Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eva M. Nielsen (A) [13:55:07]: (ordfører for saken):Det er for tida stor interesse over hele landet for å bygge og drive mikro- og minikraftverk. I sum kan denne satsinga gi et kjærkomment bidrag til kraftbalansen, men også styrket lønnsomhet for berørte grunneiere.

I forslaget viser Høyre til at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny kraftproduksjon fra småkraftverk. Da er det viktig å legge til følgende: Dette er en rein teoretisk beregning på bakgrunn av GIS-kartlegginga, som ikke tar hensyn til verken miljøvirkning, brukerkonflikter, eiendomsforhold, kapasitetsbegrensninger på nettet osv.

Dette tallet, 25 TWh, er rein teori og kun riktig dersom man tar kartet for seg og legger i rør alt av små bekker og vannfall. Med andre ord: 25 TWh er et altfor høyt anslag. Men småkraftverk er et godt bidrag og et viktig satsingsområde i norsk energipolitikk.

Økninga i mengden av konsesjonssøknader har medført lengre saksbehandlingstid hos NVE. Dette er én av begrunnelsene for Dokument nr. 8-forslaget om at den enkelte kommune skal gis konsesjonsmyndighet for småkraftverk på opp til 1 MW.

Dagens lovverk åpner for at småkraftverk som ikke er i konflikt med allmennhetens interesser, ikke trenger konsesjon hos NVE. Slike kraftverk kan altså bygges ut uten en omfattende og tidkrevende konsesjonsbehandling. Dokument nr. 8-forslaget berører derfor bare konsesjonssøknader der det er dokumentert konflikt mellom natur, miljø, landskapsvern og/eller friluftsinteresser.

For ytterligere å effektivisere konsesjonsbehandlinga har Olje- og energidepartementet nå ute på høring forslag til faglige retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Et slikt planverk er et godt redskap for å effektivisere konsesjonsbehandlinga.

I tillegg er departementet i gang med å utrede om det kan være hensiktsmessig å delegere kompetansen til å fatte vedtak om det foreligger konsesjonsplikt for mikro- og minikraftverk, til kommunene.

Videre viser jeg til St.prp. nr. 1 for 2006-2007, budsjettproposisjonen, der Regjeringen styrker NVEs budsjett med 14,4 mill. kr. Økninga skal bl.a. gå til å styrke saksbehandlingskapasiteten, en økning vassdrags- og energidirektøren har anslått til ti ekstra saksbehandlingsårsverk.

Fra de rød-grønne partienes side vil vi understreke viktigheten av at konsesjonsmyndigheten har brei og solid kompetanse både innen hydrologi, miljø, landskapsestetikk, sikkerhet og energiforhold. Det vil bli vanskelig, om ikke umulig, for den enkelte kommune å inneha denne type kompetanse.

Når forslagsstillerne hevder at lokal konsesjonsmyndighet vil øke det lokale selvstyre, glemmer Høyre-representantene at kommunestyrene i dag har stor mulighet til å påvirke konsesjonsbeslutninga. Kommunestyrene behandler alle konsesjonssakene før avgjørelse tas og konsesjonsmyndigheten har lang tradisjon i å vektlegge lokale myndigheters standpunkt.

Flertallets begrunnelse for ikke å delegere konsesjonsmyndighet for småkraftverk til kommunene er hensynet til forsvarlig og enhetlig saksbehandling. Flertallet tilrår at forslaget ikke bifalles.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:59:24]: Fremskrittspartiet stiller seg svært undrende til at Regjeringen går imot å delegere konsesjonsmyndighet fra NVE til den enkelte kommune for utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk på inntil 3 MW installert kapasitet. Det er uforståelig at Senterpartiet, som vanligvis taler varmt for det lokale selvstyret, ikke kan være med på dette forslaget.

På bakgrunn både av den stadig mer anstrengte kraftsituasjonen i Norge og den lange ventetiden for denne kategori små vannkraftverk burde Regjeringen faktisk være langt mer opptatt av å vurdere alle gode løsninger for å tilrettelegge for økt produksjonskapasitet. Fremskrittspartiet mener i denne sammenheng at det nå er et påtakelig behov for strakstiltak for å korte ned denne lange saksbehandlingstiden, som altså har oppstått hos NVE når det gjelder mikro-, mini- og småkraftverk.

Arbeidet med å korte ned den nevnte saksbehandlingstiden må få meget høy prioritet, og et godt virkemiddel ville selvsagt være å støtte det foreliggende forslaget om å delegere konsesjonsmyndigheten for små vannkraftutbygginger til den enkelte kommune. En saksbehandlingstid på inntil fem år kombinert med det ubehagelige faktum at vi nå er stilt overfor en stadig mer anstrengt kraftsituasjon i Norge, er helt uholdbar, og Regjeringen kan ikke lenger bare sitte og se på denne vanskelige situasjonen. Derfor bør kommunene delegeres konsesjonsmyndighet, altså den konsesjonsmyndighet som NVE har i dag, i denne type saker.

