Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Åge Starheim (FrP) [15:42:58]: (ordførar for saka):Komiteen legg fram ei delt innstilling i samband med framlegget frå stortingsrepresentantane Kari Lise Holmberg, Olemic Thommessen og Bent Høie om utviding av opningstida i offentleg sektor.
Dei som står bak forslaget, ønskjer å utvikle ein offentleg sektor som er open, og som yter tenester når innbyggjarane treng det. Forslagsstillarane meiner offentlege kontor på same måten som butikkar må vere tilpassa eit moderne arbeids- og familieliv. Dei meiner også det er enkle og billige grep som skal til, jf. forslaget om målsetjingar for betre opningstider.
I brev av 27. oktober 2006 frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet ved statsråd Heidi Grande Røys går det fram at Regjeringa ikkje støttar forslaget. Regjeringa er likevel samd med forslagsstillarane i at det er viktig at offentleg sektor yter gode og tidsriktige tenester, med stor grad av tilgjengelegheit for innbyggjarane.
Fleirtalet i komiteen – som består av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet – er til liks med forslagsstillarane oppteke av at offentleg sektor yter gode tenester, og at det er god tilgjengelegheit. Fleirtalet viser til at det er ulike behov for ulike delar av landet. Dei meiner difor det må vere lokale myndigheiter, saman med dei tilsette og leiarane på dei forskjellige kontora, som eignar seg best til å fastsetje opningstidene. Eg går ut frå at representantane frå fleirtalet sjølve vil gjere greie for sine synspunkt og sine meiningar i saka, og at dei også tek opp si eiga tilråding.
Framstegspartiet viser til at vi i dag lever i eit samfunn der næringslivet og spesielt tenesteytande næring har tilpassa seg samfunnskrav og samfunnsønske som betyr at folk har tilgang til tenester langt utover det tidsrommet som var vanleg for berre nokre tiår sidan. I dag er det ikkje uvanleg at enkelte tenesteytande næringar har døgnope. Eg kan vise til at på ein såpass liten plass som Måløy i Sogn og Fjordane kan ein handle matvarer og diverse andre varer heile døgnet. Det vert sagt frå dagleg leiar i denne butikken at det er først utpå natta kundane kjem for å handle.
Framstegspartiet meiner ikkje at offentleg sektor skal ha døgnopne kontor. Vi er likevel samde med forslagsstillarane i at ein bør vedta klare målbare målsetjingar om betre opningstider i offentleg sektor. Hovudgrunnen for dette er etter Framstegspartiet sitt syn at offentleg tilsette er til for innbyggjarane og skal yte ein service overfor innbyggjarane rundt om i landet som er tilpassa det som innbyggjarane er vane med elles, og det som er generelle ønske frå innbyggjarane. Det betyr at offentleg sektor må gjere sitt beste for å vere tilpassa dagens moderne arbeids- og familieliv.
Vi har også registrert argument frå innbyggjarane rundt om i landet som går på at dei har vanskar med å få tid til å besøkje offentlege kontor utan å måtte ta seg fri frå arbeidsplassen sin – dette på grunn av at mange offentlege kontor stengjer før eller samtidig med mange industriarbeidsplassar. Dette er ikkje tilfredsstillande etter Framstegspartiet sitt syn.
Framstegspartiet er difor samd med forslagsstillarane i at service overfor den yrkesaktive delen av befolkninga bør prioriterast høgt ved ein kombinasjon av lengre opningstider samt digitalisering av offentleg tenesteyting.
Framstegspartiet er samd i at nokre statlege kontor, eksempelvis dei med stor publikumspågang, skal vere opne til kl. 18 på kvardagar og i nokre tilfelle på laurdagar.
Framstegspartiet støttar også forslagsstillarane i at statlege kontor med publikumsframmøte skal i løpet av denne stortingsperioden ha løysingar for telefonbetening fram til kl. 18 på kvardagar og frå kl. 10 til kl. 14 på laurdagar.
Gjennom nettstadene MinSide og norge.no skal statlege etatar gje informasjon og tilby personlege, elektroniske tenester heile døgnet. Dette skal vere på plass i løpet av 2007.
Framstegspartiet kan ikkje sjå at det er eit heilt urimeleg krav vi stiller til offentleg sektor, dersom offentleg sektor har som mål å tilby tenester til sitt publikum som er i samsvar med det kravet som det same publikumet stiller til anna tenesteytande næring.
