Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 35 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover en fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [13:22:54]: (ordfører for saken):Stortinget skal behandle innstilling i sak om Dokument nr. 8:18 for 2005-2006, et privat forslag fra representantene Torbjørn Hansen, Trond Helleland, Petter Løvik, Øyvind Halleraker og Jan Tore Sanner.

I dokumentet foreslås det å pålegge flyselskapene å offentliggjøre kanselleringsinformasjon og andre tiltak som kan bedre konkurranseforholdene og passasjerrettighetene i norsk luftfart. Forslagsstillerne har fremsatt tre konkrete forslag knyttet til disse forholdene.

Dokumentet har på vanlig måte vært forelagt statsråden til uttalelse, og svaret følger saken som trykket vedlegg. Henvendelsen fra komiteen er sendt 9. februar 2006, og svaret fra statsråden er datert 24. mars. Det er ikke bare i flytrafikken det inntreffer forsinkelser og ventetid.

Komiteen er delt i synet på de tre forslagene. Flertall og mindretall redegjør selv for sine syn. Et varierende mindretall fremmer forslag i saken, og en samlet komite foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Regulariteten i norsk flytrafikk har vært svak høsten 2005 og tidlig på året 2006. Fremskrittspartiet vil understreke at både flytilbudet og regulariteten i tilbudet har stor betydning for den enkelte reisende, for bedriftene og for næringslivet i hele landet. Lange perioder med store forsinkelser og omfattende kanselleringer i rutetilbudet er derfor uakseptabelt.

Fremskrittspartiet vil også understreke at velfungerende konkurranse i luftfarten er avgjørende viktig for å sikre et best mulig tilbud til alle reisende i hele landet. Derfor er det viktig at lov- og regelverk legger til rette for en velfungerende konkurranse, og derfor er aktivt tilsyn med at lov- og regelverk følges av aktørene innen luftfarten, også viktig. På bakgrunn av situasjonen høsten 2005 og tidlig på året 2006 mener Fremskrittspartiet det er nyttig å se nærmere på de tre forholdene som forslagsstillerne peker på.

Først til kansellering. Fremskrittspartiet ønsker offentliggjøring av kanselleringsstatistikk. Informasjon om kansellering må være lett tilgjengelig for den enkelte reisende og for offentligheten. Informasjon om kansellering bør være tydelig. Det er ikke tilstrekkelig bare med gjennomsnittstall, men også tall som tydelig viser kanselleringsomfang for enkelte ruter og for de enkelte avganger over en viss tidsperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker et nytt regelverk om kanselleringer. Det er kjent at nytt regelverk er under utarbeidelse i EU. Disse partiene mener det kan ta tid før et slikt regelverk er innpasset i norsk rett; derfor bør lov eller forskrift komme på plass straks.

Jeg tar opp forslag fra disse partiene om dette, slik det er referert i innstillingen.

Så til passasjerenes rettigheter. Fremskrittspartiet er kjent med at det pågår høringsrunde om endring i luftfartsloven som skal styrke håndhevelsen av flypassasjerenes rettigheter, og vil avvente egen sak til Stortinget om dette. Fremskrittspartiet har merket seg at det åpenbart er behov for at flyselskapene mer åpent og aktivt informerer flypassasjerene om rettigheter som faktisk gjelder både ved kansellering og ved forsinkelser. Komiteen har selv opplevd dette på reise. Fremskrittspartiet oppfordrer aktørene selv og sektorens tilsynsmyndighet til aktivt å sørge for at dette forholdet bedres.

Når det gjelder økt konkurranse: Innenlands flytrafikk i Norge domineres fortsatt av ett selskap, og svært mange reisende som velger fly som fremkomstmiddel, er avhengig av denne ene leverandøren. Det er grunn til å peke på at Konkurransetilsynet har reagert mot denne ene leverandørens underprising på to strekninger i Norge, og det er viktig at et aktivt tilsyn videreføres både i år, 2006, og i 2007.

Etter Fremskrittspartiets mening er det grunn til å se nærmere på mulige tiltak for å skape økt konkurranse i innenlands luftfart, og jeg tar opp felles forslag fra partiene Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om dette, slik det fremgår av innstillingen.

Jeg finner grunn til å peke på at det er gjennomført åpen høring om denne saken. Fra NHO Luftfart ble det underlig nok stilt spørsmål om nødvendigheten av hele forslaget. Jeg vil hevde at mange bedrifter over hele landet som hyppig bruker fly, vil understreke behovet nettopp for de forslag som er tatt opp i dokumentet, og ikke minst etterlyse tiltak som kan gjøre konkurransen bedre og avhengigheten av den ene, dominerende leverandøren betydelig mindre. Jeg antar at mange av de bedriftene som har målbåret et slikt syn, faktisk er medlem av NHO.

Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag om å legge frem en egen luftfartsplan for årene 2007–2010.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [13:28:20]: Eg har forståing for dei forslaga som er sette fram her, for det har vore uakseptable forhold i flytrafikken dei siste åra, med forseinkingar og kanselleringar. No kjem jo dette av mange forhold, m.a. flygeleiarsituasjonen, så mykje av dette ligg utanfor flyselskapa sitt ansvarsområde. Men noko har òg flyselskapa ansvar for.

