Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André Oktay Dahl (H) [16:09:11]:(ordfører for saken): Den offentlige debatten om prostitusjon ser ut til å være sesongavhengig. Engasjementet var på topp hos både den ene og den andre da prostitusjonstrafikken var mer synlig i turistmengden på Karl Johan. Nå er engasjementet nesten tilbake på det nivået det var da de prostituerte stod noen kvartaler unna. Man kan jo reflektere litt over hvorfor.

Jeg er i alle fall glad for at en enstemmig komite i sine merknader gir uttrykk for et verdisyn der det tas utgangspunkt i et ønske om å hjelpe den enkelte, men som ikke er motivert ut fra en moraliserende ovenfra-og-ned-holdning, som har gjennomsyret mye av debatten det siste året. Det gir godt håp.

Den enkelte prostituerte må møtes med verdighet, ikke bare gjennom et godt utbygd hjelpeapparat, men også gjennom måten debatten føres på. Det har vært ille å høre på det som har båret mer preg av renovasjonstankegang og mindre av hvordan vi kan gjøre livssituasjonen bedre for dem som av ulike grunner har havnet i prostitusjon. Enkelte ser ut til å mene at søppelproblemet i Oslo og prostitusjonsutfordringene er to sider av samme sak. Jeg synes det hadde vært en fordel om noen av disse hadde tatt seg en pause innimellom og tenkt over at det er mennesker de snakker om. Enkelte sexkjøpere ser faktisk ut til – i motsetning til de bedrestilte debattaktørene – å vise mer omsorg for den enkelte prostituerte. Flere prostituerte har fått spørsmål om bakgrunnen for at de er i Norge, og om de er ofre for menneskehandel. Dette kan muligens tyde på at forholdene de prostituerte lever under, ikke er helt likegyldige for i hvert fall enkelte av kundene.

Bevisstgjøring av potensielle sexkjøpere er viktig. Å vedta at alle skal se filmen «Lilja 4-ever», er likevel lite målrettet – selv om filmen er helt forferdelig. Mange så sikkert den tyske narkotikafilmen «Christiane F.» i sin tid – mange av oss måtte se den – men det er vanskelig å se at den nødvendigvis traff så bredt som man den gang sikkert litt naivt håpet.

Utfordringene er store og sammensatte, og løsningene er tilsvarende komplekse. Det finnes ingen fiks ferdige og kjappe løsninger. Vi må bl.a. sondre mellom de ulike måtene folk rekrutteres til prostitusjon på. Det er derfor positivt at Regjeringen iverksetter tiltak for å øke kunnskapen om menneskehandel og prostitusjon, både i skolen og i Forsvaret. Her må man ta inn over seg den bredden som er på sexmarkedet, og de store ulikhetene som finnes.

De prostituerte er – i likhet med de fleste andre såkalt normale mennesker – en sammensatt gruppe mennesker, dvs. enkeltmennesker med ulike erfaringer og med ulike behov og ønsker for seg selv og sitt liv. Hjelpetilbudet må være koordinert, og den enkelte prostituerte må møtes på en mer helhetlig og brukerrettet måte enn tilfellet er i dag. Ikke minst må dette innebære at det ikke skjer en form for eksklusjon av henholdsvis mannlige prostituerte og kvinnelige kjøpere av seksuelle tjenester – verken fra debatten eller fra de strategier som utformes.

Regjeringen åpner for å vurdere hensiktsmessigheten av også å kriminalisere den enkelte kjøper av seksuelle tjenester av prostituerte over 18 år. Komiteen avventer Regjeringens forslag, bl.a. på bakgrunn av dokumenterte erfaringer i andre land som har innført tilsvarende lovgivning. For Høyres del er det viktig å oppfordre Regjeringen til å være åpen for å innse at en målrettet bruk av visumreglene på sin side kan være en vei å gå, noe flere politidistrikter har etterspurt.

Når det gjelder menneskehandelsbestemmelsen, er det åpenbart behov for en gjennomgang av begrepsbruk og erfaringer med denne. Politiets mulighet til å benytte særskilte etterforskningsmetoder – som f.eks. telefonavlytting – i menneskesmuglings- og halliksaker, skal vurderes av Regjeringen. Jeg kan for Høyres del allerede nå varsle støtte til en utvidelse av det siste.

