Børge Brende (H) [11:08:06]: Ett av de virkelig gjenværende miljøproblemer i Norge er det som er knyttet til støy. En halv million nordmenn plages til daglig med støy. Det er en stor utfordring for Norge å gjennomføre tiltak i årene fremover som kan redusere denne plagen. Det er også slik at uønsket lyd går på helsa løs. Det gjelder alt fra støy ved boligen, støy fra biler, fly og tog til støy fra skytefelt, ventiler og skjenkesteder. Det er også slik at mer enn 200 000 har problemer med å få sove på grunn av støy. Mer enn 300 000 opplever støy fra veitrafikken som plagsom. Støy utgjør et alvorlig helseproblem. Skadevirkningene begrenser seg ikke til stress, irritasjon og selvskader. Støyplager øker risikoen for ulykker, høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Om lag 300 nordmenn dør hvert år for tidlig som følge av støy. Dansk og tysk forskning på støyplager tyder på tall i en slik størrelsesorden. Hadde vi hatt navn og bilde på disse støyofrene, ville nok dette kanskje sett annerledes ut.
Stortinget fastslo i 1990 et mål om at man skal redusere støyplagene i Norge med 25 pst. innen 2010. Mange regjeringer må faktisk ta et ansvar for at vi ikke er der i dag, også den regjering som jeg satt vi. Vi har hatt en Bondevik I-regjering, vi har hatt en Stoltenberg I-regjering, og vi har hatt en Bondevik II-regjering. Det har vært krevende å få gjennomslag for de nødvendige tiltak. Det er faktisk slik at man også møter en del motkrefter fra ulike direktorater og interessegrupper, så det er ingen enkel jobb i det hele tatt å gå i riktig retning på dette området. Men det er også andre miljømål som vi har satt oss, som er krevende. I forbindelse med stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand har Stortinget fastslått at vi skal ha en politikk som bidrar til at vi ikke taper biologisk mangfold innen 2010. Det er også slik at vi skal nå Kyoto-forpliktelsene våre både nasjonalt og internasjonalt – det er også et krevende mål.
Det er slik at det faktisk foreligger forslag om en rekke tiltak som det er mulig å gjennomføre på støyområdet. På grunn av at dette er et så krevende område – jeg kjenner det jo også selv – var jeg, da Soria Moria-erklæringen kom høsten 2005, overrasket over at selv i en situasjon hvor støyplagene i Norge hadde økt med 2 pst. siden 1990, valgte de rød-grønne regjeringspartiene i sin regjeringsplattform å slå fast at innen 2010 skulle man redusere støyplagene i Norge med 25 pst. Jeg vet hvor komplisert dette er, så jeg var veldig overrasket over at det ble fastslått. Jeg antar at man etter at man behandlet meldingen om rikets miljøtilstand våren 2005, har gått grundig igjennom hvilke muligheter som ligger der for å oppnå den type reduksjoner. Jeg synes det er viktig at statsråden i dag deler med oss hvilke vurderinger som lå til grunn da man på Soria Moria faktisk valgte å gjenta denne målsettingen. I Soria Moria-erklæringen står det også at man skal komme med en egen strategisk plan for å nå denne målsettingen. Den strategiske planen har vi foreløpig ikke sett noe til, og jeg synes det er viktig at statsråden i dag også redegjør for når denne planen kommer.
Tord Lien fra Fremskrittspartiet stilte statsråd Bjørnøy et spørsmål gjennom Stortinget i fjor vår. Statsråden stod da fast på målsettingen fra Soria Moria, og at Stortinget ville få en redegjørelse om tiltakene allerede i statsbudsjettet sist høst. Det ble ingen gjennomgang av de tiltakene i statsbudsjettet sist høst. Tvert imot var det fint lite om det, og det er nå henvist til neste melding om rikets miljøtilstand.
Men etter dette, etter at man i Soria Moria-erklæringen hadde valgt å gjenta løftet om 25 pst. reduksjon – som er svært ambisiøst og svært krevende – har det oppstått en diskusjon om man i det hele tatt skal forholde seg til dette miljømålet. Det pågår nå en diskusjon, som vi har sett i avisene, om at Regjeringen faktisk vurderer å redusere ambisjonsnivået som er fastlagt i Soria Moria-erklæringen.
Jeg håper at dette ikke ender med at når man strever med et miljømål, endrer man bare miljømålet. Når Norge nå har utslipp som er 8–10 pst. høyere enn det som er lagt til grunn i vårt folkerettslig forpliktende ansvar i henhold til Kyotoprotokollen, er det ikke slik at vi bare kan fjerne miljømålet i rikets miljøtilstand. Da må vi sette inn ekstra tiltak.
