Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jan Sahl (KrF) [20:50:07]: (ordfører for saken): Representantene Hoksrud og Halleraker har fremmet et privat Dokument nr. 8-forslag som inneholder to forslag: å endre yrkestransportloven for personer over 70 år og å innføre en dispensasjonsordning fram til en slik lovendring blir foretatt. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer også egne forslag i innstillingen. Alle forslagsstillerne skal selv få redegjøre for bakgrunnen og argumentasjonen for forslagene om et lite øyeblikk.

Først litt om komiteens behandling av dokumentet. Yrkestransportloven § 37 a tredje ledd setter den øvre aldersgrense for kjøreseddel til 70 år. Komiteens flertall viser til at den øvre aldersgrense for å inneha kjøreseddel dels er begrunnet med generelle trafikksikkerhetshensyn og dels med det ansvaret en yrkessjåfør har for sine passasjerer. Flertallet understreker at trafikksikkerhetshensyn alltid må veie tungt.

Komiteens flertall mener videre at det er klokt å opprettholde forskjellen mellom førerkortbestemmelsene og kjøreseddelbestemmelsene, på grunn av passasjeransvaret. Det er forskjell på å kjøre med eller uten passasjerer. Risikoen bør vurderes annerledes for en sjåfør i yrkestransport, med ansvar for en buss full av passasjerer, enn for en som skal kjøre en privatbil eller lastebil uten passasjerer. Det forventes også at myndighetene sikrer passasjerenes sikkerhet innenfor offentlig transport, mens når det gjelder privat biltransport, kjenner passasjeren som oftest bilføreren og kan vurdere situasjonen selv.

Flertallet støtter forslagsstillernes argument om at hensynet til tilrettelegging for seniorene i arbeidslivet er viktig. Det er et mål at eldre arbeidstakere skal få fortsette i lønnet arbeid så lenge som mulig. Det er viktig å hindre utstøting fra arbeidslivet, og seniorene i arbeidslivet bør bli stående lenger i yrkesaktivitet dersom de ønsker det. Dette er et vektig argument.

Statsråden sier i sin uttalelse til komiteen at hun så snart som mulig vil komme tilbake til Stortinget med saken og med eventuelle forslag til endringer. Flertallet ønsker på den bakgrunn å vedlegge dokumentet protokollen.

Jeg vil gjerne knytte noen få kommentarer til noen aspekter ved forslaget. For ganske nøyaktig ett år siden fremmet Fremskrittspartiet et likelydende forslag. Stortinget vedtok da å vedlegge dokumentet protokollen, men under behandlingen av dokumentet kom forholdet til EU/EØS og andre europeiske land til å dominere. Komiteens flertall mente at spørsmålet om harmonisering av aldersbestemmelsene i yrkestransportloven med andre europeiske lands regler måtte vurderes nøye. Når det gjaldt forholdet til EØS, konkluderte regjeringen med at vår aldersgrense for å kjøre yrkestransport med buss bare kan anses som et problem i den grad bestemmelsen kan virke konkurransevridende, og at så lenge aldersgrensen på 70 år ligger godt over normal pensjonsalder for bussførere, anses ikke denne grensen som problematisk i forhold til EØS.

For Kristelig Folkeparti veier verken konkurranse- eller harmoniseringsargumenter mer enn sikkerhetsargumentet. Men, som sagt, seniorargumentet veier tungt. Vi har et mål om å legge til rette for seniorene i arbeidslivet. Dette argumentet kan imidlertid ikke rangeres over sikkerhetsargumentet. Ingenting er viktigere enn sikkerheten. Det avgjørende spørsmålet blir da om departementet og direktoratet i samarbeid med helsemyndighetene vil vurdere 70-årsalderen i seg selv som utslagsgivende i forhold til egnethet bak rattet. Så vidt jeg husker, svarte Samferdselsdepartementet for et år siden omtrent slik på det spørsmålet: Høy alder i seg selv tilsier ikke at man blir dårligere sjøfør enn man har vært tidligere. Høy alder øker imidlertid risikoen for alvorlige, akutte sykdomstilfeller. Da er det interessant å lese Samferdselsdepartementets uttalelse denne våren, som lyder slik:

«Det er alderen i seg selv som utgjør en trussel mot vedkommendes helsetilstand, selv om personen ellers er i fin form og har god førlighet.»

Det kunne være interessant å få vite hva som ligger til grunn for disse tilsynelatende forskjellige uttalelsene, og om statsråden ser mulighet for en eventuell harmonisering av trafikksikkerhetsargumentet og seniorargumentet.

