Lars Sponheim (V) [13:44:47]: (ordfører for saken): Innst. S. nr. 98 omhandler et representantforslag fra Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn Hansen om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter.

Det kan synes som om det er små forskjeller mellom flertallet og mindretallet i denne saken. Flertallet, altså regjeringspartiene, viser til at intensjonen i forslaget blir ivaretatt bl.a. i en innovasjonsmelding Regjeringen angivelig skal komme med vårsesjonen 2008, mens mindretallet, samtlige opposisjonspartier, støtter representantforslaget. På mange måter oppsummerer forslaget om en samlet strategi for småbedrifter en rekke forslag som har vært behandlet i Stortinget det siste året, og som regjeringspartiene, ofte uten særlig begrunnelse, har stemt ned. Slik jeg ser det, går skillelinjene i norsk politikk på dette området i det alt vesentlige på om det er behov for en egen politikk for småbedriftene, eller om all nærings- og innovasjonspolitikk er like god – eller dårlig, om en vil – uavhengig av om man er stor eller liten.

Jeg har erfaring fra to ulike næringsministerposter, og for meg er det helt åpenbart at det er behov for en egen strategi for de minste bedriftene. Ikke bare er dette langt de fleste bedriftene, 97 pst. av alle bedriftene i Norge har mindre enn 20 ansatte, og 85 pst. av alle bedriftene har mindre enn fem ansatte, men disse bedriftene står også overfor helt spesielle utfordringer. Virkeligheten er som NHO så treffende beskriver det i et brev til finanskomiteen, datert 6. desember i år:

«En liten eller mellomstor bedrift er ikke en stor bedrift i miniatyr. Små foretak kjennetegnes ved at lederen ivaretar alle ledelsesfunksjoner. Jo større foretaket er, jo flere personer er involvert i ledelsen. Mindre bedrifter har ikke en ledergruppe og staber med spesialister slik vi finner i større selskaper. Det betyr at det er viktig å tenke «smått først» når nye lover og regler utarbeides. Det som er bra for de små bedriftene, er stort sett også bra for de store, men ikke alltid det motsatte.»

Det har ikke vært laget en samlet strategi for småbedriftenes rammevilkår siden undertegnede den 26. oktober 1995, for elleve år siden, fikk flertall i Stortinget for et forslag om å sette ned en kommisjon som kan kartlegge rammevilkårene for småbedriftene, og legge fram forslag til endringer som kan gjøre det lettere å skape flere arbeidsplasser i disse bedriftene.

Den gang sa daværende næringsminister Jens Stoltenberg fra denne talerstol at forslaget bare var å sparke inn åpne dører. Han sa noe lignende det flertallet sier i dagens innstilling. Ettertiden har vist at det var så langt mer enn som så. Vi fikk Hervik-utvalget, såkalt Småbedriftsutvalget, som førte til en rekke politikkendringer på viktig områder. Der ble initiativet til forenkling tatt, som førte til prosjektet «Et enklere Norge», som har vært videreført av flere regjeringer. Det har bl.a. ført fram til at vi har fått en samlet forenkling i næringsoppgaver, for å nevne noe, og kanskje en også kunne ta med fjerning av delingsmodellen som en del av de resultater som kom etter den spesielle oppmerksomheten som Småbedriftsutvalgets, eller Hervik-utvalgets, innstilling gav. Så det er nødvendig å ha en dedikert politikk for de minste bedriftene, er erfaringen de siste årene.

For Venstre er en aktiv næringspolitikk, ikke minst overfor disse små bedriftene, en av de aller viktigste sakene i politikken, fordi det er det nye kunnskapsbaserte næringslivet som er basisen for framtidens frihet og velferd, og fordi det er småbedrifter og gründere som best sikrer bosetting og aktive og spennende lokalsamfunn i hele landet, ikke en ensidig satsing på enkeltnæringer. Derfor trenger vi en aktiv næringspolitikk som forstår dynamikken i den globaliserte økonomien, som vet hva som kreves av oss av fleksibilitet, nyskaping og gründerkultur, ikke en næringspolitikk som i seg selv er en begrensende faktor for utvikling, som skjærer stor og liten over samme kam, og som er ubegrenset i sin tro på hvor bra alt skal bli, bare staten eller det offentlige virkemiddelapparatet er tungt nok inne i de ulike beslutningsprosessene. Kanskje ikke minst i en tid da det går så bra for landet, de store bedriftene gjør det bra og ekspanderer, jf. hva det siste døgns debatt har handlet om – og det er bra – og det offentlige trenger arbeidskraft til offentlige oppgaver, er det lett å la de små bedriftene komme i skvis mellom de store aktørene og det offentliges behov for arbeidskraft. Derfor er det viktig, nettopp i gode tider, å legge grunnlaget for en vekst i antall småbedrifter, og for at småbedrifter skal kunne vokse. Den utviklingen vi har hatt de siste årene, der vi i 2004 fikk et taktskifte, og der antall nye bedrifter har økt voldsomt i den oppgangskonjunkturen vi har nå, fortsetter heldigvis med denne regjering. Det er viktig å bruke disse gode tider til å legge grunnlaget for at denne veksten kan fortsette også når tidene blir dårligere og kampen om arbeidskraften hardner enda mer til.