Når det gjelder støymålet, håper jeg det ikke blir fjernet. Jeg håper at man står fast ved det og jobber videre med det. Men det vil selvsagt være bred forståelse for at man ikke kan gjennomføre tiltak i løpet av tre og et halvt år som gjør at man når målet fullt ut. Det tror jeg vi må erkjenne. Men jeg synes at målet bør ligge der, og så må vi nå få en tiltaksplan på bordet, som Regjeringen har lovt, og som man må ta opp en diskusjon om. Når kan man sette inn disse strakstiltakene for de mest støyutsatte? Det går på fasadeisolering, støyskjermer og miljøtunneler. Det er et bevilgningsspørsmål. Når vil man satse mer på ny teknologi, støysvake veidekker, kjøretøy, bildekk og teknologiutvikling? Her har man også muligheter innenfor samferdselspolitikken og avgiftspolitikken.
Det hadde gått an å bruke dette til å harselere over at Regjeringen nå ikke følger opp sitt eget løfte fra Soria Moria-erklæringen. Det er jo 1 1/2 år siden det ble gitt, og ingen ting har skjedd. Det synes jeg ikke dette er anledningen til, men jeg synes at vi i Stortinget faktisk bør diskutere hvordan vi kan sette inn effektive tiltak for å hjelpe dem som står overfor disse støyutfordringene. Regjeringen kan i alle fall ikke gjøre det til et hovedpoeng at det ikke er gjort noe tidligere, og at den derfor heller ikke vil gjøre noe. Den var kjent med utviklingen før Soria Moria-erklæringen ble vedtatt. Det hadde vært en liten økning i støyplagene og ikke noen reduksjon etter at målet ble satt. Likevel vedtok man det. Hvilke vurderinger foretok man, og hvilke tiltak skal man gjennomføre? Nå har det gått 1 1/2 år uten at det er gjort noe nevneverdig for å følge opp dette.
Vi i Høyre er i alle fall villige til å bidra i en idédugnad knyttet til det som er strakstiltak: å satse mer på forskning, og også en ny satsing på teknologi. Det gjelder støysvake bildekk, og det gjelder annen type asfaltdekk o.l. Det kan virkelig innebære en forskjell for dem som er utsatt for støy.
Det vi er avhengige av nå, er svar fra statsråden på det som er spørsmålet i interpellasjonen: Er det slik at Regjeringen står fast ved Soria Moria-erklæringens mål om at man skal redusere med 25 pst. innen 2010, eller vurderer man å endre støymålet? Er det slik at man vil framlegge en tiltakspakke, og når vil den eventuelt komme? Er det slik at også Regjeringen kan tenke seg å gå sammen med energi- og miljøkomiteen og Stortinget for at vi i fellesskap skal prøve å nå fram til tiltak som kan være effektive? Det har vi ikke fått til så langt. Og som jeg sa: Det er det mange av oss som har et ansvar for, meg selv innbefattet. Men det at man ikke har lyktes fullt ut med disse målsettingene, betyr ikke at man skal abdisere fra denne debatten. Jeg var faktisk blant dem som trodde at da man skrev inn denne støymålsettingen i Soria Moria-erklæringen, hadde man tenkt igjennom hvordan den skulle nås, og at man ikke bare skulle toe sine hender.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:18:28]: Vi står overfor store utfordringer på støyfeltet. Siden det nasjonale målet for støy ble fremmet av Bondevik I-regjeringen i 1999, er det gjort altfor lite for å redusere støyplagen. Flere regjeringer er ansvarlige for dette, og for at vi i praksis er langt unna å kunne nå målet om 25 pst. reduksjon innen 2010. Beregninger viser at den samlede støyplagen i Norge har økt med 2 pst. fra 1999 til 2006.
Støy er et miljøproblem som rammer mange mennesker i Norge. Det er om lag 1,7 millioner mennesker som er utsatt for støy ved boligen sin i Norge, og bortimot en halv million av disse er i stor grad plaget av støyen. Støy bidrar til mistrivsel, forstyrrer nattesøvn og hindrer både kommunikasjon, konsentrasjon og læring. Vi vet også at støy fører til stress og helseplager som gir muskelspenninger og muskelsmerter. Undersøkelser viser at støy også gir økt risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Det er derfor et klart behov for et felles løft når det gjelder innsatsen mot støy, og jeg er veldig glad for at stortingsrepresentant Børge Brende er opptatt av dette.
Da støymålet ble fastsatt, ble det samtidig bestemt at det skulle foretas en evaluering og en eventuell justering av målet i 2005 for å sikre at det var i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Denne evalueringen, som det da ble bestemt skulle gjennomføres, er vi i ferd med å gjennomføre.
Statens forurensningstilsyn, samferdselsetatene, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har framskaffet det faglige grunnlagsmaterialet i forbindelse med evalueringen. Utredningen som de har utarbeidet, og som bl.a. inneholder scenarioberegninger for utviklingen framover og en ny vurdering av potensialet ved ulike tiltak og virkemidler, viser at det ikke er realistisk å nå det nasjonale målet vi har i dag. Det har vært gjort lite i de sju årene som er gått siden Bondevik I-regjeringen fremmet dette ambisiøse målet, og det er nå kort tid til 2010.
