Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [11:28:22]: (ordfører for saken): Stortinget samtykket i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 2004-2005, Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene, og Budsjett-innst. S. nr. 4 for 2004-2005 i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene og inngå kontrakt om første utbyggingsområde – i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold – og innhente tilbud fra leverandør på utbygging i resten av landet.

Stoltenberg-regjeringen har fulgt opp dette arbeidet. Regjeringen fremmer gjennom St.prp. nr. 30 for 2006-2007 forslag om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett og ber om en endret fullmakt av to årsaker:

• Forhandlingene for å oppnå en fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne derfor ikke inngås i 2005 som forutsatt.

• Selv om forhandlingsresultatet viser at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme på 3,6 milliarder kr, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kr høyere enn det som ble anslått i 2004.

Endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige konsekvenser først i 2008.

I St.prp. nr. 30 for 2006-2007 redegjør Regjeringen for prosessen hittil. Valg av leverandør tok ca. åtte måneder lenger enn planlagt, hovedsakelig på grunn av forlenget tilbudsfrist og mer krevende konkurranse enn forventet. Nødnettprosjektet la 25. september 2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for nødnettleveransen. I november 2006 besluttet Regjeringen å gå videre med Siemens AS.

Siemens AS baserer løsningen på TETRA-teknologi fra Motorola. Komiteen er kjent med at de fleste land i Europa nå enten har realisert eller har påbegynt realiseringen av landsdekkende, digitale nødnett basert på TETRA eller TETRAPOL, og at dette er de to teknologier som er anbefalt for nødsamband innenfor Schengen-samarbeidet.

I første utbyggingstrinn legges det opp til at antall brukergrupper begrenses til nødetatene og noen få mindre brukergrupper. Komiteen er tilfreds med at andre potensielle brukergrupper, som f.eks. de frivillige organisasjonene, skal få anledning til å ta nødnettet i bruk på permanent basis så snart beslutningen om en videreføring i resten av landet er tatt.

Det legges opp til lik brukerpris i hele landet, selv om reelle utbyggings- og driftskostnader varierer atskillig på grunn av geografi og befolkningstetthet. Første utbyggingstrinn, som består av 54 kommuner på Østlandet, skal være ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om lag ett år etter kontraktssignering. Det er planlagt en evalueringspause i tråd med stortingsvedtaket i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 2004-2005 etter første utbyggingstrinn, som skal gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en videre utbygging i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2009. Komiteen legger til grunn at evalueringen gjennomføres på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir akseptable.

Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan som skal eie og drive det nye nettet, for bl.a. å sikre politisk styring og kontroll med organet. Komiteen legger til grunn at det vil bli etablert så snart det er praktisk mulig og før investeringen starter.

Komiteen er fornøyd med at nødnettet vil utgjøre en klar forbedring av sambandsforholdene for nødetatene. Komiteen merker seg videre at kostnadsrammen bygger på at utbyggingen starter i januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet må forskyves, vil dette medføre tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen. Kostnadsrammen bygger også på at det skal kunne tas stilling til utbygging i resten av landet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009.

Komiteen er kjent med at tilbudet utløper 31. januar 2007, og at det er behov for en rask behandling i Stortinget. Flertallet i komiteen har vist forståelse for dette og vil understreke viktigheten av å komme i gang raskt med utbyggingen.

Fremskrittspartiet har egne merknader og et eget forslag i saken.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og viser til proposisjonen og anbefaler Stortinget å slutte seg til innstillingen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:32:58]: Først må jeg si at vi er svært fornøyde med at man nå setter i gang første utbyggingstrinn av det nye nødnettet. Fremskrittspartiet har vært utålmodige og flere ganger etterlyst saken. Vi er opptatt av å sørge for at vi nå får etablert et nytt nødnett i Norge som ikke bare gir god kommunikasjon internt i den enkelte nødetat, men også gir de forskjellige nødetatene mulighet til å kunne kommunisere med hverandre på en god måte. Dette er av avgjørende betydning for å sikre en effektiv og god innsats i ulike krisesituasjoner – ved ulykker, ved katastrofer og i andre situasjoner hvor det å kunne kommunisere med hverandre over etatsgrensene er avgjørende.