Mindretallet i denne innstillingen, altså opposisjonen, mener at det nå haster med å lage en samlet strategi for småbedriftene, og at dette ikke kan vente til en eventuell innovasjonsmelding fra Regjeringen, som kommer tidligst våren 2008. Vi har etter hvert også noen erfaringer med at stortingsmeldinger knyttet til næringspolitikk ikke akkurat kommer til Stortinget når de er varslet.

Mindretallet viser også i innstillingen til at en rekke viktige tiltak overfor de minste bedriftene ikke vil omfattes av Regjeringens varslede innovasjonsmelding. Dette gjelder bl.a. så viktige områder som tilgang til kompetent arbeidskraft og behovet for et kraftig forenklet regelverk for de minste bedriftene.

I tillegg til de ulike momentene forslagsstillerne mener hører hjemme i en samlet strategi for de små og mellomstore bedriftene, peker også mindretallet i innstillingen på behovet for kompetanseheving i bedriftene, utfordringer knyttet til det generasjonsskiftet som mange av disse bedriftene nå står foran, og en strategi for å sammenholde norsk regelverk med andre lands tilsvarende lover og regler.

Jeg vil til slutt peke på det faktum at samtlige høringsinstanser – NHO, HSH og Bedriftsforbundet – som deltok i komitehøringer om forslaget 29. november, sterkt anbefalte forslaget om en slik samlet strategi for de små og mellomstore bedriftene.

Jeg vil ta opp forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rolf Terje Klungland (A) [13:51:50]: Regjeringspartiene er opptatt av at en skal skape før en fordeler. Men det må også være slik at når man har oppnådd å skape, skal en også lage best mulig velferd og fordele godene mest mulig rettferdig.

Det går så det suser i Norge for tiden, på tross av høyrekreftenes advarsel mot arbeidsmiljølov og andre lover som legger rammer for næringslivet – og dermed vern for arbeidstakerne her i landet.

Regjeringspartiene mener at skattelettepolitikk, sosial dumping og markedskreftenes frie spill på arbeidsmarkedet ikke er rett medisin. Analyser viser tvert imot at høy velferd og stor sikkerhet hvis en mislykkes i bedriftsetableringer, fører til større mot og mer vilje til investeringer. Denne regjeringen har vektlagt å satse på gründere. Styrking av innovasjon og tilrettelegging for nyetableringer og en mer rettferdig fordeling, sammen med andre verktøy som vi er i ferd med å fylle verktøykassa vår med, vil legge grunnlaget for bedringer for små og mellomstore bedrifter. For det er vel slik at alle her i det norske storting ønsker en bedre velferd og arbeid for alle. Da er det også slik at for å sikre det – og analyser viser at det er i velferdssamfunnene vi får den største innovasjonen, den største utviklingen og flest etableringer – må det være en politikk som egentlig flertallet her stiller seg bak.

Det er viktig å ta det forslaget som er lagt fram her, på alvor. Regjeringspartiene er opptatt av at en skal gjøre en skikkelig og grundig jobb på dette området, gjennom den innovasjonsmeldingen som Regjeringen har varslet at den skal komme med. Det er jo nettopp å bygge videre på det vi er gode på. Vi er altså gode i Norge til å få bedriftsetableringer, til å få samfunnsmaskineriet til å gå, samtidig som vi greier å fange opp dem som faller ut, og dem som trenger et sikkerhetsnett, det være seg i forhold til arbeidstid eller konkurser eller andre ting. Derfor er det viktig å konsentrere seg om dette. Derfor tilrår vi Stortinget å vedlegge forslaget protokollen, slik at vi kan bruke det som grunnlag for det videre arbeidet for å sikre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter.

Jørund Rytman (FrP) [13:55:32]: Som man kan lese i innstillingen, støtter Fremskrittspartiet dette forslaget fullt ut. Jeg vil faktisk rose forslagsstillerne fra Høyre for initiativet, og ikke minst saksordføreren for en god jobb og en fyldig framstilling av saken.

Dessverre er tilbakemeldingen i brevs form fra statsråden ikke like bra og positiv. Han henviser til at man om halvannet år skal legge fram en innovasjonsmelding. Og så vidt jeg kan lese meg fram til, vil ikke denne innovasjonsmeldingen ta for seg alle saksfeltene som vi konkret ber om i innstillingen – en samlet strategi for å sikre små og mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser. Det synes jeg er urovekkende, og tankevekkende.