I utredningen fra etatene framheves det at det også er et stor behov for forskning og utprøving av ulike tiltak som kan redusere støyen ved kilden. Man har bl.a. ikke kommet langt nok med utvikling og utprøving av støysvake veidekker, og det er også pr. i dag usikkerhet knyttet til støyegenskaper ved ulike typer bildekk på norske veier. Tiltak som reduserer støyen ved kilden, er nødvendig for å få til en vesentlig reduksjon i støyplagen. Kildetiltak gir effekt for flere støyutsatte til lavere kostnader enn avbøtende tiltak som fasadeisolering og støyskjerming, og de er nødvendige for å få redusert støyplagen på bred basis.
Etatene foreslår at et nytt nasjonalt mål for reduksjon i generell støyplage skal rettes fram mot 2020, og har utredet ulike ambisjonsnivåer. I tillegg til arbeidet for å redusere generell støyplage i samfunnet foreslår også etatene at det utføres særlige tiltak for de mest støyutsatte. De foreslår derfor et nytt mål rettet mot å forbedre situasjonen for dem som er utsatt for de høyeste støynivåene, og at tiltaksgrensen i forurensningsforskriften for innendørs støy skjerpes.
Jeg mener at det er et klart behov for å styrke arbeidet mot støy. Derfor utarbeider denne regjeringen nå en handlingsplan der vi konkretiserer innsatsen. Jeg er opptatt av at vi skal redusere støyproblemene som folk utsettes for, og at vi skal ha mål på støyfeltet som er ambisiøse, men samtidig realistiske. Dette tar vi altså sikte på å redegjøre nærmere for i neste stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Handlingsplanen vil fokusere på de viktigste støykildene, spesielt støy fra veitrafikk. I de nærmeste årene er det viktig å sikre grunnlaget for langsiktig satsing gjennom økt satsing på viktige FoU-tiltak. Samtidig mener jeg at vi bør styrke satsingen på de tiltakene som kan settes i verk også på kort sikt.
Børge Brende (H) [11:24:45]: Jeg vil takke miljøvernministeren for svaret. Jeg synes at det er positivt at man tar denne utfordringen om støyplager på alvor. Jeg kan slutte meg til statsrådens vurderinger når det gjelder konsekvensene av støy i dag. Det er en halv million mennesker som er plaget, og 200 000–300 000 er sterkt plaget.
Vi har ikke prioritert dette med støyplager høyt nok i Norge, heller ikke siden vi satte miljømålet i 1999. Men jeg tror at støyplagene faktisk hadde vært enda større hvis det målet ikke hadde vært satt. Slikt har vi sett i en del andre sammenhenger.
Det som statsråden nå sier, og som jeg også synes er på den positive siden, knyttet til meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, det er at man vil få listet opp tiltak som Regjeringen vil gjennomføre fremover. Jeg tror det er viktig at Miljøverndepartementet er førende i denne saken. Samferdselssektoren står for 90 pst. av den støyen som er plagende, og det er da bra at Miljøverndepartementet er overordnet og presser på. Samtidig håper jeg at man ikke vil konkludere med å fjerne miljømålet i rikets miljøtilstand, selv om det er svært, svært krevende å nå, og det er da heller ikke mulig å nå i løpet av de tre og et halvt årene som er igjen. Det har miljøvernministeren helt rett i. Men jeg er også redd for presedensvirkningen, altså virkningen av at man ser at man ikke når målet: Skal man da bare nulle det ut, eller skal man komme så langt som det er mulig, og så da se på hva som er nødvendig, og endre målet når man begynner å nærme seg?
Det kreves nå også at Stortinget presser på i denne saken, slik at samferdselsministeren tar sitt ansvar, og at også andre statsråder i Regjeringen tar et ansvar, så ikke alt delegeres til miljøvernministeren, som er koordinerende for dette, men som ikke sitter med de reelle virkemidlene for å få til reduksjoner – altså utover dette at man da er koordinerende.
Jeg ser frem til å få en skikkelig gjennomgang av disse mulighetene i meldingen om rikets miljøtilstand, og at man også er villig til å bruke ressurser på dette med støydempende tiltak på både kort og lang sikt, og også på forskningsbiten, for det er en stor kostnad for de menneskene som blir rammet.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:27:55]: Jeg har lyst til å bekrefte det som representanten Brende sier. Jeg tror de fleste av oss har den erfaring fra ulike deler av samfunnet vårt at det å gjøre et godt forarbeid bidrar til at vi får mulighet til å nå de mål som vi setter oss. Det er helt nødvendig at vi får til skikkelige analyser, at vi vurderer hva som faktisk kan gjøre at vi oppnår de nødvendige effektene ved de tiltakene som vi setter i gang.
Det er helt riktig at den evalueringen som vi nå holder på med, har tatt noe lengre tid enn forutsatt, og derfor ble ikke dette resultatet presentert i statsbudsjettet for 2007, men nå tar vi altså sikte på å presentere det i den neste meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Vi har da også sikret oss at vi har fått gjort denne grundige vurderingen og sett ting i sammenheng.
Jeg er veldig glad for at Børge Brende uttrykker så stor enighet rundt nødvendigheten av at vi tar nødvendige grep for å redusere støyplagen for dem som er aller verst rammet.