Eirin Faldet (A) [20:55:07]: Til henvisningen fra siste taler er det kanskje på tide at en senior tar ordet her.

Det er viktig å presisere at det er forskjell mellom førerkortbestemmelsene og kjøreseddelbestemmelsene. Det er viktig og riktig å opprettholde denne forskjellen. Privat personbiltransport der passasjeren selv kan vurdere om det er trygt å sitte på med den eldre bilføreren, er annerledes og må vurderes annerledes enn yrkestransport. Dette kan folk bestemme selv når det gjelder privatpersoner, men de kan ikke velge selv når det gjelder kollektivtransport. En øvre aldersgrense for å inneha kjøreseddel er altså dels begrunnet med generelle trafikksikkerhetshensyn og dels med det ansvaret en yrkessjåfør har for sine passasjerer.

Arbeiderpartiet er glad for signalene om tilrettelegging for seniorene i arbeidslivet, og det er viktig, som også sakens ordfører gikk grundig inn på. Og la det være sagt: Det er mange, mange dyktige sjåfører over 70 år. I enkelte tilfeller er kanskje en eldre sjåfør bedre sjåfør enn enkelte yngre. Men det er dog en realitet at reaksjonsevnen svekkes med årene, og det er altså i denne sammenhengen snakk om trygghet for andre mennesker.

Det er bra at Samferdselsdepartementet i samarbeid med helsemyndighetene bl.a. skal få vurdert om det er en bedring i helsenivået blant de eldre, og om det kan finnes grunnlag for en regelendring. Statsråden har altså understreket at hun vil vurdere denne saken nøye. Derfor mener Arbeiderpartiet at saken er i de beste hender, og kan anbefale at forslaget vedlegges protokollen.

Bård Hoksrud (FrP) [20:57:56]: Mange politikere er opptatt av å argumentere for viktigheten av at arbeidstakerne skal stå lenger i arbeidslivet. De to foregående talere har også i så måte vært svært opptatt av at eldre arbeidstakere skal få lov til å stå lenger i arbeidslivet, men ikke denne arbeidstakergruppen. Dette er en veldig viktig sak for mange eldre arbeidstakere som i dag kjører både buss, taxi og annen form for persontransport, og som har fylt eller snart fyller 70 år.

Komiteens flertall viser til at trafikkhensyn alltid må veie tungt. Selvfølgelig er alle enige om at dette er svært viktig, og at det bør tillegges svært stor vekt. Men vi mener allikevel at det er en stor brist i argumentasjonen fra flertallet i komiteen, for denne saken dreier seg ikke bare om hvorvidt personer over 70 år skal kunne drive med persontransport eller ikke, men det er et spørsmål om man skal kunne drive persontransport og ha lov til å ta seg betalt for det, eller ikke. Det er altså ikke et spørsmål om man skal kunne få lov til å drive persontransport med buss eller taxi etter at man har fylt 70 år, men det er et spørsmål om man skal få lov til å ta betalt eller ikke for denne tjenesten.

Slik loven faktisk er i dag, er det slik at en person som har fylt 70 år, godt kan kjøre en trailer på 50 tonn eller til og med 56 tonn, og dette kan han i tillegg ta betalt for så lenge han har vært igjennom en legesjekk og oppfyller kravene for å beholde sitt førerkort i klasse 2. Det er kanskje slik at det også kan medføre en viss risiko å kjøre en trailer på 50 eller 56 tonn ved en eventuell ulykke hvor en trailer eller en lastebil er involvert. I tillegg til dette kan utenlandske sjåfører som har fylt 70 år, kjøre så mye de bare vil og hæler i Norge og ta seg betalt for det, uten at dette er i strid med loven. Dersom en norsk sjåfør velger å flytte f.eks. til Sverige og få seg et svensk førerkort, kan han komme tilbake til Norge og kjøre så mye han vil med det svenske førerkortet sitt.

I tillegg er det slik at norske sjåfører som har fylt 70 år, kan kjøre så mye de vil og ta betalt for det så fort de passerer grensen på Svinesund eller en av de andre grenseovergangene i Norge, og da kjører de fullt lovlig. Dagens regelverk kommer i sterk kontrast til komiteens flertallsmerknad om trafikksikkerhetshensyn, når man kan kjøre så mye persontransport man bare vil, så lenge man ikke tar seg betalt for det. Spørsmålet blir derfor: Er det slik at en person som betaler for å bli transportert, er mer verdt enn den som ikke betaler for å bli transportert? Etter å ha blitt fortalt og vist hvordan loven faktisk virker, blir loven og hvordan den håndheves, noe spesiell.