Terroranslaget mot World Trade Center viste med all tydelighet hvor viktig det er å ha et godt nødnett som fungerer mellom de forskjellige nødetatene. Her viste det seg, dessverre, at man ikke hadde et godt nok samband, noe som bidrog til at man ikke klarte å yte den optimale innsatsen, samtidig som en del viktig informasjon heller ikke kom ut til alle innsatsstyrkene som gjorde en jobb i bygningen.

Jeg vil sterkt understreke at Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre igangsettelsen av det nye nødnettet, og at det skal skje snarest mulig. Vi vil allikevel få peke på at når man velger å kjøre saken igjennom i Stortinget på 14 dager, gir det svært lite rom for Stortinget til å gjennomføre en god og forsvarlig saksbehandling av en så kompleks og viktig sak.

Vi er også bekymret over den manglende respekten for en forsvarlig og god saksbehandling som vi opplever at Regjeringen med dette legger opp til overfor Stortinget når det gjelder innfasingen av det nye nødnettet. Vi forutsetter derfor at dette er et unntak som skyldes helt spesielle forhold, og at dette ikke vil være Regjeringens arbeidsform overfor Stortinget i framtiden. Utbyggingen vil koste 3,6 milliarder kr. Vi mener at når man skal behandle en så stor og viktig sak, burde det være satt av tid til å kunne avholde høringer for å sikre at alle aktuelle høringsinstanser ville hatt mulighet til å få lagt fram sitt syn i forhold til proposisjonen.

Jeg vil også videre peke på at vi i Fremskrittspartiet tidligere har uttrykt at vi er kritiske til hvorvidt den teknologi som nå ligger til grunn for etableringen av det nye digitalnettet, tilfredsstiller både dagens og framtidens behov for et nytt nødnett. Fremskrittspartiet har hele tiden vært opptatt av at det i forbindelse med etableringen av det nye nødnettet må være et krav til teknologien at man skal kunne overføre både bilde, video, lyd og datakapasitet enten samtidig eller i forskjellige kombinasjoner. Jeg vil derfor peke på at sjefen for nødnettet nå har bekreftet at man fra 2009 vil få økt kapasiteten i nettet til 163 kB. Det synes vi er veldig bra og et helt klart skritt i riktig retning for å sikre at vi kan overføre både bilde, video, lyd og datakapasitet når utbyggingen av den oppgraderte standarden kommer i 2009.

Vi vil også vise til at i proposisjonen kan det oppfattes som om forutsetningen om at nødnett skal etableres i hele landet, ikke lenger er like klar. Vi forutsetter at innfasingen i hele landet ligger fast, og at dette skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte framdriftsplan. Vi forutsetter også at en utbygging i hele landet skal skje så raskt som mulig.

Vi vil også peke på at det må komme en rask og god evaluering så snart som mulig etter at den første fasen av utbyggingen er ferdig. Vi vil peke på at det optimale hadde vært en parallell evaluering, og håper at statsråden vil vurdere om man kan sette i gang også en parallell vurdering for å hindre utsettelser i gjennomføringen for hele landet. I den forbindelse vil vi også tillate oss å peke på at den videre utvikling må skje raskest mulig, og at oppholdet mellom fasene må bli kortest mulig for å hindre økte ekstrautgifter. Fremskrittspartiet forutsetter at en eventuell økning i driftsutgiftene utover dagens utgifter på totalt 270 mill. kr for bruken av nødnettet skal finansieres med tilleggsbevilgninger – dette for å sikre at innføringen av det nye nødnettet ikke rammer den øvrige ordinære driften i nødetatene. Vi vil også peke på at vi forutsetter at det nye nødnettet skal få et vesentlig bedre tilbud, og derigjennom bedre sikkerheten for innbyggerne og de ansatte i nødetatene.