Marianne Marthinsen (A) [11:29:49]: Først synes jeg at interpellanten fortjener ros for å ha reist en viktig debatt om et tema som veldig ofte undervurderes – kanskje fordi det er så krevende, som det har blitt understreket her både av statsråd og av interpellant – men som betyr svært mye for mange menneskers daglige trivsel og livskvalitet.
Man regner med at rundt en halv million mennesker er plaget av støy. En stor andel av dem, omtrent 100 000, bor i mitt fylke, som er Oslo. 85 000 av dem har sine plager knyttet til vei. Det er også i Oslo at man finner de store områdene der folk er utsatt for høye støynivåer og har de ordentlig store belastningene – f.eks. i Groruddalen, som er landets tettest befolkede, samtidig som området utsettes for enorme trafikkbelastninger fra hovedveiene gjennom dalen. Vi er veldig langt fra å kunne si at målet om en reduksjon i støyplager på 25 pst. er nådd. Siden 1999, da målet ble satt, har utviklingen gått i feil retning. Det er mange som har ansvaret, og det er alvorlig. Selv om støy fra jernbane, flyplasser og industri har blitt redusert, har økningen i veitrafikken gjort at støyplagene samlet sett har økt år for år. Det er ingen tvil om at det er veiene som er den store utfordringen når man skal gjøre noe skikkelig med folks plager.
I år 2000 var det omtrent 2,8 millioner motorkjøretøyer i Norge. Hver eneste nordmann reiste gjennomsnittlig 38,5 km hver eneste dag – dobbelt så langt som for 30 år siden. Selv om hver enkelt bil bråker litt mindre nå enn den gangen, sier det seg selv at vi utsettes for helt andre støynivåer nå enn for bare et par tiår tilbake. Det er bekymringsfullt når vi vet hvor store konsekvenser støy kan ha for folks helse. Det gjelder særlig dem som utsettes for de høye støynivåene. Det handler ikke bare om stress og søvnproblemer, men også om mer alvorlige sykdommer, som man har vært inne på her tidligere. Dette er godt dokumentert. Det er ikke noe man trenger å lure på. Lurer man likevel, kan man bare ta seg en tur opp til de mest trafikkutsatte områdene som ligger bare noen minutter med T-bane fra dette bygget. Der ligger boligblokkene tett ned mot store hovedinnfartsårer som E6 og Trondheimsveien. Støybelastningen i noen av disse områdene er enorm. Etter å ha oppholdt seg en stund ved f.eks. E6 på Furuset, er det ingen som vil ha problemer med å skjønne at det kan gå hardt ut over både nattesøvn og trivsel.
Denne regjeringen har fokusert sterkt på Groruddalen. Det satses nå historisk på opprustning av hele dalen, både når det gjelder inkludering, boligmiljøer og ikke minst transport. Her er lokk over E6 et viktig krav fra dalen i forbindelse med Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan – et tiltak som vil bety svært mye for et svært tett befolket og veldig trafikkutsatt område.
Så er jeg glad for at Regjeringen nå vil konkretisere mål som faginstansene mener det er realistisk å nå – for urealistiske mål virker mot sin hensikt – og ikke minst hvordan vi skal klare å nå dem. For meg og for Arbeiderpartiet er det viktig å fokusere på dem som utsettes for den høyeste støyen, siden det er de som klart er mest utsatt for helseplager.
Forskningsinnsats slik at vi klarer å finne effektive måter å begrense støy fra veitrafikken på, blir viktig. Der har vi et godt stykke å gå, men det er helt avgjørende hvis vi skal klare å gjøre noe fundamentalt med problemet. Veitrafikken står for 80 pst.–90 pst. av den støyen som plager folk. Derfor må vi finne nye og effektive løsninger for veitrafikken. Samtidig må vi klare å øke satsingen på de tiltakene som kan settes inn på kort sikt, for å bøte på problemene der de er aller mest akutte.
Jeg ser fram til å få en skikkelig handlingsplan på bordet, og at dette blir et tema når vi skal behandle meldingen om rikets miljøtilstand om kort tid. Jeg er helt enig med interpellanten i at dette er en debatt som man ikke kan abdisere fra, selv om den er vanskelig. Jeg er veldig tilfreds med de signalene som vi får fra ministeren i dag, at dette er et område som blir prioritert.
Tord Lien (FrP) [11:35:03]: Den interpellasjonsdebatten som representanten Brende reiser i dag, er både en viktig og en interessant debatt. Støyforurensning er et av de uløste miljøproblemene i dette landet. Derfor vil jeg takke Brende for sjansen til å ta debatten og også takke statsråden for et godt svar.
Støyforurensning er et problem som det har blitt fokusert for lite på. Derfor håper jeg nå at vi kan fokusere både på måltallet og på de virkemidlene som må tas i bruk for å nå målene.
Regjeringen er ganske klar i Soria Moria-erklæringen, noe også Bondevik-regjeringen var mens Børge Brende var statsråd der. Nå gikk det for så vidt ikke så bra med reduksjon i støyforurensningen under Bondevik-regjeringen heller. Hvis jeg tolker statsråden rett, er jeg glad for at Regjeringen ønsker å opprettholde måltallet, en reduksjon på 25 pst., skjønt det kan neppe skje innen 2010. Da representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet var på talerstolen, hørtes det mer usikkert ut om måltallet skal opprettholdes. Det uroer meg lite grann.
