Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elisabeth Aspaker (H) [16:38:37]: (ordfører for saken): Ingen bestrider alvoret i denne saken. Forslagsstillerne, Hans Olav Syversen og May-Helen Molvær Grimstad, har fokusert på forbrukernes manglende erstatningsrettslige vern ved helseskader og helseplager etter ordinær bruk av en forbruksvare. Forslagsstillerne ber Regjeringen spesielt vurdere det danske regelverket, som de oppfatter som vesentlig bedre enn det norske. For å få fortgang i dette arbeidet foreslår forslagsstillerne at Regjeringen straks nedsetter et bredt sammensatt erstatningslovutvalg der også forbrukerorganisasjonene blir representert.

Flertallet i komiteen, representantene fra regjeringspartiene, viser til at forslagsstillerne tar opp et viktig tema, og sier at man har merket seg de standpunktene som framkom under høringen om saken, fra bl.a. Forbrukerrådet og Norges Astma- og Allergiforbund. Flertallet viser videre til at man ønsker en bred vurdering av erstatningsutmålingsreglene for personskader generelt, og ikke bare skader som skyldes forbruksvarer. Flertallet påpeker videre at departementet er i gang med å vurdere spørsmålet om nedsettelse av et erstatningslovutvalg, men at det ikke er tatt stilling til når et slik utvalg eventuelt vil bli nedsatt. Flertallet ber Regjeringen på egnet måte informere Stortinget om det videre arbeidet med denne saken.

Forslagsstillerne viser til at forbruksvarer som mat og kosmetikk kan påføre forbrukerne helseplager og helseskader. Mindretallet i komiteen, representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at det er et problem at omfanget av slike helseplager og helseskader ikke er systematisk kartlagt. Mindretallet viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt nylig har publisert en rapport som konkluderer med at bivirkninger fra kosmetikk og hudpleieprodukter utgjør et «ikke ubetydelig helseproblem». Konsekvensene kan være forringet livskvalitet, sykmelding eller kanskje til og med sykehusopphold. Folkehelseinstituttet anslår at flere tusen nordmenn hvert år opplever så alvorlige bivirkninger av kosmetikk og hudpleieprodukter at det er nødvendig å oppsøke lege.

Statens institutt for forbruksforskning gjennomførte i 2003, på oppdrag fra Mattilsynet, en spørreundersøkelse som tyder på at om lag 12 pst. av befolkningen har hatt svært ubehagelige bivirkninger som følge av bruk av kosmetikk eller toalettartikler. I dag er det likevel slik her i landet at dersom en forbruksartikkel gir helseskade, skal det svært mye til for at det ytes erstatning utover det direkte økonomiske tapet. For å ha krav på menerstatning må man i Norge ha blitt påført en invaliditetsgrad på 15 pst. eller mer. Terskelen for å få slik erstatning er høyere enn i våre naboland, og forbrukerne vil svært sjelden kvalifisere for dette ved skader påført av et forbrukerprodukt. Til sammenlikning vises det til at man i Danmark oppstiller en invaliditetsgrad på 5 pst. som vilkår for menerstatning.

Under høringen i komiteen ble det uttrykt bred støtte til behovet for å endre norske erstatningsregler i favør av forbrukeren. Mindretallet i komiteen er enig med forslagsstillerne, som mener et styrket erstatningsrettslig vern på dette området vil virke skjerpende på produsenter og tilbydere av forbruksvarer, og bidra til økt fokusering på utvikling av stadig bedre og sikrere produkter. Videre vil et styrket erstatningsrettslig vern kunne medføre at flere forbrukere melder fra om skader eller ubehag som er påført dem av nevnte produkter.

Den forrige regjeringen varslet at man ville nedsette et erstatningslovutvalg i 2005. Mindretallet i komiteen er, i likhet med forslagsstillerne, utålmodige og etterlyser nå dette utvalget. Mindretallet er skuffet over at regjeringspartiene vil slå seg til ro med at Regjeringen kanskje vil nedsette et erstatningslovutvalg. Høringen i saken avdekket bred enighet om behovet for å skjerpe norsk lovgivning, og Forbrukerrådet har påpekt at Norge faktisk er dårligst i klassen i Norden. Faktisk har Finland og Island nå innført regler som gir forbrukerne enda bedre vern enn selv Danmark, som det ble vist til av forslagsstillerne. Til tross for dette er ikke regjeringspartiene villige til å støtte forslaget om å be Regjeringen igangsette utvalgsarbeidet her hjemme.