Alle husker hvordan bedre rammevilkår for bedrifter ble et tema, spesielt etter valgkampen i 2005, hvor den berømte verktøykassa ble dratt fram av de rød-grønne – den som skulle bli fylt av masse redskaper. Men verktøykassa ble etter hvert til et smykkeskrin. Og nå, ca. halvannet år etter valgkampen, ca. halvannet år etter at de rød-grønne overtok regjeringskontorene, kan jeg ikke se hva de rød-grønne har gjort for å bedre rammevilkårene for næringslivet. Hvor er alle forslagene? Hvor er alle stortingsmeldingene?

Tvert imot stemmer man faktisk ned alle forslag om dette. Det siste året har næringskomiteen og finanskomiteen behandlet flere representantforslag som tar for seg bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, og ved de fleste av dem har vi faktisk hatt høringer også, der alle interesseorganisasjoner, både arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, har vært meget positive til forslagene. Likevel har de sosialistiske partiene stemt dem ned.

Det interessante er at hver gang vi har et representantforslag til behandling som skal stimulere til et bedre næringsliv, og vi i den sammenheng ser på hvordan det er i andre land, ser vi at de faktisk har kommet mye lenger enn Norge. Det er ikke så veldig lenge siden jeg så en oversikt over landene i Skandinavia der man sammenlignet de norske, svenske og danske selskapers handelsvirksomhet med f.eks. Kina, og spesielt eksport til Kina. Der har svensker og dansker dobbelt så stor business som det nordmenn har. Slik er det også med forretningsvirksomhet i østeuropeiske land. Andre lands selskaper er i større grad involvert i investering i og handel med de nye EU-landene enn det norske selskaper er, og det til tross for at norske bedrifter burde ha best mulighet for å lykkes i utlandet. Så i den sammenheng burde man kanskje også se på om man er fornøyd med jobben som Innovasjon Norge og norske ambassader gjør i sitt engasjement i utlandet, som liksom skal hjelpe norske selskaper i utlandet. Er det godt nok? Har vi synlige, gode resultater på at det har hjulpet? Er vi der bedre enn andre land?

For eksempel opplevde jeg for en tid siden da jeg skulle se nærmere på muligheten for investeringer i et østeuropeisk land, at det var veldig lite informasjon å få fra norske myndigheter. Da jeg så klikket meg inn på nettsiden til et annet lands ambassade i samme land, kunne jeg få omfattende analyser, risikovurdering og masse relevant informasjon beregnet på selskaper som vurderte å gå inn med investeringer i dette landet. Bare en enkel tjeneste som det burde en rik oljenasjon som Norge kunne ha tilbudt små og mellomstore bedrifter.

Jeg vil også igjen gjenta en sak som jeg tidligere har etterlyst i denne sal, hvor jeg fortsatt ikke kan se at det har kommet noe fra Regjeringen. Det er da en sak som har mye å si for nærmere 200 000 gründere i Norge som har enkeltpersonsforetak. Det gjelder den forskjellebehandlingen vi ser det er mellom dem som driver for seg selv, og dem som er selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak, sammenlignet med de personer som er i et ansettelsesforhold. Jeg snakker da om lønnsgarantiordningen, skattefri etter- og videreutdanning, sykepenger, arbeidsledighetstrygd, kollektiv pensjonsordning osv. I den forbindelse er det en rekke interesseorganisasjoner som har sett nærmere på dette. Det er bl.a. én undersøkelse som viser at selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak straffes med opp til 40 000 kr i ekstrakostnader pr. år, sammenliknet med personer i et ansettelsesforhold. Hvis man sammenlikner de økonomiske vilkårene for en ansatt med en årlig nettoinntekt på 380 000 kr, med de økonomiske vilkårene for en person med et enkeltpersonsforetak, må sistnevnte tjene 80 000 kr mer for å sitte igjen med det samme skattebeløpet. Med andre ord: Gründeren av et enkeltpersonsforetak mottar færre sosiale goder fra staten enn det en som er ansatt i en stor virksomhet, gjør.

Dette er eksempler på noe av det man bør se nærmere på i forbindelse med en stortingsmelding «om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter». Dessverre har vi sett lite til endringer fra Regjeringens side.

Gunnar Gundersen (H) [14:01:02]:Som en av forslagsstillerne i saken om Småbedrifts-Norge som nå skal debatteres, får det stå sin prøve at det kanskje er en liten risiko for at en trekker debatten litt ut en dag som i dag.

Det er de lokale eierne, de lokale gründerne og den lokale velferdsskaper og sysselsetter vi snakker om. Uten å ta hensyn til disse og uten å dyrke dem fram vil mange samfunn forfalle. Temaet «småbedrifter» trengs det derfor å fokuseres på. Småbedrifts-Norge er etter min mening kjernen i vår velferd. Småbedriftene står for en stor del av verdiskapingen, omstillingsevnen og fleksibiliteten i det norske samfunn.