Rikets miljøtilstand ble behandlet i 2000. Det var da målet om en reduksjon på 25 pst. kom, noe som også har blitt gjentatt senere. Det har gått sju år. Veldig lite har skjedd. Det er bare tre år til målene skal være innfridd. Det skal vel godt gjøres at målene blir innfridd innen den tid.
De siste dagers debatt om klimaet og mål for utslippsreduksjoner minner mye om leken «tenk på et tall». Jammen ser det ikke ut til at dette er tilfellet også for støymålene. 25 pst. reduksjon i støyen hørtes antakelig enkelt ut i 2000. Ti år var kanskje også god tid til å gjennomføre dette på – hvis noen hadde tatt tak i det!
Etter å ha bladd gjennom diverse taler av representanten Brende i forrige periode, konstaterer jeg at satsing på kollektivtrafikk og reduksjon i snøscootertrafikk var virkemidler Bondevik-regjeringen hadde, uten at det kan se ut som det hadde nevneverdig effekt på støyproblematikken. Alle partier og miljøvernministre som har vært i posisjon siden 2000, bør ta sin del av ansvaret.
En halv million mennesker plages av støyforurensning. Derfor er det på sin plass med konkrete mål for hvordan dette skal reduseres. Jeg vil i denne sammenheng, som i klimadebatten, gjerne diskutere tiltak og kostnader sammen med målene. For Fremskrittspartiet vil det være viktig å forsøke å nå det opprinnelige støymålet. Dersom dette ikke går fram til 2010 – og det ser det unektelig ut til at det ikke gjør – må man kanskje bevilge seg mer tid til å nå målet, men det bør ligge fast. Uansett må arbeidet for å nå målet intensiveres – hvis man kan kalle det intensivering når det gjelder noe som man knapt har tatt i med sine hender.
Vi vet at støy fra biler og veitrafikk står for over tre fjerdedeler av de støyplagene som er registrert. Stadig flere mennesker bor nær større trafikkårer, enten fordi folk velger å flytte til veiene, eller fordi veiene legges der det bor folk. Fremskrittspartiets anbefaling til miljøvernministeren vil derfor være å prioritere tiltak som kan bidra til reduksjon nettopp innenfor biltrafikken.
La meg i den anledning sende en hilsen hjem til Trondheim. I den byen jeg bor, skjer det mye spennende innenfor dette feltet. Ved SINTEF og NTNU driver man bl.a. forskning og utvikling av nye veidekker som støyer langt mindre enn den tradisjonelle asfalten vi finner overalt i dag. Denne forskningen koster penger. Penger er jeg helt sikker på at statsråden finner dersom hun reiser opp og besøker dette spennende miljøet ved SINTEF Akustikk på Gløshaugen i Trondheim.
Trondheim har også valgt å legge store nye trafikkårer til og fra sentrum i tunneler og kulverter. Dette reduserer også støyforurensningen for dem som bor i nærheten av veien.
Så har jeg lyst til å nevne Fremskrittspartiets bilavgiftspolitikk. Det er unektelig sånn at nye biler med nye motorer og nye dekk støyer atskillig mindre enn gamle biler med gamle motorer og gamle dekk. Kanskje kan statsråden sende den meldingen til finansministeren at det nå er på tide å gjøre noe med bilavgiftene.
Jeg vil avslutte med å si at Fremskrittspartiet mener, som jeg sa tidligere også, at støy som påfører folk både ulempe og psykiske og fysiske lidelser, er forurensning – forurensning som må bekjempes på lik linje med andre typer forurensning. I motsetning til det som gelder for CO2, går det ikke an å kjøpe støykvoter i utlandet. Dette problemet må løses lokalt og nasjonalt.
Ivar Kristiansen (H) [11:40:25]: Dette har jo utviklet seg til en svært interessant debatt. Det er prisverdig at temaet er tatt opp av representanten Brende. Jeg synes også at statsrådens svar – og tilbakemelding – er positivt, på den måten at statsråden erkjenner at lite er gjort på dette området, og også erkjenner at vi ikke vil være i stand til å nå de mål som er satt. Det er en erkjennelse som vi alle sammen må ta inn over oss, og er kanskje det beste utgangspunktet for at man gir disse problemene større oppmerksomhet og har det som bakgrunn for å jobbe videre.
Tematikken «støy» tror jeg lider under at dette har lav status i den store samfunnsdebatten. Jeg tror at vi ikke er kjent med mørketallene i forbindelse med støybegrepet – de gir et negativt bilde og et negativt resultat. Dette har lav status. Det er nesten sånn at vi ikke ser omfanget av de problemene støy påfører enkeltindivider og samfunnet totalt sett. Derfor er det vår oppgave når vi skal gjøre et forsøk på å nå de mål vi setter oss, at vi tar fatt på dette, og at vi har en aktiv politisk tilnærming til problemet. Når statsråden refererer til at støy i Norge daglig berører 1,7 millioner mennesker, og 500 000 er kraftig berørt, er dette tall som krever å bli hørt, og som krever å få en større oppmerksomhet. Det er vist til biltrafikk, flytrafikk, togtrafikk, skytefelt, ventiler, skjenkesteder, støy på arbeidsplassen osv.
