Auka opningstid, t.d. frå 7 til 18, vil gje ein lengre periode med éin eller i beste fall to vaksne på avdelinga. Den pedagogiske verksemda føregår dessutan på dagtid.

Representanten May Hansen var inne på forholdet til den pedagogiske kvaliteten. Dersom ein får mange nye nattopne barnehagar utan å endre regelverket i forhold til bemanning: Det er klart at det er eit press allereie på å få nok førskulelærarar, slik det er i barnehagen i dag.

Barnehagen skal formidle verdiar og kultur, gje rom for barns eiga kulturskaping og medverke til at alle barn får oppleve glede og meistring i eit sosialt og kulturelt fellesskap. Det er det som er barnehagen si oppgåve. Barnehagen kan ikkje dekkje alle behov. Kristeleg Folkeparti går mot ein tanke om at barn skal vere lenger i barnehagen for å bøte på tidsklemma. Om småbarnsforeldre med dagarbeid ikkje har moglegheit til å hente barnet sitt etter ti timar i barnehagen, er det arbeidslivet som må tilpasse seg ungane og familiane sine behov og ikkje omvendt. Vi vil sikre barna gode omsorgsvilkår.

Saksordføraren var inne på om Kristeleg Folkeparti var bekymra for valfridomen. Det er vi ikkje. Kristeleg Folkepartis ærend er ikkje å korte ned dagens opningstid i barnehagane eller å forby nattopne barnehagar. Men vi må fokusere på det viktigaste. Dei viktigaste måla i barnehagepolitikken er å få full barnehagedekning med god kvalitet og dernest å setje ned maksprisen. Då må tilbodet på dagtid vere første prioritet.

Kristeleg Folkeparti er bekymra for at kvaliteten i barnehagen går ned om fokuseringa på pris, plass og opningstid blir einerådande. Fleire barnehagar opplever press frå kommunen om å opprette nye avdelingar innanfor same arealet og kutte ned på bemanninga. Vi må ikkje misse kvaliteten av syne i iveren etter å nå alle andre mål innanfor barnehagepolitikken. Det er fleire foreldre som har uttrykt bekymring t.d. over at ein der ein har lengre opningstid, ikkje har krav om auka bemanning. Det er viktig at vi held fokuset på kvalitet, for når småbarnsforeldre leverer barn i barnehagen, ønskjer dei at barna skal ha det godt og trygt når dei er der. Det er eit viktig omsorgstilbod og pedagogisk tilbod.

Det er kvardagen til barna våre som blir ramma om vi ikkje tek omsyn til kvaliteten. Framstegspartiet har i sitt program grunngjeve sitt syn på barnehagar med at det er eit effektiviseringspotensial i barnehagar. Eg lurer på kva for barnehagar Framstegspartiet har funne som har for mange vaksne og for god plass.

For Kristeleg Folkeparti er det eit mål at dei barna som går i barnehage, skal ha ein god kvardag med tilstrekkeleg rom for fritid og kvile. Då må vi skaffe nok plassar og behalde den gode kvaliteten som ligg til grunn i barnehagelova, og unngå at ungane får så lang dag i barnehagen at dei ikkje får tid og overskot til samver med familie og vener i nærmiljøet.

Eg vil til slutt fremje dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har i innstillinga.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [14:56:05]: Forslagsstillarane er opptekne av at barnehagar med fleksibel opphaldstid ikkje må bli ei ordning som fører til auka press om lengre arbeidsdagar. Det er eg samd i. Eg delar uroa hjå forslagsstillarane dersom utviklinga skulle bli slik at familielivet i sterkare grad må tilpasse seg arbeidslivet, og ikkje omvendt. På fleire område har utviklinga i lang tid vore den motsette, at arbeidslivet i aukande grad har måtta tilpassa seg familielivet. Det har m.a. skjedd gjennom stadig betre permisjonsordningar for småbarnsforeldre. Det er ei ønskt utvikling, og vi må passe oss slik at ikkje denne utviklinga snur.

Det er mange barnefamiliar som kjenner at dei får for lite tid saman, ikkje minst i småbarnsfasen. Senterpartiet ønskjer derfor å vere med på å vidareutvikle og målrette eksisterande ordningar og føreslå nye verkemiddel som kan medverke til å gi ei betre ramme om dei første leveåra til barna. Full barnehagedekning og betre permisjonsordningar for småbarnsforeldre er to viktige mål for den sitjande regjeringa, og vi er allereie i gang med å levere.

Meir fleksible opningstider i barnehagane vil kunne vere eit godt tilbod til fleire familiar, slik at foreldre lettare kan kombinere arbeid og omsorg for eigne barn. Særleg gjeld dette for dei foreldra som jobbar skift eller turnus. Både arbeidsgivarar og barnehagar har eit ansvar for å leggje til rette for løysingar som gjer det mogleg for barnefamiliane å vere meir saman, samtidig som foreldra kan vere yrkesaktive. Det er viktig at dette skjer på måtar som ikkje gjer det vanskelegare for foreldre å motstå press frå arbeidsgivarar om å jobbe lengre dagar.

Eg vil tru at det er semje i denne salen om at det finst grenser for kor lenge barn har godt av å vere i barnehagen, og likeins semje om at ungane treng tid saman med foreldra sine. Men dei som best av alle veit dette, er foreldra sjølve. Uavhengig av opningstida i barnehagen har eg difor tiltru til at foreldre innrettar seg på ein slik måte at dei får tid saman med ungane sine.