Dei som har vore skadelidande, er passasjerane, og derfor er det behov for auka fokusering på dette med forseinkingar og kanselleringar. Det gjeld både hyppigheit og årsaker – kvifor dette skjer.

Det er så absolutt behov for å få klargjort passasjerrettane og handhevinga av desse rettane og òg vurdere å auke rettane.

Heile situasjonen det siste året har aktualisert dette området. Mykje er gjort, og mykje er på gang. Statsråden har teke prisverdige initiativ i så måte. Det er tiltak som på mange måtar fangar opp og kjem forslagsstillarane sitt ønske om auka fokusering på betring av passasjerrettar og informasjon i møte.

Allereie frå i fjor, frå 17. februar 2005, har vi hatt EU-reglar – ei forordning om kompensasjon og assistanse til passasjerar ved nekta ombordstiging og ved innstilt eller vesentleg forseinka flyging. Men det har skorta nokså mykje på informasjon til passasjerane på det området.

Det er frå departementet utarbeidd eit utkast til endring i luftfartslova som er sendt ut på høyring. Det imøtekjem to av hovudutfordringane, nemleg for det fyrste om ei styrking av det offentlege tilsynet med passasjerrettane, og for det andre auka klagerettar og ikkje minst oppretting av ei klagenemnd som flypassasjerane kan halde seg til. Ei styrking av det offentlege tilsynet med passasjerrettane, som ligg i høyringsutkastet, vil òg innebere at myndigheitene vil få sanksjonsmoglegheiter overfor selskap som ikkje rettar seg etter informasjonsplikta.

Når det gjeld konkurransesituasjonen, som forslagsstillarane òg fokuserer på, er det jo eit faktum at flytrafikken er fullt ut liberalisert. Fornyingsministeren har bedt Konkurransetilsynet ha særleg merksemd på luftfarten.

Når det gjeld spørsmålet om offentleggjering av informasjon om kansellering og om årsaka, er det ei ny forordning på gang som gjer det mogleg å samanlikne kvaliteten på tenestene. Her har EU-kommisjonen annonsert at dei vil leggje fram forslag i løpet av andre kvartal 2006. Derfor ligg det veldig mykje i kjømda som vil imøtekome det ønsket som er sett fram her.

Heilt til slutt vil eg dvele litt ved den manglande informasjonen til passasjerane som ein har registrert. Forbrukarrådet har lagt fram ein rapport om dette etter å ha følgt med på kor god denne informasjonen har vore det siste året. Etter EU-pålegget skal det allereie ved innsjekkingsskranken vere ein informasjon til passasjerane. Det viser det seg at flyselskapa har bortimot neglisjert. Eg må seie at det vitnar nesten om mangel på respekt for eigne kundar og passasjerar når det ikkje er gjort, og eg føreset no at det er ei betring på gang på dette området. I alle fall er det veldig bra at Regjeringa no har utarbeidd retningsliner som legg opp til ei styrking av tilsynet og ei etablering av klagenemnd, som alt i alt vil styrkje passasjerrettane på dette området.

Trond Helleland (H) [13:33:36]: 2006 er i ferd med å gå inn i historien som Luftfartens annus horribilis. I tillegg til alle problemene i Avinor både med flygeledelse, nye sikkerhetskontroller og andre hendelser har flyselskapene, spesielt SAS Braathens, hatt mange kanselleringer som gjør passasjerene til fortvilte kasteballer som aldri vet hva som skjer når de setter seg i bilen, i bussen eller på toget for å komme til flyplassen.

Regulariteten i norsk flytrafikk har vært svak høsten 2005 og hittil i 2006 grunnet flere forhold, som nevnt ovenfor. Flytilbudet har stor betydning for den enkelte reisende, for bedrifter og for det regionale næringslivet mange steder i Norge. Derfor har det samfunnsmessig betydning at flytilbudet er godt utbygget, har høy kvalitet og høy regularitet. Konkurranse i luftfarten er et sentralt virkemiddel for å sikre et best mulig tilbud til de reisende. Erfaringene fra etableringen av Norwegian som en ny aktør i norsk luftfart etter sammenslåingen av Braathens og SAS viser med stor tydelighet hvordan konkurranse både øker tilbudet av flyreiser og presser ned prisnivået.

Med bakgrunn i de positive erfaringer med etableringen av Norwegian som skjedde etter at regjeringen Bondevik II gjennomførte en rekke målrettede konkurransepolitiske tiltak, bør Norge legge til rette for enda mer konkurranse på området. Erfaringene med høy kanselleringsfrekvens forsterker dette behovet. Målsettingen må være at kundenes interesser blir bedre ivaretatt.

TV 2 viste i en serie reportasjer i desember 2005 og januar 2006 at flyselskapet SAS Braathens hadde svært høy kanselleringsfrekvens på enkelte flyruter, bl.a. mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim. Enkelte ruter hadde vesentlig høyere kanselleringsfrekvens enn andre ruter. Kanselleringene førte til et betydelig engasjement fra kunder, bedrifter og næringsorganisasjoner og kom på toppen av problemene i luftfarten forårsaket av flygelederproblematikken i Avinor.