Så kan vi stille oss spørsmålet: Er det fordi vi mangler forskrifter, er det fordi vi mangler lover i dette landet, at dette får lov til å utvikle seg? Jeg er ikke så sikker på det. Men jeg ser at vi, enten det gjelder parkering, lukningsvedtekter, skjenkevedtekter eller annet, er i stand til å operere med en eller annen form for politistatus, slik at det er mulig å reagere overfor folk som ikke klarer å holde seg innenfor terskelverdier eller lover og regler. Kanskje burde vi nå ha strammet oppmerksomheten og fått et støypoliti på banen som kunne ha tatt seg av de groveste og verste tilfellene.
Strakstiltak er vi nødt til å komme i gang med. Vi har lovverk og regelverk for å sørge for at støyskjermer, fasadeendringer, miljøtunneler osv. snarest mulig kan komme på plass der de bør.
Jeg har sett at i min egen hjemby, som på mange måter kanskje har vært mest plaget av støy gjennom årtier, nemlig flybyen Bodø, har det vært mulig å redusere støyen kraftig både ved støyskjermer, forordninger trafikalt og prosedyrer for take off og landing osv., noe som gjør at de som bor i de flyplassnære områdene, nå har en helt annen hverdag enn hva som var tilfellet tidligere.
Jeg tror også, som interpellanten har vært inne på, at gjennom positive stimuleringstiltak er det mulig å oppnå gode resultater på kort sikt: stimulere bygging av støysvake busser, fly, biler osv. Flere har vært inne på det. Men det verste er jo at støy også er en hovedkilde til å rekruttere folk ut i arbeidsledighet. Vi har i Norge i dag rundt 700 000 kvinner og menn i arbeidsfør alder som er utenfor arbeidslivet. Vi har 450 000 funksjonshemmede – herunder folk med problemer på grunn av støy – med en yrkesdeltakelse på bare ca. 46 pst. Tallet er synkende og ikke stigende som for alle andre grupper i dette landet. Dette er, som flere har vært inne på, et stort samfunnsproblem, som krever at vi nå tar fatt i det og gjennomfører aktive politiske handlinger.
Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:45:13]: Børge Brende skal ha ros for å ha teke opp ei sak som mange er skyldige i at me ikkje har klart å gjera noko med. Eg registrerer òg at representanten Brende har ei noko lågare sigarføring her i stortingssalen enn han har i media når det gjeld dette temaet – Regjeringa blir i Aftenposten definert som håplaus på støyproblematikken.
Eg vel å tru at me har ein angrande syndar framfor oss i forhold til den låge innsatsen han har gjort sjølv, og at ein no får ein representant som verkeleg skal gjera noko med det og komma med den bot- og betringspolitikken som ein legg opp til i denne interpellasjonen. Det blir kjekt å sjå fram til at Høgre no skal bli offensive på støyområdet. For å finna ut kor stor innsatsen har vore på området med Høgre i regjering, kan ein søkja etter støy og Børge Brende på Odin. Der finn ein at støy er nemnt to eller tre gonger som eit område statsråden har vore oppteken av. Men no kjem dette til å betra seg.
Eg vil svara på spørsmålet om støymåla, som statsråden òg har svart på, at støymåla ligg fast. Det står i Soria Moria-erklæringa, og det er vedteke av Stortinget. Viss ein har tenkt å endra på det målet, må det forankrast i Stortinget. Det betyr at ei regjering må be Stortinget om å endra på det. No har me ei fleirtalsregjering, og Regjeringa står fast på det som står i Soria Moria-erklæringa, inntil noko anna er bestemt av fleirtalet her på Stortinget. Berre til orientering – det støymålet står fast.
Når det gjeld tiltakspakke, har me for så vidt begynt med det i denne regjeringa. Me har fått til ei heilt anna satsing på jernbane enn det den førre regjeringa fekk til. Me er i gang med å flytta trafikk frå veg – som jo er det store problemet, og som me alle er einige om i beskrivinga – til banebaserte løysingar, som har heilt andre problemstillingar knytte opp til støymål og støyproblematikk.
Til spørsmålet om samarbeidsprosjekt, som er det siste området Børge Brende nemner: Denne regjeringa er sjølvsagt interessert i å ha samarbeid med flest moglege partar for å auka tyngda i det ein vil ha gjort. Men det er jo eit spørsmål om Høgre vil vera med på dei mange miljøtiltaka som Regjeringa ønskjer å stå på for: Vil ein ha den høge jernbanesatsinga som denne regjeringa har, eller vil ein prioritera andre ting? Vil ein vera med på ganske tøffe tiltak knytte opp mot redusert biltrafikk, og dermed redusert støy, f.eks. i ein del byar? Samferdselsministeren, SV og andre har vore inne på dette med rushtidsavgifter, som ein har prøvt ut i Stockholm. Slike avgifter vil føra til dramatiske reduksjonar i støyen. Eg håper at det som representanten Brende no tek opp, er noko meir enn støyforureining frå Høgre, at det faktisk er ein vilje til å satsa på tiltak som får unna støyen.