Framstegspartiet er klar over at det vil vere utgifter knytt til utvida opningstid, og at ein må organisere arbeidet i statlege etatar på litt andre måtar enn ein gjer i dag. Arbeidstida til dei tilsette må forskyvast, og dermed må ein rekne med nokre utgifter i samband med ei slik ordning. Sett opp mot ein forbetra service overfor publikum, noko som vi er visse på vil verte møtt med stor tilfredsheit blant publikum, er dette verdt utgiftsauken.
Eg tek opp forslaget frå mindretalet i komiteen.
Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt opp det forslaget han refererte til.
Silvia K. Kosmo (A) [15:48:32]: Vi har til behandling i dag et forslag om å utvide åpningstidene i offentlig sektor vesentlig i forhold til dagens åpningstider. I dag er åpningstidene tilnærmet lik ordinær arbeidsdag i de fleste kommuner. Forslagsstillerne peker på et behov for bedre tilgjengelighet for befolkningen, og slår fast at det er et behov for åpningstider til kl. 18 på hverdager, telefonvakt fram til kl. 18 samt lørdagsåpent. Dette skal gjelde alle offentlige kontorer.
Flertallet i komiteen merker seg responsbrevet fra statsråden, og mener Regjeringen er i gang med mange viktige og sentrale problemstillinger med tanke på å bedre tilgjengeligheten til velferdskontorene våre. Det jobbes med å finne gode løsninger når det gjelder modernisering i vårt stadig mer tidsforbrukende samfunn. Det er bl.a. fokusert på digitalisering og bredbåndsutbygging. Distriktspolitikken er igjen på den politiske dagsordenen, og forvaltningsreformer som NAV er godt i gang. Dette er viktige politiske saker for Arbeiderpartiet når vi diskuterer tilgjengelighet for folk.
For Arbeiderpartiet dreier tilgjengelighet seg om mer enn bare åpningstider. Vi ønsker å sikre en god fysisk tilgjengelighet, jf. universell utforming av offentlige bygg. Flertallet mener også at en viktig grunnstein i enhver sammenheng er kommunikasjon og informasjon. Det er viktig at informasjon om vår velferdsstat kommer godt ut til folk. Det dreier seg om å gi tydelig og enkel informasjon, slik at den blir lett tilgjengelig. Man skal slippe å utdanne seg på systemet for å få hjelp.
Når det gjelder vår tids kommunikasjonsmedium, finner digitalisering av informasjonen stadig nye veier. Statsråden sier noe om dette i sitt notat. I dag er nærmest hele skatteetaten på nett – i Altinn. Det samme gjelder NAV. Storting og statsforvaltning er gode til å legge ut informasjon på nettet, og mange opplever det nok som relativt enkelt å ta kontakt.
Flere og flere kommuner har begynt å prioritere den trådløse kommunikasjonen. Vi kunne nylig lese i Kommunal Rapport om den årlige kåringen av beste eKommune, og min kommune – Horten – gikk av med seieren i år.
Vi ser at antall mennesker som bruker nettet, er stadig økende. Det er allikevel viktig å fokusere på å nå fram til alle. Dette er en utfordring for velferdsstaten, og kanskje først og fremst for kommunene. Det er jo de som kjenner innbyggerne best – hvor de bor, hvor de jobber, reiser osv. Det er de som skal ivareta innbyggernes interesser lokalt, og det er en av de største verdiene vi tross alt har i dette samfunnet.
Flertallet prioriterer også raskere saksbehandling, som kan gi rom for å hjelpe flere og dermed gi bedre tilgang til hjelp. Åpningstidene må, som forslagsstiller skriver, være tilpasset det samfunnet vi lever i – akkurat det er viktig – og hvor folk bor. Behovene rundt i landet har nemlig vist seg å være meget ulike.
Vi mener at forslaget som ligger til behandling i dag, kan få utilsiktede virkninger i forhold til det som kanskje er intensjonen. Hvor eller hvem vil man treffe med et slikt nasjonalt regelverk? Å ha like åpningstider i Oslo og i Andebu kan for meg virke litt underlig. Det er i hvert fall ikke effektiv ressursbruk i offentlig sektor, som den forrige regjeringen var meget opptatt av. Det forundrer meg derfor litt at det er Høyres representanter som fremmer nettopp dette forslaget i dag.