Mindretallet har pekt på at hovedhensikten med et skjerpet erstatningsrettslig vern for forbrukerne må være å bidra til større ansvarsbevissthet i alle ledd, fra produsent til distributør, for dermed å kunne forebygge og unngå flest mulige helsemessige plager og skader fra forbruksartikler. Før helgen opprettet helseministeren det hun kalte et «Matkripos», for effektivt å kunne håndtere f.eks. E. coli-utbrudd. Mindretallet foreslår ikke opprettet et «Kosmetikkripos», men det antatte omfanget av helseskader og helseplager tilsier at vi faktisk tar slike saker på alvor og sørger for effektive tiltak for å beskytte forbrukerne også i dette henseendet.

Thore A. Nistad (FrP) [16:43:48]: Forslaget om et styrket erstatningsrettslig vern mot helseplager og helseskader er et godt forslag. Det viser seg nemlig at Norge ikke ligger så godt an på dette området. Vi hører alltid at Norge er et foregangsland, men når realiteten er der, er vi ofte den dårligste i klassen. Slik er det her også. Både Danmark, Finland og Island har et bedre vern og erstatningsgrunnlag mot varig men eller skade.

Det er da trist og helt uforståelig at de rød-grønne ikke vil ha et bedre vern mot skader og men. Det er jo vanlige menneskers beskyttelse mot de store bedrifter og importører som ikke sikrer sine produkter godt nok, dette forslaget egentlig dreier seg om. Den eneste kommentaren deres er at dette forslaget tar opp en viktig sak. Det er det de rød-grønne har å si i denne saken.

Viktige organisasjoner som Norges Astma- og Allergiforbund, Forbrukerrådet og Norges Kvinne- og Familieforbund deler forslagsstillernes oppfatning at norske erstatningsregler ikke er tilstrekkelige når det gjelder helsemessige plager og skader forårsaket av forbruksvarer.

En annen stor og dessverre alvorlig sak som også klart belyser dette, er den tragiske E. coli-saken med Gilde. Skal forbrukerne her også være prisgitt de store selskapene?

En enkelt borger har ikke ressurser til å gå effektivt til søksmål mot gigantfirmaer som har ubegrensete midler til å føre en sak og til å anke den videre i systemet. Underveis gir den enkelte mann eller kvinne opp eller tar til takke med det som de store firmaene tilbyr.

Det er trist at de rød-grønne ikke ser at vi i Norge faktisk har Nordens dårligste vern på dette området.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:45:57]: Da Kristelig Folkeparti foreslo et Dokument nr. 8-forslag som det foreliggende, om et styrket erstatningsrettlig vern mot helseplager og helseskader som er forårsaket av forbruksvarer, var det i erkjennelsen av at vi ser en rekke effekter forårsaket av forbruksvarer som det ikke gis grunnlag for erstatning for.

Det er nevnt av saksordføreren at vi her ligger litt etter andre land i så måte. Det viktigste med forslaget er kanskje nettopp å skjerpe produsentene, ved at produsentene føler at det ligger en sanksjon her dersom de varer og tjenester man yter, ikke holder mål. Selvfølgelig har vi alminnelige erstatningsregler, men terskelen er i for mange tilfeller for høy til at slik erstatning kommer på tale.

Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg. Mindretallets forslag er jo identisk med Dokument nr. 8-forslaget, så det støtter vi selvsagt. Vi har også merket oss at flertallet for så vidt er enig i at dette er en problemstilling det er vel verdt å vurdere. Man sier også at departementet er kommet godt i gang med å vurdere hvorvidt man vil ha et erstatningslovutvalg.

Jeg er jo kjent med at det ikke er alle som sadler og rir samme dag, men det kunne være fristende å spørre om det blir en ridetur, eller om det blir en hest på stallen her?

Statsråd Knut Storberget [16:48:00]: Etter å ha fulgt debatten i dag om barn og unge i fengsel er det greit at vi i noen saker kan ta det litt med ro også når det gjelder prosess, uten at jeg skal begi meg inn i hestesporten av den grunn. Men det er jo et aktuelt forslag sett opp mot den vurderingen som har ligget en stund i Justisdepartementet, hos den tidligere regjering og også hos den nåværende regjering. Det er åpenbart at hele erstatningslovgivningen har behov for en gjennomgang, og det er det som er motivet også når det gjelder den varslede vurdering av et erstatningslovutvalg. Jeg må jo si at dette Dokument nr. 8-forslaget i hvert fall gir viktige innspill i tilknytning til det arbeidet som nå foretas av departementet, om det er en trøst.

Representanten Thore A. Nistad vil gjerne være best i klassen. Da må jeg si: Selv om ikke Norge er best i klassen når det gjelder utbetalinger av erstatning og for så vidt også størrelsen på erstatning, og det kanskje skulle være slik at f.eks. USA er best i klassen, ville jeg nok foretrekke å sitte ganske langt bak i klasserommet i så måte. Det dreier seg jo i stor grad om hva slags samfunn vi skal ha, og hva slags sosialt sikkerhetsnett vi skal ha når folk får problemer av en eller annen art eller en utfordring som de ikke har hatt tidligere.

