Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter for medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Petter Løvik (H) [00:22:52]: (ordførar for saka): Skjemabelastning er eit av dei største hindra for utvikling i norske bedrifter i dag. Norske bedriftsleiarar vil produsere. Dei vil ikkje fylle ut skjema. Derfor har det òg gjennom fleire år og i mange storting og i mange regjeringar vore lagt veldig stor vekt på å prøve å redusere belastninga. Det er vel brei semje om at ein til ein viss grad har lykkast i det. Det har gått rette vegen, men framleis er det ein lang veg å gå.

Dei hovudinnvendingane vi har fått frå næringslivet når det gjeld arbeidet med dette, går spesielt på to forhold. Det eine er at arbeidet er for fragmentert, altså for lite koordinert. Det andre går på at dette arbeidet heile tida må forserast. Det må bli betre enn det har vore så langt, og ein er òg nøydd å trekkje inn bedriftene i dette arbeidet for å få det betre. Det vil seie at bedriftene føler at dei kjem inn på eit litt for seint tidspunkt til å ha reell påverknad. Derfor har næringslivet, det gjeld NHO og fleire av dei andre organisasjonane, teke initiativ til å få til ei meir koordinert framdrift i dette arbeidet. Det er det mindretalsforslaget går ut på i dag, nemleg å få til ei styringsgruppe som kan koordinere arbeidet vidare.

Eg vil ta opp det forslaget som ligg frå mindretalet, og anbefaler det vidare.

Presidenten: Representanten Petter Løvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [00:24:57]: Det er viktig å fokusere på regelforenkling og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet og offentleg sektor. Forenkling og reduksjon av skjemamengda som næringslivet må halde seg til, har vore eit tema for Stortinget og for skiftande regjeringar i ei årrekkje.

Eg hugsar godt da Lars Sponheim blei næringsminister i Bondevik I-regjeringa for om lag ni år sidan, da han med brask og bram annonserte at han ville skjemaveldet til livs. Dette skulle vere Venstre sitt store prestisjeprosjekt. Paradokset er at da han overlét kontora i Næringsdepartementet til sin etterfølgjar tre år seinare, var skjemaveldet større enn nokon gong.

Som komiteen viser til i si innstilling, er det allereie sett i verk fleire tiltak for å nå målet om å redusere næringslivet si arbeidsbyrde med innrapportering og å auke utbyttet næringslivet har av dei opplysningane som blir innrapporterte. Det er viktig at desse tiltaka får verke over tid og vidareutviklast for at dei skal kunne gje gode resultat.

Eit av tiltaka som er sette i verk, er Altinn, som i løpet av 2008 skal bli næringslivet sin inngangsportal til alle offentlege tenester. I revidert nasjonalbudsjett, som me skal behandle i denne sal i løpet av ganske få timar, har Regjeringa gjort framlegg om ei ekstraløyving på 6,6 mill. kr over Næringsdepartementet sitt budsjett for å styrkje Brønnøysundregisteret sitt arbeid med elektronisk innrapportering til det offentlege. Av dette skal 4,5 mill. kr brukast til å styrkje tilrettelegging av skjema og brukarvennlege løysingar. Dette syner at Regjeringa tek denne utfordringa på alvor.

I avisene på torsdag kunne ein lese at sju av ti bedriftsleiarar meiner forenklingsarbeidet ser ut til å vere motivert ut frå styresmaktene sine eigne behov og ønske, og ikkje ut frå dei behova som næringslivet har. Dette er signal me må ta på alvor. Eg er sikker på at næringsministeren vil ta med seg dette inn i det vidare arbeidet på området. Men eg er einig i konklusjonen frå statsråden, som i brevet til komiteen seier at det me no treng, er ikkje å setje ned nok ei styringsgruppe, men at det må jobbast målretta med å styrkje, intensivere og forsterke dei tiltaka som allereie er etablerte.