Det er viktig for flertallet å beholde akkurat åpningstider som et lokalt styringsverktøy, samtidig som vi av prinsipp mener at vårt langstrakte land innbyr til lokale tilpasninger og kanskje også nødvendiggjør tilpasninger både i kommunale og i statlige virksomheter. Allikevel vil det til enhver tid påligge våre velferdskontorer et ansvar for å være i dialog med innbyggerne. Flertallet oppfordrer derfor til åpne møter, høringer, brukerundersøkelser osv. Samtidig som flertallet opplever at det gjøres mye bra, og at offentlig sektor ser ut til å være opptatt av utadrettet arbeid, forventer folk mer service nå enn tidligere, og det merkes nok også i skrankene.
Flertallet i komiteen vurderer saken som er fremmet i dag, som en sak med gode intensjoner, men mener likevel at intensjonene er godt ivaretatt av Regjeringens arbeid og av det lokale folkestyret.
Bent Høie (H) [15:53:05]: Høyre mener at en må utvikle en offentlig sektor som er åpen, og som yter tjenester når en trenger det. Høyre mener at offentlige kontorer, på samme måte som butikker, må være tilpasset et moderne arbeids- og familieliv. Både enslige og familier der begge er i jobb, har behov for utvidede åpningstider. Derfor må det arbeides for at åpningstidene og telefontidene på statlige kontorer lokalt og kommunale kontorer holder åpent lenger.
Så kan gjerne noen stille spørsmålet: Er dette et problem i et samfunn der telefon, Internett osv. er tilgjengelig? Ja, det er det, faktisk. Ikke alle ønsker eller kan bruke den type hjelpemidler, og en del av tjenestene er en nå nødt til å møte opp personlig for å få gjennomført. Dessuten varierer kvaliteten på nettstedene kraftig. Ikke alle har engang informasjon om kontakttidspunkt og åpningstider. Derfor er det vesentlig å sette seg noen klare mål for forbedringer av åpningstidene i statlig sektor i løpet av fireårsperioden.
Jeg hadde vært enig i de innvendingene som har kommet mot forslaget, hvis dette hadde vært et forslag som skulle gjelde tjenester i kommunal sektor. Da ville det vært feil at Stortinget eller Regjeringen kom med den type nasjonale målsettinger. Men det er faktisk slik at det er Stortinget og Regjeringen som styrer de sektorene som vi her i dag skal ta stilling til åpningstidene for. Det er ingen lokal folkevalgt forvaltning i forhold til disse kontorene. Det er vi i denne sal som har ansvaret for den type tjenester. Derfor er det også riktig å sette seg noen klare mål, for uten klare mål er det stor sannsynlighet for at en ikke kommer fram til bedre åpningstider i løpet av de neste fire årene heller. I Høyre har vi gått enda lenger enn å sette oss klare mål. Vi har også i vårt alternative budsjett foreslått at de 20 mill. kr som Regjeringen vil bruke på en forsøksordning med sekstimersdag, heller brukes til utvidet åpningstid i offentlig sektor – og da fortrinnsvis på statlige kontorer.
Alle har opplevd hvor vanskelig det er å komme tidsnok hvis en f.eks. skal registrere bil eller få nytt pass, når dette skal henge sammen med åpningstider i barnehager osv. I en hektisk hverdag får en ikke dagen til å strekke til, nettopp fordi mange av de offentlige tilbudene ikke er tilgjengelige når en har bruk for dem.
Vi har hatt en interpellasjonsdebatt om dette tidligere. Vi har nå fremmet et Dokument nr. 8-forslag, som altså flertallspartiene avviser. Bakgrunnen for å avvise dette er brevet fra statsråden der hun igjen svarer at en har klare målsettinger om utvidet åpningstid, men at en ikke vil si noe om hvordan de skal nås, eller hva de skal være på de ulike områdene.
For oss blir det mer og mer klart at årsaken til at Regjeringen ikke ønsker denne type målsettinger, er at den ikke ønsker å bli målt i forhold til resultatene. Det er veldig lett å komme med generelle betraktninger over ønsket om utvidet åpningstid og når fireårsperioden er over, si at der og der har en klart å utvide åpningstiden, så dette har vi oppnådd. Noe helt annet er det å forplikte seg til konkrete mål som denne sal har sluttet seg til, og vurdere dem etter fire år.
Jeg vil avslutningsvis spørre statsråden: Er bakgrunnen for at en avviser disse forslagene, det at en ikke ønsker å få vurdert sitt eget arbeid når denne fireårsperioden er over?