Fremskrittspartiet finner liten grunn til å trekke kommunenes kompetanse på dette området i tvil. Fremskrittspartiet har stor respekt for det kommunale selvstyret og har også tillit til at den enkelte kommune selv er i stand til å gi tillatelse, eller avslå tillatelse, til utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk på inntil 3 MW installert kapasitet. Fremskrittspartiet tror faktisk at den enkelte kommune selv har de beste forutsetninger for å kunne vurdere om en utbygging av små vannkraftverk vil være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i denne type saker.

Vi mener det haster med å styrke kraftbalansen og bedre forsyningssikkerheten, og vi mener det er viktig å øke produksjonskapasiteten innenlands gjennom å stimulere til økt utbygging, av bl.a. små vannkraftverk, slik det er snakk om i denne saken.

Økt utbygging av flere små vannkraftverk er fornuftig, både fordi en utbygging av slike vannkraftverk i sum kan gi et viktig kraftbidrag, og det er slett ikke urealistisk å anta at det kan være snakk om et kraftbidrag på hele 10 TWh. Dette kan også utbygges over relativt kort tid.

Fremskrittspartiet går imidlertid noe lenger enn forslaget fra Høyre. Vi vil ikke sette en grense ved 1 MW installert kapasitet, slik intensjonen i forslaget er. Vi vil sette en grense på 3 MW, da er en del småkraftverk innbefattet. Vi mener det er en fordel at kommunene kan delegeres konsesjonsmyndighet for vannkraftutbygginger, mikro- og minikraftverk, og, som sagt, også for små kraftprosjekter på inntil 3 MW.

Samtidig fremmer Fremskrittspartiet forslag om å innføre klare tidsfrister for saksbehandlingstid. Vi vil at utbyggere av mikro-, mini- og småkraftverk skal få svar på sine søknader i forhold til de bestemmelser som gjelder for byggesaker etter plan- og bygningsloven, slik at man vet hva man har å forholde seg til. Myndighetene kan da kanskje jobbe noe raskere med denne type saker, slik at ventetiden kortes ned.

Utover det jeg har gitt uttrykk for på vegne av Fremskrittspartiet, og det som står i selve forslaget, vil jeg nå bare ta opp de forslag som Fremskrittspartiet er med på, og som er tatt inn i innstillingen.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [14:04:13]: Stortinget har vært ganske flink til å stimulere initiativtakere – grunneiere, Bygde-Norge og bønder – til å satse på utvikling av mikro- og minikraftverk og gjerne også småkraftverk, som ikke hører inn under Høyres forslag i denne sammenheng. Men så gjelder det oppfølgingen! Her har vi sett at også i denne saken, i likhet med i de to foregående, svikter det når man skal legge til rette for å få fortgang i utvikling, tilfredsstille underbalansen i markedet og når det gjelder behovet for å få utviklet ny fornybar energi. Man ser med åpne øyne bort fra det forhold at NVE er blitt en flaskehals i saksbehandlingsprosessen når det gjelder disse små prosjektene, som man ofte ser blir omfattet av den samme nitide saksbehandling som større utbyggingsprosjekt. Når vi tar det i betraktning, er det en særdeles skuffende konklusjon som regjeringspartiene nå faller ned på i dagens debatt.

Jeg kan vanskelig skjønne at statsråden kan være komfortabel med den konklusjonen som trekkes i denne saken. Selv om statsråden i sitt brev til komiteen henviser til en høringsprosess, kan man ikke tolke det som står svart på hvitt i merknader og i innstillingen, og resultatet av stemmegivning i dag, annerledes enn at den endelige konklusjonen er trukket. Da er konklusjonen at dette er for komplisert til at lokalforvaltningen skal kunne håndtere det. Dette har med forsvarlig saksbehandling å gjøre.

Selv om Arbeiderpartiet, SV og senterpartifolk på ethvert bygdemøte, på enhver samvirkelagstrapp, er flinke til å stå opp og si at vi skal ha beslutninger nedenfra og opp i dette samfunnet, må altså beslutningen om et minikraftverk, et mikrokraftverk, et bitte lite kvernhus – disse «mikrostandpunktene», «mikroutredningene» – av hensyn til, som det står i de rød-grønnes merknader, «forsvarlig saksbehandling», foretas i Oslo og ikke på det lokale plan. Jeg kan ikke skjønne hvordan statsråden kan være komfortabel med at de rød-grønne partiene på Stortinget fatter slike vedtak som man legger opp til i dag.

Det står også at «dersom tiltaket kan være nevneverdig til skade eller ulempe for allmenne interesser, er det konsesjonspliktig». Ja, det er veldig, veldig greit. Men hvis disse ulempene skal vurderes, hvem er da nærmere til å gjøre det enn nettopp de som bor der og skal ta beslutninger på vegne av lokalbefolkningen, altså de som sitter i de lokale folkevalgte organene? Nei da, disse beslutningene om mikro- og minikraftverk må også inn til Oslo! Nye flaskehalser oppstår hos NVE, som attpåtil får nye oppgaver som er langt mer omfattende og viktigere enn dette spørsmålet.

Det er ikke rart at vi har en situasjon hvor mange av dem som sitter med egenkapital, med ideer – bønder og bygdefolk, altså folk som lever i Utkant-Norge, og som har muligheter til å utvikle ny fornybar energi – nå legger disse planene bort.