Til slutt må eg seie at eg iblant er litt forundra over kor lite konsekvente opposisjonspartia er på dette området. På den eine sida seier dei at dei er opptekne av forenkling, medan dei på den andre sida kjem med fleire framlegg om enda meir skjema og enda meir byråkrati. Eit døme på det er Høgre sitt framlegg om å innføre kunngjeringsplikt for alle offentlege innkjøp under 500 000 kr, eit framlegg som dei andre opposisjonspartia støtta da det blei behandla i denne salen for nokre få veker sidan. Dersom dei hadde fått gjennomslag for det, ville det utan tvil ha vore eit tilbakesteg for arbeidet med å modernisere og forenkle regelverket for offentlege innkjøp, samtidig som det ville ha ført til at næringslivet hadde fått enda fleire skjema å halde seg til.

Kåre Fostervold (FrP) [00:29:44]: Det er riktig som de foregående talerne har vært inne på, at politikerne har hatt som målsetting å redusere næringslivets arbeidsbyrde i forbindelse med å etterleve lover og regler gjennom mange år og gjennom flere regjeringer. Dette arbeidet har hatt høy prioritet blant politikerne, fordi norske bedrifter har hatt en del utfordringer med høye driftskostnader i forhold til bedrifter i andre konkurrerende land.

På bakgrunn av dette er det opprettet en del samarbeidsfora mellom næringslivet og offentlig sektor, fordi man har erkjent at det er bedriftene selv som vet hvor skoen trykker. Med det som bakgrunn skulle det vel egentlig være unødvendig av forslagstillerne å fremme et eget forslag om å opprette en egen styringsgruppe med fokus på forenkling. Dessverre viser det seg at de eksisterende samarbeidsforaene, som statsråden viser til i sitt brev til komiteen, ikke fungerer for næringslivet.

Det kan se ut som om forankringen til disse foraene i det offentlige er heller dårlig, og at foraene mangler klare mandater. Samtidig er det en utfordring at ingen har det overordnede ansvaret for at forenklingsprosesser i de forskjellige departementer og etater skal ha en fremdrift. Og det er jo det som er kjernen til problemet, og som mindretallet ønsker å gjøre noe med.

Hvordan sørge for at forenklingsarbeidet har god fremdrift? Hvordan bryte ned brannmurene mellom departementene? Hvem kan ta et overordnet ansvar, og hvem kan man stille til ansvar hvis det ikke skjer noe?

Næringslivet har i alle år brukt måleparametere, og vet at tiltak som på en eller annen måte måles, også blir vellykket. Samtidig har jo også næringslivet intenciver for å drive forenkling, mens man i offentlig sektor ikke i den grad kan se resultatene på bunnlinjen.

Dessverre ser det ut til at flertallet gjemmer seg bak det argumentet at det allerede finnes fora for samarbeid, uten at de kommenterer hvilke mandater disse samarbeidsorganene har, eller hvilke resultater de kan vise til.

Jeg vil jo påstå at statsråden i sitt eget brev til komiteen viser behovet for en overordnet styringsgruppe. Der nevner han tre eksisterende fora for samarbeid, nemlig:

• Altinn brukerråd

• kontaktforum for forenkling for næringslivet

• brukerforum for elektroniske tjenester og samordning for næringslivet

Det er trolig flere fora som ikke er nevnt, men det faktum at det eksisterer minst tre fora som i prinsippet skal drive med det samme, viser jo hvor fragmentert dette arbeidet er i dag. Og hvem sitter egentlig fra offentlig sektor i disse foraene? Er det noen der med beslutningsmandat, eller er det bare fora for opplysningsutveksling?

Argumentet fra statsråden om at det er mange nok fora allerede, kan jeg til dels være enig i – vi kan jo kanskje til og med fjerne noen. Men det må eventuelt resultere i at ett av disse foraene får et mandat til å lede, samordne, overvåke og pålegge i forhold til forenklingstiltak på tvers av departementer og etater. Dessverre ser det ut til at statsråden kun vil bruke smykkeskrinet sitt til å pynte på de eksisterende foraene.