Jeg vil derfor igjen ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Trond Helleland (H) [11:37:45]: Først vil jeg vise til den grundige gjennomgangen saksordføreren hadde av fellesmerknadene fra transportkomiteen. Dette er en sak som nå har vært under arbeid en del år. Jeg hadde gleden av å lede justiskomiteen i forrige periode, og der var det mye snakk om nødnett. Jeg kjenner igjen flere ansikter i diplomatlosjen her som i dag sikkert er svært glade over at vi nå kan sette i gang arbeidet med et nytt nødnett. Jeg er også veldig glad for det. Jeg vil understreke at valg av teknologi og valg av leverandør først og fremst naturligvis er Regjeringens og nødnettprosjektets ansvar. Men når det er sagt, vil jeg si at jeg tror at vi nå kan få et etterlengtet nødnett som Norge har stort behov for.

Det er et svært prosjekt som vi i dag skal vedta første trinn i, men det er helt nødvendig. Det er et stort løft økonomisk, men det er dårlig nytt for kriminelle. Det er altfor mange som har hatt som hobby å lytte til politiradioen opp gjennom årene. For noen få år siden la en nærradio på et nettsted politiradioen i ulike deler av landet ut på nettet. En domstol besluttet at det var helt ok. Det sier seg selv at hvis en skal ha et fungerende samband i politiet og mellom nødetatene, er det håpløst dersom dette skal ligge ute til avlytting for alle og enhver, det være seg nysgjerrige pressefolk eller kriminelle som vil vite hva som skjer.

Det ble pekt på at det var behov for et kryptert sikkert samband. Det behovet var enormt. Etter at dette ble tillatt lagt ut på nettet, krevde Datatilsynet kryptering av sambandet, men gav dispensasjon fra dette dersom nytt nødnett ble innført. Nå kommer nødnettet på Østlandet i første omgang, og Høyre er opptatt av at pausen før vi går videre i forhold til evaluering mv. ikke blir for lang. Det ville være for dumt om resten av landet skal sitte uten et fungerende nødnett. Vi vet at i andre deler av landet er behovet for nytt nødnett enda større enn det er i mange sentrale fylker på Østlandet. Hele landet trenger et nytt nødsamband så raskt som mulig.

Nå får altså nødetatene en mulighet og samtidig en stor utfordring. Muligheten er å kommunisere på samme nett, noe som vil være særlig nyttig i forbindelse med større ulykker, eventuelle terroraksjoner og annen grov kriminalitet. Utfordringen er å utnytte de mulighetene for samhandling nettet gir. Her er det fortsatt veldig mye ugjort arbeid. Det er faktisk nå arbeidet begynner. I Søndre Buskerud politidistrikt – eller i nedre del av Buskerud, som jeg liker å kalle det – har det vært et spennende arbeid der politi, brannvesen og helsevesen har utredet muligheten for samlokalisering av nødetatenes operasjonssentraler. Lokalene står klare i Avinors kontrollsentral i Røyken. I fjellanlegget der finnes Norges sikreste lokaler. Det er til og med atomsikkert og sikret mot elektromagnetiske pulser.

I forrige uke stilte representanten Elisabeth Aspaker et spørsmål til justisminister Storberget om han ville legge til rette for at en kunne gå videre med dette arbeidet og samle politiets, ambulansenes og brannvesenets sentraler til én fellessentral i Røyken. Svaret var skuffende og overraskende defensivt fra en ellers offensiv statsråd. Politidirektoratet har nemlig svart at en gjerne kan samlokalisere i politihuset, og helseetaten mener at det kan være greit å samlokalisere, men da helst på sykehuset.