Jeg vil spørre statsråden om han vil legge opp til og bidra til en mer smidig gjennomføring, slik at vi – vi er jo enige om mulighetene, potensialet i disse spørsmålene – kan få en enklere saksbehandlingsprosedyre. Hvis ikke slikt initiativ tas fra statsråden, går Bygde-Norge på nytt glipp av muligheter. Man får igjen vite hva de rød-grønne er imot, men vi får, for tredje gang i dag, ikke vite hva de rød-grønne er for. Derfor avfolkes Bygde-Norge. Derfor får Bygde-Norge, Distrikts-Norge og landbruket færre muligheter til å øke inntektene. Slik bør det ikke være hvis man har både energisituasjonen og den distriktsmessige utviklingen i bakhodet.

Så tar jeg opp Høyres forslag, som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:09:36]: Kraft fra mikro- og minikraftverk gir verdifull, miljøvennlig energi og er en god biinntekt for mange grunneiere. Når miljøhensyn tas, så er dette god miljøpolitikk. Mikro- og minikraftverk er vel egentlig et godt Kinderegg.

Dagens sak dreier seg om å delegere konsesjonsmyndighet for mikro- og minikraftverkene til den enkelte kommune. Kristelig Folkeparti mener prinsipielt at avgjørelser skal tas så nær dem saken angår, som mulig. Derfor henger god kompetanse og nærhet sammen. Samtidig er det viktig at vi alltid ser helheten.

Mange vassdrag ligger i ulike kommuner. Å se vassdraget under ett vil, slik jeg ser det, være viktig, slik at vi også ser ulike utbygginger under ett.

For utbyggerne er saksbehandlingstid viktig. Det er det også for oss. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget om at det bør innføres tidsfrister for behandling av disse sakene, på lik linje med det som står i plan- og bygningsloven.

Når vi snakker om saksbehandlingstid, er jeg også opptatt av at vi skal ha en riktig saksbehandling. På et av mine mange kommunebesøk denne høsten, har jeg møtt en del mini- og mikrokraftutbyggere som har satt i gang, eller som går med ideer og tanker om å gjøre det. Dette er grunneiere og bønder med stor evne til å stå på. Det trengs når en leser NVEs detaljerte kommentarer til kvalitetssikringene av ulike konsesjonssøknader. Ting skal være riktig, ting skal være nøyaktig. Men det må ikke være slik i 2006 at grunneiere må søke konsulenthjelp for å klare å utarbeide konsesjonssøknader, slik disse grunneierne blir anbefalt. Det må være lov å stille seg spørsmålet også i vanskelige saker, om en bør gjøre dem så vanskelige som en nå har gjort dem sett i forhold til hva som skal dokumenteres.

Regjeringen tar til orde for å utrede om det kan være hensiktsmessig å delegere kompetansen til å fatte vedtak om hvorvidt mikro- og minikraftverk skal være konsesjonspliktige. Kristelig Folkeparti ser fram til at denne utredningen blir ferdig. Slik Kristelig Folkeparti ser det, er det viktig at de grepene vi tar på dette området nå, er helhetlige. Vi mener derfor at en eventuell delegering av konsesjonsmyndigheten, som ligger under vannressursloven, må ses i sammenheng med miljø- og ressursforvaltningen, som planlegges i regionene.

Gunnar Kvassheim (V) [14:13:10]: (komiteens leder): Det er stor interesse for å bygge og drive mini- og mikrokraftverk over hele landet. Et samlet storting har også gitt incitamenter for å stimulere slik utbygging, skjønt det støtteregimet for fornybare energi som nå er lagt fram for Regjeringen, er så mye dårligere enn opplegget med grønne sertifikater at en kan stille seg undrende til om en med dette har ment å bidra til utbygging av fornybar energi, herunder også småkraftverk.

Venstre er positiv til mange av de prosjektene som det nå foreligger planer for. De kan gjennomføres uten nevneverdig negativ effekt. Det er slik at selv om vi har sagt nei til flere store vannkraftutbygginger, ligger det store muligheter når det gjelder mini-, mikro- og småkraftverk og også når det gjelder opprusting av eksisterende anlegg. Disse mulighetene bør tas i bruk fordi de kan skaffe ny kraft, og de bør tas i bruk fordi de kan bidra til positiv stimulans av lokalsamfunn, ikke minst i Distrikts-Norge. Det er også god næringspolitikk.

Jeg synes det er positivt at det nå arbeides med fylkesplaner for at en skal se sammenhengen mellom de enkelte småkraftprosjekt. Det vil bidra til en helhet som styrker beslutningsgrunnlaget. Vi vet at mange av dem som jobber med slike prosjekter, opplever at disse har lang behandlingstid – altfor lang i mange tilfeller. Derfor er det viktig å bidra til å korte ned behandlingstiden, og det kan en gjøre gjennom å styrke NVEs kapasitet. De prosjektene som kan være til skade eller ulempe for allmenn interesse, er konsesjonspliktige. Slik bør det også være. De prosjektene som ikke er konsesjonspliktige, kan allerede i dag behandles av kommunene. Venstre er mot, slik forslaget legger opp til, å delegere avgjørelsen i alle de angjeldende prosjektene til kommunene. Det er noen som bør vurderes i en større sammenheng.

