Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, 5 minutter til hver av de øvrige grupper og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Inger S. Enger (Sp) [20:28:44]: (ordfører for saken):Først og fremst vil jeg begynne med å takke komiteen for samarbeidet i denne saka.

Trafikksikkerhet opptar oss alle. Og det er bra å kunne si at en samla komite står sammen om noen grep som kan tas. Det kommer jeg tilbake til.

I denne saka fremmer Fremskrittspartiet tre forslag;

• 1. Innføre forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stående i skolebuss.

• 2. Stille krav til at kommunene ved alle skolenedleggelser utreder konsekvensene av endringer i skoleskyssen både for elever og for fylkeskommunen, i tillegg til de økonomiske konsekvensene for kommunen.

• 3. Overføre ansvaret for skoleskyss for grunnskoleelever til kommunen.

Jeg skal ta for meg punkt for punkt og begynner først med sikkerhet.

Dagens skoleskyssordning er nedfelt i opplæringslova. Her vises det til både hvem som har rett til skyss, og hvem som har ansvar for skoleskyssen. Hovedregelen er at fylkeskommunen er ansvarlig for organisering av skoleskyssen, og at kommunen betaler en refusjon etter persontakst for elevene som skysses.

Opplæringslova definerer her elevenes rettigheter til skoleskyss, samt skoleeiers og forvaltningas ansvar for organisering av skoleskyssordninga. Når det gjelder bestemmelser vedrørende sikkerhet og mer trafikale forhold, så hjemles dette i vegtrafikklova.

Det er fylkeskommunen som har suveren rett til å definere krav til transportselskapene når det gjelder kvalitet og sikkerhet. Av alle våre fylkeskommuner er det bare fire som har benyttet seg av muligheten til å stille krav om et tilstrekkelig antall sitteplasser. En samla komite stiller seg naturligvis bak bekymringa fra elever, foreldre, lærere og andre som opplever skolebusstransporten som utrygg. Det går ikke an å slå seg til ro med at et stort antall elever fraktes til og fra skolen i overfylte busser, der mange elever er henvist til ståplasser. Det er jo en kjent sak at i privatbiler får vi bøter dersom vi ikke bruker bilbelte.

Av dagens ca. 620 000 elever som reiser med skolebuss, er det om lag 200 000 som reiser kollektivt. SINTEF har beregnet at 2–5 pst. av disse elevene er henvist til ståplass på bussen daglig. Tallet på elever som får skoleskyss, har økt de seinere årene, og et økende antall elever har i dag skoleskyss på opptil 2–3 timer pr. dag, ofte på veger med høge fartsgrenser og ulykkesbelasta strekninger.

Det er på denne bakgrunn en samla komite ber Regjeringa vurdere behovet for endringer og presiseringer i vegtrafikklova med tilhørende forskrifter, eventuelt å komme med ny forskrift til opplæringslova, for å sikre elever en forsvarlig skoleskyss. Når det her ikke bare pekes på Kunnskapsdepartementet, er det fordi saka kan berøre flere departement og det kan være aktuelt å endre ulike lovverk.

Neste punkt fra forslagsstillerne var ønsket om konsekvensutredning for skoleskyss og nedlegging av skoler, samt økonomi. Nå er det slik at kommunene betaler barnetakst for de elevene som har krav på skoleskyss. Skolenedleggelser, med tilhørende økt antall skyssberettigede elever, medfører derfor at kommunenes billettkostnader til skoleskyssen øker. Hvor stor denne økningen er, avhenger av hvor mange ekstra skysselever nedleggelsen skaper, og hvor mye skyssavstanden øker.

Flertallet i komiteen er også av den oppfatning at kommunene i dag vurderer både økonomiske og andre konsekvenser av bl.a. skoleskyss i prosessen om endring av skolestruktur. Kommunalt sjølstyre vil òg være et viktig stikkord her. På denne bakgrunn avvises forslaget om å pålegge kommunene å foreta utredning av konsekvensene for skoleskyssen ved nedlegging av skoler.

Det siste punktet fra forslagsstillerne var ønsket om overføring av ansvar for skoleskyss fra fylkeskommunene til kommunene. Sentrale høringsinstanser støtter ikke denne delen av forslaget. I en rapport fra Nordlandsforsknings prosjekt «Skolenedlegging og skoleskyss» er det undersøkt hvilke konsekvenser skolenedleggelser har for kostnadene til skyssdrift i et utvalg kommuner. Konklusjonen er at sammenhengen mellom skolenedleggelser og kostnader til skoleskyss langt fra er entydige: 47 pst. av tilfellene gav økte skysskostnader for fylkeskommunene, 42 pst. gav ingen endring, mens det i 7 pst. av tilfellene gav reduserte kostnader. Inntektene økte mer enn kostnadene i 52 pst. av tilfellene, mens de var lavere i 23 pst. av tilfellene. Det er altså ingen entydige signaler om at dagens ordning er feil. På denne bakgrunn avviser flertallet i komiteen forslaget om å overføre ansvaret for skoleskyssen fra fylkeskommunene til kommunene.

Likevel er det en enstemmig komite som mener at Regjeringen bør gjennomgå kostnadsfordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene med hensyn til skoleskyss, slik at alle ulike sider kan bli belyst, og slik at vi får en riktig politikk på området framover.

Freddy de Ruiter (A) [20:33:58]: Jeg vil i likhet med foregående taler takke hele komiteen og også forslagsstillerne for å ha brakt en viktig debatt på bane. Vi har hatt en god prosess, og vi har hatt gode høringer, hvor både Trygg Trafikk og Landslaget for nærmiljøskolen, LUFS, har vært inne og gitt gode innspill.