Senterpartiet finn ikkje grunn til å støtte forslaget om maksimal opphaldstid pr. veke i barnehagen. Vi meiner også, som fleirtalet gjer, at det ikkje er samanheng mellom eventuelle behov for nattopne barnehagar og rolla til barnehagane som pedagogisk tilbod på dagtid. Eg vil minne om, slik fleire andre har gjort før meg, at det allereie finst eit regelverk for barnehagar som er opne om natta. Dette regelverket seier at barnehageeigarar som ønskjer å halde ope utover dagtid, må ha særleg godkjenning frå kommunen. Det er kommunen som lokal banehagemyndigheit, og ikkje staten, som må vurdere trongen for utvida opningstider i barnehagane. Senterpartiet vil at det skal halde fram slik, og vi ønskjer ikkje ei statleg overstyring og detaljregulering av den lokale barnehagemyndigheita på dette området.

Senterpartiet har tiltru til at foreldre innrettar seg til beste for seg sjølve og for familien. Vi har også tiltru til kommunane som lokale barnehagemyndigheiter. Samstundes må det gå ei utfordring til arbeidsgivarar, både offentlege og private, om at dei også bidreg til gode løysingar som kjem til møtes småbarnsforeldre sitt ønske om tid saman med eigne barn.

Statsråd Øystein Djupedal [15:00:11]: Forslaget fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, Hans Olav Syversen og Bjørg Tørresdal gjelder spørsmålet om maksimal ukentlig oppholdstid for barn i barnehage og spørsmålet om å kartlegge behovet for barnetilsyn om kvelden og natten.

Når det gjelder spørsmålet om maksimal ukentlig oppholdstid for barn i barnehage, er jeg enig med forslagsstillerne i at det i hovedsak er arbeidslivet som skal tilpasse seg familielivet, ikke motsatt. Det medfører imidlertid ikke riktighet at Regjeringen har gitt signaler om økt åpningstid i barnehagene. Det regelverket vi i dag har for barnehager som er åpne på nattid, har vi hatt de siste ti årene. Regjeringen har ingen planer om å endre dette, og har heller ikke signalisert det. Det er kommunene som lokal barnehagemyndighet som må vurdere behovet for eventuelle nattåpne barnehager. Jeg har den tiltro til foreldre at de selv kan vurdere hva som er deres barns beste i de tilfeller de ikke selv kan ta hånd om barna om natten.

Departementet har heller ikke fått henvendelser som tyder på at det er behov for å regulere barns oppholdstid i barnehage ved lov. Jeg mener foreldre og barnehageeiere har de beste forutsetninger for å finne fram til løsninger som kommer både familiene og det enkelte barn til gode. Jeg kan i dag ikke se at det at noen barn har behov for barnehageplass på nattid, vil frata dem den muligheten et pedagogisk tilbud på dagtid kan gi.

Når det gjelder behovet for barnetilsyn om kvelden og natten, er det kommunen som lokal barnehagemyndighet som har ansvaret for å kartlegge behovet for barnehager. Jeg mener de også bør kartlegge behovet for barnetilsyn på kvelds- og nattid og eventuelt sørge for et nattåpent tilbud dersom særlige forhold tilsier et behov for det. Jeg mener det regelverket vi har i dag, fungerer bra nok. Forslagsstillerne viser til at aleneforeldre i dag får stønad til barnetilsyn. En slik stønad kan brukes både til å betale for private løsninger og til barnehage. Jeg har på denne bakgrunn ingen planer om å utrede dette spørsmålet nærmere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:02:31]: Statsråd Djupedal seier at Regjeringa ikkje har gitt nokon signal om nattopne barnehagar. Ifølgje oppslaget i Dagsavisen, som det her er blitt referert til, verka det som at det her kom nokre nye signal frå Regjeringa – det var iallfall tydeleg både i overskrifta og i ingressen, men det kan jo ha vore feil vinkla. Det var mange førespurnader frå media om ein ville stille opp til debatt. Vi fekk vite at ingen frå Regjeringa, verken statsråden eller andre, ville vere med og debattere dette. Korleis skulle vi tolke det? Kva låg det eigentleg i det at ein ikkje ville stille opp til debatt? Viss det var slik at det ikkje låg noko i det, kunne ein ha stilt opp i ein mediedebatt med ein gong og avvist det.

Men det som eg lurer på i forhold til dei utfordringane som vi har om kvalitet i dagens barnehagar, er om statsråd Djupedal, med alle desse måla som vi ønskjer å nå, som full barnehagedekning, er bekymra for at kvaliteten kan vere under press? Og kva vil statsråden gjere med det?

Statsråd Øystein Djupedal [15:03:36]: For det første medfører det ikke riktighet at vår regjering, ved verken meg selv eller min statssekretær, har uttrykt ønske om å endre dagens regelverk. Det har stått der i ti år, og det er barnehageeier og foreldre som sammen må håndtere regelverket, slik at man får hverdagen til å henge sammen. Vi har ikke signalisert endringer i dette regelverket, som heller ikke den forrige regjering gjorde endringer i.

Når det gjelder kvaliteten i barnehager, er vår regjering veldig opptatt av det. Vi har akkurat nå vedtatt rammeplanen for barnehager, og vi har selvfølgelig lagt vekt på kvaliteten i – skal vi si – barnehagenes læreplaner eller fagplaner. I tillegg har vi innskjerpet muligheten for dispensasjonsadgang for pedagogiske ledere i det tilfellet man ikke klarer å skaffe pedagogisk personale. På mange ulike felt styrker vi altså nå kvaliteten, med kombinasjonen av tre ting: Vi bygger ut barnehageplasser i et tempo vi ikke har sett før, vi setter prisen ned til et nivå som begynner å bli meget akseptabelt, og i tillegg opprettholder vi og styrker kvaliteten. Så vi gjør altså alt det som foreldre som har barn i barnehage, ønsker at vi skal gjøre. Dette er et av vår regjerings aller viktigste satsingsområder.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.