Konkurranse om flypassasjerer baserer seg på flere produktfaktorer. Pris pr. flyreise er en viktig konkurranseparameter. Kvalitet og komfort, tilbud av varer og annet under flyreisen og mulighet for setereservasjon kan også påvirke kundenes valg av selskap. Selve utbudet av flyruter antas også å ha stor betydning for salg av flybilletter. Jo mer omfattende rutetilbud, desto flere billetter solgt. De fleste av disse konkurransefaktorene har kundene gode muligheter til å kontrollere og få med i sin vurdering ved kjøp av flyreise.

Når omfanget av kanselleringer og forsinkelser blir stort, vil imidlertid også pålitelighet være viktig for de flyreisende. Har et selskap mer kanselleringer enn et annet selskap, kan det påvirke kjøp av flybillett. Videre vil høy kanselleringsfrekvens på enkeltruter kunne påvirke interessen for å kjøpe billetter på denne ruten.

Høyre har derfor fremmet tre forslag for å gjøre det mer forutsigbart å være flypassasjer, samtidig som selskapene får en informasjonsplikt som forhåpentlig gjør det vanskeligere å foreta kanselleringer når det ikke er tilstrekkelig grunn til dette.

I statsrådens svar, som er delvis imøtekommende, henvises det til at et arbeid er på gang i EU, og at en vil avvente resultatet av dette før en foretar seg noe. Regjeringspartiene slutter seg til dette. Det er interessant å merke seg at SV og Senterpartiet nå vil avvente hva som skjer i EU, før de vil foreta seg noe for å hjelpe norske flypassasjerer som flyr i Norge. Det er nye toner fra det hold. Kunne ikke Norge gått foran, vist handlekraft, satt skapet på plass og gitt flypassasjerene et lysglimt i en ellers mørk hverdag?

Som stortingsrepresentant, men også som privatperson, er jeg ofte ute og flyr. Siste gang jeg hadde «skrekkgleden» av å fly, kom jeg til Gardermoen med en liten baby på seks uker og fikk sjekket inn. Og idet jeg skal få billetten, får jeg beskjed om at flyet er kansellert. Denne gang var det Norwegian. Tilbudet da var buss til Trondheim. Det er ikke akkurat det en ser fram til når en får satt seg på flytoget med barn og barnevogn, når en har sjekket inn, osv. Det er for dårlig informasjon. Det var ikke ett ord om hva som var årsak til kanselleringen. Dette er noe svært mange opplever og er svært frustrert over.

Jeg håper at Regjeringen nå viser handlekraft og raskt kommer på banen med et forslag som vil bedre rettighetene for passasjerene. Det er mulig at vi må vente på EU. Jeg trodde ikke det var nødvendig eller avgjørende, i hvert fall ikke med en statsråd fra Senterpartiet. Men det er i alle fall på tide at staten nå gir klar beskjed om at kanselleringsstatistikk og årsaken til den enkelte kansellering skal bli gjort tilgjengelig på en enkel og forståelig måte for den enkelte flypassasjer.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:38:25]: Det er klart at SV og Senterpartiet vil vera opptekne av å samarbeida med EU når det er noko å samarbeida om – lat det ikkje vera nokon tvil om det – også i denne saka.

Eg har stor forståing for mange av desse forslaga som Høgre no kjem med – i opposisjon. Eg hadde jo håpt at dei kunne vist litt handlekraft medan dei var i regjering, og ordna og rydda opp i desse tinga sjølve. Men det er tydeleg at den handlekrafta ikkje var der då dei var i posisjon. Det er lettare å visa handlekraft når ein er i opposisjon. Dette fortel vel litt om Høgre sin posisjon.

Er det noko denne regjeringa, med samferdsleministeren, har gjort, er det nettopp å visa handlekraft i desse spørsmåla. Det er ikkje så veldig kompliserte spørsmål. Ein har bl.a. starta arbeidet med å sjå på korleis Avinor fungerer i forhold til utskiftingane der, som har vore nødvendige – ikkje av partitaktiske omsyn, men av nødvendigheitsomsyn. Ein har òg sagt at ein no skal styrkja tilsynssida, ein skal koma med fleire tiltak, og ein skal styrkja klageretten. I det heile har ein gripe fatt i det som forslagsstillarane er opptekne av no etter at dei kom i opposisjon.

Lat meg dvela litt ved konkurransesituasjonen. Eg trur at ein òg må hugsa på at Noreg er eit lite land, og ein kan ikkje ha stor flykapasitet på alle landets flyplassar. Men ein må sørgja for at ein har ein politikk der ein tener distrikta og flyplassane i distrikta òg, for det som har vore politikken til den førre regjeringa, er jo at me overlèt dette mykje til konkurransen. Me må ha ein bevisst politikk som sørgjer for at dei som bur i distrikta, faktisk har eit flytilbod. Ein klarer likevel ikkje å ha ein konkurranse alle stader i dette vesle landet, sånn som Høgre eigentleg ønskjer seg.