Det å drive politikk handler i veldig stor grad om å kunne sette seg inn i andre menneskers situasjon. Når jeg tenker på denne saken, tenker jeg: Hvordan ville jeg forholde meg som forelder, hvordan ville jeg oppleve at min ni år gamle datter f.eks. måtte stå på bussen? Hvordan ville jeg oppleve at hun hadde en reisevei til skolen på opptil 2–3 timer? Jeg kan vel si det ganske klart her, at det ville jeg overhodet ikke akseptert. Slik tror jeg det er med de fleste av oss.

Jeg registrerer også at det er litt ulike forslag. Vi går nok ikke fullt så drastisk til verks som opposisjonen, men intensjonene og målsettingen er vi helt enige om. Derfor håper jeg at denne debatten ikke blir en diskusjon om virkemidler, men en diskusjon om målet, og at vi alle ønsker oss dit – å få til en trygg og sikker skoletransport for barn og ungdom.

Noen ord om det vi kan kalle for sikkerhetsproblematikken her: Det er jo kun fire fylkeskommuner som har kvalitetssikret dette. I fare for å terge på meg noen lokalpolitikere – jeg har jo vært det selv også, og det kan til og med hende at jeg selv har oversett det – så må jeg si at jeg skjønner ikke helt hvordan fylkespolitikere og andre lokalpolitikere tør å gamble med dette. Hvis det skulle skje noe galt, tror jeg det ville være veldig lite hyggelig for de politikerne som har ansvaret. Så herved er det gitt en klar utfordring til fylkespolitikerne om å legge det inn som et kriterium når det gjelder skoletransport.

Det er ikke sikkert at vi kommer videre med bare utfordringer og ønsker om at det skal skje noe lokalt. Derfor går komiteen samlet inn for å be Regjeringen om å se på behovet for endringer og presiseringer i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, eventuelt ny forskrift til opplæringsloven, for å sikre elevene en forsvarlig skoleskyss.

Så litt til det som går på reisetid. Vi merker jo det nå på kvelden at vi ikke er så veldig opplagte, og da kan en jo tenke seg hvordan barn og ungdom har det som kanskje sitter 2–3 timer på en skolebuss eller bruker annen kollektivtransport hver dag. Det er neppe skolefaglig forsvarlig og neppe sosialt forsvarlig. Rapporter viser også at det kan gi helseplager.

Men alt henger jo sammen med alt, og dette henger bl.a. sammen med kommuneøkonomi. Derfor er jeg glad for det kommuneløftet som vi har stått for nå i de to siste årene, og håper at det kan være med og bidra til færre skolenedleggelser.

Det er jo et tankekors hvis det lønner seg for kommunen å legge ned skoler, slik at en da bare påfører fylkeskommunen større kostnader. I noen tilfeller gjør det faktisk det. Hvis kommunene i de tilfellene selv hadde måttet betale fullt ut for skoleskyssen, hadde det ikke lønt seg. Men det gjelder altså bare i noen tilfeller. Derfor går vi også inn for å se på kostnadsfordelingen mellom fylkeskommunene og kommunene. For det er et tankekors, som sagt, hvis det ligger et slikt incitament til å legge ned kommunale skoler.

Helt til slutt: Forslaget om å overføre ansvaret for skoleskyss til kommunene tror vi heller ikke er noe smart trekk, og da støtter vi oss også til Trygg Trafikk, som mener bestemt at det er fylkeskommunen som bør ha det ansvaret. Kommunene blir i stor grad for små til å forhandle seg fram til gode avtaler og få til en ordentlig samordning.

Det som er det springende punktet her, slik iallfall vi ser det, er den økonomiske fordelingen mellom kommunene og fylkene i noen tilfeller.

Per Egil Evensen (FrP) [20:39:48]: Denne saken har sin bakgrunn bl.a. i sikkerheten for skolebarn ved busstransport. Det har vært et stort engasjement rundt saken over det ganske land, og særlig i utkantstrøk, hvor behovet for busstransport er størst. Regelverket rundt transport av skolebarn er mangelfullt i dag, men forskrift av 21. september 1979 nr. 7 og forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 gir oss allikevel noen retningslinjer.

I dag er transport av skolebarn et fylkeskommunalt ansvar, med betaling fra hjemkommunen for den enkelte elev. Allikevel er det busselskapene som avgjør hva slags busser som skal benyttes, og hvilke sikkerhetstiltak som skal gjelde. Dette mener Fremskrittspartiet er helt uholdbart. Vi mener det nærmest er å spille hasard med elevenes helse når man ikke setter nasjonale standarder og har et regelverk i et så viktig spørsmål som sikkerhet for skolebarn. Det er lett å se for seg en situasjon hvor en kommune med dårlig økonomi vil velge et lavt anbud for skoleskyss for å spare penger, uten at man har stilt krav om sikkerhet. Et useriøst selskap vil da kunne ta på seg oppdrag med å frakte skolebarn med gamle, utslitte busser. Dette vil kunne få fatale konsekvenser.

Både før og under behandlingen av denne saken i komiteen har det kommet fram eksempler fra flere steder i Norge på at skolebarn opplever å måtte stå i bussen på vei til skolen. Hva om en av disse bussene en dag må foreta en nødbrems?