Vi finner det derfor påkrevd å stå på vårt forslag om å sette ned en ny styringsgruppe, sammensatt av representanter fra næringsliv og offentlig sektor. Det kunne kanskje vært ønskelig med en ansvarlig statsråd i gruppen, slik at man hadde makt til å få gjennomført tiltak det var enighet om. Da ville man hatt en viss mulighet til i hvert fall å få til en reell fremdrift i arbeidet med å redusere bedriftenes unødvendige kostnads- og tidsbruk.

Statsråden reiser land og strand rundt og snakker om beregninger som viser at det er spart inn 580 årsverk gjennom forenklingsarbeidet. Og det gir dessverre et bilde av at alt går så bra. Det faktum at næringslivet rapporterer om det motsatte, ser ikke ut til å affisere statsråden det minste. Og det er jo da grunn til å spørre hvordan innspillene som næringslivet kommer med i de eksisterende foraene, blir respektert og behandlet.

Jeg er redd bedriftslederne som sa at forenklingsarbeidet kun tjener de ansatte i offentlig sektor, har fullstendig rett. Næringslivsperspektivet ser dessverre ut til å være glemt, og dette viser seg kanskje spesielt når statsråden i sitt brev viser til at det skal være opp til de enkelte fagdepartementer å gjennomføre forenklingstiltakene som Regjeringen i fremtiden vil komme med.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [00:34:45]: Dette er ei så viktig sak at ho hadde fortent å verta behandla på eit litt meir gunstig tidspunkt på døgnet.

Eg registrerer at regjeringspartia ikkje ønskjer å setja ned ei styringsgruppe for koordinering av forenklingsarbeidet for næringslivet og offentleg sektor. Me er skuffa over dette, men fleirtalet bestemmer, så det ser helst mørkt ut for forslaget som Kristeleg Folkeparti òg er medforslagsstillar til.

Men eg håper likevel at statsråden kan stadfesta at han vil takka ja til invitasjonen frå NHO om samarbeid for å følgja opp det grundige forarbeidet som NHO har gjort gjennom rapporten «En enklere hverdag for bedriftene».

Gunn Berit Gjerde (V) [00:35:52]: Kampen for forenkling og mot skjemavelde har i mange år vore ei av dei viktigaste næringspolitiske sakene for Venstre. Vi støttar derfor heilhjarta opp om initiativet frå Framstegspartiet til å opprette eit samarbeidsorgan for å få redusert skjemabelastninga for næringslivet og for offentleg sektor. Vi trur dette er nødvendig for å få koordinert arbeidet med forenkling og for å få resultat av arbeidet.

Som ordførar i ein forholdsvis liten kommune har eg arbeidd tett mot næringslivet, og eg har sett korleis nystarta, små firma som ikkje har råd til å leige profesjonell hjelp, slit med skjemaveldet i tillegg til dei andre utfordringane dei har ved å starte og drive eiga bedrift. Og eg har sjølvsagt sett på veldig nært hald kor mykje tid og dobbeltarbeid kommunane brukar på å tilfredsstille staten sitt behov for innrapporteringar og skjemautfyllingar.

Eg har opplevd det slik at det er tverrpolitisk semje om at vi må gjere alt vi kan for å fjerne mest mogleg av slikt arbeid, både frå det offentlege og frå næringslivet, slik at kreftene vert nytta til å skape gode tenester for innbyggjarane våre og verdiar i næringslivet.

Eg kan derfor ikkje forstå at regjeringspartia ikkje kan slutte seg til dette forslaget.

Det er heller ikkje lenge sidan Stortinget handsama eit liknande Dokument nr. 8-forslag, som Venstre var med på, om eit forenkla regelverk for små aksjeselskap. Det vart gjort framlegg om ei rekkje forenklingstiltak fyrst og fremst knytt til små bedrifter, og dei fleste med svært små økonomiske konsekvensar.