Jeg registrerer at Olje- og energidepartementet i brev til komiteen sier at man vurderer å delegere avgjørelsen om hvilke saker som skal være konsesjonspliktige, til kommunene, og vi avventer den vurderingen Regjeringen der skal foreta.

Venstre støtter prinsippet om at avgjørelser bør tas så nær dem det angår, som mulig. Men det er også i noen sammenhenger viktig å ivareta overordnede miljø- og arealhensyn. Slike vurderinger hører i en del saker hjemme i et mer overordnet organ. Venstre er imidlertid åpne for å vurdere, slik det framgår av vår felles merknad med Kristelig Folkeparti, om disse oppgavene skal tilføres det regionale nivået. Vi mener det bør være naturlig at Regjeringen i forbindelse med den drøftingen som nå pågår om framtidige regioner og hvilke arbeidsoppgaver de skal ha, også inkluderer dette i den vurderingen.

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:16:48]: Regjeringen ønsker å bidra til at vi kan hente ut det potensialet som ligger i utbygging av små vannkraftverk, og er derfor opptatt av en smidig, men forsvarlig saksbehandling.

Kommunene behandler allerede i dag en rekke mikro- og minikraftverk som byggesaker etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder kraftverk som har så små virkninger at de ikke utløser konsesjonsplikt etter vannressursloven. Som jeg har gjort rede for i Stortinget tidligere, er det dessuten gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere konsesjonsbehandlingen hos NVE. NVE har det siste året bl.a. bedret tilgjengeligheten for strømlinjeformet informasjon til tiltakshaverne gjennom å legge ut veiledningsmateriell og søknadsmaler på Internett. Den interne saksbehandlingen er også gjenstand for kontinuerlig effektivisering. I statsbudsjettet for 2007 er det forutsatt at NVE skal prioritere konsesjonsbehandling og arbeid knyttet opp mot forsyningssikkerhet. NVE vil øke behandlingskapasiteten med inntil ti årsverk. Dette innebærer at saksbehandlingskapasitet når det gjelder anlegg for kraftproduksjon, blir styrket.

Selv om jeg ser det som viktig å effektivisere og forenkle saksbehandlingen, er det også viktig å sikre at konsesjonsbehandlingen skjer på en forsvarlig måte. Inngrep i vassdrag kan få vesentlige virkninger. Dette gjelder også utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Bred kompetanse og erfaring innen hydrologi, miljø, landskapsestetikk, sikkerhet og økonomi er derfor viktig. Vi må være sikre på at beslutningene som treffes, står seg for ettertiden, og at viktige miljøverdier ikke går tapt.

Hvordan små vannkraftverk påvirker miljøet er helt avhengig av bl.a. plassering og hvordan det enkelte prosjekt tilpasses forholdene på stedet. De samlede virkningene av små vannkraftverk er også avhengig av det totale utbyggingsomfanget innenfor et geografisk område eller region. Dette tilsier at inngrep bør vurderes i et helhetlig perspektiv og ikke være avgrenset av kommunegrensene til tiltakskommunen. Konsesjonsbehandlingen, slik den gjennomføres i dag, fremmer likebehandling på tvers av kommunegrensene og sikrer at hensynet til den totalt sett mest gunstige ressursutnyttelse blir vurdert. Kommunene står helt sentralt som en vesentlig høringsinstans under konsesjonsbehandlingen.

Det fremmes også forslag om at det skal settes tidsfrister for saksbehandlingstid for småkraftsaker, slik det er gjort i plan- og bygningsloven for byggesaker. Til det er å si at kvaliteten på de søknadene NVE mottar, kan variere mye, og det vil i mange saker være behov for å be om tilleggsutredninger for å få konsekvensene tilstrekkelig utredet. Befaring og eventuelle krav om tilleggsutredninger må også gjennomføres til riktig tid på året for å gi tilfredsstillende informasjon. Dette gjør at behandlingstiden naturlig nok kan variere ganske mye. Under konsesjonsbehandlingen kan det være aktuelt å gjøre til dels store endringer i prosjektet, noe som også kan øke den samlede behandlingstiden.

Det som kan oppfattes som lang behandlingstid, har ofte sin årsak i forhold som skal sørge for en best mulig utnyttelse av småkraftpotensialet. Å finne de beste prosjektene gjøres ikke bare av hensyn til miljøet, men også av hensyn til kraftproduksjonen. Av den grunn støtter jeg ikke forslaget om å innføre tidsfrister for saksbehandlingstiden. NVE er som ethvert forvaltningsorgan selvsagt forpliktet til å gi et foreløpig svar og en begrunnelse dersom behandling av søknaden vil ta tid. I det foreløpige svaret vil det også, så langt det er mulig, sies noe om framdrift, eksempelvis når det vil bli foretatt befaring, og når man kan forvente sluttbehandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til NVEs anslag om et potensial på landsplan på 25 TWh ny kraftproduksjon fra småkraftverk. Det er viktig å understreke at dette er et teoretisk potensial, beregnet på bakgrunn av en GIS-kartlegging som ikke tar hensyn verken til miljøvirkninger, brukerkonflikter, eiendomsforhold, nettilknytning eller kapasitetsbegrensninger i nettet. Dette er derfor et for høyt anslag på hvor stor energiproduksjon denne typen kraftverk totalt sett kan forventes å bidra med. Dette endrer selvsagt ikke det faktum at ethvert bidrag til å bedre kraftbalansen er verdifullt.