Handlingsplanen vil sikkert få mange godord fra regjeringspartiene selv, men jeg synes det er grunn til å si at det er mange gode tiltak i den, spesielt fokuseringen på internasjonalt samarbeid og tiltak i samarbeid med nasjonale myndigheter.

En bredere fokusering på tiltak for å møte den stadig mer grenseoverskridende organiserte kriminaliteten er også viktig. Nettverk som brukes til menneskehandel, brukes også til annen kriminell virksomhet.

Punktet i den nylig fremlagte planen om at Regjeringen øker bistandsinnsatsen for å styrke kvinners stilling slik at de blir mindre sårbare for rekruttering, ber jeg imidlertid statsråden om en kommentar til. De fleste ofrene for menneskehandel i form av prostitusjon som er i Norge i dag, kommer fra Nigeria og fra østeuropeiske land. Det kunne være greit å få en liten oversikt allerede nå over hvor stor bistanden til disse landene er, og hvilke prosjekter den økte bistanden eventuelt skal gå til.

For øvrig anbefaler komiteen at forslaget som denne debatten tar utgangspunkt i, vedlegges protokollen. Vi vil komme tilbake til en rekke av disse spørsmålene i forbindelse med gjennomgangen av straffeloven og på egnet måte også i forbindelse med handlingsplanen som Regjeringen har fremlagt en oppdatert versjon av.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [16:14:22]: (komiteens leder): I den nylig utgitte romanen «Et glass melk, takk» av Herbjørg Wassmo forteller forfatteren om 15 år gamle Dorte fra Litauen. Hun drømmer ikke om mye – om bakerens sønn, om faren, som døde altfor tidlig, og om litt mindre fattigdom. Derfor er tilbudet om å reise til Stockholm i smug for å jobbe på en restaurant så fristende. Hun kan nesten ikke tro at det er hun som er på vei mot denne nye framtiden, i en Audi med vinduer som ikke lar seg åpne. Hun ender opp i Norge som tvangsprostituert – ett av mange navnløse ofre for vår tids slavehandel, der kyniske bakmenn ut fra rene profitthensyn handler med mennesker. Etter hvert begynner Dorte å risse seg i armen for hver kunde. Til slutt blir armen bare et stripete skinnstykke.

Vi vet ikke hvor mange Dorter det finnes i Norge i dag. Men vi vet at tusenvis av kvinner, barn og menn hvert år blir offer for menneskehandel. Vi vet også at handelen trolig øker. Det er blitt anslått at handel med mennesker er den nest største illegale næringen i verden, nest etter handel med våpen. Derfor er jeg glad for at det er et sterkt engasjement i Stortinget for å bekjempe dette ondet. Tidligere er det lagt fram to handlingsplaner med tiltak for å bekjempe menneskehandel, og i dag behandler vi altså et Dokument nr. 8-forslag, reist av representanter fra Kristelig Folkeparti, med en rekke nye forslag til tiltak.

Justiskomiteen har foreslått at dokumentet skal vedlegges protokollen, ikke minst fordi Regjeringen i forrige uke la fram en ny handlingsplan mot menneskehandel. I Soria Moria-erklæringen sier vi at vi vil bekjempe alle former for menneskehandel. Denne planen er mer omfattende og vidtrekkende en de to foregående handlingsplanene og ikke minst Dokument nr. 8-forslaget som i dag behandles. Hovedfokuset er på menneskehandel for prostitusjon, men både barneperspektivet, tvangsarbeid og illegal handel med organer er områder vi vil prioritere høyere. Blant annet vil vi forhindre at mindreårige barn forsvinner fra mottak.

Det er også viktig for Regjeringen og det rød-grønne stortingsflertallet å redusere de bakenforliggende årsakene til menneskehandel, som fattigdom, konflikter og manglende likestilling. Derfor er det også viktig for oss å øke bistandsinnsatsen, som representanten Oktay Dahl var inne på, nettopp for å styrke særlig kvinners situasjon, slik at de blir mindre sårbare for rekruttering.