Statsråden sier også i sitt svarbrev til komiteen at spørsmålet om å åpne for å dispensere fra yrkestransportloven § 37 a skal vurderes videre i samarbeid med helsemyndighetene for å finne ut om det har vært en bedring i helsenivået blant de eldre, og om det da finnes grunnlag for en regelendring.

Også sist gang denne saken var til behandling i Stortinget, måtte man vurdere dette nøye før man eventuelt ville gjøre endringer i loven. Så et betimelig spørsmål til slutt må da være: Hvor lang tid trenger man på å vurdere dette spørsmålet før man kan klare å fatte en endelig beslutning?

Jeg vil få lov til å ta opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [21:01:57]: Representanten Hoksrud redegjorde grundig og godt for vårt forslag, men tillat meg noen få kommentarer.

Denne saken dreier seg også om likebehandling av sjåfører fra Norge og fra andre land, kanskje først og fremst nordiske land. Det er med andre ord en tilpasning til EUs regelverk vi her foreslår – en rettferdighet overfor nordmenn, med andre ord.

Men det er riktig, som representanten Sahl var inne på: Seniorperspektivet er viktig. Målsettingen om å holde i arbeid folk som vil, kan og har helsen, er uttalt fra mange. Helsemessig er det vel mange som mener at 70-åringer i dag er sprekere enn 70-åringer for 27 år siden. Derfor er jeg glad for at statsråden i sitt brev trekker fram dette og vil vurdere dette i samarbeid med helsemyndighetene.

Jeg tolker i grunnen kommentarene fra både Vegdirektoratet og statsråden i hennes brev dit hen at man er villig til å se nærmere på dette forholdet og komme tilbake til Stortinget med saken. For oss som forslagsstillere er det et stykke på vei. Jeg ser fram til at saken kommer tilbake rimelig raskt. Det burde jo ikke være så komplisert.

Vi skulle helst sett at vi i dag vedtok en dispensasjonsordning og deretter fikk fram en sak om lovendring, men slik ser det ikke ut til at det blir.

Odd Einar Dørum (V) [21:04:08]: Venstre ønsker seniorer velkommen i arbeidslivet, og ser det som svært positivt at seniorer ønsker å delta aktivt i arbeidslivet. Det er derfor positivt at vi nå har fått en debatt om seniorers deltakelse innenfor yrkestransporten. Det er også slik at vi uansett må ta hensynet til passasjerer alvorlig. Det er et faktum ved utviklingen i vårt land at vi har fått flere og flere som kjøres med skolebuss, over lengre og lengre distanser. Derfor må vi uansett være sikre på at vi får en trygg passasjertransport, og opprettholde en visshet om at person- og kollektivtransport er trygt i Norge, både for reisende som for øvrige trafikanter. Hensynet til trafikksikkerheten og passasjerene må derfor veie svært tungt i denne saken.

Venstre mener at det er viktig at en eventuell endring av lov om yrkestransport er basert på et solid faglig grunnlag. Vi ønsker derfor en vurdering av loven for å se på om det finnes et faglig grunnlag for å endre dagens bestemmelser. Venstre vil presisere at det bør legges vekt på økt grad av individuell behandling av den enkelte sjåfør i loven.

Jeg har i friskt minne en mann godt over den aldersgrensen som er nevnt her, som kjørte skolebussen både trygt og godt på ikke helt gode veier et sted i Midt-Norge, for å si det på den måten. Derfor har jeg også merket meg at både Vegdirektoratet og statsråden, som legger trafikksikkerheten til grunn, noe jeg er glad for at man gjør, også er åpne for at det kan gjøres individuelle vurderinger.

Vi ser det derfor som positivt at et slikt arbeid er beskrevet, og skulle gjerne sett at det hadde skjedd raskere. Men på bakgrunn av den gjennomgangen som jeg synes det er riktig å gjøre, finner jeg det riktig å omgjøre Venstres forslag i komiteinnstillingen, som jeg herved tar opp, til et oversendelsesforslag. Det gjør jeg med bakgrunn i Vegdirektoratets merknader, slik statsråden har gjengitt dem, og det statsråden sier i sitt svar til komiteen.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:06:26]: Yrkestransportlova fastset den øvre aldersgrensa for køyresetel til 70 år. Aldersgrensa er sett i samråd med helsemyndigheitene. Det er ikkje høve til å gi generell dispensasjon slik lova er i dag. Forslaget kan difor ikkje gjennomførast utan lovendring. Når eg tidlegare har opplyst Stortinget om at eg arbeider med ei lovendring, synest forslaget som eit reint demonstrasjonsforslag.