Eg hadde gleda av å vera miljøpolitisk talsmann for SV då Børge Brende sjølv var statsråd. Eg har registrert i etterkant ei veldig høg sigarføring på andre område knytte opp mot ambisjonane i klimapolitikken, samtidig som ein i regjering har bygt sterkt forureinande gasskraftverk, som slepper ut 1 mill. tonn CO2 utan nokon som helst reinsekrav. Der har sigarføringa etter mi meining vore altfor høg. Like eins når det gjeld kraftbalansen i Midt-Noreg – denne regjeringa får kjeften for problema, samtidig som det var då Børge Brende sat i regjering, at Ormen Lange-prosjektet blei vedteke og problemstillinga blei reist.
Eg håper at det me ser i dag, er ein representant frå Høgre som dempar sigarføringa si noko. Det har eg inntrykk av at han no gjer.
Eg vil gjerne invitera Høgre til samarbeid på mange område, ikkje minst på støy, men då gjer ein ikkje sånn som Høgre gjer i sitt budsjett – satsar 100 pst. på veg, og utan å nemna støy i det heile teke i sitt eige forslag til statsbudsjett. Det står ikkje nemnt.
Det er bra at Brende no er ein angrande syndar. No er det på tide at dei angra syndene resulterer i konkrete tiltak, som fører til at me faktisk får oppfylt støymålet i 2010. Det ser eg fram til at me skal få til, iallfall i Regjeringa. Så får me sjå kor lenge Høgre blir med på lasset – eg trur ikkje det blir så veldig lenge.
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om presidenten kan godkjenne at Børge Brende er en «angrende synder». Vi bruker færrest mulige karakteristikker i denne sal.
Jan Sahl (KrF) [11:51:16]: Folks nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Et godt nærmiljø forutsetter at det stilles krav til støyutslipp. Kristelig Folkeparti mener det må arbeides målbevisst for å redusere støyplagen og for at støybegrensning tas med i samfunnsplanleggingen. Vi trenger tydelige mål for å kunne lage en god plan for å få ting gjort. Men mål og planer er ingenting verdt uten handling. Derfor er målene viktige, sånn at vi kan vurdere hvorvidt vi oppnår noe i det hele tatt.
Kristelig Folkeparti var i desember medforslagsstiller til et forslag der vi bad Regjeringen våren 2007 legge fram en handlingsplan for å oppfylle løftet i Soria Moria-erklæringen om å redusere støyplagene med 25 pst. innen 2010. Dette forslaget ble nedstemt uten nærmere begrunnelse fra stortingsflertallet. Samtidig har vi i dag hørt at Regjeringen arbeider med en vurdering av det nasjonale støymålet og ambisjonsnivået for innendørs støy i forskriften om avgrensning av forurensning. Så vidt jeg skjønner, vil Regjeringen drøfte denne målsettingen, som det også ble sagt i sted, i meldingen om rikets miljøtilstand til våren. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at denne saken kommer til Stortinget i forbindelse med denne meldingen. Det store spenningsmomentet blir om Regjeringen holder fast på målet i Soria Moria-erklæringen, eller om det også på dette punkt viser seg å være urealistisk.
Kristelig Folkeparti vil studere evalueringen og Regjeringens vurderinger nøye når meldingen kommer til våren. I utgangspunktet ønsker Kristelig Folkeparti å opprettholde målet om å redusere støyplagen med 25 pst. i forhold til 1999. Allerede nå vil vi signalisere vilje til å iverksette tiltak som kan redusere folks støyplager. Det er viktig å sikre bestemmelser som tar med støy som vurderingskriterium i samfunnsplanleggingen. Videre må vi være villige til å iverksette avbøtende tiltak, det være seg støydemping i trafikkerte områder eller å ta i bruk ny teknologi for bildekk og veibaner. Vi står imidlertid overfor store utfordringer. Økt befolkning og flere tettbygde områder vil gjøre innbyggerne i større grad plaget av støy.
I Kristelig Folkeparti er vi villige til å satse på kollektivtrafikk i byene. Hvis vi på denne måten kan redusere bruken av privatbil, vil det også kunne redusere støyen fra veitrafikken. Derfor ble vi mektig skuffet over kuttet som Regjeringen kom med på posten for belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyene i budsjettet for 2007. Vi velger å tro at dette var et glipp fra samferdselsministerens side, og at kuttet blir rettet opp i revidert nasjonalbudsjett. Vi er oppmerksom på at det meste av støyen kommer fra samferdselssektoren, og at de mest kostnadskrevende tiltak må komme nettopp på denne sektoren.
Samtidig er det viktig å se på andre lokale støykilder og arbeidsmiljø. Flere peker nå på at støyen er en plage i f.eks. barnehager. Det er slitsomt for både barn og voksne. Det handler selvfølgelig om arbeidsmåter, men det handler også om fysisk tilrettelegging av barnehager og lekemiljø.