Som det framgår av komiteens innstilling, er departementet i gang med å utrede om kompetansen til å fatte vedtak om det foreligger konsesjonsplikt for mikro- og minikraftverk kan delegeres fra NVE til kommunene. Tiltak som etter vannressursloven vurderes ikke å være til noen nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser, unntas fra konsesjonsplikt. Konsesjonspliktvurderingen foretas i dag av NVEs regionapparat, og prosjekter som ikke er konsesjonspliktige, behandles i kommunene som byggesak etter plan- og bygningsloven. I perioden 2001–2005 ble om lag 300 prosjekter vurdert ikke å være konsesjonspliktige og ble dermed behandlet i kommunene. Dette tilsvarer altså tre av fire prosjekter.

En slik delegering vil avlaste konsesjonsmyndighetene for en omfattende saksmengde forut for selve konsesjonsbehandlingen av de prosjekter som omfattes av konsesjonsplikten. På den andre siden kan kommunene selvsagt komme i konflikt med behovet for en helhetlig vurdering av inngrep på tvers av kommunegrenser, slik komiteens flertall påpeker i innstillingen. Departementet er nå i ferd med å utrede virkningene av dette tiltaket og vil komme tilbake til det ved en senere anledning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [14:22:20]: Det er bare å konstatere at Regjeringen her, som i de to foregående saker, opptrer som en brems for alle gode tiltak som kan skape ny tiltrengt produksjonskapasitet av elektrisk energi i Norge. Fremskrittspartiet er meget skuffet over dette.

Når det gjelder det som er intensjonen i dette forslaget, å delegere konsesjonsmyndighet til kommunene, anser Fremskrittspartiet det som et meget godt forslag. Vi har også kommet med noen tilleggsforslag som ytterligere forsterker de gode hensiktene.

Det som for så vidt var kjennetegnende ved statsrådens innlegg, var en slags mistillit til kommunenes kompetansenivå i forhold til å kunne håndtere denne typen saksbehandling. Da er mitt spørsmål: Hvorfor i all verden er statsråden så skeptisk til kommunenes kompetanse til å håndtere disse sakene, som dette forslaget innebærer?

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:23:30]: For det første er det slik, som det er blitt sagt, at vi er i ferd med å utrede muligheten for at kommunene skal ta stilling til hvorvidt det foreligger konsesjonsplikt eller ikke. Jeg tror det må erkjennes at omfanget av disse utbyggingene er vidt forskjellige. I de siste fem årene har kommunene faktisk behandlet tre av fire søknader etter plan- og bygningsloven, som jeg sa i mitt innlegg. Det tilsier altså at kommunene behandler et stort antall av de saker som foreligger. Og hvis – jeg understreker hvis – kommunene også får ansvar for å vurdere hvorvidt det foreligger konsesjonsplikt eller ikke, har vi foretatt en omfattende delegering.

Så må representanten heller ikke glemme at det foreligger omfattende ankemuligheter, så det at saker behandles lokalt og kanskje blir anket, og i neste instans må opp på et høyere forvaltningsnivå, kan også innebære betydelig forsinkelse av saker. Men i dag behandler kommunene et stort antall av disse sakene etter plan- og bygningsloven.

Ivar Kristiansen (H) [14:24:46]: Når Høyre snakker om totalt potensial på enten småkraftverk på 25 TWh eller mikro- og minikraftverk på 10 TWh, er tallene selvfølgelig hentet fra autoritativt hold og er et teoretisk estimat, men jeg hadde trodd at vi var enige om at mikro- og minikraftverk var et stort potensial for utvikling av ny fornybar energi, og i tillegg en mulighet til økte inntekter for Bygde-Norge. Da lurer jeg på om ikke statsråden er enig i at lang saksbehandlingstid, flaskehalser som vi har og som utvikler seg nå, er en sterk bremse for å nå de mål vi alle har satt.

Så registrerer jeg at Senterpartiet, på mange måter forståelig nok, velger å flykte fra stortingssalen når vi behandler dette spørsmålet. Jeg vet ikke om det er i grenseland å spørre en eks-senterpartileder om det nå er blitt sånn i Senterpartiet at man tror at den sunne fornuften har forlatt landsbygden, mens saker som gjelder mikro- og minikraftverk, på dette nivået skal presses ned til hovedstaden for såkalt ansvarlig saksbehandling.

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:26:01]: Vi er enige om at det er et stort potensial for å bygge mini-, mikro- og småkraftverk. Vi er enige om at lang saksbehandlingstid er uheldig, og vi gjør det vi kan for å unngå det, bl.a. gjennom å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE. Jo, vi er enige om at vettet er noenlunde likt fordelt i dette landet, og derfor behandler da også kommunene allerede i dag tre av fire søknader etter plan- og bygningsloven. Det er de færreste sakene som avgjøres som konsesjonssaker.