Bjørg Tørresdal (KrF) [15:56:59]: Jeg tror at alle partiene deler forslagsstillernes gode intensjoner med forslaget. Vi trenger en offentlig sektor som er tilpasset den tiden vi lever i. Tjenestene bør være lett tilgjengelige for folk. Vi har et stykke vei å gå på dette området. Enkelte kontorer har ikke åpent annet enn i ordinær arbeidstid, og det er tungvint for mange.
Det er ikke alle som har fleksible arbeidsdager. Vi tror at noe av løsningen for deres utfordringer må være lengre åpningstider. Men Kristelig Folkeparti mener at forslaget fra Høyre er for omfattende. Det tar for lite hensyn til ulike behov på ulike kontorer på ulike steder. Det blir for rigid og lite hensiktsmessig å tre én bestemt løsning ned over hodet på en hel sektor. Behovene er ulike. Det må være rom for at hver enkelt gren av offentlig statlig sektor sammen med lokale myndigheter kan finne løsninger som er hensiktsmessige for seg. Noen kontorer har behov for å holde åpent til kl. 18 hver dag, mens andre vil kunne dekke publikums behov på en tilfredsstilende måte ved å ha en åpningstid til kl. 17.
Kristelig Folkeparti er altså enig i intensjonene i forslaget fra Høyre. Vi trenger en mer fleksibel offentlig sektor, men forslagene innebærer en sentralstyring som går lenger enn det Kristelig Folkeparti ønsker. Det må være større rom for tilpasning lokalt òg for statlige kontorer.
Presidenten: Presidenten registrerer at den reglementsmessige tiden for formiddagens møte snart er omme, men foreslår at man fortsetter debatten til saken er avsluttet. – Ingen innvendinger er kommet.
Statsråd Heidi Grande Røys [15:58:49]: Eg er glad for at Stortinget er veldig fleksibelt når det gjeld både debattider og anna, slik at vi får avvikla debatten. Det set eg pris på.
President! Til saka: Det er viktig at offentleg sektor og òg statlege etatar yter gode og tidsriktige tenester som er tilgjengelege for innbyggjarane. Det er vi heilt einige med forslagsstillarane om. Men når det er sagt, vil eg streke under at det er viktig å utvikle tenlege tilbod som treffer dei enkelte behova så godt som mogleg, og det tilseier fleksible og skreddarsydde løysingar som treffer brukarane og innbyggjarane. Så veit vi at eit moderne familieliv inneber at ein må oppsøkje eit offentleg kontor frå kl. 16 til kl. 18. Det kan hende det er eit vel så moderne familieliv å ha behov for tenester etter kl. 20. Difor vert rigide løysingar ikkje å møte innbyggjarane sine behov.
Så er det, som òg fleire har vore inne på, slik at det er ei kostnadsside ved det. Og vi skal streve etter ein kostnadseffektiv offentlig sektor. Det å ha ei løysing for alle er på ingen måte ei kostnadseffektiv løysing. Difor er eg ikkje samd i at det bør setjast sentrale krav til bestemte, utvida opningstider til ein så stor del av dei statlege etatane som det representantane sitt forslag medfører. Fleirta-let i komiteen har då òg kome fram til same konklusjon. Det vert gale om Stortinget skulle fastsetje opningstider som skulle gjelde for heile landet, sjølv i utvalde etatar.
Når det gjeld dei kommunale styresmaktene, er det slik, som komiteen seier, at spørsmålet om opningstider må løysast av dei lokale styresmaktene sjølve, i lag med dei tilsette og leiinga på dei ulike kontora, ut frå lokale tilhøve og lokale behov. Men ein skal sjølvsagt ha eit tidsperspektiv òg når det gjeld dei kommunale løysingane, fordi effektivisering i kommunal forvaltning medfører nye måtar å møte innbyggjarane sine på. Eit tilbod er difor ikkje lagt ein gong for alle, men det er heller ikkje slik at det som gjeld éin kommune, gjeld for andre kommunar automatisk.
I fleire kommunar har ein prøvd utvida opningstid på servicekontor, bibliotek – typiske plassar å oppsøkje informasjon. Men erfaringane frå desse forsøka er absolutt ikkje eintydige. Nokre finn det ikkje formålstenleg rett og slett fordi det er for få brukarar som nyttar seg av den utvida opningstida, og så sluttar dei med det etter at forsøksperioden er over. Det viser seg kanskje igjen i, som òg Kosmo var inne på, at veldig mykje av den informasjonen ein har behov for, er digitalisert, og folk søkjer informasjon sjølve der dei treng det. Dette understrekar at det er behov for fleksible løysingar og ikkje ei felles standardløysing.