Tunge faginstanser som Barneombudet, Trygg Trafikk og Landslaget for nærmiljøskolen, LUFS, har gitt sin fulle støtte til Fremskrittspartiet i denne saken og ønsket en slik lovendring velkommen. Når man i tillegg vet at en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomite ved behandlingen av budsjettet for 2006 gav uttrykk for bekymring over signaler som tyder på at barn tilbringer mer og mer tid i buss til og fra skole, ja da framstår det som mer og mer underlig at ikke Fremskrittspartiet får full oppslutning om sine forslag i dag. Fremskrittspartiet er redd for at merknadene ikke blir noe annet enn gode hensikter som blir begravd i byråkratiet.

Jeg tar for øvrig opp de forslag som er fremmet av Fremskrittspartiet alene eller sammen med andre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Egil Evensen har tatt opp de forslag han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [20:42:36]: Jeg får slutte meg til dem som har gitt ros for godt samarbeid. Vi har stort sett ganske gode og ordnede forhold i komiteen og siviliserte diskusjoner.

Forslaget som diskuteres, er viktig. Det belyser et sentralt område for mange mennesker. Det er en belastning å ha lang busstransport. Det medfører selvfølgelig en del risiko, og det påfører en del elever lengre dager. Jeg kommer selv fra Hedmark og kjenner sånn sett problemene ganske godt.

Høyre kan samtidig markere at vi allerede i revidert framsatte forslag om 20 mill. kr ekstra til fylkeskommunene, slik at de kunne betale for det det vil koste å sikre at alle får sitteplass på skolebuss. Vi bad også om at dette ble lagt inn med helårseffekt fra 2007.

Så til forslagene. Når det gjelder forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stående, mener vi det er veldig fornuftig at vi her tar en gjennomgang av veitrafikkloven med de forskrifter som er, eventuelt av opplæringsloven. Så det er det full tilslutning til. Men innenfor alle de gode intensjoner kan det være på sin plass kanskje å problematisere dette litt. Jeg tok og ringte Hedmark Trafikk, som steller med dette i hjemfylket mitt, bare for å høre litt om hvordan den praktiske hverdagen er. De forsikret at de definitivt hadde fokusering på yngre barn. Der var ikke problematikken stor, i hvert fall ikke i Hedmark. Men så kom spørsmålet rundt videregående skole opp. En slutter til litt forskjellige tidspunkter, og plutselig kommer hele skolen på et tidspunkt som trafikkselskapet ikke har beregnet, og da er det stor pågang uten at det er kapasitet. Da kom spørsmålet opp: Hva gjør vi med 80 år gamle Olga som sitter i bussen, når det er for mange elever? Så det er faktisk en del problemstillinger som en kanskje må tenke igjennom her. I tillegg fikk jeg klar beskjed om at det i stor grad var et nærtrafikkproblem at elever stod på bussen.

Så reagerer jeg i og for seg litt på språkbruken når man snakker om useriøse selskaper. Det er selskaper som opererer busser som er godkjent av Biltilsynet for 20–30 ståplasser, og de opererer da innenfor godkjente rammer. Da må vi heller vurdere om det er rammene vi skal se på, og det er vel det vi har bedt departementet om.

Så til konsekvensutredninger. Kommunene ser kostnadene i dag. Vi skal alltid være obs på om det her kan være noen utslag av at man ikke ser hele kostnaden, og det er vel det vi har bedt om en gjennomgang av. Men jeg har tillit til det lokale demokrati – det er jo det som er nærmest disse elevene – og jeg har stor tillit til at kommunene faktisk vurderer de kostnadene dette påfører barn og ungdom, ikke bare økonomi.

Så til det å overføre ansvar. Vi framsetter et forslag om å innføre en prøveordning der kommuner eller sammenslutninger av kommuner kan få lov til å prøve å overta ansvaret. Vi ser poenget med at her må man ha litt kompetanse og litt forhandlingskraft, og at de minste kommunene kanskje har en utfordring i å skaffe seg det. Men det burde ikke være noe i veien for at man faktisk lar en del kommuner forsøke en ordning hvor de overtar ansvaret for busstransporten. Så herved tar jeg opp forslaget fra Høyre og Venstre.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har teke opp det forslaget han refererte til.

Sigmund Kroslid (KrF) [20:46:52]: Det Stortinget i dag gjør, er å ta på alvor bekymringene som finnes blant barn og unge og foreldre i forhold til skolevei og skoleskyss i Norge. Både Barneombudet og Trygg Trafikk har rapportert at de har fått mange henvendelser om dette. Derfor behandler Stortinget i dag en sak om å gi barn og foreldre en trygghet for at barna blir tatt godt vare på på vei til, på og hjem fra skolen.

Det har vært relativt få alvorlige ulykker med skolebusser i Norge. Det er vi svært glade for. Samtidig er ikke dette noe argument for ikke til enhver tid å vurdere om lovverket er godt nok. Et lovverk kan ikke beskytte oss mot alt. Men det kan sette opp visse grenser og legge enkelte føringer for hvordan vi best mulig kan hindre alvorlige ulykker. For Kristelig Folkeparti er visjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken grunnleggende i vår samferdselspolitikk. Vi kan ikke vente på at en alvorlig ulykke skjer, før det settes inn nødvendige tiltak. Så er det da også en samlet komite som ber Regjeringen vurdere behovet for endringer og presiseringer i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, eventuelt ny forskrift til opplæringsloven, for å sikre elevene en forsvarlig skoleskyss.

Jeg har merket meg at Trygg Trafikk peker på at det er mulighet til i sterkere grad å stille krav til transportselskapene. For i tillegg til muligheten til å stille krav om sitteplasser og bilbelter til alle har også fylkeskommunene mulighet til å stille krav til kvalitetssikring av transporten ved kjøp av skoletransport. Dette innebærer at fylkeskommunen kan stille krav til transportselskapene om rutiner for trafikksikkerhet, krav til de ansatte om å følge trafikkregler og gjennomføre kurs i krisehåndtering og førstehjelp. Dette bør departementet merke seg som et viktig innspill i det videre arbeidet.