Det er denne tankegangen som er problemet når vi nå skal få et felles nødsamband i Norge. Dersom det ikke er mulig å få folk til å tenke nytt, og ikke mulig å utnytte de ressursene som nå blir stilt til rådighet gjennom et nødnett til 3–4 milliarder kr, blir jeg svært skuffet. Det finnes andre land der en har felles nødsentraler og ett nødnummer. Mange har sett det på tv – 911 er et begrep. Fra Høyres side forventer vi at de berørte departement nå setter fart i arbeidet, setter kjepphestene på stallen og intensiverer arbeidet med å få full nytte av den gigantinvesteringen et nytt nødnett vil være. Målet må være en felles nødsentral, et felles nødnummer og en optimal utnyttelse av de store ressursene samfunnet setter inn. Først da har vi et nødnett som kan utnyttes optimalt.

Allikevel er dette en gledens dag for nødetatene, og en viktig dag for å styrke samfunnssikkerhet og beredskap i Norge.

Jan Sahl (KrF) [11:42:57]: Som forrige taler sa, er dette en stor dag for de 25 000 menneskene i våre tre nødetater som daglig utsetter seg for fare gjennom å ta vare på fellesskapets interesser. Stortinget vedtar i dag endelig å starte første byggetrinn av nytt felles radiosamband og hurtigst mulig utbygging til hele landet – sikkert en av de størst julepresangene i år, med en total prislapp på 3,6 milliarder kr. Det har i lang tid vært jobbet for å erstatte de gamle analoge sambandene som politi, brannvesen og helsevesen har.

Det er i dag begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innenfor hver etat. Et nytt digitalt radiosamband vil endre på dette. Målet er et landsdekkende samband som kan håndtere ethvert kommunikasjonsbehov for nødetatene når de trenger det, der de trenger det.

Denne saken har gått med hurtigtogsfart i komiteen, men så skal det understrekes at saken har hatt en grundig behandling tidligere, og stortingsvedtak om utbygging foreligger allerede. Vi har ikke tid eller råd til ytterligere forsinkelser. Kostnadsrammen bygger på at utbyggingen skulle starte i januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet måtte forskyves, ville dette medført tilleggskostnader. Kristelig Folkeparti støtter den forholdsvis raske saksbehandlingen, og Kristelig Folkeparti støtter forslaget til vedtak.

Det som er viktig å understreke i denne saken, er følgende:

• Trinn 1 må hurtigst mulig etterfølges av trinn 2. Hele landet, ikke bare Østlandet, skal ha nytt nødnett.

• En lang pause mellom trinn 1 og trinn 2 betyr risiko og fare for økte utgifter. Evalueringen må gjennomføres på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale.

• Frivillige organisasjoner skal ha tilgang til det nødnettsambandet som er felles.

Kristelig Folkeparti mener det er maktpåliggende å påpeke behovet for et nytt felles samband for nødetatene. I dag har politi, brannvesen og helsevesen begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innen hver etat. Dagens analoge radiosamband er ikke avlyttingssikkert. Det er enkelt å avlytte kommunikasjonen med rimelig utstyr, som nå har blitt lovlig. Det bekymrer oss alle at det kriminalitetsbekjempende arbeidet vanskeliggjøres, og at personvernet trues gjennom dette.

Kristelig Folkeparti ser at det kan gi både økt lønnsomhet og økt samfunnstrygghet dersom man starter utbyggingen av nødnettet i de mest folkerike områdene av landet. Stortinget har ved flere anledninger pekt på nødvendigheten av å vektlegge stor befolkningstetthet, samfunnskritisk infrastruktur og områder med stor andel av kriminalitet. Derfor innser også en distriktspolitiker at det er fornuftig at første byggetrinn omfatter 54 kommuner i det sentrale østlandsområdet, men fortsettelsen må komme fort og uten unødvendige forsinkelser. Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at evalueringspausen i 2008 blir kort, slik at kostnadene holdes så lave som mulig, og at resten av landet kommer hurtigst mulig med i nødnettsambandet.

Moderne radiokommunikasjon er en helt nødvendig innsatsfaktor, enten det gjelder i møte med organisert kriminalitet eller ved håndtering av større ulykker og kompliserte redningsoppdrag. En samlet overgang fra analog til digital teknologi gir samtidig en historisk mulighet til å samle alle i et felles kommunikasjonsnett for nød- og beredskapsetatene. Saken har vært omtalt og behandlet ved en rekke anledninger og er nå overmoden for å settes ut i livet.