Eg ser at òg Venstre er med på dette: Ein må jo tenkje seg om. Viss ein skal konkurrera på kvar enkelt flyplass og køyra rundt med tre, fire forskjellige selskap med tomme fly, vil vel det ha nokre konsekvensar i forhold til om konkurransen skal vera eit element knytt opp mot klimagassutslepp og miljøproblematikk. Derfor har denne regjeringa ei heilt anna offensiv haldning i høve til dei alternative transportmidla. No utgreier me dette med høgfartsbanar, som kan vera eit alternativ til ein aukande flytrafikk som forureinar. Då får ein bl.a. ei utgreiing knytt opp mot aust–vest-sambandet, Oslo–Vestlandet, som blir viktig som eit alternativ, og som er noko heilt anna enn eit konkurrerande flyselskap. Så Regjeringa har allereie kome med mange tiltak. Samferdsleministeren har fleire gonger gjort ting som har ført til betring. Men det står igjen ei rekkje tiltak, og desse tiltaka kjem Regjeringa altså tilbake til om kort tid. Kor kort tid, det må samferdsleministeren sjølv svara på, men dette er spørsmål som opptek denne regjeringa, og som me skal gjera noko med når me no er i posisjon.

Jan Sahl (KrF) [13:42:02]: I Norge har lufttrafikken en helt avgjørende samfunnsbetydning. Landet er langstrakt, og reiseavstandene er lange. Over lengre distanser har flytransporten i dag få eller ingen konkurrenter. I mange regioner er fly det eneste reelle alternativ. Reisebehovet og avstandene gjør at vi nordmenn flyr mer innenlands enn andre folk i Europa. Det er bare islendingene som har høyere antall flybevegelser innenlands i forhold til folketallet enn det vi har i Norge. Mange nordmenn er altså avhengige av luftfarten, og enkeltpersoner, næringsliv og bedrifter er helt avhengige av at flytrafikken fungerer som den skal.

Norsk luftfart preges for tiden av stor uro, uforutsigbarhet, svak regularitet, trusler om trafikkstans og store forsinkelser. Flypassasjerer kan ikke lenger være trygge for at flyene går når de skal, at de ikke er kansellert eller sterkt forsinket. I løpet av det siste året har problemene i norsk luftfart stått i kø, og problemene har skyldtes forhold både utenfor og innenfor flyselskapenes ansvarsområde. Forslagsstillerne tar derfor betimelig opp viktige spørsmål i det private forslaget som vi nå behandler.

Dokumentet inneholder tre forslag. Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen møter to av forslagene på en god måte, men på ett punkt fremmer vi sammen med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet et eget forslag. Det skal jeg komme tilbake til.

Det er positivt at Samferdselsdepartementet ønsker å styrke håndhevelsen av flypassasjerenes rettigheter og derfor nå har sendt utkast til endringer i luftfartsloven ut på høring. Det hersker liten tvil om behovet for at flyselskapene mer åpent og aktivt informerer flypassasjerene om de rettigheter som gjelder ved kansellering og forsinkelse. Både aktørene selv og sektorens tilsynsmyndigheter må sørge for at denne informasjonen bedres. Alle selskapene som flyr i Norge, har i dag en informasjonsplikt. Forbrukerrådet har påpekt at de ikke oppfyller denne plikten i tilstrekkelig grad. Kristelig Folkeparti imøteser Regjeringens forslag til endringer som kan bedre passasjerrettighetene, men ser ikke behov for å fremme forslag i og med at Regjeringen allerede er i gang med å forberede lovendringene.

Det norske flymarkedet er i dag avregulert. Vi har fri konkurranse i norsk luftfart. Allikevel har vi en rekke utfordringer på det regionale nettet knyttet til konkurranse og pris. Her har ministeren varslet gjennom media at hun vil komme tilbake med forslag til løsning i forbindelse med neste konsesjonsrunde, så her venter vi i Kristelig Folkeparti spent på utspill fra departementet.

Når det gjelder det foreliggende forslaget mener Kristelig Folkeparti at Konkurransetilsynet gjør en god jobb og aktivt følger situasjonen i markedet. I Kristelig Folkeparti vil vi følge konkurranseutviklingen i innenlands luftfart nøye, og vi er til stadighet på leting etter alternative tiltak som kan bidra til å øke konkurransesituasjonen.

Det siste årets mange kanselleringer og forsinkelser har med all mulig tydelighet illustrert behovet for bedre informasjon om hvilke flyavganger som ofte eller regelmessig er forsinket eller kansellert. Allerede når kunden bestiller billett, bør informasjon om de enkelte avgangenes regularitet være tilgjengelig. I spesifiserte rutetabeller med oversiktlig informasjon og på flyselskapenes bookingsider bør flyselskapene legge ut slik informasjon. På den måten kan vi reisende selv velge om vi vil ta sjansen på å bestille plass på en avgang som ofte er innstilt eller forsinket, eller om vi ønsker å velge en annen, mer stabil avgang. Flyselskapene må begynne å offentliggjøre informasjon som muliggjør sammenligning av kvaliteten på tjenestene.

Kristelig Folkeparti støtter derfor mindretallsforslag nr. 1.

Borghild Tenden (V) [13:46:28]: I lys av en rekke hendelser som har forårsaket svak regularitet i flytrafikken den siste tiden, er dette en veldig viktig debatt.

I løpet av vinteren har vi fått synliggjort hvor sårbare vi er overfor flyselskaper med en dominerende stilling. Vi har også sett hvordan rettighetene til flypassasjerene må styrkes. For veldig mange som bor i de nordligste fylkene i dag, koster en flybillett innenriks i Norge omtrent like mye som en billett fra Oslo til USA. Denne gruppen rammes dessuten ekstra hardt. Svært mange strekninger trafikkeres kun av én aktør, og når denne aktøren uteblir, lammes lokalsamfunnet.

