Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Ivar Kristiansen (H) [15:20:37]:(ordfører for saken): Dette er egentlig en stor og viktig sak, som nok hadde fortjent en ganske bred og betydelig debatt, men jeg tror ikke tiden er den rette til å dra den i gang, i tillegg til at det er en enstemmig komite som slutter seg til forslaget fra Regjeringen i denne saken.

Når jeg sier at det er en stor og viktig sak, er det fordi det er kommet en viktig FN-konvensjon på plass om behandling og kontroll av ballastvann og sedimenter. I og med at vi har en økende skipstrafikk verden over, er utslippene av ballastvann og sedimenter faktisk en av de største truslene mot det marine miljø. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg i hvor stor grad dette også berører Norge. Norge er en stor havnasjon, og vi er spesielt sårbare, ikke minst i de mer polare strøk.

Norge har vært en pådriver for å få konvensjonen på plass. Man har faktisk også kunnet tenke seg å ha oppnådd enda mer enn det man har klart å oppnå. Men her tror jeg innfasingen av konvensjonens innhold vil være avgjørende for om vi etter 2016 kan si at vi har lyktes, og i hvor stor grad, med å få den internasjonale skipsflåten til å inkorporere de bestemmelsene som går på behandling og utslippskrav, at man er i stand til å etterfølge de standarder som er satt i konvensjonen, og at man respekterer de områder, den havdybde og de arealer der man har anledning til å foreta utslipp av ballastvann.

På denne bakgrunn er det en enstemmig komite som gir sin tilrådning, vel nok med litt forskjellige merknader. Men dette er en sak som har komiteens fulle tilslutning.

Eva M. Nielsen (A) [15:23:33]: Introduksjon av fremmede arter regnes i dag som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet i marine økologiske systemer. Den største faren utgjør skip fra andre deler av verden med lignende klimatiske og økologiske forhold som i våre nære kystfarvann. Dette vil til enhver tid utgjøre en risiko for spredning og introduksjon av fremmede arter fra ballastvann og fra begroing av skip.

Med IMOs vedtak av 2004 om en ny konvensjon om håndtering og rensing av ballastvann er det første skrittet tatt på veien mot å hindre en slik spredning. Kravet til rensing av ballastvann blir innført over en tidsperiode fra 2009 til 2016. Det betyr at man har tatt det første grep for å hindre spredning av uønskede arter. Det er betydelig vanskeligere å gjøre noe med faren for innførsel av fremmede organismer via skipsskrog. Der har vi ingen konvensjoner og ingen regler foreløpig.

27. oktober i år vedtok Regjeringa å be om Stortingets samtykke til å tiltre den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Så langt er det Norge og Spania av de europeiske landene som har tiltrådt konvensjonen. Det er verdt å legge merke til at konvensjonen først vil tre i kraft når minst 30 stater med til sammen 35 pst. av verdens handelsflåte har tiltrådt den.

I forbindelse med behandlinga av St.meld. nr. 8 for 2005-2006, Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, varslet statsråden at hun ville fremme et forslag om at Norge skulle tiltre konvensjonen, og det er det vi gjør i dag. Dette er et dokument Norge i ulike internasjonale miljøer har jobbet med å få på plass. Å hindre spredning av fremmede organismer er svært viktig for ikke å skape ubalanse i vårt sårbare havmiljø i våre nære kystområder.

Heidi Sørensen (SV) [15:26:05]: La meg først si at vi er godt fornøyd med at ballastvannkonvensjonen ratifiseres, og at Norge blir et av de første landene i Europa som tiltrer konvensjonen.

Introduserte arter fra ballastvann er en stor miljøtrussel. Det mest kjente eksemplet på hvor stor miljøskade introduserte arter kan gjøre, er den amerikanske kamslyngen som ble introdusert ved Svartehavet på slutten av 1980-tallet. Den spredte seg raskt, og i løpet av 1990-tallet hadde maneten utkonkurrert flere fiskebestander og stod for hele 90 pst. av den totale biomassen i Svartehavet. Biomassen av denne kammaneten i Svartehavet utgjorde mer enn den totale fiskefangsten på verdensbasis til sammen. Den reproduserte seg raskt og spredte seg også til Asovhavet og andre steder. De økonomiske konsekvensene av dette har vært enorme, og har skapt fattigdom i de strøk som har vært avhengig av det fisket denne maneten har fortrengt.

Et annet eksempel på miljøødeleggelser fra ballastvannspredning er den østeuropeiske sebramuslingen, som har invadert de amerikanske sjøene. Mer enn 40 pst. av de amerikanske elver og innsjøer er nå invadert av sebramuslingen, som blokkerer vanninntak, ødelegger fiskeredskap, dekker alle harde flater som skipsskroginstallasjoner og fortrenger lokale arter. Siden muslingen ble innført og opp til år 2000, har amerikanske myndigheter brukt ikke mindre enn mellom 750 mill. og 1 milliard amerikanske dollar på tiltak for å prøve å kontrollere denne inntrengeren.