Representantforslaget tar også opp spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret for skoleskyssen – fylkeskommunene eller kommunene. Dette er en problemstilling som lenge har vært debattert i Norge. Spørsmålet har vært om skoleskyssutgiftene i tilstrekkelig grad har blitt tatt hensyn til ved skolenedleggelser. I 2003 stilte representanten Skarbøvik fra Kristelig Folkeparti et spørsmål til utdanningsministeren om overføring av skoleskyss for grunnskoleelever til kommunene. I sitt svar henviste statsråden til at Nordlandsforskning i en rapport uttalte at de

«i liten grad finner belegg for å hevde at primærkommunene velter vesentlige kostnadsbyrder over på fylkeskommunene. Dette kan således være et argument for at dagens ordning fungerer tilfredsstillende».

Vi har imidlertid merket oss at bl.a. Landslaget for nærmiljøskolen har satt spørsmålstegn ved denne rapporten. Det kan derfor være behov for en bredere vurdering av forholdene knyttet til skoleskyss og nedleggelser enn det som foreligger til nå. Kristelig Folkeparti ser på nærmiljøskolen som en viktig del av et lokalsamfunn. Vi vil sikre at barn har tilgang til offentlig skole innen rimelig avstand fra hjemmet. Det er derfor viktig at sparte kroner til skoledrift ved nedleggelser går rett inn i en tilsvarende dyr skoleskyss. Vi går derfor sammen med Fremskrittspartiet og Venstre om å be Regjeringen bredt gjennomgå påførte skoleskysskostnader som følge av skolenedleggelser.

Odd Einar Dørum (V) [20:51:10]: Det er to grunntemaer i innstillingen. Det ene er sikkerhet for barn som er avhengige av skoleskyss, og det andre er uroen hos mange, tror jeg, i komiteen med hensyn til at det hender at skoler nedlegges, og at kostnadene dukker opp på en annen budsjettpost.

Det første punktet, om sikkerhet i forbindelse med skoleskyss, er det helt riktig at komiteen har gitt en felles uttalelse om i en skarp merknad. Intet ville være bedre enn om statsråden kvitterer ut det på en bra måte her i dag, for å si det på den måten, for det er riktig, som representanten de Ruiter er inne på, at her uttrykker vi oss klart. Det burde egentlig være helt selvsagt at når barn skal kjøre buss, skal de få lov til å sitte, og det burde ikke være slik at man da får administrative forklaringer på hvorfor ikke det skjer. Det burde i grunnen ikke være noe tema for diskusjon, så jeg håper at debatten kan gi innspill her.

Når det gjelder det andre temaet, kjenner jeg også godt til det arbeidet som ble gjort i Nordlandsforskning, og som det vises til. Men det har ikke overbevist meg, for Norge er nå et sammensatt land. Jeg skal ikke gå god for at mine evner til å regne på dette er bedre enn Nordlandsforsknings, men det har iallfall ført til såpass stor uro at jeg sitter med en betydelig mistanke om at penger som spares ved skolenedleggelser, dukker opp på fylkeskommunale budsjetter – kanskje ikke systematisk mellom primærkommunene og fylkeskommunen, men i mange sammenhenger.

Selv synes jeg at diskusjonen om hvorvidt man skal ha små eller store skoler, bør være en redelig og ærlig debatt ut fra den samlede kommunale økonomi. Så bør det være en ærlig debatt om hva som faglig er best, hva som er best i forhold til den politikken man vil føre i hver kommune. Men det bør ikke være slik at man sparer seg kostnader fordi man vet at de dukker opp på en annen budsjettpost. Den ubehagelige følgen av dette er jo, som komiteen er blitt gjort kjent med, at det er barn som sitter i ganske mange timer på buss. Så er det riktig, som mange har sagt, at det har gått bra, men det er en del fjelloverganger i Norge som fortsatt har norsk veistandard, og med norske vind- og værforhold er det relativt avansert motorsport, også med buss. Det tror jeg vi kan si. Så det er noe ved disse forholdene som jeg opplever, slik som andre talere, at komiteen har tatt svært tungt inn over seg. Derfor ligger det en merknad og også et forslag her, hvor vi i grunnen ber om at man bredere enn det som er gjort til nå, ser på de kostnadene som reelt oppstår ved skolenedleggelser, at vi rett og slett ikke skaffer oss en systemvridning, slik at det som er spart på én budsjettpost, dukker opp på en annen – og så er det samfunnet som betaler kostnadene.

Politikken skal helst handle om at man skal se sammenhenger, og det er grunnen til at Venstre er med på et forslag om å få en bredere gjennomgang av hva skolenedleggelser fører til når det gjelder skoleskyss. Så står vi også sammen med Fremskrittspartiet om et forslag som går på at vi skal være helt sikre på at man lokalt faktisk gjør en konsekvensvurdering når man legger ned en skole, og at man også får på bordet hva man eventuelt vil bli påført av skysskostnader. Det er ikke sikkert at det vil endre på en lokal politisk vurdering, men det gir en allmenninnsikt for alle politikere. Enten de er valgt kommunalt, eller de er valgt på andre forvaltningsnivåer, i fylke eller stat, driver vi politikk både innenfor politiske partier og i samarbeid med hverandre, og den innsikten vi da får, får vi jo alle, for at vi skal bli klokere alle sammen. En serie av forslagene her har nettopp som hensikt å øke den innsikten, slik at – for å si det rett ut – vi kan stå fram som ombud og ikke bare opplever at systemet kjører forbi, og så får vi en tørr kommentar om at sånn er livet. Mange av oss føler nettopp at det å drive politisk arbeid – for min egen del har jeg gjort det både svært lokalt, i bydelsutvalg, i kommunestyre og på Stortinget – er en ombudsgjerning. Jeg har aldri akseptert den rådende tendens, at jo mer komplisert samfunnet er blitt, jo mer skal jeg bøye hodet mitt og slutte å være ombud. Det er en mentalitet jeg har liten sans for. Det er riktig at når noe blir komplisert, øker det utfordringen til hvordan man skal takle det – men da får vi gjøre det.