Ei øvre aldersgrense for køyresetel er dels grunngjeve med generelle trafikksikkerheitsomsyn og dels med ansvaret ein yrkessjåfør har for passasjerane sine. Eldre har høvesvis stor risiko for akutte tilfelle av sjukdom, og har lengre reaksjonstid og svekt syn samanlikna med yngre.

Eg merkar meg at fleirtalet viser til at det gjer seg gjeldande spesielle omsyn når det gjeld den yrkesmessige persontransporten. Her må omsynet til passasjerane vege tungt. Passasjerane har ofte ikkje noko val med omsyn til å kunne velje transportør, og må kunne lite på at myndigheitene har gjort dei avvegingane som trengst for å sikre passasjerane når dei nyttar offentleg tilgjengeleg transport.

Når det gjeld privat personbiltransport, kjenner passasjerane som regel bilføraren og kan avstå frå å følgje med ein eldre bilførar etter ei individuell vurdering av situasjonen. Difor vert vurderingane noko annleis her enn for sjåførar i offentleg transport.

Vegdirektoratet har vurdert fleire spørsmål knytte til alderskravet for køyresetel. Direktoratet tilrår at det er ei øvre grense for å inneha køyresetel, men meiner at det kan vere grunn til å vurdere om denne grensa skal vere høgare enn i dag. Dersom me skal endre aldersgrensa i lova, må det gjerast i samråd med helsemyndigheitene, og eventuelt fordi helsemyndigheitene finn at betra helsenivå hos eldre tilseier det. Det kan òg vere grunn til å vurdere ei dispensasjonsordning, men òg her må ei vurdering av helsa liggje til grunn. Eg vil i samråd med helsemyndigheitene få vurdert om det er grunnlag for ei regelendring i yrkestransportlova på dette området.

Eg vil informere Stortinget om det vidare arbeidet med dette. Eg vil kome tilbake med forslag til regelendring dersom dei vurderingane vi no gjer, gir grunnlag for det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [21:09:00]: Jeg er usikker på om jeg hørte riktig hva statsråden sa. Jeg vil gjerne at statsråden presiserer det – om det stemmer at hun anså forslaget som et demonstrasjonsforslag fra representantene.

I tillegg ønsker jeg å stille spørsmål til statsråden: Er det ikke slik at det denne diskusjonen dreier seg om, er om man skal få betalt eller ikke få betalt for transporten, og ikke det trafikksikkerhetsmessige aspektet. Det er noe alle er enige om. Men det som dette faktisk dreier seg om, er om man skal ha lov til å ta betalt eller ikke ta betalt for denne type persontransport.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:09:39]: Stortinget skal vere kjent med at eg har eit arbeid på gang på dette området. Det var på det grunnlaget eg kalla forslaget for eit demonstrasjonsforslag – eg sa ikkje at det var det, det kan synast å vere det, sa eg.

Når det gjeld spørsmålet om å ta seg betalt eller ikkje, handlar nettopp dette om om yrkessjåførar skal kunne fortsetje i eit arbeidsforhold, og då handlar det jo om å ta seg betalt. Det eine impliserer jo det andre. Det er vel ikkje noko poeng for dei fleste å arbeide gratis med persontransport. Dei fleste vil sjølvsagt då vere i eit løna forhold. Spørsmålet vil uansett – på godt vestlandsk – koke ned til eit spørsmål om ein kan tillate eldre over 70 år å få dispensasjon frå yrkestransportlova, om ein skal heve aldersgrensa eller eventuelt utvide dispensasjonsordninga.

Eg vil kome tilbake til Stortinget med ei vurdering og rapportering om det arbeidet som eg har gjort greie for i svaret mitt.

Arne Sortevik (FrP) [21:11:06]: Enda et lite poeng til statsråden: Dette er jo en regjering som jeg formoder ikke bare er opptatt av seniorpolitikk, men også av kollektivtrafikk. Det er faktisk slik at kollektivtrafikken sliter med rekruttering, og en del selskaper ønsker å rekruttere sjåfører som har fylt 70 år, men har problemer med å gjøre det.