Venstre har i samband med revidert budsjett fremja forslag om fleire forenklingstiltak for små og mellomstore bedrifter. Responsen frå regjeringspartia har vore negativ også i desse sakene.

Eg var på NHO sitt lanseringsseminar for ein enklare kvardag for bedriftene 4. mai i år, og der sa statssekretær Karin Yrvin:

«Vi må legge til rette for et ukomplisert, lite kostnadskrevende regelverk, og for gode offentlige tjenester. Forenklingsarbeidet skal i tiden fremover brukes aktivt for å få økt verdiskaping i bedriftene og til å styrke norsk økonomi.»

Då tenkte eg: Dette er vi iallfall einige om. Eg er derfor skuffa når eg ser at regjeringspartia ikkje er store nok til å vere med på gode forslag som nettopp kan føre oss framover i dette arbeidet.

No viser representanten Oppebøen Hansen til at Lars Sponheim ikkje greidde å gjere noko med dette som næringsminister. Vi veit alle at dette er eit vanskeleg og langsiktig arbeid, men det er ingen grunn til å la vere å gjere noko med det for det. Eg må minne om det som statsråd Eriksen viser til i brev til komiteen, at det var under Bondevik II-regjeringa at skjemaveldet vart redusert slik at ein sparte 580 årsverk, nesten 10 pst. på eitt år.

Offentlege reglar, skjema og påbod har ofte ei velmeinande hensikt, men like ofte fører det til unødvendige rapporteringskrav og kompliserte regelverk som hindrar menneske og bedrifter i å skape verdiar. Eg vil seie at Venstre alltid tenkjer på dette, også når vi er med på nye forslag. Vi gjorde også det når det gjaldt dette med offentleggjering av anbod som var mindre enn 500 000 kr. Etter at vi hadde hatt ein runde med næringslivet, der ein påstod og forsikra om at dette ikkje ville vere byråkratiserande, var vi med på det for å skape større moglegheiter for næringslivet.

Men likevel vil eg kome med ei oppmoding til Framstegspartiet, som med dette forslaget viser at dei er opptekne av forenkling. Vi ser veldig ofte kor hissige Framstegspartiet er når det gjeld å skape nye reglar og lovar. Vi ser at den sentraliseringspolitikken og standardiseringspolitikken innan det offentlege som Framstegspartiet ynskjer å få til, vil føre til mykje byråkrati, kontroll og rapportering.

Venstre sitt mål er å redusere skjemabelastinga for bedriftene med ein tredjedel dei neste fire åra, gjennom samordning av skjema, full gjennomgang av forskriftsjungelen og ei samordna elektronisk innrapportering av data til det offentlege. Det er mogleg, men det krevst eit krafttak, og det krevst konkrete tiltak og ikkje ulne programformuleringar. Det krevst i tillegg at vi tør å satse på lokaldemokratiet.

Stoltenberg-regjeringa kan halde fram der den borgelege regjeringa slapp, og Venstre vil fullt ut slutte opp om det.

Statsråd Odd Eriksen [00:41:15]: Forenklingsarbeidet er viktig for at den enkelte bedrift skal kunne bruke mest mulig tid på produksjon og innovasjon, og minst mulig tid på administrasjon. For å få dette til trenger vi en systematisk oppfølging og en helhetlig tilnærming til de oppgavene vi skal løse. Her er jeg altså helt på linje med forslagsstillerne, og Regjeringens forenklingspolitikk er basert på dette som utgangspunkt.

Regjeringen har som klart mål at Norge skal være internasjonalt ledende i arbeidet med elektroniske tjenester fra det offentlige. Min jobb er å arbeide for gode tjenester til næringslivet, både for dem som er vel etablert, og for dem som er i en oppstartsfase. Derfor arbeider Regjeringen langs tre hovedlinjer for å forenkle og legge til rette for størst mulig verdiskaping i næringslivet. Det gjør vi for det første gjennom å videreutvikle Altinn, for det andre gjennom kompetansesenteret Orakel, som bidrar til at lovforarbeidene inneholder gode utredninger av konsekvensene for næringslivet, og for det tredje gjennom en totalkartlegging av bedriftenes administrative kostnader ved å etterleve regelverket, slik at vi kan finne fram til treffsikre forenklingstiltak.