Så jeg viser bare til det forslag som Venstre har sammen med andre partier i innstillingen, og som vi vil stå for. Men jeg vil gjerne understreke representanten de Ruiters alvor når han snakker om sikkerheten for barn, og håper det også kan lede til kommentarer fra statsråden senere i dag.

Statsråd Øystein Djupedal [20:56:19]: Skolebarntransport er fylkeskommunenes ansvar, og disse har stor frihet til å utforme skoleskysstilbudet innenfor gjeldende rammer. Fylkeskommunene kan gjennom avtaler med transportører opprette egne skolebarntransporter og tilpasse tilbudet slik at alle sikres sitteplass.

Skolebarntransport er imidlertid i dag ofte integrert i det ordinære rutetilbudet og omfattes uansett av vegtrafikklovgivningens regler om sikring av passasjerer. Det synes ikke hensiktsmessig å ha ulikt regelverk om sikring av barn under henholdsvis transport til og fra skolen og transport utenfor skoletid.

Vegtrafikklovgivningens regler på dette området er i stor grad utledet av de plikter Norge er pålagt gjennom EØS-avtalen. I enkelte tilfeller har Norge likevel pålagt sikring utover disse minimumskravene, herunder bl.a. at sjåføren har ansvaret for at barn under 15 år bruker tilgjengelig sikkerhetsutstyr.

Jeg vil understreke at fylkeskommunene og kommunene fortløpende må vurdere om både rutetilbudet og skolebarntransporten er tilfredsstillende når det gjelder bruk av ståplasser. Det forventes også samordning mellom disse for å unngå større variasjoner i tilbudet til brukerne.

Jeg har også merket meg at komiteen ber Regjeringen vurdere behovet for endring og presisering i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, eventuelt en ny forskrift til opplæringsloven, for å sikre elever forsvarlig skoleskyss.

Når det gjelder forslaget om å innføre et krav om å pålegge kommunene å foreta utredning av konsekvensene for skoleskyssen ved nedlegging av skoler, registrerer jeg at flertallet i komiteen avviser forslaget. Jeg er av den oppfatning at fastsettelse av skolestruktur hører inn under det kommunale selvstyret. Jeg mener derfor det ikke er hensiktsmessig å innføre formelle krav til hva som skal utredes ved denne typen strukturendringer og strukturbeslutninger. I tillegg vil jeg peke på at rapporten fra Nordlandsforskning, som det vises til i forslaget, ikke fant belegg for at budsjettstrategiske hensyn, dvs. overvelting av kostnader på fylkeskommunene, ble tillagt avgjørende vekt ved beslutning om skolenedleggelser i kommunene. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for å innføre et utredningskrav for kommunene.

Komiteen ønsker at Regjeringen gjennomgår kostnadsfordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene med hensyn til skoleskyss. Det vil vi selvsagt gjøre. For øvrig registrerer jeg at flertallet i komiteen avviser forslaget om å overføre ansvaret for skoleskyssen fra fylkeskommunene til kommunene. Opplæringsloven § 13-4 om skyssansvaret fastslår at kommunene er ansvarlige for skyss av elever, og at kommunene skal betale refusjon etter persontakst, og at fylkeskommunene, i samråd med kommunene, skal organisere skoleskyssen. Dette mener jeg gir en hensiktsmessig balanse mellom kommunalt selvstyre og stordriftsfordeler ved skoleskyss. Det siste henger først og fremst sammen med at fylkeskommunene i større grad enn kommunene kan se skysstilbudet i et stort område i sammenheng og dermed redusere prisen på tjenesten. I tillegg vil trolig fylkeskommunene ha større forhandlingsstyrke overfor busselskapene enn hver enkelt kommune har hver for seg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [20:59:45]: Allerede i 2004 ble det fremmet et lignende forslag i Stortinget om forbud mot transport av skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Stortingets flertall sa også den gangen at man var svært opptatt av sikkerheten til barn og sikkerheten til dem som var i skolebussen – de som da ble transportert til og fra skole.

Men en oversikt i år viser at det kun er fire av fylkene som helt eller delvis har fulgt opp kravet om at alle barn skal ha en egen sitteplass på skolebussen. Dette viser at det er et stort flertall av fylkene som ikke har økonomi til eller har prioritert at barn og unge på vei til skolen skal ha et sete å sitte på, og en trygg skolevei.

Er statsråden bekvem med at så mange elever blir transportert til og fra skolen på en utrygg måte?

Statsråd Øystein Djupedal [21:00:39]: La meg understreke at det systemet vi har for skoleskyss, er forankret i Stortinget gjennom en rekke behandlinger, og jeg tror at ingen av Stortingets medlemmer eller, for den saks skyld, Regjeringens medlemmer ønsker at skoleskyss skal foregå uforsvarlig eller på noen måte være utrygg. Og det er heller ikke grunnlag for å si at det skjer. Heldigvis viser rapportene at det er få skader under skoleskyss, og at det gjennomsnittlig er få barn som står.