Datatilsynets krav om sikring av nødetatenes radiosamband mot avlytting påskynder utbyggingsprosessen. En samlet komite mener at en raskest mulig utbygging av et landsdekkende nødnett vil gi en permanent løsning for informasjonssikring.

En samlet komite mener de frivillige organisasjonene er en integrert del av den norske redningstjenesten, og at de offentlige nødetatene er avhengige av deres ressurser. De frivillige organisasjonene er avhengige av et godt samband for å være en effektiv og god samarbeidspartner for de offentlige nød- og beredskapsetatene. Nødvendige midler til investeringer i nytt sambandsutstyr vil være en økonomisk belastning for organisasjonene, noe som igjen vil gå ut over deres aktivitet. Dette må vektlegges i utbyggingsfasen. Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at de frivillige organisasjonene får stilt radioer til disposisjon, slik at de kan delta i evalueringen av første utbyggingsrunde.

Til slutt: Nødnettet skal driftes i offentlig regi for å ivareta samfunnssikkerheten. Kritisk infrastruktur er av stor samfunnsmessig betydning. Det er nød- og beredskapsetatenes ansvar å håndtere kriser og katastrofer, derfor denne satsingen nå. Et statlig forvaltningsorgan vil eie og drifte det nye nødnettet, og etatenes ansvar for sambandsinfrastrukturen vil bortfalle. Dette vil mange sambandsansvarlige nå kunne glede seg over.

Borghild Tenden (V) [11:48:30]: Jeg skal være kort i denne debatten, for det er nærmest en samlet komite som står bak innstillingen.

Venstre er glad for at Stoltenberg-regjeringen har valgt å følge opp Bondevik II-regjeringens forslag om å igangsette første byggetrinn av et nytt digitalt nødnett. I arbeidet med St.prp. nr. 30 for 2006-2007 i komiteen har det vært viktig for Venstre å understreke at behovet for nytt nødnett er til stede over hele landet. Jeg vil takke saksordføreren, Irene Johansen, for godt arbeid og godt samarbeid i denne saken.

Dagens sambandsutstyr er lite tjenlig, og det er derfor viktig å sørge for at hele landet får nytt nødnett så raskt som mulig. Det har flere nevnt her i dag. Venstre vil være en pådriver for at nettopp dette skjer.

Presidenten: Da er det statsråd Trond Giske, som er positiv og stepper inn for samferdselsminister Liv Signe Navarsete, som sitter fast.

Statsråd Trond Giske [11:49:36]: Jeg er settestatsråd for justisministeren, og derfor er det jeg som deltar i denne debatten, og som også har håndtert saken.

Stortinget vedtok i 2004 innføring av nytt digitalt nødnett. Regjeringen kommer nå tilbake med saken for å be om en justering av fullmakten som da ble gitt. Forhandlingene har vist at oppstartskostnadene blir høyere enn stipulert, men totalrammen på 3,6 milliarder 2004-kroner vil kunne holdes.

Regjeringen fremmet derfor en stortingsproposisjon om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. I proposisjonen foreslår Justisdepartementet å inngå kontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kr. Det foreslås også å inngå kontrakt om leveranse for utbygging av resten av landet, med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget har vedtatt videre utbygging.

Dette er en av de største satsingene Regjeringen igangsetter for samfunnssikkerhet og beredskap, og er et helt nødvendig tiltak for å gi nød- og beredskapsetatene et tidsriktig og effektivt verktøy som setter dem i stand til å utføre de livsviktige oppgavene vi alle er avhengige av.

Det er veldig bra at Stortinget har behandlet denne saken så raskt. Det er selvsagt ingen ønskelig situasjon at man har så kort tid på seg, men samtidig er alle de vesentlige spørsmålene rundt nødnettet behandlet i Stortinget tidligere. Det er altså denne faseforskyvningen mellom første og andre byggetrinn som gjorde det nødvendig å ta saken opp igjen i Stortinget. Samtidig er det viktig å få en beslutning i saken, slik at vi får kommet i gang.