Introduserte arter er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Dette er ett av de tiltakene som Regjeringen gjør for at vi skal være i forkant av dette arbeidet. Til våren vil også Artsdatabanken legge fram en svarteliste, nærmest et motstykke til den rødlisten som ble presentert i forrige uke, hvor man skal få en liste over hvilke arter vi har i Norge som er introdusert, og som skaper et problem for økosystemene i Norge.

I forhandlingene om denne ballastvannkonvensjonen har Norge vært aktiv, og vi har vært en viktig pådriver for å få etablert konvensjonen. Det er viktig å merke seg at hvis vi skal nå de målene som står i denne konvensjonen, krever det teknologiutvikling. Det bør være en utfordring for norsk næringsliv å delta og være i forkant i teknologiutviklingen, sånn at vi også kan være de første til å sette i verk tiltak.

Jeg er glad for at Regjeringen her klarer å vise at vi kan være et foregangsland i internasjonale miljøspørsmål.

Statsråd Helen Bjørnøy [14:29:20]: Truslene mot havet er mange og sammensatte, og faren for skadelige introduksjoner av fremmede arter har etter hvert rykket nærmere. Med vår lange kystlinje og store skipsaktivitet er vi utsatt for en relativt stor risiko.

Vi vil helst slippe å oppleve det samme som våre naboer over kjølen opplevde sommeren 2005, at sommerferien kom og havet var tyktflytende, grønt og ugjenkjennelig. I Østersjøen ble miljøet på en brutal måte igjen satt på dagsordenen.

Vi kan altså ikke regne med at vi vil være forskånet for slike hendelser i våre hav- og fjordområder. Vi må derfor være føre var og ta vare på havet – enten det er de store åpne havområdene som vi forvalter i et globalt fellesskap, eller de mindre, nære kystområdene våre.

Skipsfarten stiller oss overfor nye utfordringer: Spredning av arter til nye områder der de ikke forekommer naturlig, har økt sterkt i omfang det siste tiåret. Introduksjonen av fremmede arter i marint miljø er en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet i havet og mot våre marine næringer. FN-konvensjonen om biologisk mangfold forplikter Norge til å søke å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter.

Inntak og utslipp av ballastvann fra skip i internasjonal skipstrafikk er sammen med begroing av skipsskrog den viktigste kilden til introduserte arter i havet. De siste tiårene har det vært en stor økning i skipstrafikken og i transportvolumene.

I FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, ble det i 1991 vedtatt frivillige retningslinjer for å hindre introduksjoner via skipsfarten. I februar 2004 ble det enighet om en ny konvensjon om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Norge har vært en pådriver i prosessen, og skipsfartsnæringen har gitt betydelige, faglige bidrag i konvensjonsarbeidet.

I første omgang kreves utskifting av ballastvann før et skip ankommer havn. Men alle skip skal fra et gitt tidspunkt oppfylle krav til ballastvannrensing etter en nærmere definert standard. Krav til slik rensing av ballastvann skal fases inn i perioden fra 2009 til 2016. Og målet er veldig klart, at risikoen for spredning av fremmede arter via ballastvann skal elimineres.

Regjeringen har allerede startet arbeidet med å gjennomføre konvensjonen. Det har bl.a. vist seg nødvendig å skaffe en ny lovhjemmel for å kunne stille krav til skipsfarten på dette området. Vi har derfor fremmet et forslag til ny lovhjemmel i en proposisjon om ny skipssikkerhetslov. Forslaget ligger nå i Stortinget, og skal etter planen behandles i februar.

Parallelt arbeides det med å lage en ny forskrift. Forskriften vil bl.a. inneholde krav om ballastvannutskifting og andre risikoreduserende tiltak som kan gjennomføres før konvensjonen trer i kraft. Det er på kort sikt viktig å gjennomføre de tiltakene vi allerede nå vet vi kan oppnå stor effekt ved.

Nå er altså utfordringen å få konvensjonen til å tre i kraft internasjonalt, og her må alle gode krefter bidra. Jeg hadde nylig et møte med IMOs generalsekretær. Han var svært tydelig på at dette var et viktig anliggende for havmiljøet og for den internasjonale skipsfarten. Det er helt nødvendig for IMOs troverdighet at det ikke går for lang tid før konvensjonen trer i kraft.

Jeg er derfor glad for at jeg i dag kan be om Stortingets samtykke til å tiltre ballastvannkonvensjonen. Det er et viktig signal at skipsfartsnasjonen Norge, som et av de første landene i Europa, tiltrer konvensjonen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.