Det er for meg åpenbart at det ikke er tilstrekkelig konkurranse i markedet når vi finner slike eksempler. Venstre ønsker et mangfold av tjenester og tilbud innenfor flytrafikken, men også priser og tjenester som er rettferdige og til å leve med, særlig der folk ikke har andre alternativer. Venstre mener det er behov for en styrking av konkurransen i flytrafikken. Det er derfor viktig at staten har en aktiv rolle og sørger for rettferdig konkurranse og ivaretar passasjerenes rettigheter.

I første omgang hadde vi ønsket at Regjeringen gjennomgikk markedet, og at særlig proaktive tiltak kunne vurderes for å rette opp i situasjonen. Etter Venstres mening er det behov for å se på om forhold knyttet til flyplassenes kapasitet, med hensyn til både rullebaner, flygeledelse og terminaler, virker som konkurransehindre. Mye tyder på at offentlige innkjøp bidrar til å temme konkurransen i flytrafikken. Vi kunne med fordel hatt en gjennomgang av offentlig praksis på området for å se på hvordan en aktiv næringspolitikk kan styrke mangfoldet og konkurransen i luftfarten.

I lys av at en stor del av befolkningen, særlig i Nord-Norge og i distriktene, ser ut til å ha et dårligere flytilbud enn det de reelt sett burde hatt, synes jeg det er skuffende at Regjeringen ikke har valgt å støtte forslaget om en gjennomgang av tiltak for å styrke konkurransesituasjonen i luftfarten.

Jeg er også bekymret for regjeringspartienes passive holdning når det kommer til forslaget om pålegg om offentliggjøring av informasjon om kvaliteten på flytjenester. Vi har all grunn til å ta innover oss alvoret i situasjonen vi har i luftfarten. Derfor må vi være aktive pådrivere og ikke vente på forordninger som kommer fra EU på dette området, som også representanten Trond Helleland sa i sitt innlegg. Norge har all mulighet til å komme EU i forkjøpet og innføre egne regler i tråd med EØS-avtalen.

Det er positivt at Regjeringen jobber med en styrking av offentlig tilsyn for å ivareta passasjerenes rettigheter. Venstre mener imidlertid at tilgang på god informasjon om tjenestene er en viktig forutsetning for at passasjerene skal kunne kreve sin rett. Venstre vil følge nøye med i tiden framover og passe på at brukerne får den informasjon, service og punktlighet som de fortjener.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:49:43]: Flypassasjerane har den siste tida vore utsette for fleire kanselleringar og forseinkingar enn dei bør kunne forvente. Mangelen på regularitet har ikkje hatt éi årsak, men ei rekkje ulike årsaker, og dette syner at ein velfungerande luftfart er avhengig av mange ulike yrkesgrupper i tillegg til ytre omstende. Dokument nr. 8-forslaget oppfordrar Regjeringa til å gjere noko med nokre av desse forholda.

Allereie før Dokument nr. 8-forslaget vart lagt fram, hadde Samferdselsdepartementet starta arbeidet med å utarbeide lovreglar som vil betre rettane til passasjerane. Bakgrunnen var eit paradoks: Etter at ei ny EU-forordning vart sett i kraft både i Noreg og elles i EØS-området den 17. februar 2005, er passasjerane sine formelle rettar betre enn dei tidlegare har vore. Samstundes tyder misnøye hjå passasjerane på at dei ikkje alltid får oppfylt rettane dei har krav på. Dei nye reglane er såleis openbert ikkje nok, og denne regjeringa og denne samferdselsministeren gjer noko med det.

For å sikre passasjerane det dei faktisk har krav på, sende eg den 17. mars i år ut eit høyringsnotat med forslag til endringar i luftfartslova. Endringane vil styrkje handhevinga av passasjerane sine rettar på to måtar:

For det fyrste vil dei styrkje det offentlege tilsynet med passasjerrettane ved å gje Luftfartstilsynet eit sett av nye verkemiddel. Tilsynet får klare heimlar til å innhente opplysningar frå tilsette i både flyselskap, Avinor og andre verksemder som medverkar ved avvikling av flygingar. På grunnlag av desse undersøkingane skal Luftfartstilsynet kunne gje pålegg om at dei verksemdene som ikkje gjer slik dei er forplikta til etter passasjerlovgjevinga, skal rette praksisen sin. Om pålegget ikkje vert respektert, skal tilsynet kunne knytte tvangsgebyr til pålegget fram til det vert etterlevt.

I innstillinga frå transport- og kommunikasjonskomiteen vert det lagt stor vekt på at passasjerane må få tilstrekkeleg informasjon når det oppstår forseinkingar og kanselleringar. Det er eg sjølvsagt heilt samd i, og difor vil eg understreke at det nye regelverket som vart sett i kraft 17. februar i fjor, pålegg flyselskapa klare informasjonsplikter, og at Luftfartstilsynet vil kunne bruke dei tilrådde handhevingsreglane til å korrigere mangelfull etterleving.

Lovforslaget inneber òg at Luftfartstilsynet vil verte knytt til eit internasjonalt nettverk av nasjonale myndigheiter som har ansvar for handheving av flypassasjerane sine rettar. Dette nettverket er særleg viktig dersom norske passasjerar ikkje er nøgde med dei tenestene utanlandske flyselskap yter her i landet. I så fall pliktar handhevingsorganet i heimlandet til selskapet å hjelpe til med handhevinga.