I dag er det NVE som avgjør om en sak er konsesjonspliktig eller ikke, men der har vi altså, som jeg allerede har sagt, satt i gang en utredning for å se om også det kan delegeres til kommunene, og det vil vi komme tilbake til. Dette burde være tilfredsstillende, også ut fra de ønsker som Høyre har gitt uttrykk for.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:27:00]: Jeg skal stille et helt enkelt spørsmål som jeg håper statsråden kan svare ganske enkelt på, så vi ikke drar ut denne debatten mer. Spørsmålet går på om statsråden er enig i at delegering etter vassdragsloven bør være et tema i den varslede stortingsmeldingen om regional forvaltning.

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:27:24]: Dette er også et av de forhold som vi vil se på. Når det gjelder den utredningen som vi nå holder på med, om å delegere ansvar til kommunene i forhold til å vurdere konsesjonsplikt, vil vi selvfølgelig ta kontakt med organisasjonene i kommunesektoren for å høre deres syn før det blir tatt stilling til det. I den vurderingen vil vi også skjele til forestående endringer i regionforvaltningen, som representanten spør om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Flåtten (H) [14:28:24]: Jeg tar ordet fordi jeg hørte Arbeiderpartiets talskvinne i forrige sak si at det var unødvendig med lange merknader fordi konklusjonene allikevel stod i Soria Moria-erklæringen.

Når jeg leser den korte, lakoniske merknaden som man har i denne saken, at man mener at kommunene ikke er i stand til å undergi saker som gjelder kraftutbygging, en forsvarlig saksbehandling, fant jeg grunn til å se i Soria Moria-erklæringen på hva som står der om kommunenes rolle.

Jeg siterer:

«Kommunenes rolle som samfunnsutvikler skal styrkes. Kommunene med sitt brede samfunnsansvar er viktigst i folks hverdag og derfor viktigst for å bygge grunnleggende legitimitet til politisk demokrati.»

Jeg skal spare de tilstedeværende representanter for regjeringspartiene for å sitere mer fra Soria Moria-erklæringen. At Senterpartiet ikke har noen representant til stede, andre enn statsråden, tror jeg kanskje har en sammenheng med dette. Hver eneste dag foregår det rundt omkring i landet en kommunal forsvarlig behandling av veldig store saker – plan- og arealsaker og reguleringssaker – med godt resultat. Derfor var det for så vidt betryggende å høre statsråden si at han fortsatt mener at vettet er noenlunde jevnt fordelt i dette landet. Men i det praktiske arbeid tar han ikke særlig hensyn til akkurat det.

Nå kunne man kanskje tro at dette var en enkeltstående sak når det gjelder dette med kraftutbygging, men jeg tror faktisk ikke det. Vi har ikke de store kraftutbyggingssakene i mitt fylke, Vestfold. Til gjengjeld har vi mange store reguleringssaker i strandsonen, som er et område som angår veldig mange. Og det er en tendens – det har vært et par store saker i Vestfold hvor saksbehandlingen foregår på helt normal måte i kommunestyrer, gjennom fylkeskommune og fylkesmann, og hvor Regjeringen nå finner anledning til å gripe inn. Det betyr kort og godt at ordene fra Soria Moria betyr ingen verdens ting. Det er som representanten Ivar Kristiansen har sagt tidligere her i dag, at man ønsker å dra enda flere avgjørelser fra bygda og inn til hovedstaden.

Elisabeth Aspaker (H)[14:31:32]: Det er noe merkelig selvmotsigende over en regjering og en fagstatsråd fra Senterpartiet, som påberoper seg å være distriktenes beste venn, når distriktene i stedet opplever den ene nedturen etter den andre – og det er jo så helt unødvendig. Men dette avslører samtidig den betydelige avstanden det er mellom store ord og evne og vilje til handling. Senterpartiet, som tar mål av seg til å være lokaldemokratiets forsvarer nummer en, opptrer her som en av de verste sentralistene, og gir uttrykk for en mistillit til lokalpolitikere som er både oppsiktsvekkende og uforståelig.

For 14 dager siden møtte jeg ordførerne i Nord-Troms – de fleste rød-grønne. En av de sakene de hadde på sin dagsorden, var kraftutbygging, og de beklaget seg sterkt over søknader om småkraftverk, mini- og mikrokraftverk – som ble liggende ubehandlet hos NVE i årevis. Her snakker vi om en næringssvak region som Regjeringen virkelig skulle anstrenge seg for å imøtekomme.

Jeg har tidligere utfordret landbruksministeren til å engasjere seg for å tilrettelegge for naturbasert reiseliv i Reisa nasjonalpark og landskapsvernområdene i Lyngen – uten respons. Når Høyre nå utfordrer en annen senterpartistatsråd, olje- og energiministeren, til å legge til rette for å få gjennomført lokale planer om småkraftutbygging, ja, så blir også dette initiativet møtt med likegyldighet og avvist fra regjeringspartienes side. Ordførerne i Nord-Troms lurer oppriktig på om Regjeringen virkelig vil være medspiller, eller om den vil være motspiller for folk som vil satse og bo i distriktene.