Jeg ser av innstillingen at det skal komme en ny innovasjonsmelding innen utløpet av 2008. Jeg håper virkelig en der vil dekke småbedriftenes behov.

Når det diskuteres – bl.a. i denne sal – alt fra rammebetingelser til lederlønninger, har debatten en tendens til å dreie seg om helt andre problemstillinger enn dem de ansatte i den vanlige småbedrift føler angår dem. Derfor burde småbedriftene settes på kartet gjennom en egen stortingsmelding – uavhengig av en innovasjonsmelding.

Sannheten er at om Norge skal nå sine mange ambisjoner om å bli en kunnskapsdrevet nasjon – ved « å ta hele landet i bruk» og ved å få til livslang læring – må man nå småbedriftene med de tiltak som iverksettes.

Omstillingene i Norge er kraftigere enn de fleste klarer å forholde seg til. 50 000 selskaper startes hvert år, og omtrent det samme antall selskaper forsvinner hvert år. Den gjennomsnittlige levetiden for mange av disse er kort.

Blant de etablerte bedriftene har utskiftningene – vekst og fall i Bedrifts-Norge – en egen dynamikk. Produktutskiftningen i markedet er enorm – og danner selvfølgelig rammen for hele systemet. Den bedriften som ikke klarer å følge med, forsvinner, og markedet overtas av dem som skaper noe nytt og bedre. Denne dynamikken er noe av nerven i den velstanden og den veksten vårt samfunn opplever. «Alle» norske småsamfunn har på mange måter sitt «Union» fra tid til annen, og lokalmiljøet må ha en dynamikk for å takle det. Har det det, vil omstillingen ikke være slutten på noe godt, men snarere starten på noe bedre. Det er ytterst sjelden at denne dynamikken skaper de store overskriftene nasjonalt. Den setter alltid enkeltmennesker og – i visse tilfeller – enkelte småsamfunn på en prøve, men tilpasningen går sin gang.

Når generelle rammebetingelser, formuesskatt, meldeplikter og pålegg – hva det nå er – diskuteres som enkeltsaker, domineres bildet ofte av noen markerte ytterligheter. Dette er ofte fjernt fra den virkeligheten mange småbedrifter lever i og forholder seg til, men de må leve med de vedtak som fattes. Stortinget bør derfor gripe muligheten og vie alt dette så mye oppmerksomhet at det ber om en egen stortingsmelding om Småbedrifts-Norge.

Heikki Holmås (SV) [14:04:30]:Jeg vil gjerne benytte anledningen til å rose forslagsstillerne for at de har fremmet dette forslaget. Det å jobbe for å tilrettelegge bedre for småbedrifters kår er bra. Jeg vil også rose saksordføreren for den jobben han har gjort.

Når vi sier at vi vil komme tilbake til småbedriftenes kår i forbindelse med innovasjonsmeldingen, tror jeg det er en god måte å ta en debatt om dette i forkant på, slik at det blir klart for oss hvilke innspill opposisjonen har. På den måten kan vi få bearbeidet innspillene og kan få valgt hvilke av dem vi skal ta hensyn til, og hvilke vi ikke skal ta hensyn til – fordi vi synes ideene er dårlige.

Vi er skjønt enig i at det er fornuftig å legge til grunn en stabil og langsiktig økonomisk politikk. Vi gjør vår del av jobben for å bidra til det.

Flere av de andre forslagene synes jeg det er verdt å kommentere lite grann.

Jeg tror ikke det er noen tvil om at vi vil fortsette med å ha en formuesskatt. Det har vi vært veldig klare på. Samtidig har vi i de endringene som gjelder formuesskatten – og som er foretatt i de to budsjettene som vi har lagt fram – vært veldig klare i retning av å sørge for at de som eier mest, og som har de største formuene, skal bidra mer, og de som har mindre formuer, skal bidra mindre.

Når det gjelder arveavgiften, som omtales i forslaget, har vi – i likhet med resten av Stortinget – vært med på å lette overgangen mellom generasjonene, ved at vi har gjort endringer som gjør det mulig for folk å utsette betalingen av arveavgiften, og å spre den over flere år.

Vi gjør en ordentlig jobb når det gjelder moderniseringen av offentlig sektor. Det så vi senest i går, da det i forbindelse med MinSide ble lagt fram nye tiltak som gjaldt enkeltindividers muligheter.

Vi gjør kontinuerlig en jobb når det gjelder innberetning til skatteetaten. Alle næringslivets organisasjoner har sagt at skatteetaten er et forbilde med hensyn til hvordan man kan tilrettelegge for å forenkle de oppgavene som skal utføres.

Som den første regjering holder vi løftene som gjelder samferdselssektoren – både de løftene vi gav før valget, og de løftene vi gav etter valget. Vi gjør en jobb med hensyn til å prioritere å få mer gods over på jernbane, bl.a. ved å fjerne elavgiften for jernbanen.