Jeg registrerer at komiteens flertall ikke støtter disse forslagene i Dokument nr. 8-forslaget, men jeg tar med meg de signalene som nå kommer i debatten. Forslagsstillerne og mindretallet i komiteen synes å mene at det erstatningsrettslige vernet ved personskader som skyldes forbruksvarer, er for dårlig – ja nærmest ikke-eksisterende. Etter mitt syn er det ikke riktig. Jeg finner grunn til å presisere det. Forbrukere kan her, som på andre områder, få erstatning for påførte utgifter, tapte inntekter, tap i framtidig erverv og tap som følge av framtidige merutgifter. Ikke sjelden vil slike tap kunne påløpe, og forbrukeren har da krav på å få dette erstattet av den som har voldt skaden. Dette er i samsvar med tradisjonell norsk erstatningsrett, at det er det økonomiske tapet til den skadelidte som skal kunne kreves erstattet.

I noen tilfeller har man imidlertid fraveket utgangspunktet om at det kreves et økonomisk tap for å få erstatning. For eksempel gjelder det allerede i dag regler om menerstatning, som flere har vært inne på. Dersom skadelidte er påført varig medisinsk skade med en invaliditetsgrad på 15 pst., har skadelidte krav på menerstatning. Menerstatning er erstatning for ikke-økonomisk tap og er ment å kompensere for plager og ulemper som en medisinsk skade kan føre med seg. Forslagsstillerne, som mindretallet viser til, ønsker – slik jeg forstår forslaget – at man skal gå enda lenger og kompensere ikke-økonomisk tap. For det første ønsker mindretallet at terskelen for menerstatning skal være lavere enn i dag. Som nevnt ovenfor er det i dag krav om 15 pst. invaliditet. Men som mindretallet peker på, er terskelen i Danmark på 5 pst., og så vidt jeg vet, har man i Finland og Island ikke noen grense i det hele tatt.

Slik jeg forstår det, ønsker mindretallet også en regel om tort og svie, som den man har i Danmark, eller svie og smerte, som det heter i den danske loven. Slik svie og smerte-erstatning skal kompensere for ubehag under selve sykdomsforløpet, uavhengig av om det oppstår noen varig skade.

Regjeringa er åpen for at man bør se nærmere på de ordningene som mindretallet viser til, selv om jeg mener at det også kan pekes på mothensyn. Det er ikke opplagt at erstatningsretten gir de mest treffende virkemidlene dersom man er opptatt av forebyggende produktsikkerhet. Uansett mener jeg at de ordningene som mindretallet peker på, bør ses i en mye bredere sammenheng. Etter min mening bør det ikke skje noen særskilt utredning av et styrket erstatningsrettlig vern knyttet til skader forårsaket av forbruksvarer. Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til en slik vurdering. Og som sagt innledningsvis: Vi har likevel anledning til å foreta disse vurderingene i en mye bredere sammenheng i forbindelse med et eventuelt framtidig erstatningslovutvalg.

Elisabeth Aspaker (H) [16:52:13]: I denne innstillingen har Høyre og Fremskrittspartiet vist til at Mattilsynet har etablert et system for forvaltningsmessig oppfølging av rapporter om skadevirkninger som kan komme av bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Imidlertid knytter det seg en del usikkerhet til finansieringen, og Høyre og Fremskrittspartiet mener at justisministeren nå må ta sin del av ansvaret for å få dette på plass, slik at Nasjonalt folkehelseinstitutt etter ønske fra Mattilsynet kan opprette og drive et nasjonalt register for overvåking av kosmetikkrelaterte bivirkninger.

Mindretallet mener det er betryggende at det legges opp til et system der Nasjonalt folkehelseinstitutt i tilknytning til registreringen også vil bistå Mattilsynet med å avgjøre om de skader som innrapporteres, faktisk skyldes bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter, eller om det kan være andre årsaker til skaden.

Men like viktig som å registrere, er det at dette nye meldesystemet gjøres godt kjent, slik at både helsepersonell og forbrukere aktivt kan bidra til at bivirkninger faktisk blir registrert. Vi forutsetter at registreringen kvalitetssikres, slik at dataene blir så pålitelige som mulig. Særlig Forbrukerrådet har vært svært opptatt av dette. Verdien av registrerte data er begrenset om ikke denne informasjonen kan gjøres tilgjengelig for allmennheten og for forbrukerne.