Brannvesen, helsevesen og politi har i dag separate radiosamband bygd på gammel analog teknologi. Dagens radiosamband tilfredsstiller i liten grad operative og sikkerhetsmessige krav, og det blir stadig vanskeligere å få tak i reservedeler. Helseministeren har påpekt at dagens helseradionett er basert på landets første manuelle mobilnett, som ble satt i drift i 1966.

Brudd i sambandet kan føre til farlige misforståelser og er sammen med manglende avlyttingssikkerhet et alvorlig hinder for det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Justisdepartementet igangsatte anskaffelsesprosessen umiddelbart etter forrige behandling av saken i Stortinget i desember 2004.

Brukermedvirkning har vært veldig viktig, og representanter fra politi, brannvesen og helsevesen har deltatt i Justisdepartementets prosjektorganisasjon. Brukerkrav fra kjernebrukerne har vært førende ved valg av løsning. Stor brukermedvirkning anses som et viktig risikoreduserende tiltak i prosjektet.

Prosessen fram til valg av leverandør har tatt lengre tid en planlagt, hovedsakelig på grunn av forlenget tilbudsfrist og mer krevende konkurranse enn forventet. Den gode konkurransen har resultert i at anskaffelsen av landsdekkende nett kan gjøres innenfor den kostnadsrammen på 3,6 milliarder kr som tidligere er fastsatt, men da med et litt dyrere første utbyggingstrinn.

Etter langvarige forhandlinger og omfattende evaluering av tilbudene framstod tilbudet fra Siemens AS som totalt sett det mest fordelaktige for staten, teknisk og økonomisk. Kontrakten har en fast pris og gir leverandøren totalansvar for utbyggingen, og den omfatter i tillegg en langsiktig drifts- og vedlikeholdsavtale. Det er lagt inn mekanismer som sikrer god pris over tid. Det nye nødnettet vil bli basert på TETRA-teknologi. Brukerutstyr til kjernebrukerne i brannvesen, helsevesen og politi er inkludert i anskaffelsen.

Basert på forhandlingsresultatet legger vi til grunn at første trinn skal kunne anskaffes innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kr. Kostnadsrammen bygger på at utbyggingen starter januar 2007, og Stortinget vil senere få anledning til å ta stilling til utbyggingen i resten av landet.

Etableringen av et nytt felles avlyttingsfritt radiosamband for nød- og beredskapsetatene skal sikre at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Ved landsdekkende utbygging vil nødnettet dekke om lag 80 pst. av landets areal.

Saksordføreren beskrev på en utmerket måte hvilket område det første utbyggingstrinn består av. Totalt legges det opp til anskaffelse av i overkant av 10 000 radioterminaler i første utbyggingsområde, så det er et betydelig prosjekt i seg selv. Samtidig er det viktig at andre deler av samfunnet får nytte av nødnettet. Vi er opptatt av at vi får mange brukere, og at vi også inkluderer frivilligheten på en god måte, som en del av det hjelpeapparatet vi har. Vi vil i utbyggingsperioden gjennomføre en evaluering. Vi er opptatt av at evalueringspausen blir kortest mulig, men samtidig må den være lang nok til at vi får en god nok evaluering. Det handler også om å kontrollere kostnader. Vi håper at et ferdig nødnett vil kunne stå på plass i løpet av 2011.

I samråd med de aktuelle aktørene har vi besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan med ansvar for det nye nødnettet. Det viktigste med hensyn til valg av organisasjonsform er behovet for muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet, og det vil bli etablert så raskt som overhodet mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [11:55:06]: Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kanskje kunne si litt om hvor mye en nedbygging og oppbygging av nødorganisasjonen vil koste det året man skal evaluere ordningen.