Et av de viktigste tiltakene vi igangsetter for å få kvinner ut av tvangsprostitusjon, og for å få tatt bakmennene, er å utvide refleksjonsperioden til seks måneder. I tillegg vil vi innvilge ett års midlertidig arbeidstillatelse hvis et antatt offer for menneskehandel har brutt med miljøet bak menneskehandelen og det innledes politietterforskning mot bakmennene.

Vi ønsker også å styrke tilbudet om helsehjelp, sosiale tiltak og trygge bosteder, fordi vi erfaringsmessig vet at det er lettere å få tillit hos ofre for menneskehandel gjennom denne type tilbud, og fordi dette er essensielle behov ofrene må få dekket hvis de skal kunne bryte med miljøene bak menneskehandelen.

Det skal også foretas en gjennomgang av politiets innsats mot menneskehandel, og den oppsøkende virksomheten i prostitusjonsmiljøene skal intensiveres i alle politidistrikt, med et særlig fokus på Oslo. Det nye Metodeutvalget vil også bli pålagt å utrede om politiet skal sikres adgang til å ta i bruk særskilte etterforskningsmetoder, anonym vitneførsel og spesielle avhørsformer for å avdekke menneskehandelsaker.

Vi ønsker også en gjennomgang av våre nabolands lovgivning på dette feltet, bl.a. for å se på effekten av kriminalisering. Her må jeg bemerke at komiteen i innstillingen til Dokument nr. 8:86 er samstemt i at prostitusjon først og fremst må bekjempes med sosialpolitiske virkemidler, ikke kriminalpolitiske.

Herbjørg Wassmo skriver i etterordet:

«En særlig takk til de unge kvinnene som tar belastningen med å vitne mot sine overgripere. Vi skylder dem beskyttelse, hjelp og respekt. Vi må sette alt inn for å stoppe overgrep og slavehandel.»

Sjelden har jeg vært mer enig.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:18:52]:Jeg skal starte mitt innlegg med å gi honnør til forslagsstillerne, som påpeker et viktig samfunnsproblem og en utfordring for oss alle. Jeg tror at selv om forslagsstillerne har kommet med mange gode forslag, er det vel slik at her finnes det ingen enkle løsninger. Problemene med menneskehandel utfordrer oss på mange ulike måter.

Jeg tror det er viktig å se på sammenhengen bak dette. Er det slik at noen kommer hit som følge av menneskehandel, skal vi selvfølgelig bekjempe det på alle mulige måter når det gjelder det strafferettslige. Hvis andre som kommer hit, har helt andre motiv – la oss si at det rett og slett er økonomiske motiv, for å få en bedre hverdag gjennom sitt opphold i Norge – har vi helt andre utfordringer, andre måter vi må takle dette på. Det er altså ingen enkle løsninger. Det som går på å bekjempe menneskehandel, skal vi selvfølgelig slå hardt ned på. Det som går på andre ting, må det helt andre typer verktøy til for å håndtere. Da må man selvfølgelig se hen mot bakgrunnen til de menneskene som blir utsatt for dette.

Jeg skal gi all mulig honnør til alle som bidrar med og ønsker å bekjempe dette. Men jeg er også litt redd for at vi er i en situasjon hvor vi gjør masse vedtak, og så føler vi på en måte at vi har gjort jobben. Jeg tror at hvis det skulle komme mennesker hit gjennom tvangsprostitusjon, f.eks. fra Øst-Europa, og det sitter familie i hjemlandet som har press mot seg, så kan vi ønske oss masse rart her, vi kan ha all verdens beste intensjoner, men jeg er ikke sikker på at det holder. Hvis det sitter en liten gutt eller jente hjemme, og vedkommendes mor – eller far for den sak skyld – er her, så har vi gjort noe som er moralsk korrekt for vår del, vi har vist handlekraft, men jeg er ikke sikker på at det vi gjør, holder. Da er vi tilbake til at vi gjør det ut fra et ønske om å bekjempe dette – og det må selvfølgelig være det som er intensjonen vår. Men dette er ikke noen kamp som stopper på noe som helst slags vis. Dette er en kamp som må fortsette kontinuerlig, fordi det finnes mange forhold som vi ikke kan gripe direkte inn i. Men til syvende og sist er også våre holdninger med på å påvirke hvordan vi vil løse dette.