For det andre inneheld høyringsnotatet forslag til lovreglar som vil leggje grunnlag for ei ny generell klagenemnd for flypassasjerane. Med ei slik felles klagenemnd vert det enklare for passasjerane å vite kvar dei skal vende seg. I dag er handsaminga av klager delt mellom Reklamasjonsnemnda for rutefly, som kan nyttast av dei som reiser med SAS Braathens, Norwegian og Widerøe, og Luftfartstilsynet, som kan nyttast av dei som reiser med andre selskap. Dei nye lovreglane gjev staten heimel til å opprette eit felles klageorgan som alle flyselskap er underlagde direkte i medhald av lova. Ein slepp difor problem med flyselskap som ikkje ynskjer å delta.

Oppretting av klagenemnda vil effektivisere rettane passasjerane for så vidt allereie har, men som relativt få gjer seg nytte av, m.a. fordi det er tungvint å gjere dei gjeldande. Dette vil styrkje passasjerane vesentleg vis-à-vis flyselskapa. Flyselskapa på si side vil gjennom oppretting av nemnda stå overfor mykje tydelegare og sterkare økonomiske sanksjonar dersom dei t.d. kansellerer utan sakleg grunn.

Eg vil òg nemne at ei felles klagenemnd vil gjere det enklare å utvikle ei konsekvent tolking av rettsreglane, slik at flyselskapa veit kva for plikter dei har å rette seg etter. Usemje om forståing av passasjerrettane mellom handhevingsorgana kan ha klare negative verknader for passasjerane. Det er difor viktig at det både nasjonalt og internasjonalt vert utvikla retningslinjer for korleis passasjerrettane er å forstå. Eg vil arbeide for at både det nye klageorganet og Luftfartstilsynet tek del i det internasjonale arbeidet med å avklare tolkinga av passasjerrettane som er sette i verk av EU-kommisjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:54:41]: Vi har lyttet til statsråden, og vi har på mange måter fått en slags forhåndsprosedering av en kommende sak. Det at denne regjeringen gjør noe for å bedre passasjerrettighetene, skal den ha honnør for. Den får ikke honnør for å være nølende når det gjelder å offentliggjøre kanselleringsstatistikk. Det er faktisk like viktig at flypassasjerene får bedre innsikt i hva som faktisk foregår blant en del av operatørene – ikke minst den store operatøren.

Det som Regjeringen også må få kritikk for, etter Fremskrittspartiets syn, er manglende stillingtaken i forhold til konkurranse. Mange er avhengig av flytransport i dette landet. Mange ønsker også å bruke flytransport. Trafikken øker. Vi er avhengig av et godt tilbud i innenlands flytrafikk, og da er vi også avhengig av en velfungerende konkurranse. Med én dominerende leverandør er vi langt fra i en god posisjon. Da blir det etter Fremskrittspartiets mening for passivt å lene seg tilbake og satse på at tilsynet skal gjøre jobben.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre konkurransesituasjonen og få en mer velfungerende konkurranse?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:55:57]: For det fyrste takkar eg for gode ord, for det ein finn at eg er fortent til å få ros for.

For det andre, når det gjeld konkurransen, er det slik at den norske luftfarten er fullt ut liberalisert. Eg trur det er verdt å merke seg representanten Langeland sitt innlegg, der han faktisk beskriv situasjonen, at me bur i eit land med forholdsvis få innbyggjarar, spreidde over store avstandar. Da er det viktig for oss å oppretthalde eit godt tilbod i alle delar av landet.

Me er organiserte slik i forvaltinga at det er Konkurransetilsynet som har ansvaret for å sjå til at konkurransen fungerer. Dei har fått eit spesielt pålegg om å følgje luftfarten nøye. Eg er overtydd om at dei følgjer opp dette, og at dei gjer jobben sin på ein god måte. Dei påla òg, i juni 2005, SAS Braathens eit førelegg, nettopp fordi ein meinte at dei misbrukte si dominerande stilling. Så eg har tillit til at Konkurransetilsynet følgjer opp og gjer jobben sin.

Trond Helleland (H) [13:57:09]: Statsråden er delvis imøtekommende i sitt svarbrev når det gjelder å komme med nye forslag som kan bedre passasjerenes rettigheter. Hun brukte også mye av innlegget sitt på å snakke om det.

Men når det gjelder denne kanselleringsstatistikken og kanselleringsinformasjon om den enkelte avgang, skriver statsråden i sitt svarbrev at EU i løpet av andre kvartal 2006 vil legge fram en sak om dette, og at den vil bli plukket opp her. Den norske regjeringen vil forsøke å påvirke EU-kommisjonen slik at dette blir et regelverk som er best mulig. Vi hadde ønsket at statsråden hadde vært mer offensiv på det punktet, og at vi kunne fått i gang egne regler på dette området i Norge. Det er nå snart slutt på andre kvartal 2006. Vet statsråden når denne forordningen kommer? Og når kan Stortinget forvente å få denne saken til behandling?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:58:09]: Det er EU-kommisjonen som sjølvsagt styrer saksgangen sin. Det er varsla at dette skal kome i andre kvartal. Så får me vente og sjå om det kjem i andre kvartal, eller om dei treng meir tid på det.