I tillegg sørger vi for mer arbeidskraft, bl.a. gjennom en storstilt satsing på NAV. Vi har mer penger til arbeidsmarkedstiltak og til omskolering enn det tidligere regjeringer har hatt. Vi har også i stor grad satset på utbygging av barnehager, noe som sørger for at vi får flere folk tilgjengelig i arbeidsmarkedet.

Gjennom å sørge for at alle utenlandske arbeidere som kommer til Norge, får norske lønns- og arbeidsvilkår, har vi i tillegg bidratt til at Norge er et av de landene i Europa som har mottatt flest arbeidsinnvandrere etter EU-utvidelsen. Det er for meg komplett uforståelig at Venstre og Høyre mener at det å tilby dårligere lønnsvilkår i det norske arbeidslivet skal bidra til at flere mennesker fra de nye EU-landene velger å komme til Norge. Arbeidsministeren har vært ute og sagt at han vurderer andre tiltak for å skaffe kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS-området.

Vi gjør også en jobb i forhold til samvirkeloven. Den forrige regjeringen la utkastet til samvirkelov i en skuff. Nå skal vi løfte den opp. Vi sier i Soria Moria-erklæringen at den kommer om ikke lenge. Samvirkebedrifter er en populær og god måte å legge til rette for at folk kan drive små og mellomstore bedrifter på, der alle arbeidstakerne er deleiere, noe som bl.a. Høyre har vært opptatt av tidligere.

Den jobben vi har gjort for å få på plass differensiert arbeidsgiveravgift, har vært viktig for småbedrifter rundt omkring i hele landet.

Dette er noen av de svarene vi har på de utfordringene som kommer fra opposisjonen. Vi setter pris på at opposisjonen fremmer denne typen forslag, fordi de er viktige innspill til den jobben Regjeringen gjør, i forlengelsen fram mot innovasjonsmeldingen.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:09:50]:Gårsdagen var preget av nyheten om fusjon mellom det største selskapet notert på Oslo Børs og det nest største selskapet innen olje- og gassvirksomheten. Vel 31 000 arbeidstakere vil ha sin arbeidsplass i det nyfusjonerte selskapet.

31 000 motsvarer noe i overkant av 1 pst. av den samlede norske arbeidsstyrken. Nå er selvsagt disse to selskapenes betydning for norske arbeidsplasser vesentlig større enn hva denne andelen alene forteller. Men likevel: Den samlede sysselsettingen bare i bedrifter med mindre enn fem ansatte – såkalte mikrobedrifter – er mer enn ti ganger større enn den vil bli i det nyfusjonerte olje- og gasselskapet. Og det samlede antall sysselsatte i småbedrifter som har under 20 ansatte, er over 30 ganger større.

Småbedriftene har andre egenskaper også utover betydningen for sysselsetting og verdiskaping i hele landet, som de rød-grønne partiene burde ha stor sympati for. I en studie for ett år siden framkom det f.eks. at den gjennomsnittlige leder i en småbedrift hadde en lønn som var lavere enn den gjennomsnittlige regulativlønnen i staten. Det er altså ikke de små og mellomstore bedriftene som skaper overskrifter om lukrative opsjonspakker. Her er det verdiskaping og moderasjon som rår grunnen.

Spørsmålet i dag er ikke først og fremst hvem som er mest småbedriftsvennlig på Stortinget. Jeg tror at de fleste partier, for ikke å si alle, kan skilte med talspersoner som er opptatt av å gi gode rammebetingelser for næringsutviklingen i små og mellomstore bedrifter. Spørsmålet er om det er hensiktsmessig at denne politikken samles i en enhetlig stortingsmelding eller ikke.

Kristelig Folkeparti mener at de små og mellomstore bedriftene har særegne behov som krever en samordnet politikkutforming fra offentlige myndigheter. Det er ofte den daglige leder selv som må ta seg av papirarbeidet, i tillegg til å lede bedriften, ergo er forenklingstiltak avgjørende viktig. Ofte er også småbedriften et familieeid foretak. Mange slike foretak nærmer seg nå tidspunktet for generasjonsskifte, ergo er utformingen av arveavgift et viktig spørsmål for bedriftens videre eksistens.

Som en del av de øvrige talere har vært inne på før meg, mener de organisasjoner som representerer småbedriftene, at det er behov for en egen stortingsmelding som kan utmeisle en samlet strategi for rammebetingelser som myndighetene påvirker eller kontrollerer. Spør man næringen selv, er det altså ikke tvil om hva svaret er.

Flere av de områdene som nevnes i Dokument nr. 8-forslaget vi nå behandler, inngår i det de rød-grønne partiene vil kalle «en aktiv næringspolitikk». I Soria Moria-erklæringen har regjeringspartiene sågar lovt å se på noen av dem, f.eks. spørsmålet om lettelser i arveavgift ved generasjonsskifte.