Jeg er av dem som heller ikke tror at all verdens forbud fjerner disse problemene. Det gjør ikke det. Det er selvfølgelig et tegn på og et klart politisk signal om at vi ønsker å bekjempe det. Men som regel er det andre ting involvert. Vi har lover og regler i landet vårt for veldig mange ting. Det betyr ikke at de ikke brytes. Men alvorlighetsgraden skal også komme fram, gjennom måten vi håndterer dette på, og hvordan vi reagerer på det.

Jeg er glad for at komitelederen tok opp dette med metode og Metodeutvalget, for jeg tror det er kjempeviktig at man ser på det. Det var en debatt for en tid tilbake – vi hadde en del kinesiske barn som forsvant – om hvilke metoder man kan bruke i forhold til menneskesmugling og menneskehandel. Jeg regner med at statsråden også har fått med seg disse signalene og tar dette på alvor, og at vi får andre typer verktøy, slik at vi mest mulig funksjonelt kan oppnå det vi faktisk ønsker oss.

Hvis man – avslutningsvis – skal se på problemene rundt prostitusjon, er det etter mitt skjønn på mange måter en slags dilemmadebatt. Det er muligens feil å si det, men jeg føler at det er det. Om vi vedtar at det skal være forbudt med sexkjøp i Norge, fjerner vi det da? Svenskene har hevdet at de har hatt suksess ved å innføre et forbud. Det er ikke alle som automatisk kjøper den vurderingen. Det er vel heller slik at det har forsvunnet under bakken; det er ikke så synlig. Enkelte hevder at det faktisk gjør det verre for de prostituerte. Så det er etter mitt skjønn et dilemma. Vi løser det ikke, men vi prøver å håndtere det på en bedre måte. Det skal man gi honnør for. Men å forby det gir ikke automatisk noen suksess, slik jeg ser det.

Så hadde det vært fristende – det er muligens skummelt nå før jul – når vi vurderer å forby sexkjøp, å si: Burde man også sett muligheten å forby sexsalg? Det er vel slik at en utfordring kan løses på flere måter. Og poenget må jo være å gjøre det på den mest mulig skånsomme måten for dem som er berørt her, det være seg kvinner eller menn. Jeg ser i alle fall fram til debatt om også denne problematiseringen, men ønsker avslutningsvis å gi honnør til Kristelig Folkeparti for å holde trykket oppe her, og også til Regjeringen når det gjelder handlingsplanen – både den foregående og den nåværende.

Bjørg Tørresdal (KrF) [16:23:24]: Mennesker er ingen salgsvare. Vi kan ikke sitte rolig og se på at stadig flere selger kroppen sin i Oslo og i andre større byer rundt om i landet. Når jeg og Kristelig Folkeparti kjemper for å redusere antallet prostituerte, er det ikke fordi vi ønsker å renovere. Vi er ikke opptatt av at gatene skal være rene og pene. Vårt engasjement er begrunnet i prinsippet som Øverland så presist har formulert:

«Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!»

Kjøp av seksuelle tjenester er seksualisert vold. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi generelt bør kriminalisere kjøp av sex. Vi er overbevist om at en slik kriminalisering vil redusere grunnlaget for prostitusjon, og dermed vil et forbud gjøre menneskehandel og prostitusjon mindre lukrativt for bakmenn og organiserte kriminelle. Vi må gjøre det vanskeligere å tjene store penger på salg av mennesker. I dag vet vi at Norge er et attraktivt land for halliker og menneskesmuglere. Vi kan ikke leve med det.

Jeg er veldig glad for at Regjeringen i den nylig framlagte handlingsplanen mot menneskehandel sier at man nå skal vurdere å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Jeg forstår også innstillingen slik at en samlet justiskomite er åpen for dette, og det er veldig positivt. Vi er kommet et viktig skritt nærmere kriminalisering.