Det har vært mye snakk om å tenne lys i husene langs kysten. Tenne lys ønsker også de lokale initiativtakerne i Nord-Troms som vil i gang med småkraftproduksjon. Småkraftproduksjon er, som flere har vært inne på her, fornuftig energipolitikk, og det er fornuftig distriktspolitikk. Derfor er det med stor undring vi fra Høyre bare må konstatere at de rød-grønne partiene bruker all sin energi på å nedkjempe dette forslaget.

Statsråden var i sitt innlegg opptatt av at miljøverdier kunne gå tapt, men i Nord-Troms er det faktisk snakk om at bosetting kan gå tapt. Vi snakker altså om småkraftverk – mikro- og minikraftverk – men jeg hører altså at olje- og energiministeren snakker som om det var utbygging av Alta-kraftverkstørrelse man skulle overlate til lokalpolitikerne.

Gunnar Gundersen (H) [14:34:24]: Saken om delegering av konsesjonsmyndighet for mini- og mikrokraftverk er en av de små byggeklosser som viser retning for hvordan vårt samfunn skal utvikles. Tror man på et samfunn som bygges nedenfra og opp, eller er det motsatt? Senterpartiet gir inntrykk av å streve voldsomt for å finne oppgaver som kan sendes nedover i systemet, men når de åpenbare mulighetene dukker opp, sier man nei. Kjærligheten til lokaldemokratiet forsvant brått når det kunne tas på alvor.

«Jeg lover intet, og det løftet skal jeg holde,» er en tidligere svært markant politiker sitert på. Senterpartiet omskriver dette til: «Vi lover mye, men lite har vi tenkt å holde.»

Å lese flertallets innstilling i denne saken er som å søke etter unnskyldninger for å la være å gi lokaldemokratiet innflytelse over egne ressurser. Her er den byråkratiske innfallsvinkel dominerende. Et byråkrati vil jo ikke gi fra seg arbeidsoppgaver frivillig. Det vil umiddelbart finne argumenter for hvorfor byråkratiet heller må vokse. Senterpartiet gjør et knefall for denne argumentasjonen med sin avvisning av dette forslaget!

I stedet for å si at vi har tillit til at de aller fleste lokalsamfunn har en interesse av å utvikle sitt ressursgrunnlag på en forsvarlig måte, holder man dem unna ansvaret ved å henvise til «hensynet til forsvarlig saksgang». Det står ikke til troende i en sak der vi ser på inngrep som er små og lite konfliktfylte i de aller fleste tilfeller.

Det norske landbruk har en kjempeutfordring i å finne nye inntektsmuligheter. Her ligger det en slik. Utnytting av småkraftmulighetene byr på muligheter for god lønnsomhet og kan gi store investeringer og mye aktivitet i Distrikts-Norge. I tillegg kan landbruket bedre sin image ved å bidra til å løse opp i en presset nasjonal kraftsituasjon. Denne muligheten burde omfavnes. I stedet hemmes den av sen saksgang og manglende byråkratisk kapasitet. At Senterpartiet ikke ser muligheter for å redusere antall saker gjennom byråkratiet i en slik situasjon, er nokså talende for partiets tenkning i øyeblikket. Når det kommer til praktisk politikk, står det ikke helt til troende når det gjelder lokalt selvstyre.

Høyre vil ha fokus på mulighetene økt utbygging av småskala kraftproduksjon i distriktene kan gi både for verdiskaping lokalt og ikke minst for å sikre kraftforsyning. Vi foreslår derfor en pakke med tiltak som går ut på å unnta de minste prosjektene fra en for omfattende saksgang, styrke saksbehandlingskapasiteten og styrke lønnsomheten for småkraft gjennom endringer i skattesystemet. Dette er framtidsrettet politikk. Det kan åpne for aktive, spredte eiermiljøer lokalt som utvikler lokale ressurser. Det er å ta Distrikts-Norge på alvor – ikke bare i ord, som Senterpartiet gjør, men også i praktisk politikk.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:37:44]: Det er trist å konstatere at det rød-grønne flertallet forkaster nok en mulighet til å gi flertall for et offensivt tiltak i energipolitikken. Det blir med ord, og ikke handling.

Regjeringen har lovet veldig mye, men har levert veldig lite. Det har mange sagt før, og det er like sant for hver mann som sier det. Tidenes fornybar-satsing, f.eks., endte opp med en stortingsmelding på fattige fire sider. Problemet når en tar opp fornybar-satsing, skyldes ofte at det har med småkraftverk å gjøre. Det er et problem i utgangspunktet, er iallfall min konklusjon, fordi det handler om grønne sertifikater.

Allerede fra første dag med rød-grønn regjering var det krangel mellom Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om hva Soria Moria-erklæringen egentlig sa om småkraftverk. Hallgeir Langeland var ute i en rekke medier og sa at her skulle det ikke bygges mer, mens Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet mente at her åpnet Soria Moria-erklæringen for masse småkraftverk. En sånn ulik tolkning av Soria Moria-erklæringen var sannsynligvis grunnen til at en ikke kunne være med på en ordning med grønne sertifikat med Sverige, for den åpner for storstilt småkraftverksatsing.