Talspersoner for regjeringspartiene har både i innstillingen og i debatten her pekt på at mange tiltak som er relevante for små og mellomstore bedrifter – selv om jeg må tilstå at representanten Holmås kanskje dro de rammebetingelsene vel langt – vil bli behandlet både i budsjettsammenheng og i meldinger om ulike næringspolitiske tema. Det er selvsagt riktig. Med en så dominerende andel av sysselsettingen i næringslivet som disse bedriftene representerer, ville det virkelig vært en prestasjon å legge fram stortingsdokumenter om skatter, avgifter eller andre næringspolitiske virkemidler som ikke berørte SMB-bedriftene. Men det bør ikke være noe avgjørende argument for å avvise en egen stortingsmelding om temaet.

Spørsmålet er derfor: Har det brede mangfoldet av små og mellomstore bedrifter i norsk næringsliv likevel så mange felles utfordringer at det bør lages en egen stortingsmelding?

Bedriftene selv sier ja. Opposisjonen sier ja. Regjeringen og flertallet i Stortinget sier dessverre nei. Det er et nei som ikke kan være næringspolitisk begrunnet. Det er vel et nei som kommer fordi Regjeringen vil bruke sitt flertall til å sette den agendaen de selv ønsker. Da kommer dessverre næringslivets behov i annen rekke. Men jeg har registrert at flere av talerne fra regjeringspartiene har omtalt Dokument nr. 8-forslaget og merknadene i innstillingen som viktige innspill. Det er det sikkert andre enn opposisjonen som har hørt når de har møtt den rød-grønne regjeringen og deres representanter. Jeg tar dem på ordet, og håper at noe av det som er nevnt i Dokument nr. 8-forslaget, kan bli en realitet, til beste for norsk næringsliv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:15:22]: I forhold til sistnevnte taler kan jeg bare på vegne av Senterpartiet understreke at vi er glad for at temaet er tatt opp. Det er en rekke konkrete saker der som på ulike måter blir fulgt opp, så det er til syvende og sist det som foregående taler sa, som er poenget, nemlig: Hva er en hensiktsmessig form å bringe disse sakstemaene godt framover på?

Det Regjeringa har sagt, er at det er en spesielt stor utfordring knyttet til innovasjon og omstilling. Der er det et betydelig arbeid å gjøre. Dermed mener vi det er naturlig å komme med en egen stortingsmelding om det.

I forhold til det Venstres representant sa om spørsmålet om en egen strategi for de minste bedriftene, er Senterpartiet enig i det. Det er helt opplagt at på en rekke områder er forholdene for enkeltmannsforetak og små foretak med begrenset ansvar betydelig annerledes, og behovet for kontroll er annerledes enn for store selskaper. Det må gjenspeile seg i det regelverk som gjelder for de ulike selskapenes ulike størrelse.

Senterpartiet vil understreke at arbeidet for å bedre rammevilkåra for de små bedriftene er noe som må pågå kontinuerlig, slik det er varslet i Soria Moria-erklæringa. Vi viser til at Finansdepartementet tidlig neste år vil nedsette et utvalg som skal vurdere å fjerne revisjonsplikten for de minste selskapene. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 55 for 2005-2006 om aksjelovgivningen pekte flertallet i justiskomiteen på en rekke områder der forenklet regelverk må utredes av flere departementer for at det skal bli enklere å etablere seg og drive de minste foretakene. Det ble særlig pekt på at det er et unødig komplisert regelverk som kan være årsaken til den store veksten i etablering av Norsk filial av utenlandskregistrerte foretak, de såkalte NUF-ene. Regjeringas mål må være at Norge skal være i det internasjonale tetsjiktet i forenkling av næringslivet, samtidig som vi skal ha selskapsformer som gir trygge og samfunnsgagnlige forhold i arbeidslivet. Det siste er for Senterpartiet og Regjeringa svært viktig. Jeg hadde ønsket at også opposisjonen hadde en større fokusering på det, for det er ganske sentralt for å sikre at konkurranseforholdene i næringslivet blir ryddige og reale, at vi kan ha selskapsformer som vi kan kontrollere, og der vi kan sikre en ivaretakelse av det som er de norske tradisjonene når det gjelder organisering av arbeidsliv og næringsliv.

Investeringer for små og mellomstore bedrifter til infrastruktur er helt sentralt. Det er derfor gledelig at Regjeringa følger opp det som står i Soria Moria-erklæringa om breibånd til alle, og at vi nå etter hvert kan få en utbygging hvor en avløser en etterspørselsstyrt utbygging med en tilbudsstyrt utbygging, noe som er helt nødvendig for at små bedrifter skal kunne etablere seg over hele landet, med den kvalitet med hensyn til kommunikasjon som er nødvendig for å konkurrere.

Ellers er det ganske opplagt at det å lette generasjonsskiftet gjennom å endre arveavgiftsreglene er helt sentralt. For svært mange små bedrifter er driftsmidlene mange ganger bare nødvendig for å få en rimelig arbeidsinntekt. Det gir ikke noe mer enn arbeidsinnekt, og dermed vil det å arve et driftsmiddel som bare gir en slik inntekt, sjølsagt føles urimelig, slik som forholdene mange ganger er i dag.