I Kristelig Folkeparti er vi helt enige med justiskomiteen i at prostitusjon ikke først og fremst skal bekjempes med kriminalpolitiske virkemidler. Vi mener det er grunnleggende viktig å styrke de sosialpolitiske tiltakene, og det er viktig at de, som komiteen også sier, rettes mot både kvinner og menn. Jeg vil i den forbindelse gi representanten André Oktay Dahl honnør for å ha bidratt til at fokuset i denne debatten også rettes mot de prostituerte mennene.

Jeg skulle gjerne sett at innstillingen i denne saken var mer konkret når det gjelder sosialpolitiske og forebyggende tiltak. Men når det er sagt, er vi i Kristelig Folkeparti glade for at det er tverrpolitisk enighet om behovet for å styrke de organisasjonene som arbeider for å øke livskvaliteten til de prostituerte. Både PRO-senteret, Nadheim og andre lavterskeltilbud gir mange prostituerte viktig støtte, helsehjelp og nødvendig informasjon om ulike rettigheter, og jeg har dyp respekt for det arbeidet som gjøres av ildsjeler på disse stedene.

Regjeringens ferske handlingsplan mot menneskehandel er omfattende. Jeg er godt fornøyd med at planen inneholder flere tiltak som er i samsvar med forslagene i vårt Dokument nr. 8-forslag. Det er f.eks. helt nødvendig å gi politiet mulighet til å bruke kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking i etterforskningen av halliker og menneskesmuglere.

Når det gjelder handlingsplanen til Regjeringen, synes vi det er overraskende at en plan som skal virke helt fram til 2009, ikke har en mer offensiv strategi for opplærings- og holdningstiltak i den videregående skolen. Planen inneholder ikke forslag til holdningsskapende tiltak overfor personer som avtjener verneplikt, og komiteen har i sin innstilling til dagens sak heller ikke uttrykt seg konkret om holdningsskapende tiltak. Jeg håper at statsråden i dag kan bekrefte at han har en dynamisk holdning til de framlagte planer for å bekjempe menneskehandel, og at han sammen med sine kollegaer i Regjeringen vil iverksette offensive tiltak i skoleverket og i Forsvaret for å forhindre nyrekruttering av sexkjøpere.

Kampen mot prostitusjon og menneskehandel bør ikke gjøres til gjenstand for partipolitiske markeringer, men føres ut fra en bred politisk forankring. Jeg synes innstillingen til Dokument nr. 8:86 gir et godt fundament for det, men vi må fortsatt være åpne for nye initiativ som kan redusere prostitusjon og menneskehandel.

I Kristelig Folkeparti mener vi det er nødvendig å iverksette konkrete tiltak som kan gi kvinner og menn som er trafikkert til Norge, en ny start i hjemlandet. Støtte til utdanning, mikrokredittlån for å etablere egen virksomhet og støtte til utenlandske organisasjoner som bistår ofre for menneskehandel, er viktig i denne sammenheng. Vi må gi mennesker som har vært utsatt for menneskehandel og opplevd år som salgsvare, sikkerhet for et verdig liv og reetablering med retur til hjemlandet. Overgrepene skjedde i Norge. Derfor må Norge ta ansvar for disse jentene.

Avslutningsvis vil jeg takke justiskomiteen for en grundig og seriøs behandling av Dokument nr. 8:86. I Kristelig Folkeparti ser vi fram til et fortsatt tverrpolitisk samarbeid om dette usedvanlig viktige temaet, og tiden er moden for kriminalisering av kjøp av sex.

Erling Sande (Sp) [16:28:42]: Menneskehandel er grov krenking av offera. I dei fleste tilfella er det kvinner og born. Det har vore sagt at dette er vår tids slavehandel. Eg deler den karakteristikken, og det seier litt om kor alvorleg denne saka er. Det seier faktisk òg litt om oss som politikarar og om vårt ettermæle dersom vi ikkje klarer å få bukt med menneskehandelen.