Dermed har vi altså kommet i en problemstilling der småkraftverk er skadelidende, der Senterpartiet på en måte snur på de fleste områder i forhold til den holdningen de hadde i opposisjon. Verken SV eller Senterpartiet har villet ta ordet i denne debatten, og det illustrerer nok hvor vanskelig småkraftverk er for denne regjeringen.

Det som er litt snodig å observere allikevel, er den manglende tilliten som regjeringspartiene viser lokalstyret når det gjelder litt større småkraftverksaker. Samtidig som statsråden skryter av at tre av fire slike saker allerede avgjøres lokalt i dag, er det altså umulig for de samme fol-kene å kunne ta gode beslutninger i den resterende fjerdedelen! Men vi ser jo at de har den kompetansen som trengs lokalt for å kunne behandle mini- og mikrokraftverksaker. Bruk dem også på de litt større sakene! Det omhandler jo de samme tingene bare i litt større skala. Køen hos NVE viser at noe må gjøres.

Så sier statsråden at han ser på tiltakene og utreder og skal komme med ting. Men meg bekjent har statsråden lovet tilsvarende ting f.eks. når det gjelder en tiltaksplan for Midt-Norge, men planen har fortsatt ikke kommet til Stortinget. Det er derfor viktig for Stortinget å gi signaler til Regjeringen om at dette forventer vi skal komme, og ikke gjøre som de rød-grønne partiene har gjort, og bare si at vi håper at noe kommer, og håper at Regjeringen jobber aktivt med det, for dette er viktig, men vi skal ikke legge noe som helst press på den. Da blir Stortinget kun et rent stemmekveg for regjeringspartiene.

Det er også interessant å registrere ulikhetene i argumentasjonen når en i denne saken viser til at det tekniske potensialet for småkraftverk ikke nødvendigvis alltid er realiserbart, mens en i den første saken som komiteen debatterte i dag, viste til at selv de små dråpene når det gjelder pellets og varmepumper, er viktige i den store sammenhengen.

Så vil jeg til slutt gi en liten stemmeforklaring. Fremskrittspartiet kommer subsidiært til å støtte Høyres forslag, forslag nr. 3, i denne saken.

Eva M. Nielsen (A) [14:41:09]: Jeg skal prøve ikke å forlenge debatten, men når vi ser at Høyre går høyt på banen og flagger lokaldemokratiet i denne saken, kan jeg ikke la være å gå opp og korrigere og si: Har ikke Høyre hørt hva statsråden sa, at allerede i dag behandles tre av fire konsesjonssøknader for små- og mikrokraftverk i kommunene etter bygningsloven, og at lokaldemokratiet fungerer? Det blir noe søkt når man skal prøve å lage en lokaldemokratidebatt og liksom filleriste Senterpartiet i den saken som vi behandler i dag. Jeg trodde samtlige i denne salen var overbevist om lokaldemokratiets fortreffelighet. Etter ti år i ordførerstolen er jeg overbevist om at vettet er likt fordelt. Men det har hendt at jeg har vært i tvil.

Jeg har lyst til å si til representanten Solvik-Olsen at det er flott at Fremskrittspartiet er opptatt av grønne sertifikater. Det er flott at Fremskrittspartiet snakker om NO_x og om CO₂, og at Fremskrittspartiet engasjerer seg. Det skal Solvik-Olsen ha en stor del av æren for. Men jeg tror, president, at Stortinget er tjent med at representantene holder seg stødigere til de sakene som står på dagsordenen, framfor at presidenten åpner for at man til stadighet får lov til å ta avstikkere i den ene og den andre retning. Det har vi sett i hvert fall i dag.

Avslutningsvis har jeg lyst til å antyde helt forsiktig at sjøl om vi har debattert strøm- og energisparing, håper jeg at noen som hører denne debatten, kan sørge for at det blir litt varmere i denne salen, så vi slipper å sitte og fryse under debattene!

Presidenten: Presidenten skal videreformidle det ønsket til rette vedkommende.

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:43:20]: La meg først gjøre en liten presisering og understreke det jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at i perioden 2001–2005 ble ca. 300 prosjekter vurdert til ikke å være konsesjonspliktige, og ble derfor behandlet i kommunene. Dette tilsvarer altså tre av fire prosjekter. Det er ikke slik at konsesjonssaker ble behandlet i kommunene, hvis jeg kom i skade for å si det, det var saker som ble vurdert til ikke å være konsesjonspliktige.

Jeg er usikker på om det er viljen eller evnen til å oppfatte hva jeg sa, som mangler. Men jeg tror man er tidlig ute med å konkludere på hva som kommer til å bli utfallet av denne saken. Det jeg sa, var at departementet nå er i ferd med å vurdere og utrede på om man kan delegere ansvaret for å fatte vedtak om hvorvidt det foreligger konsesjonsplikt for mini- og mikrokraftverk, fra NVE til kommunene. Det vil altså innebære at kommunene selv vil bestemme hvorvidt de skal avgjøre disse sakene, eller om de skal behandles på et høyere forvaltningsnivå. For alle praktiske formål trodde jeg faktisk at det var det representantene fra Høyre også ønsket, at kommunene skulle få den muligheten. Den utredningen er vi altså i gang med, og den saken vil med tid og stunder komme.

Med det burde vel dette for så vidt være rimelig greit avklart.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.