Jeg er glad for at et samlet storting er enig i at forenklingsarbeid er viktig. Jeg er også glad for at komiteflertallet er enig med meg i at de fora som eksisterer, er tilstrekkelig for å ivareta dette viktige arbeidet på en god måte. I stedet for å opprette flere grupper, bør vi videreutvikle og styrke eksisterende strukturer og påse at de fungerer.

Det rådgivende kontaktforumet for forenkling for næringslivet skal være Regjeringens forum for dialog med næringslivet i forenklingsarbeidet.

Den 7. juni hadde jeg et møte i dette kontaktforumet. Her var vi enige om at dette er et viktig forum for å ivareta den nødvendige koordineringen i dette arbeidet. Vi drøftet oppgavene til forumet, og vi var enige om at strategiske spørsmål og prioriteringer skal være hovedfokus. Vi drøftet også mandatet for dette forumet, med det som utgangspunkt at vi skulle gjøre de nødvendige tilpasningene og endringene der det var nødvendig. Jeg vil følge opp dette arbeidet for å sikre at dette blir et nyttig forum, og at brukerne opplever å ha tilstrekkelige påvirkningsmuligheter.

Forenklingsarbeidet skal framover brukes aktivt for å få økt verdiskapingen i bedriftene, og for å styrke norsk økonomi. For å få dette til, er vi helt avhengig av tett og god kontakt med brukerne. I arbeidet framover vil det derfor være helt nødvendig å ha god kontakt med NHO og det øvrige næringslivet, for å få et best mulig resultat.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Fostervold (FrP) [00:44:41]: Jeg var i mitt innlegg inne på det faktum at statsråden i media stadig viser til at det var en reduksjon i skjemabelastningen tilsvarende 580 årsverk i fjor. Dette er egentlig bare tall som en eller annen tallknuser i Oppgaveregisteret har kommet frem til, og det forefinnes absolutt ingen dokumentasjon fra bedriftene på at tallene stemmer.

I en undersøkelse gjennomført av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening sier 65 pst. av bedriftslederne at de ikke har merket en reduksjon i skjemabelastningen. Mine spørsmål til statsråden blir derfor: Hvorfor bruker statsråden disse tallene konsekvent når han vet at NHO og NARF rapporterer at dette vitterlig ikke er et faktum, og at de fleste bedriftslederne sier at de ikke merker noe til en redusert skjemabelastning? Mener ikke statsråden at man bør være mer forsiktig med bruk av disse tallene, og kanskje ta en ny gjennomgang for å se om de faktisk stemmer?

Statsråd Odd Eriksen [00:45:39]: De tallene som brukes, er korrekte tall, det er dokumenterbare tall – det er tall fra Oppgaveregisteret som ingen har stilt spørsmål ved eller dokumentert er feil. At noen ikke opplever en forenkling, tror jeg er reelt for dem det gjelder. Det er et faktum at forenklingsarbeidet har bidratt til å redusere belastningen for bedriftene. Det skyldes i hovedsak overgangen til elektronisk behandling av skjemaer. Derfor er nok tallene fra Oppgaveregisteret riktige, men den opplevelsen som næringslivet har, er også riktig.

Det som Regjeringen nå har grepet fatt i og vil sette i gang med, er å kartlegge tidsbruken og kostnadene i bedriftene ved etterlevelse av regelverk, noe som i hovedsak skal bidra til å forenkle arbeidet i bedriftene. Det arbeidet som har vært gjennomført, har nok i hovedsak bidratt til å gjøre ting enklere i det offentlige, men det kommer også næringslivet til gode fordi det reduserer kostnadene for næringslivet på lang sikt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jørund Rytman (FrP) [00:46:52]: Flere studier viser at skjemaveldet og oppfølging av lover og regler koster næringslivet over 30 milliarder kr årlig. Det er hva det koster næringslivet. Så har vi hva det offentlige bruker på å behandle alt dette.