Menneskehandelen er i vekst. Vi har òg i Noreg den seinare tida oppdaga at stadig fleire prostituerte her i landet sannsynlegvis er offer for menneskehandel. Det har òg vore mistanke om at born har blitt transporterte til Noreg med slikt formål. Senterpartiet er derfor glad for at Regjeringa har utarbeidd ein ny og grundig handlingsplan mot menneskehandel. Styrkt innsats for å kome i kontakt med offera, betre tilbod av helsetenester og sosial omsorg er viktig for å få betre kunnskap om det som skjer. Utvida tilbod om bistandsadvokat og utvida refleksjonsperiode er tiltak som vi håpar vil føre til at fleire av offera for menneskehandel vel å stå fram, og at bakmennene kan bli tekne.

Handel med born framstår endå meir grotesk enn handel med vaksne. Det er derfor svært bra at Regjeringa har foreslått ei rekkje nye tiltak for å bekjempe handel med born. Nordisk erfaringskonferanse og det å skaffe seg meir kunnskap om korleis ein kan avsløre slik verksemd, er viktige tiltak. Det er ikkje berre det vi gjer her i Noreg, som tel. Årsaka til at personar let seg rekruttere til menneskehandel, er dårlege levevilkår og håp om inntekt og eit betre liv i eit anna land. Bistands- og samarbeidsprosjekt i landa der offera kjem frå, kan redusere desse moglegheitene for rekruttering.

Det er bra at det blir lagt stor vekt på haldningsskapande arbeid for å motverke etterspørselen etter seksuelle tenester, både her heime og for nordmenn i utlandet. Auka merksemd om den nedverdigande situasjonen mange av dei prostituerte er i, bør medverke til at mange avstår frå å kjøpe seksuelle tenester.

Senterpartiet meiner det er viktig å arbeide vidare med erfaringane frå andre land, m.a. Sverige, for å vurdere om kjøp av seksuelle tenester skal kriminaliserast. Dette kan vere eit effektivt tiltak for å redusere marknaden for prostitusjon, der dei fleste offera for menneskehandel i Noreg er å finne. Eit godt hjelpeapparat er avgjerande for kva liv dei som går ut av prostitusjonen, får. Ved eit eventuelt forbod vil det derfor vere særs viktig med eit godt støtteapparat. Det er viktig å sjå enkeltmenneska i prostitusjonen. Særleg må vi minne kvarandre på dei mange enkeltskjebnane og dei enkeltpersonane desse høge tala innanfor menneskehandel består av, som komiteleiaren var inne på. Det står menn på Karl Johan i dag og tilbyr seg å ta med kundar til prostituerte kvinner. Kvar er desse kvinnene? Kan det tenkjast at grunnen til at dei ikkje står der sjølve, ikkje er at dei ikkje ynskjer det, men kanskje at dei fysisk ikkje er i stand til å kome seg ut frå der dei er?

Eit anna spørsmål ein òg stiller seg, er: Kvar blir det av desse kvinnene og andre offer? Kvar blir det av offera for menneskehandelen den dagen dei ikkje lenger er i stand til å trekkje dei kundane som bakmennene har sett at dei kan trekkje?

Vi i Senterpartiet støttar intensjonen til forslagsstillarane, og viser òg til det viktige arbeidet Regjeringa alt har gjort på dette området.

Statsråd Knut Storberget [16:32:28]: Jeg hilser også forslaget hjertelig velkommen. Jeg mener det er bra at Stortinget gis anledning til å drøfte dette temaet, og særlig glad er jeg for at både innretningen av de tiltak vi ser for oss, og hva som kommer ut av vedtakene, ser ut til å vekke rimelig god og jevn klangbunn her i Stortinget.