Eg registrerte òg at representanten Helleland var litt sarkastisk i sitt innlegg frå talarstolen. Han meinte at SV og Senterpartiet ikkje burde gå i samarbeid med EU – det høyrdest nesten slik ut. Det er sjølvsagt at me i ein marknad som både er liberalisert og òg internasjonalisert – luftfarten er særdeles internasjonal – samarbeider med våre gode vener i Europa om å få eit godt regelverk. Det er eit område som det er tenleg å samarbeide om. Og som den gode representant Langeland sa, samarbeider me der me har saker å samarbeide om. Dette er definitivt eit område som er internasjonalt, der me går saman både i Europa og elles internasjonalt. Difor ventar me på kommisjonen sitt syn. Me vil vere offensive i forhold til at dei skal vareta norske interesser på ein god måte.

Jan Sahl (KrF) [13:59:26]: Jeg antydet i mitt innlegg at konkurransen i det norske stamrutenettet fungerer godt, tatt i betraktning store avstander og en liten befolkning i Norge. Men vi har ikke den samme situasjonen i kortbanenettet. Konsesjonsrutene sliter med altfor dyre priser og en tilnærmet monopolstilling for Widerøes Flyveselskap. Nå hørte vi fra representanten Langeland at det bl.a. skal satses mye på høgfartsbaner i Norge. Men når det gjelder konsesjonsrutene, er vel høgfartsbaner lite aktuelt, i hvert fall i Nord-Norge.

Ministeren har jo selv vært på banen og sagt at hun vil gå inn og se på konsesjonsrutene i forbindelse med neste konsesjonsrunde, og det synes jeg er spennende og offensivt. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av hva det innebærer, og jeg vil derfor spørre om ministeren kan løfte litt på sløret. Blir Stortinget tatt med på råd før ny konsesjonsrunde, som da gjelder, så vidt jeg vet, Nord-Troms og Finnmark?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:00:29]: Regjeringa har under planlegging ny konsesjonsrunde for Nord-Troms og Finnmark. Det som er synd, er at den førre regjeringa hadde den store konsesjonsrunden på resten av kortbanenettet utan å gjere noko for å redusere maksprisen på tenestene, noko både flyselskap og ikkje minst sjølvsagt næringsliv og fastbuande har etterlyst. Eg arbeider med dette no. Eg har ikkje meir å melde om det i dag. Det får me kome tilbake til. Men det er ingen tvil om at spesielt for den nordlege delen av landet er kortbanenettet å sjå på som eit kollektivtilbod. Det er det for resten av landet òg, slik sett, men det er spesielt viktig i Nord- Noreg, der ein kanskje ikkje kan ha dei alternativa som ein kan ha andre stader i landet.

Spørsmålet som vart stilt av representanten, kan eg dessverre ikkje svare meir utfyllande på i dag.

Borghild Tenden (V) [14:01:37]: Venstre er også veldig glad for det offensive svaret når det gjelder passasjerrettigheter. Det er veldig bra. Og så gleder vi oss veldig til at høyhastighetsbanene kommer. Vi regner med at det skjer noe i statsbudsjettet, og det blir spennende.

Mitt spørsmål går på de mest sårbare rutene våre. Hvilke konkrete grep er det statsråden vil ta for å styrke disse?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:02:06]: Kan eg få lov til å spørje kva rute representanten siktar til?

Borghild Tenden (V) [14:02:12]: Ja – jeg tenker da på ruter hvor det bare er én aktør som flyr de rutene.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:02:20]: Då får eg svare ut frå det.

Som eg sa i eit tidlegare svar: Luftfarten er fullt ut liberalisert i Noreg. Det er ingen ting som hindrar at ein kan opprette fleire ruter. Men eg vil tru at representanten frå Venstre, som ynskjer å framstå som eit miljøparti, vil vere samd med meg i at det ikkje er tenleg for oss å ha ein situasjon som me i ein periode hadde i Ålesund, der det var fleire flyselskap, men der det var svært mange fly som flaug nesten tomme mellom Ålesund og Oslo. Eg veit at Norwegian no opprettar rute til Nordvestlandet, og det synest eg er svært positivt. Det gjer dei ut frå forretningsmessige forhold. Det er på det grunnlaget me faktisk må drive dette framover. Eg kan ikkje lage kunstige stimulansar for å få til ytterlegare flytilbod dersom det fører til at me får tomme fly i mengdevis utover landet.

Arne Sortevik (FrP) [14:03:27]: For å følge opp svar på egen replikk og også delvis sistnevnte: Ingen er vel på jakt etter mange tomme fly. Men for mange flypassasjerer er problemstillingen i det minste å ha ett alternativ til en dominerende aktør, en svært dominerende aktør.