Det kunne også være interessant å vite hva folk flest bruker av tid på byråkratiet i det vanlige liv, og hvor mye det koster det offentlige å drive inn alt av skatter og avgifter.

Det prates jo ofte om at skjemaveldet skal forenkles. Da jeg ble aktiv i politikken for ca. 10 år siden, husker jeg at dette også var et tema. Bare mellom 1998 og 2006 har fire regjeringer gått inn for forenklinger. Men byråkratiet har villet det annerledes.

Jeg er også i stor tvil om denne regjeringen har fått redusert skjemaveldet noe særlig. Det er ikke sjelden at vi får tilbakemeldinger fra bedrifter, enkeltpersoner og interesseorganisasjoner, som f.eks. Bedriftsforbundet, NHO, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Skattebetalerforeningen, om at det går tregt med forenklingen. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at tallet på antall skjemaer og forskrifter ble redusert med kun 2,9 pst. i perioden 1998–2004. Samtidig hadde lengden på hver forskrift økt med 12,5 pst.

I samme rapport fra Riksrevisjonen skriver man at godt over halvparten av 4 500 små og mellomstore bedrifter har de to–tre siste årene opplevd at det er blitt flere regler de må følge, og at 39 pst. av disse bedriftene mener at de bruker mer ressurser på skjemarapportering nå enn de gjorde for to–tre år siden. Halvparten av de spurte bedriftene svarer at de fortsatt må svare på de samme spørsmålene flere ganger.

Behovet for en overordnet styringsgruppe for å redusere skjemabelastningen for næringslivet og offentlig sektor kommer jo også godt til uttrykk i et brev jeg fikk fra statsråden i går – for øvrig svar på et brev om «en enklere hverdag for bedriftene», som Kåre Fostervold og jeg sendte til nærings- og handelsministeren for ca. halvannen måned siden. Der skriver statsråden selv:

«Noe av den største utfordringen er å få etablert gode tjenester på tvers av etatsgrensene, noe som krever et godt samarbeid mellom etatene og med brukerne.»

Det er nemlig det som er problemet.

Riksrevisjonen forklarer den beskjedne belastningsreduksjonen med at de etater som belaster mest, Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet, har hatt en relativ liten belastningsreduksjon, og viser bl.a. til at det kun var tre av 51 statlige etater som stod for hele reduksjonen.

Riksrevisjonen skrev i sin rapport ganske treffende:

«Sentrale mål i arbeidet med å forenkle regelverket og redusere belastningen knyttet til utfylling og innsending av skjema for næringslivet er realisert i begrenset grad.»

Altså, sagt på en mindre byråkratisk måte: Skjemaveldet lever og blomstrer som aldri før, og med den informasjonen vi har fått siden det, tyder det på at byråkratiblomstene med den nye regjeringen har fått masse gjødsel til å vokse enda mer.

Petter Løvik (H) [00:50:17]: Som saksordførar konstaterer eg at det er brei einigheit om at dette er ei viktig problemstilling, og at vi må arbeide vidare med saka. Den reelle ueinigheita går i måten å organisere den vidare framdrifta på, og det blei sagt både frå statsråden og frå representantar frå regjeringspartia at vi har nok organ, vi har nok organisering som det er, når det gjeld dette arbeidet. Det er tvert imot det motsette synet som ligg til grunn i eit brev frå NHO av 6. juni, som også andre organisasjonar sluttar seg til, der dei seier at det nettopp er det som er poenget at dei eksisterande organisasjonane ikkje klarer å ta opp i seg desse problemstillingane. Det er bakgrunnen for forslaget. Her ligg skiljelinjene, og eg anbefaler det forslaget som mindretalet i komiteen har lagt fram.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.