Mener også statsråden at det foreslåtte antall basestasjoner vil være nok til å sikre full utbygging av nødnettet i hele landet? I den forbindelse kan jeg vise til Sveits, hvor man hadde et forholdsvis lavt kostnadsoverslag, men endte med en nesten dobbelt så dyr løsning som den man i utgangspunktet forutså.

Statsråd Trond Giske [11:55:38]: Det er alltid vanskelig å anslå nøyaktige kostnader på et så stort utbyggingsprosjekt. Men vi har hatt eksterne firma til å se på alle mulige risikoreduserende tiltak. Kontrakten er også utformet på en slik måte at vi prøver å redusere statens risiko. Det at vi bygger i to trinn, gjør også sitt.

Representanten var bekymret for denne evalueringspausen. Jeg tror at kostnaden ved ikke å ta seg god tid til å evaluere underveis vil bli langt større enn det å gjøre en skikkelig jobb underveis og med en slik pause. Vi mener at antall master som bygges ut, og dekningen skal være tilstrekkelig. Men det er også slike ting som man finner ut i den første perioden når man får testet ut systemet i et begrenset område. Vi tror at vi har lagt opp et løp som i hvert fall reduserer muligheten for overskridelse så mye som overhodet mulig i et så stort utbyggingsprosjekt som vi her står overfor.

Trond Helleland (H) [11:56:56]: I proposisjonen er det vist til at det er Siemens AS som nå får oppdraget med å bygge det nye nødnettet. Samtidig blir det pekt på at Siemens-konsernet har vært gjenstand for gransking i forbindelse med IKT-kontrakter til Forsvaret – Dalseide-utvalget.

Er statsråden trygg på at dette ikke vil bli et problem framover? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet går på det som jeg behandlet litt i mitt innlegg, nemlig videre utnytting av de synergier som ligger i et nødnett. Har Regjeringen planer om å gå videre når det gjelder felles nødnummer, felles nødsentraler? Eller blir det nå opp til etatene selv å holde fram som i dag, men med et nytt og mer moderne nett?

Statsråd Trond Giske [11:57:49]: For å ta spørsmålet om Siemens først: Det er jo aldri noen særlig behagelig situasjon å ha en kontraktsmotpart som er i den situasjon som Siemens er i. Vi har også erfaring fra Forsvaret, hvor det er alvorlige forhold som er avdekket.

Vi har ikke funnet at det saksforholdet som vi kjenner til i dag, gir grunnlag for å avvise Siemens som samarbeidspartner. Men vi vil selvsagt være årvåkne med hensyn til hvordan denne kontrakten gjennomføres, og også når det gjelder eventuelle andre ting som avdekkes og som kan få konsekvens for statens forhold til Siemens. Det kan jeg ikke si noe om i dag, men det er klart at det er viktig å være oppmerksom på dette.

Så var det spørsmålet om felles nødnummer: Nå er jeg settestatsråd for nødnettsaken. Felles nødnummer er ikke en del av sakskomplekset her. Det er en sak som vil bli vurdert separat og på et senere tidspunkt, og som jeg overlater til justisministeren å svare på ved en annen anledning.

Arne Sortevik (FrP) [11:59:06]: Det har tatt elleve år å komme hit vi er i dag, så det er flere regjeringer som har brukt tid på denne saken. Det som nå er viktig, er å komme hurtig videre på en forsvarlig måte. Konsulenten som har sett på kontrakten, advarer også mot å bruke for lang tid på evalueringen. Det går jeg ut fra at statsråden har merket seg.

Det er to trinn, men i det siste trinnet er det fem faser, så da er det kanskje en mulighet for å forsere fremdriften en smule når man går i gang med trinn 2 og de fem ulike fasene. Jeg vil gjerne ha en vurdering av det.

Og så er det snakk om påbygging av TEDS, som skal gjøre det mulig å få bilde frem. Det er kanskje den aller viktigste delen for mange brukere av dette nødnettet. Er man sikker på at denne teknologien vil være tilgjengelig fra 2009?