I likhet med statsråden vil jeg si at jeg har også stor tiltro til tilsynsmyndighetene, at de gjør en god jobb. Problemstillingen går ikke på det. Problemstillingen går på hvordan Regjeringen kan bidra, på ulike måter, til å få til en velfungerende konkurranse, slik at flere enn én dominerende aktør flyr på viktige strekninger. Da er det jo flere problemstillinger: Det er kostnadsbildet ved å lande og lette. Det er bruk av offentlige kjøp i forbindelse med enkelte flyruter som gjør at man kan kombinere flere transportforhold og -former på en rute og dermed legge til rette for at nye, og kanskje mindre, aktører kommer på banen, så å si, siden vi snakker om fly, ved å gi disse mulighet for å komme inn og utfordre den store dominerende leverandøren.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:04:39]: Eg går ut frå at eg ikkje kan oppfatte representanten Sortevik slik at han meiner at ein ved offentlege kjøp skal gå inn og favorisere eitt selskap, eit konkurrerande selskap til det dominerande. Eg vil tru at me vil få store problem med ESA og andre konkurransetilsyn om me skulle gå inn i ein slik prosess.

Når det gjeld kostnadsbiletet, landingsavgift og avgiftsbiletet ein elles har ved flyplassane, så er det Avinor som til kvar tid har ansvaret for det. Eg er særs nøgd med at ein sette ned avgifta med 7 pst. i fjor, fordi ein driv effektivt, og at det fungerer godt. Men me har eit system i Noreg med kryssubsidiering av dei såkalla ulønsame flyplassane, som i eit anna bilete kanskje kan vere svært lønsame for det norske samfunnet – men likevel. Avinor må avvege desse omsyna når dei fastset sine avgifter.

Eg held fast ved det eg sa i stad: Konkurransetilsynet har til oppgåve å sjå til at me ikkje har konkurranseskadeleg underprising på noka rute, og slik sett at alle har like vilkår. Det er det viktigaste for meg.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Torbjørn Hansen (H) [14:06:10]: Kansellering av flyreiser er en alvorlig sak for de reisende som blir rammet. For privatpersoner kan det ha store velferdsmessige konsekvenser, gjennom ødelagte ferier, gjennom at familiesammenkomster blir spolert og gjennom mye ubehagelig ventetid på flyplassene. Mediene har gitt oss fargerike reportasjer om dette nå i vinter.

For næringslivet ute i regionene er hyppige kanselleringer og forsinkelser, uansett årsak, meget kostbart, og det reduserer konkurranseevnen for bedriftene. I min egen hjemby, Bergen, har næringsrådet engasjert seg sterkt i denne saken. Det er åpenbart at det blir mindre gunstig å drive virksomhet fra et sted dersom kommunikasjonen ikke er god. Fra bergensmiljøene har vi fått mye pågang fra næringsdrivende som har tapt forretningsmuligheter, som har kastet bort tiden eller har måttet reise en dag i forveien for å være sikker på å nå fram til et viktig møte. I kontakt med næringslivet får vi også meget klare meldinger om at Samarbeidsregjeringens arbeid for å sikre konkurranse i luftfarten i forrige periode var et avgjørende grep i forhold til å gi gode rammebetingelser.

Når konsekvensene blir så store som vi har sett nå i vinter, er det åpenbart at det er et samfunnsansvar å følge opp dette. Derfor er det bra at komiteen og Regjeringen i stor grad følger opp intensjonene i forslagene.

Når det gjelder kanselleringsinformasjon, synes jeg det er underlig at Regjeringen og samarbeidspartiene ikke går for en norsk løsning på dette nå. Da denne saken var oppe i full offentlighet for en tid tilbake, bekreftet både SAS Braathens og Norwegian at man ville offentliggjøre kanselleringsinformasjon. Da blir det noe underlig at Regjeringen og NHO Luftfart i ettertid ikke viser vilje til å sette dette ut i livet. Kanselleringsstatistikk er forretningssensitiv informasjon, og det kan kanskje være slik at enkelte av aktørene i ettertid fortsatt ønsker å holde denne informasjonen skjult. Vi vet uansett ikke hva som vil bli resultatet av arbeidet i EU-kommisjonen, og det burde være en kurant sak for Regjeringen og Stortinget å lage et opplegg for offentliggjøring av denne type sentral kundeinformasjon allerede nå.

Et mulig utfall er også at det ikke kommer et slikt regelverk i EU. Det kunne i så fall ha vært meget interessant å få vite hva Regjeringen vil gjøre for å sikre at kundene får mer relevant informasjon om påliteligheten i luftfarten. Uansett kunne Norge ha vist vei på dette området og laget sitt opplegg, som EU kunne ha latt seg inspirere av.

Vi vet at det er mange årsaker til kansellering. Det er problemer med flygeledere. Det har vært arbeidskonflikter. Det har vært tekniske problemer, og organisatoriske problemer har spilt inn. I Bergen avdekket TV 2 et systematisk mønster i kanselleringen av enkelte flygninger der man hadde lavt belegg. Kanselleringsfrekvensen var på opp mot 30 pst. på bestemte avganger, mens andre avganger hadde en kanselleringsfrekvens på ned mot 0 pst. Dette skaper selvfølgelig betydelig frustrasjon hos de reisende, og særlig frustrerende er det ikke å ha tilgang til presis informasjon om hvorvidt det faktisk er et slikt mønster når det gjelder kanselleringstallene.

Det er bra at Regjeringen jobber for å løse enkelte av problemene i luftfarten, men pålitelighet i luftfarten er faktisk fasiten på dette arbeidet. Derfor burde Stortinget i dag ha vedtatt et regelverk som sikret norske flypassasjerer tilgang til denne fasiten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.