I en rapport fra SINTEF fra 1998 anslås det at gjennomsnittlig andel skolebarn som må stå til eller fra skolen, ligger i området 2–5 pst. Det anslås videre at om lag 40 barn blir skadet årlig i forbindelse med busstransport. Dette er i all hovedsak lettere skader.

Det er klart at dette i seg selv er 40 barn for mye, men samtidig er det vanskelig å se at en omfattende endring av dette systemet vil kunne ha avgjørende virkning slik at dette tallet blir lavere.

Jeg har tillit til at fylkeskommunen gjør dette på den beste og tryggeste måten.

Gunnar Gundersen (H) [21:01:45]: Vi står midt oppe i en regionreform som, så vidt jeg vet, ikke er helt ferdig utredet, og som skal finne sine løsninger. Det å forsøke nye løsninger som også kan belyse om fylkes- og regionnivået er nødvendig, burde sånn sett være interessant. Vi har i og for seg gitt uttrykk for at vi ser poenget med forhandlingsstyrke og dette med kompetanse og kunnskap rundt det å legge til rette for rutenett og slike ting, men spørsmålet er om statsråden vil ta initiativ til at enkeltkommuner eller kommuner i samarbeid kan få anledning til forsøk med å ta ansvar for skoleskyssen i sitt nærområde.

Statsråd Øystein Djupedal [21:02:31]: I utgangspunktet ser ikke jeg behov for det, for jeg mener at fylkeskommunen har gjort dette på en hensiktsmessig og god måte. Det er klart at det finnes stor variasjon i hvordan man organiserer dette, men det finnes etter mitt skjønn helt åpenbare, gode argumenter for hvorfor fylkeskommunen skal gjøre det.

De antakelser om ikke minst skolenedleggelser og overvelting av kostnader som har vært reist i debatten, mener jeg Nordlandsforsknings rapport viser at det ikke er hold i. Jeg mener derfor at den måten man i dag har organisert det på, er en hensiktsmessig måte. Men la meg understreke at det selvfølgelig påhviler fylkeskommunen et ansvar for å sørge for at transporten er trygg og sikker. Og mitt inntrykk er at det er et ansvar fylkeskommunen tar.

Thore A. Nistad (FrP) [21:03:24]: Jeg har hatt den glede, eller «uglede», å høre på slutten av denne debatten. Det er en debatt som jeg har vært inne i tidligere, for jeg har faktisk laget en del av det dokumentet – for en del år siden. Det gjelder forslaget om at barn skal ha sitteplass på buss – og jeg synes det er uverdig at de ikke har det i dette landet. Jeg har derfor lyst til å stille statsråden et spørsmål.

Statsråden har stor tillit til fylkeskommunen. Det kan jo være greit. Men det er 40 skadde barn hvert år. Det er tross alt veldig mye, synes jeg, mens statsråden ser ut til å bagatellisere det – det er ikke så veldig mye.

Men dette forumet bestemmer jo at jeg skal sitte med bilbelte. Det skal jeg også gjøre på buss. Hvorfor vil ikke da statsråden si at ok, dette skal også gjelde for barn?

Statsråd Øystein Djupedal [21:04:23]: Man skal være ytterst varsom med hvordan man bruker tall. Når jeg ønsket å legge fram for Stortinget de tall som er tilgjengelige gjennom SINTEFs rapport for 1998, er det fordi det foretas – uten at jeg har tallet i hodet – veldig mange tusen reiser pr. år. Heldigvis foregår de aller fleste av disse i trygghet og sikkerhet.

Så kan det selvfølgelig skje ulykker – og det skjer helt uavhengig av hvilken sikkerhet man har. Mitt ønske er at all skoleskyss og annen transport skal foregå tryggest mulig. Jeg har tillit til fylkeskommunen her. Fylkeskommunen har nå gjennom våre budsjetter fått en betydelig styrket økonomi, som gjør at den i større grad kan ta dette ansvaret alvorlig – hvilket var mer krevende før, da fylkeskommunen hadde dårligere økonomi. Jeg tror nok også denne debatten er med på å bevisstgjøre fylkeskommunen med tanke på det ansvaret den faktisk har. Jeg håper jo at det betyr at fylkeskommunen da sørger for – la meg understreke det – at barn har sitteplass, men jeg synes at denne debatten i seg selv viser at det er mange argumenter for at dette ansvaret er lagt til fylkeskommunen.

Odd Einar Dørum (V) [21:05:31]: Jeg har et veldig kort spørsmål: Hva er det som hindrer statsråden i å forsikre gjennom en forskrift at barn skal ha sitteplass på skoleskyssbuss?

Statsråd Øystein Djupedal [21:05:46]: La meg si at jeg har gått nøye inn i dette. Så langt jeg klarer å se, er det ingenting i dette materialet som tyder på at det er nødvendig med en forskriftsendring. Tvert imot tror jeg det er nødvendig bare å understreke det ansvaret fylkeskommunen har for trygg transport av barn, og at man selvfølgelig i størst mulig grad skal legge til rette for at barn har sitteplass.

Samtidig er skoleskyssen mange steder koordinert med øvrig transport som fylkeskommunen i dag har ansvaret for. På den måten er det veldig vanskelig å tenke seg at man eksplisitt skal ha regler for det som er skoletransport, og det som er annen, alminnelig trafikk. Denne debatten og for øvrig også den oppmerksomhet som denne saken kontinuerlig har, gjør at jeg har tillit til at fylkeskommunen tar det ansvaret alvorlig.