Som andre også har vært inne på, er samvirkelovgivningen nå under utredning, og vi vil snart komme til den milepæl at vi får et forslag om en egen samvirkelov. Det er ganske mange virksomheter som med fordel kan organiseres gjennom en samvirkeselskapsform, og det vil da være et virkelig bidrag til at vi kan ha en større variasjon i måten vi skal drive mindre, økonomiske virksomheter på.

Mange av småbedriftene er også knyttet til kvinnelige bedriftsetablerere, og for at de skal få bedre vilkår, er det viktig at eksempelvis sjølstendig næringsdrivende får trygderettigheter på linje med ansatte, f.eks. ved fødsel, slik det er lovet i Soria Moria-erklæringa.

Til slutt: Senterpartiet ser det som hensiktsmessig at vi får en stortingsmelding om innovasjon og omstilling, for det er spesielt krevende. Ellers er det løpende arbeidet for konkret å bedre små og mellomstore bedrifters utviklingsmuligheter det viktigste, og der går vi skrittvis fram.

Gunvor Eldegard (A) [14:20:35]: Eg er glad for at forslagsstillarane er opptekne av små og mellomstore bedrifter. Det er eg òg glad for at denne regjeringa er. Men eg er ikkje samd med forslagsstillarane når dei seier at dei politiske prioriteringane til denne regjeringa har ført til at dei små og mellomstore bedriftene har fått større byrder. Det står òg i kontrast til tal frå SSB som syner at det har vore ein sterk vekst i talet på sysselsette i små og mellomstore bedrifter det siste året. Det er i føretak med opptil 50 tilsette at veksten har vore størst. Det viser etter mi meining at Regjeringa si satsing på å leggja til rette for små og mellomstore bedrifter gir resultat.

Forslagsstillarane peikar i forslaget på ei rekkje ting dei meiner det må gjerast noko med, m.a. at det må satsast på forenkling, på Altinn, på forsking og utvikling, og at det må setjast i verk tiltak for å betra tilgangen på arbeidskraft. Og det må jo gleda forslagsstillarane at Regjeringa i dette året som har gått, har sett i verk ei rekkje tiltak retta mot små og mellomstore bedrifter – og meir vil koma neste år.

Ein satsar m.a. på forenkling og tilrettelegging for bedrifter gjennom å redusera talet på skjema og satsa på digitale løysingar. Målet er at bedrifta skal kunna bruka meir tid på innovasjon og produksjon og mindre tid på administrasjon. Det er òg sett i gang ei omfattande kartlegging som skal føra til konkrete forenklingar i bedriftene. Dette vil spesielt gjera kvardagen enklare for dei små bedriftene, som er dei som i størst grad merkar dei administrative byrdene.

I neste års budsjett er det òg lagt opp til ei stor satsing på Altinn, som skal verta næringslivet sin fellesportal for dei elektroniske tenestene frå det offentlege innan 2008.

Satsinga på Innovasjon Norge, som nettopp har små og mellomstore bedrifter som målgruppe, vert vidareført også neste år. På neste års budsjett har me òg funne plass til ei historisk stor satsing på næringsretta forsking. Den varsla innovasjonsmeldinga har det allereie vore snakka om, og ho skal som kjent bidra til å fremja nyskaping og innovasjon for å sikra næringsliv og arbeidsplassar i framtida. Eit mangfaldig næringsliv vil verta eit sentralt tema i denne samanhengen, m.a. rammevilkåra for gründerar og små og mellomstore bedrifter.

For Regjeringa er det viktig at Noreg er eit godt land å driva næringsverksemd i, og at me fører ein aktiv næringspolitikk i nær dialog med næringslivet.

Det er mykje aktivitet og optimisme i norsk næringsliv. Forslagsstillarane kan kjenna seg trygge på at regjeringspartia vil gjera det dei kan for å oppretthalda denne optimismen og framleis ha fokus på å leggja til rette for gode og stabile rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Heilt til slutt ønskjer eg både presidenten, alle i salen og alle dei små og mellomstore bedriftene ei riktig god jul!

Torbjørn Hansen (H) [14:24:14]: Forslaget om en egen stortingsmelding om en samlet strategi for å sikre små og mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser var en utmerket anledning for regjeringspartiene til å vise fram sin nye, aktive næringspolitikk. Dessverre ble det nok en gang med løfter og prat, og ingen handling.