Høyre og Fremskrittspartiet er i innstillingen opptatt av at myndighetene må legge til rette for at forbrukerne kan få innsikt i mulige plager og skader ved bruk av ulike produkter. Kunnskap om registrerte bivirkninger er en viktig forutsetning for at forbrukeren skal kunne beskytte seg selv mot tilsvarende.

Jeg vil spørre justisministeren om det nå er slik at finansieringen av dette registeret er løst, eller om justisministeren vil ta et initiativ til å få brakt dette i orden?

Avslutningsvis vil jeg ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Knut Storberget [16:54:25]: Jeg føler at vi nå bringer debatten inn på et noe annet tema enn det som behandles i Dokument nr. 8-forslaget. Jeg er ikke parat til å svare på det spørsmålet som representanten Aspaker nå stiller. Men jeg kan love å ta det opp med min statsrådskollega som har ansvaret for dette, slik at representanten på egnet måte får et godt nok og fyllestgjørende svar.

Thore A. Nistad (FrP) [16:55:12]: Statsråden hadde en liten visitt til Fremskrittspartiet og mente at vi prøvde oss på å være den beste i klassen. Vi er ikke opptatt av at Fremskrittspartiet skal være den beste i klassen, men vi mener at det bør være et bedre vern for den vanlige mann og kvinne i gata – det er det vi er opptatt av!

Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvorfor er det Finland, Danmark og Island har gjort på dette området, så galt? Er det slik at de skal gjøre det verre for den vanlige mann i gata? Bør vi ikke heller se på det vi gjør her i Norge, og kanskje gjøre det bedre for den vanlige mann og kvinne?

Statsråd Knut Storberget [16:56:13]: Jeg skal svare veldig kort.

Fra min side var dette et forsøk på å beskrive at de samfunn som i dag har de beste erstatningsordninger rent økonomisk, i den forstand at man kommer veldig høyt med hensyn til erstatningsbeløp, ikke nødvendigvis er de beste samfunn for dem som sliter, og for dem som har behov for hjelp, og at det ofte er et alternativ – det eneste alternativet – når det f.eks. gjelder å bygge opp gode sosiale sikkerhetsnett, gode behandlingstilbud, gode løsninger med hensyn til attføring i arbeidslivet osv. Dette bør man se i sammenheng, og det er derfor det er viktig å ha et erstatningslovarbeid som har et bredt mandat, og som plasserer den nasjonale erstatningsretten i det velferdssamfunnet erstatningsretten skal operere i.

Olav Gunnar Ballo (SV) [16:57:15]: Det er prisverdig at det er et engasjement når det gjelder forbrukervern – og det er viktig å ha et fornuftig forbrukervern.

Når Fremskrittspartiet markerer at de ønsker å gå lenger enn det regjeringspartiene har tatt til orde for, kan det være greit å minne om en del saker fra USA. Jeg så nylig en liste fra USA der man trakk fram et eksempel hvor en kvinne fikk en brannskade på McDonald’s. Hun fikk en millionerstatning fordi kaffen var for varm. I et annet tilfelle falt en mor over sitt eget barn i en butikk, og hun fikk da et millionbeløp i erstatning fordi forretningen ikke hadde hindret at hennes eget barn var foran bena hennes da hun snublet.

Det er jo denne type utslag som det er ufornuftig at man skal få, eksempelvis i Norge. Derfor er det viktig at man har et forbrukervern som ivaretar forbrukernes interesser, noe den type erstatningsordninger egentlig ikke gjør. I neste omgang vil det jo nettopp være forbrukeren som vil måtte ta dette igjen gjennom kostnader knyttet til ufornuftige erstatningsordninger.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Thore A. Nistad har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Thore A. Nistad (FrP) [16:58:37]: Jeg får prøve på det!

Det representanten Ballo var inne på her, er ting som Fremskrittspartiet overhodet ikke har nevnt i noe innlegg her. Vi har ikke snakket om USA. Vi har snakket om våre granneland, og det er litt forskjell på Island, Danmark og Finland og på USA. At Ballo her drar opp McDonald’s og en brannskade i USA, er helt fjernt. Det er ingen her som har nevnt USA. Men det er klart at SV ofte lever fullstendig i sin egen verden.

Det vi har gjort, er at vi har tatt opp nordiske regler, som de er i Finland, på Island og i Danmark. Da kan ikke jeg fatte og begripe hvorfor representanten Ballo nevner USA! Men det er klart at når det gjelder enhver ting som har med USA å gjøre, har SV et innebygd USA-hat, som de hele tiden må snakke om. Vi har hele tiden snakket om Norden og de nordiske regler, og jeg kan ikke se at det er noe særlig vanskelig å gå inn på de regler vi har i Norden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.