Thore A. Nistad (FrP) [21:06:42]: Nå er jeg kanskje litt ivrig og tar i litt – men tross alt: Hvis det er en noenlunde ny buss med sikkerhetsseler som blir satt inn i en skolebarntransport, er altså læreren pålagt å sitte med bilbelte. Det er også du, hvis du går på den bussen – men elevene kan en stue inn i midtgangen uten at de er pålagt å sitte, med sele. Er dette riktig?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå gjennom presidenten.

Statsråd Øystein Djupedal [21:07:17]: I det praktiske liv vil en skolebuss ofte være koordinert med annen transport. Det betyr at så langt det overhodet er mulig, skal barn selvfølgelig sikres i bil, som voksne skal sikres i bil. Det er et ansvar som påligger sjåføren. Det betyr at det skal man. Så vil jeg tro at alle fylkeskommuner anstrenger seg maksimalt for at barna skal ha en trygg og sikker skoleskyss. Mitt inntrykk er at det skjer. De rapportene vi har, viser det.

Jeg vet ikke hvor mange tusen skoleruter vi har, og hvor mange barn det er som blir fraktet hvert eneste år med skoleskyss, men antallet er betydelig. Heldigvis er det, så langt vi vet, et relativt lavt antall skadde, på tross av de mange tusen turene som kjøres. Jeg må understreke sterkt at dette er fylkeskommunens ansvar, særlig fordi jeg ikke tror at noen alternativ tilnærming hadde gjort dette bedre. Hadde vi laget en lov eller en forskrift eller pålagt fylkeskommunen dette på annen måte, vil jeg tro at det ikke nødvendigvis hadde resultert i det som er representanten Nistads åpenbart positive engasjement, nemlig at barn skal være sikret i buss. Det engasjementet deler jeg.

Presidenten: Da er replikkordskiftet slutt.

Anders Anundsen (FrP) [21:08:49]: Det er mange som opplever å få sitt lokale skoletilbud fjernet. Barn ned til seksårsalderen forflyttes med buss over store avstander. Eksemplene på uforsvarlig transport og lang transporttid er dessverre mange, og sånn vil det nok antakelig fortsatt være, til tross for at representanten de Ruiter ikke ville tillatt sine barn å ferdes på den måten.

Årsaken til skolenedleggelser er ofte mangelfull oversikt over de totale samfunnskostnadene. Det er vanskelig for foreldre å forstå at deres barn skal tvinges til å sitte i timer på buss hver dag. Det er vanskelig for foreldre å forstå at barn nesten over hele landet transporteres stående i buss.

Forslaget tar egentlig opp spørsmål som det ikke burde være nødvendig å drøfte. Det skulle være en selvfølge at barn ble forsvarlig transportert til og fra skolen. Det er derfor litt gledelig at en hel komite ber departementet om å vurdere behovet for endringer og presiseringer i veitrafikkloven med tilhørende forskrift for å sikre elever forsvarlig skoleskyss. Komiteen er ikke tilfreds med situasjonen.

Jeg ble litt bekymret i replikkvekslingen her, hvor statsråden på mange måter konkluderer med at det ikke er nødvendig å ta denne gjennomgangen fordi det ikke er noe grunnlag for å foreta forskriftsendringer. Jeg tillater meg å se på det som en forsnakkelse og går ut fra at statsråden vil gjennomgå dette, basert på det komiteen har sagt, på en ryddig og skikkelig måte, slik at man kan komme med de endringer som er nødvendige – til tross for at han her gav uttrykk for at det kanskje ikke var nødvendig.

Normalt ville en slik samlet komite innebære at det ikke var påkrevd å følge opp dette i forslags form. Imidlertid er det det konstitusjonelt rette at Stortinget pålegger regjeringen arbeidsoppgaver og oppdrag kun gjennom vedtak. Det ville likevel være en fornuftig arbeidsform, særlig i dagens situasjon med en flertallsregjering, dersom en kunne få en form for stillferdig enighet om at iallfall enstemmige komitemerknader ble fulgt opp av departementet og regjeringen, selv om en ikke er konstitusjonelt forpliktet til å gjøre det. En ville da kunne finne gode og praktiske løsninger i Stortinget på tverrpolitisk front uten å presse gjennom forslag til vedtak, fordi regjeringspartiene uansett vil stemme imot forslag som de kanskje er for, fordi forslagene ikke kommer fra regjeringen. Vi har forsøkt den arbeidsformen i vår komite. I Innst. S. nr. 156 for 2005-06 står det følgende:

«Komiteen viser til at det i dag er 10 såkalte særskilte skoler for funksjonshemmede, rusmisbrukere mv. med til sammen ca. 450 elever. Komiteen vil be departementet komme tilbake til spørsmålet om offentlig tilskudd til disse skolene i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.»

Bakgrunnen var at Hopen videregående skole, som er en skole for tidligere rusmisbrukere, trengte tilskudd til bygningsmessige investeringer. Komiteens intensjon var at vi skulle få en fullstendig og total gjennomgang i statsbudsjettet for 2007 for å finne en løsning for alle disse ni skolene, i tillegg til Hopen, som er godkjent etter bestemmelsene om særskilt skole for funksjonshemmede.

Saksordføreren, Anna Ljunggren, gjorde en utmerket jobb for å samle komiteen om en god og praktisk løsning. I budsjettet for 2007 har ikke departementet kommet med noen helhetlig og fullstendig løsning i tråd med komitemerknadene. Jeg kan ikke sable ned statsråden for ikke å følge opp Stortingets merknader, for vedtaket som ble fattet i salen, i tillegg til departementets oppfølging, var at forslaget vedlegges protokollen. Men det setter det praktiske samarbeidet i komiteen på en prøve, for der er vi avhengige av muligheten til å finne gode og praktiske løsninger. Derfor har vi måttet ta opp forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Venstre, for å sikre departementets oppfølging.