Når det gjeld dei statlege etatane, må vurderingane kome på bakgrunn av behov. Å utvide opningstider i brei skala for store grupper av statlege etatar er såpass ressurskrevjande at ein skal ha god dokumentasjon for å finne at det gir innbyggjarane betre tilgjenge. Difor er eg glad for at fleirtalet i komiteen stiller seg positive til at offentlege kontor med jamne mellomrom skal gjennomføre brukarundersøkingar for å dokumentere brukarane sine ønske og behov.
Spørsmålet om å forplikte statlege etatar til tiltak for å betre brukarrettinga er viktig og noko eg har gripe fatt i. I tillegg til at mitt departement følgjer opp kravet om gjennomføring av brukarundersøkingar, vurderer eg å foreslå at ei systematisk brukarundersøking vert lagd inn i tildelingsbreva, altså som ein del av styringsdialogen med underliggjande etatar.
For å svare på Bent Høie sitt spørsmål: Dette er nettopp for å verte målt – ikkje for å vere for engsteleg for å verte målt – av dei som skal bruke tenestene våre, nemleg brukarane. Systematiske brukarundersøkingar som vert lagde ope og tilgjengeleg ut, slik at ein kan sjå kva resultatet av brukarundersøkingane er, er ein måte å kommunisere med innbyggjarane på og ikkje minst ein måte å ha den dialogen på som gjer at vi vert målte på dette. Det jobbar vi med.
Utover det har vi tenkt å lage ein rettleiar om brukarretting. Målet med rettleiaren er å omtale kva forventningar som vert stilte til etatane når det gjeld brukarretting og kva tiltak som vert stilte. Rettleiaren skal ha eit heilskapleg perspektiv på brukarretting, på bakgrunn av denne regjeringa sitt syn på fornying av offentleg sektor.
Etatane må få høve til å vurdere konsekvensane av tiltaka sine, og dei må sjølvsagt involvere dei tilsette. Det er viktig viss ein skal gjere desse jobbane med fornying, med utvida opningstider. Då kan det godt hende at nokre etatar har eit behov for utvida opningstid, andre ikkje. Men lat dei då avgjere ting sjølve, slik at dei ikkje får ei løysing trædd ned over seg. Nokre kan ha behov for nokre timar, andre for ein dag fast i veka, nokre for fleire dagar fast i veka, andre i månaden.
Til slutt to ord om døgnopen elektronisk forvaltning: Det er noko som vi jobbar med kontinuerleg. Det ligg rett rundt hjørnet at vi får lansert MiSide, som representantane her i salen veit har vore utsett fleire gonger, både av førre og noverande statsråd. Den sida vil vere hovudmøteplassen for innbyggjarane i høve til dei statlege etatane sine tenester, og etter kvart ein god plass. Kommunane står klare. Nokre kommunar har lyst til å vere med frå starten av, og vi prøver å få dei på plass så fort som mogleg. Det vert ei side, ein plass å gå. I staden for å gå rundt og hugse 15 nettsider hugsar du ei side og ein plass der du finn dei tenestene vi elektronisk kan tilby deg som innbyggjar.
MiSide er ikkje ferdig når ho er ferdig. Då startar nettopp vidareutviklinga, slik vi har sett med Altinn.
Når det gjeld politi og pass, er det berre det å seie at pr. i dag ligg skjema ute, slik at du kan ha ting klart og fylle ut eit skjema før du går på passkontoret. Det andre å seie er at viss du går utanom ferietida, viss du hugsar at du treng nytt pass utanom ferietida, tek det stort sett berre eit par dagar å få seg eit pass. Det er òg døgnopne politistasjonar i alle dei store byane. Her er systemet meir fleksibelt enn vi vil ha det til, i alle fall viss folk hugsar å planleggje reisene sine i litt god tid på førehand.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 876)
Kveldsmøte vil bli satt kl. 18.
Dokument nr. 8:109 (2005-2006) – forslag
fra stortingsrepresentantene Kari Lise Holmberg,
Olemic Thommessen og Bent Høie om utvidelse av åpningstiden
i offentlig sektor – vedlegges protokollen.