Det minner mye om den skjebnen som industripolitikken har lidd. I opposisjon ble det snakket varmt om en ny industripolitikk. Industriutvalget skulle følges opp med en egen stortingsmelding. Regjeringen derimot omtaler industripolitikken etter lang tids stillhet kun i noen korte avsnitt i Næringsdepartementets budsjettproposisjon. Regjeringspartiene og Regjeringen viser til sitt eget arbeid med stortingsmeldingen om innovasjonspolitikken. Det spesielle her er framdriften i dette arbeidet. Ikke før våren 2008 skal meldingen legges fram. Ser vi på den framdriften som har vært i arbeidet med f.eks. eierskapsmeldingen og andre saker fra Regjeringen, blir det fort høsten 2008 eller kanskje vinteren 2009. Dette er akkurat sent nok til at eventuelle konkrete forslag kan skyves over i neste stortingsperiode. Jeg synes ikke det er spesielt forpliktende eller ambisiøst. Tvert imot ser jeg på en innovasjonsmelding først i 2008 som et slags hvileskjær i næringspolitikken.

Som representanten Eldegard sa, går det bra i næringslivet. Det gjør det selvfølgelig, etter fire år med en ikke-sosialistisk regjering. Men dette handler altså om å legge grunnlaget for framtidens arbeidsplasser, framtidens vekst i små og mellomstore bedrifter. Dokument nr. 8:7 tar opp mange viktige temaer for denne gruppen bedrifter. Først og fremst tror jeg det er viktig at Stortinget og Regjeringen forstår hvilken betydning denne delen av næringslivet har for vekst, verdiskaping og sysselsetting. Norsk næringsliv består i stor grad av små og mellomstore bedrifter. Pyramiden er veldig flat. 99 pst. av bedriftene har færre enn 100 ansatte, og de står for 65 pst. av alle jobber i næringslivet. 97 pst. av bedriftene har mindre enn 20 ansatte og står for 34 pst. av alle arbeidsplasser i næringslivet. 85 pst. av bedriftene, de med mindre enn fem ansatte, står for 10 pst. av sysselsettingen. Det betyr at små og mellomstore bedrifter skaper store verdier og mange jobber og representerer gode vekstmuligheter i framtidens næringsliv.

Det er også viktig å merke seg at de store næringsorganisasjonene, NHO, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Bedriftsforbundet, sterkt anbefaler et forslag om en egen strategi for små og mellomstore bedrifter. Det antyder at disse bedriftene har spesielle utfordringer som det er viktig at vi fanger opp i næringspolitikken. Dette er utfordringer som kanskje ikke kommer klart nok fram i den næringspolitiske debatten, som i stor grad handler om de aller største bedriftene i næringslivet.

La meg f.eks. peke på SkatteFUNN-ordningen, som denne regjeringen har strammet inn i årets budsjett. Det er kutt som rammer små og mellomstore bedrifters muligheter til å satse på forskning. Dette er en del av hvileskjæret når det gjelder forskning, som spesielt rammer små og mellomstore bedrifter. Økningen av formuesskatten rammer dessuten små og mellomstore bedrifter spesielt, fordi de ikke har et alternativt kapitalmarked å hente sin finansiering fra.

Da vi fikk eierskapsmeldingen i forrige uke, kunne vi se at det knapt stod ett ord om hvordan en styrker kapitalgrunnlaget og eierskapet i private små og mellomstore bedrifter. I samme retning trekker også fjorårets reversering av forslaget om å øke avskrivingssatsen for maskiner, som kunne ha vært et nyttig virkemiddel for mange små og mellomstore bedrifter.

Jeg vil også nevne den nye konkurransepolitikken og innkjøpsregelverket for offentlig sektor. Når det kjøpes inn for nesten 240 milliarder kr av offentlig sektor og mange av disse innkjøpene kommer fra små og mellomstore bedrifter, er det alvorlig når Regjeringen varsler at de vil heve grensen for anbudsplikt opp mot EU-nivå, som altså ligger på 1,8 mill. kr, mens dagens grense er på 500 000 kr. Det vil utelukke mange små og mellomstore bedrifter og deres mulighet for å konkurrere om offentlige innkjøp. Det samme gjelder at Regjeringen droppet obligatorisk kunngjøringsplikt for innkjøp for under 0,5 mill. kr. Det skaper et større problem for små og mellomstore bedrifter i forhold til å kunne konkurrere om denne typen innkjøp.

Det er også spesielt viktig med et fleksibelt arbeidsmarked for små og mellomstore bedrifter fordi små og mellomstore bedrifter er spesielt sårbare i forhold til mangel på ansatte. Hvis man mangler en eller to ansatte i en liten bedrift, kan det få store konsekvenser for den bedriften. Det er mer alvorlig enn det er for de store bedriftene.

Forslagene i Dokument nr. 8:7 burde ha vært en god anledning til å vise at man er offensiv i næringspolitikken. Dessverre viser behandlingen at Regjeringen i liten grad evner å være offensiv i forhold til små og mellomstore bedrifter.

Høyre mener at vi må ha et spesielt fokus på denne delen av næringslivet, både fordi disse bedriftene er viktige, og fordi de har spesielle utfordringer og behov.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 16.