Jeg har imidlertid et lite håp om at statsråden i dag kan avklare at departementet likevel føler seg forpliktet til å følge opp i hvert fall enstemmige komitemerknader, selv om det ikke fattes konkrete vedtak. Da vil forslagsstillerne i hvert fall vurdere å gjøre om forslag nr. 2 til et oversendelsesforslag. Vi må drøfte det noe nærmere, på bakgrunn av de svarene som ble gitt i replikkvekslingen.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [21:13:30]: Dette er en veldig viktig sak. Det handler om hverdagen til mange hundre skoleelever som hver eneste dag blir transport med buss til og fra skolen. Mange av dem opplever utrygghet ved at de må stå i bussen og ikke får sitteplass, som de aller fleste andre får når de tar buss.

Bussene som benyttes til skoletransport, er ofte både gamle og utslitte. Dessverre viser det seg med jevne mellomrom at de også har mangler i forhold til trafikksikkerhet. Jeg synes det er en håpløs situasjon at mange av de unge fortsatt skal føle den utryggheten, at foreldre er utrygge fordi de er usikre på hvordan det går med barna deres mens de er på vei til og fra skolen.

Jeg synes det er ganske interessant når vi diskuterer dette temaet: Som foreldre er man, når man er ute og kjører med barna sine, pliktig til å ha barnesikring – barna skal sitte i belte for å være trygge og sikre i trafikken. Og dersom man ikke oppfyller de kravene, blir man bøtelagt hvis man blir stoppet langs veien. Det blir jo da et stort paradoks at man hele tiden innprenter barna sine at de skal ha på sikkerhetsutstyr når de kjører i bil, men når de tar bussen eller når de er på vei til skolen, er det ikke lenger krav om det.

Når jeg velger å ta bussen fra Telemark til Oslo, får jeg både et sete å sitte på og sikkerhetsutstyr som jeg skal ha rundt meg for å være sikker på å få en trygg transport, mens skolebarn ikke skal ha den samme tryggheten når de skal til og fra skolen.

Jeg må også si at det er ganske spesielt at det forrige storting i forbindelse med Nasjonal transportplan gikk inn for, sammen med Staten vegvesen, at man skulle ha en nullvisjon, altså null hardt skadde og drepte i trafikken. Da synes jeg det blir et stort paradoks at skoleelever skal kunne sendes til og fra uten at det er et krav om at de skal ha et sete å sitte på og sikkerhetsutstyr for å sikre dem mens de sitter i bussen.

Representanten Freddy de Ruiter kunne ikke skjønne hvordan fylkespolitikerne kunne gamble med dette. Problemet til fylkespolitikerne er at man står overfor store økonomiske utfordringer, og dessverre er det slik at dette er ikke en pålagt oppgave i henhold til lovverket. Det er en anbefaling om at alle skal ha en sitteplass, men det er altså ikke noe pålegg fra dette organ. Det er det jeg hadde håpet at man skulle få.

Så helt til slutt: Freddy de Ruiter sa at han ikke ville akseptere at hans datter måtte stå på skolebussen. Jeg er litt spent på hva han vil si til alle de foreldrene som hver eneste skoledag opplever at deres barn må stå på skolebussen, at de ikke får en ordentlig sitteplass og ikke har trafikksikre forhold.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Øystein Djupedal [21:17:05]: Som jeg har sagt tidligere i et replikkordskifte, merker en statsråd seg bestandig det som sies både i flertalls- og mindretallsmerknader og forslag i Stortinget. Det gjelder selvfølgelig også i denne saken.

Når det gjelder den innstillingen som representanten viser til, knyttet til et dokumentforslag i Stortinget i vår, har komitemerknaden to ledd. Det første leddet dreier seg om driftsutgifter til skoler for funksjonshemmede. Det har vi kvittert ut ved at det er videreført i det forslaget som nå ligger til behandling her i Stortinget. Det andre dreier seg om å gi en vurdering av skoler for funksjonshemmede og deres behov for statlig støtte til f.eks. utbygging. Departementet har i høringsnotatet som er sendt ut i forbindelse med friskolene, varslet at denne vurderingen vil bli lagt fram for Stortinget som egen sak våren 2007. Friskoleloven er nå på høring. Det betyr at vi har til punkt og prikke tilbakemeldt til Stortinget på disse punkt. Det siste punktet vil også komme tilbake til Stortinget for en mer omfattende behandling knyttet til friskoleloven.

Freddy de Ruiter (A) [21:18:26]: Jeg fikk en utfordring fra representanten Hoksrud som jeg gjerne vil besvare.

Men aller først har jeg enda en gang lyst til å presisere hva en enstemmig komite har gått inn for, slik at dette ikke bare blir en retorisk øvelse. Det står:

«Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere behovet for endringer og presiseringer i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, eventuelt ny forskrift til opplæringsloven, for å sikre elevene en forsvarlig skoleskyss.»

Det er det vi er enige om.

Når det gjelder det at jeg ikke ville sende min datter på ni år stående på en skolebuss, og hva jeg vil si til foreldre i samme situasjon, vil jeg selvfølgelig si at de ikke bør akseptere det. Kanskje det ville være med på å presse eventuelle lokalpolitikere og andre til å sikre at man får en sikker og forsvarlig skoletransport.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.