Forslagsstilleren representanten Tørresdal var inne på at man helst skulle sett et mer konkret vedtak i saken. Jeg håper det er en god trøst å lese vår menneskehandelplan, som ble presentert i forrige uke. Den består i 37 punkter som vi fra Regjeringas side har anstrengt oss for skal være så konkrete som mulig, slik at vi ikke kommer i den situasjonen som representanten Ellingsen beskrev, at det blir en samling med gode intensjoner, en masse gode hensikter og en masse vedtak som fattes, men som i realiteten kanskje har lite substans i seg. Er det noe som trenger substans og effektive tiltak, er det dette feltet – først og fremst fordi det er mulig å gjøre noe. Dette er ikke et felt som bare er håpløst. Her har vi store muligheter til å oppnå resultater, og de tallene som særlig PRO-senteret har referert til i det siste, viser faktisk en nedgang i antall prostituerte i Oslo og i landet for øvrig, slik de registrerer det. Jeg er overbevist om at vi, også med henblikk på et tett internasjonalt samarbeid, særlig innenfor Schengen-mekanismen, vil kunne se betydelige resultater i forhold til dette.

Jeg vil også peke på noe i forlengelsen av det representanten Dahl spør om – om den bistanden som er tenkt i forhold til dette. Det er ikke mulig for meg å gi konkrete tall, for det er ikke avklart. Vi har sagt i planen at vi tenker oss å bruke 90 mill. kr over Utenriksdepartementets budsjett over en treårsperiode. Men det kommer også beløp i tillegg til dette, bl.a. det man skal bruke gjennom EØS-finansieringsmekanismer overfor de nye EU-landene, som vil være særlig viktig for å få disse landene til å søke om prosjekter overfor oss, og som kan innbefatte bl.a. repatriering av menneskehandelsofre, ved at man i de baltiske land og i andre nye EU-stater nettopp bygger opp tilbud slik at jenter som drar fra Oslo, faktisk har en trygg havn å reise til.

Jeg er også glad for å kunne si at utviklingsminister Solheim om litt drar til Nigeria, med henblikk på nettopp å drøfte slike konkrete samarbeidsavtaler. Jeg tror det er helt avgjørende hvis vi skal lykkes i å gi disse også en trygg havn når de kommer tilbake. Noen av dem har kanskje stått i en vanskelig straffeprosess her, og da har de i hvert fall behov for en trygg havn når de kommer hjem, hvor det er mange som kan ha mange forskjellige motiver når det gjelder hvordan disse jentene og guttene tas imot. Jeg vil også gi honnør til representanten Oktay Dahl for hans kjønnsperspektiv i dette – avgjort viktig. Vi glemmer det ofte.

Jeg har også betydelig sans for resonnementet rundt renovasjonsbetraktningene, som flere har trukket fram. Jeg mener at den planen som Regjeringa nå vedtar, nettopp ikke går på å renovere. Vi aksepterer ikke tesen om at det som er ute av øye, er ute av sinn. Vi ønsker å gå dypere inn i det, og det er derfor de tiltakene som Regjeringa har presentert i forhold til menneskehandel, er tuftet på nettopp å bygge omsorg, konkrete omsorgstilbud her hjemme, men også ute for dem som står i denne handelen. Det er å bygge tillit – det henger mye sammen med omsorg; gir man omsorg, får man tillit – slik at politiet kan komme i posisjon overfor jenter og gutter som er i menneskehandelen. Da snakker vi særlig om de store byene i Norge, hvor vi ønsker å intensivere politiarbeidet. I Oslo etableres det en egen gruppe som skal håndtere disse sakene. Det har jeg tro på, for vi er helt avhengige av at vi kan få opp flere saker mot bakmennene, slik at man skaper den allmennprevensjonen og den individualprevensjonen som ligger i strafferettsapparatet. Det kan også bidra til at vi i mye større grad klarer å skape klare reaksjoner overfor dem som organiserer en slik trafikk.

Når Regjeringa nå i 2007 setter i verk utvidet bistandsadvokattjeneste for menneskehandelsofre, når vi setter i gang en lengre refleksjonsperiode og et bedre tilbud bl.a. på ROSA-sentrene, men også økt politiinnsats, er det mitt håp at vi vil få opp flere saker som til syvende og sist vil bidra til å redusere antallet menneskehandelsofre som kommer til Norge. Men da må vi fortsatt være klar over at de skal ha et sted å reise til, og der håper jeg at også den norske bistanden kan være til god hjelp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.