Statsråd Trond Giske [12:00:01]: Antakelig er det ikke noen politisk uenighet mellom partiene om at når vi først beslutter å bygge ut et slikt nødnett, er det viktig å få det raskest mulig på plass, men samtidig i et tempo som gjør at vi hele tiden sikrer oss mot

• 1. kostnadsoverskridelser

• 2. løsninger som ikke er tilfredsstillende nok for brukerne

Vi er opptatt av at pausen mellom trinn 1 og trinn 2 skal bli kortest mulig, og selvsagt setter vi også opp systemer for å evaluere underveis. Vi sitter ikke og venter med å evaluere til vi er ferdig med trinn 1.

Det andre var?

Arne Sortevik (FrP) [12:00:40]: TEDS – altså dette med teknologien.

Statsråd Trond Giske [12:00:42]:Ja, teknologien!

Vi vet aldri hvordan teknologien utvikler seg. Innenfor mobil- og datateknologi har vi de siste årene sett at det egentlig er en revolusjon hele tiden. Det vi vet, er at veldig mange andre land velger den samme teknologien som vi har valgt. Slik sett tror vi at vi er ganske trygge på teknologivalget. Det er i hvert fall en indikasjon på at det er noe andre ser på som tilfredsstillende, når så mange land velger TETRA-teknologien som sin løsning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Roald Hansen (A) [12:01:32]: Det er kanskje dristig å forlenge debatten på en dag som denne, men jeg synes det er på sin plass med en liten bemerkning, fordi Fremskrittspartiet nå er i ferd med å utvikle det med å ri to hester samtidig, til en høyere politisk kunst også i denne saken.

Vi hører at Bård Hoksrud, og for så vidt Arne Sortevik, i sine replikker til statsråden peker på at de har vært pådrivere, at de er svært fornøyd med at dette nå skal komme i gang, at de har vært utålmodige lenge, og at mange har bidratt til at det har gått lang tid, men samtidig reiser de kritikk, fordi de bare har hatt to uker til å behandle saken her i Stortinget. Men denne saken er jo ganske enkel og oversiktlig, for den består egentlig bare av at man forskyver 300 mill. kr fra trinn 2 til trinn 1. Det burde være ganske greit å forholde seg til det i løpet av 14 dager – også her i huset.

Teknologi er valgt, og leverandør er valgt. Så sier Hoksrud i sitt innlegg at dette har gått fort, og at Regjeringen nesten utviser manglende respekt for Stortinget, fordi man ikke har hatt tid til å ha høringer under saksbehandlingen. Men hva i all verden er det å høre? Hvem skal man innkalle til høring i en sak som denne? Hadde Fremskrittspartiet fått det som de ønsket, ville altså saken blitt forsinket. Man hadde risikert nye tidkrevende forhandlingsrunder med leverandøren, og da hadde jo Fremskrittspartiet fått enda mer å kritisere alle andre for.

Bård Hoksrud (FrP) [12:03:29]: Det var jo greit å få svart på det siste spørsmålet, så ikke det ble stående ubesvart.

Det er riktig at Fremskrittspartiet er utålmodig, og at vi har etterlyst saken flere ganger. Vi mener at selv med en framdrift som tilsa at man skulle få mulighet til at brukergrupper skulle få legge fram sitt syn på høring i komiteen, kunne man behandlet saken i Stortinget ca. 10.–15. januar, uten at det sannsynligvis ville medført store komplikasjoner i saken.

Og til spørsmålet om hvem man skulle høre: Selvfølgelig burde organisasjonene innenfor de forskjellige nødetatene kunne ha fått anledning til å komme i komiteen og legge fram sitt syn. Det er faktisk slik at en del har stilt noen av dem kritiske spørsmål og har hatt en del kritiske bemerkninger, som vi synes det hadde vært riktig og nyttig at komiteen – som komite – hadde fått kjennskap til gjennom en høring. Det er bakgrunnen vår for at man fra flertallets side kunne vist litt smidighet og gitt oss litt mer tid, slik at vi kunne ha fått en høring i begynnelsen av januar, og at man kunne ha behandlet saken i Stortinget helt i starten av vårsesjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.