Ser statsråden at dette forslaget også er viktig i en slik sammenheng, og at det er viktig å komme tilbake med en snarlig løsning som vil gjøre det mulig for kollektivselskap som ønsker å utvide rekrutteringsbasen sin, og som trenger å utvide rekrutteringsbasen sin, også å ansette sjåfører som har fylt 70 år?

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:11:51]: Ja, eg ser at det er eit poeng. Eg ser òg – og Regjeringa ser det – at det er viktig å ha ein god og aktiv seniorpolitikk. Som det vart sagt i eit innlegg tidlegare, er det klart at ein 70-åring i dag kanskje har betre kvalifikasjonar enn han hadde for 29 år sidan – var det vel – då lov om samferdsel vart vedteken. Det er definitivt gode intensjonar i forslaget. Dei intensjonane vil eg ta med meg i det arbeidet som eg skal gjere, og som eg vil kome tilbake til Stortinget med seinare.

Odd Einar Dørum (V) [21:12:44]: Jeg vil benytte replikken til å si fra at jeg ble svært forundret over at statsråden kalte Dokument nr. 8-forslaget for et demonstrasjonsforslag. Jeg er i sak veldig nær statsrådens standpunkt – svært nær. Jeg har derfor også gjort Venstres forslag om til et oversendelsesforslag. Ut fra tidligere erfaringer i denne salen, både som statsråd og som stortingsrepresentant, ble jeg svært forundret over den kommentaren overfor forslagsstillerne, som jeg i sak ikke er enig med.

Det må være slik at skal man drive opposisjonspolitikk i en sal, må man kunne gjøre det. I et departement vet jeg at det skjer mye. Jeg vil gi statsråden kompliment for at hun på mange måter er en svært engasjert, intens og hardt arbeidende statsråd. Men jeg ble som sagt forundret, og jeg benytter replikken til på dannet vis å gi uttrykk for denne forundringen overfor en statsråd som jeg står svært nær i mening i denne saken.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:13:43]: Eg merkar meg representanten Dørum si forundring.

Eg meiner eg ordla meg slik som at det kan synast som – eg slo som sagt ikkje fast at eg meinte det var det, men at det kunne synast som – eit demonstrasjonsforslag.

Eg skal vere veldig forsiktig med å karakterisere framlegg og innlegg frå respektable representantar i Stortingets sal, så eg tek med meg innlegget frå Dørum.

Øyvind Halleraker (H) [21:14:25]: Nå svarte for så vidt statsråden delvis på det jeg også ville spørre om. Men jeg har et tilleggsspørsmål.

Det er jo slik at vi som stortingsrepresentanter også har en betydelig ombudsrolle. Det er veldig mange mennesker som er opptatt av dette forholdet. Da er det på sin plass at man får anledning til å fremme et slikt forslag her i salen.

Statsråden nevnte i sitt svar til representanten Hoksrud at vi burde vite at et slikt arbeid var på gang. Jeg kan ikke erindre at vi er orientert om det. Hvis statsråden kunne fortelle oss hvor og når hun har gjort det, ville jeg være takknemlig for det.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:15:18]: Eg meiner at eg tidlegare – eg burde sjølvsagt hatt dato og tidspunkt – har fortalt Stortinget at eg arbeider med denne saka. I departementet og som statsrådar er me ombodsmenn, og eg er heilt einig med representanten i at dette er ei sak med betydeleg engasjement ute. Det er på det grunnlaget saka er teken opp, og me arbeider med å få eit grunnlag for å ta avgjerd i saka. Eg skal kome tilbake meir konkret. Eg seier meg lei for at eg ikkje kan vere heilt konkret på dato og tidspunkt, så det får eg heller få lov til å kome tilbake til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [21:16:31]: Jeg tror ikke jeg trenger 3 minutter, men jeg synes det er på sin plass å si noe når statsråden bruker slike uttrykk om forslagsstillere og et Dokument nr. 8-forslag som blir framsatt i denne sal, og når man ikke vet når man har orientert Stortinget. For det statsråden nettopp har orientert Stortinget om, er at man ikke ønsker å gjøre noe med saken i 2006. Det er nettopp derfor forslagsstillerne fremmer forslaget. Vi ønsker fortgang, og vi ønsker at eldre skal kunne få muligheten til ervervsmessig persontransport også etter fylte 70 år, og ønsker en dispensasjon for det umiddelbart.

Så synes jeg også det er på sin plass, som representanten Halleraker også var inne på, å påpeke at alle de som har tatt kontakt, har vært veldig opptatt av denne saken og hvordan statsråden ser på et slikt forslag som er lagt fram i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.