Kristelig Folkeparti vil stå fast på at vi trenger konkrete mål for å arbeide med støyforurensningen. Målene må bestemme omfanget av de tiltak som er nødvendige. Så må vi politikere være villige til å finne de ressursene som trengs for å nå målene.
Ola Borten Moe (Sp) [11:55:37]: For min egen del vil jeg si at jeg synes dette har vært en konstruktiv debatt så langt. Det er uten tvil et viktig område, som fortjener større oppmerksomhet i den offentlige debatten enn det det har hatt. Jeg deler også den virkelighetsforståelsen som miljøvernministeren presenterer for Stortinget, og ser fram til å få anledning til å komme nøyere inn på dette allerede i forbindelse med behandlingen av meldingen om rikets miljøtilstand til våren.
Det er godt mulig at representanten Brende har vært mer offensiv i media sammenliknet med hva han er her i salen. Jeg legger imidlertid vekt på at han her i hvert fall har vist en svært konstruktiv holdning til dette spørsmålet, og det tror jeg er rett, også fordi de tiltakene som skal iverksettes, i stor grad er bevilgningsspørsmål, ressursspørsmål, pengespørsmål. Da er man avhengig av å ha viljen til å prioritere. Så langt kan det ikke være noen tvil om at det er få partier her i salen som har prioritert tilstrekkelig midler til dette området til å nå enten det ene eller det andre målet.
Jeg skal ikke konkludere nå i forhold til måldiskusjonen, men det at man har realistiske mål, tror jeg er svært viktig. Tord Lien trakk parallellen til klimadebatten. Det er en parallell som jeg på sett og vis deler oppfatningen av. Konkurransen om hvem som var dyktigst på klimapolitikk, startet i 1989. Den gangen tror jeg det var Senterpartiet som vant med de høyeste ambisjonene for kutt – den gangen innen år 2000. Alle som sitter i denne salen, kjenner historien om hvordan det har gått, og hvordan utviklingen har gått innenfor skiftende regjeringer og skiftende stortingsflertall.
Det viktigste er de faktiske tiltakene som man er i stand til å iverksette, og som krever både planlegging og vilje til å prioritere. Jeg tror Marianne Marthinsen var inne på noe viktig da hun trakk fram Oslo og de tette befolkningsområdene med høg trafikkbelastning. Det er åpenbart at vi bør ta tak i de områdene som har høgest belastning, først, og de områdene som angår de fleste menneskene. Det er også naturlig at dette er et tema som bør omhandles i Regjeringens storbymelding, som er varslet framlagt i løpet av et par måneder.
Så vet også jeg – og jeg deler den oppfatningen som mange har – at privatbilismen er et stort problem i forhold til støy, og at vi er nødt til å gjøre noe både i forbindelse med bruk av privatbil og ikke minst med vegsystemenes utforming. Men jeg er ikke av den oppfatning at dette er noe som er fort gjort, og jeg er heller ikke av den oppfatning at vi kan ha som forutsetning i denne salen at bruken av privatbil skal endre seg drastisk i løpet av få år. Sjøl om vi satser offensivt på kollektivtrafikk, sjøl om vi satser offensivt på jernbane, og det skal vi gjøre, tror jeg vi er nødt til å erkjenne at dette kommer til å være en utfordring som vi er nødt til å ta tak i framover.
Så skal jeg avslutte med å si at den framtidige samfunnsplanleggingen blir ikke minst avgjørende her. Én ting er de problemene vi har opparbeidet oss i dag. Men vi må i hvert fall for alt i verden prøve å unngå at vi forsterker de problemene i framtiden ved at vi planlegger veiløsninger, boområder og bostandarder som er dårligere enn de burde ha vært. Med litt kunnskap om hvordan dette ser ut rundt omkring i Norge, er det etter mitt skjønn fremdeles et stykke igjen der til man kan si at alle nye boområder, alle nye trafikkløsninger og alle nye veiløsninger ikke skaffer oss nye problemer der vi er nødt til å gå inn og ha en ambisjon om å rydde opp i etterkant.
Gunnar Kvassheim (V) [12:00:51]: Jeg tror vi skal erkjenne at støy som miljøproblem er for lite fokusert. Jeg tror også vi skal slå fast at det er gjort for lite for å komme dette problemet til livs eller for å redusere det. Det er et ansvar som mange foregående regjeringer skal dele på.
Bondevik II-regjeringen satte i gang et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å få på bordet en handlingsplan for bekjempelse av støy. Den rød-grønne regjeringen fulgte opp med en klar målsetting i Soria Moria-erklæringen om at støyplagene skulle reduseres med 25 pst. i forhold til 1999-nivået innen 2010. På denne bakgrunn er det skuffende at resultatet av arbeidet i departementene synes å være tre ulike alternativ som legger opp til svekkelse av det nasjonale støymålet, istedenfor at vi får en oppskrift for hvordan dette kunne innfris. Jeg registrerer at dette er en problematisk sak for Regjeringen, for den bebudede framleggingen av et forslag i statsbudsjettet uteble, og vi må nå vente til våren i forbindelse med stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand for å få Regjeringens utkvittering på hvordan vi går videre for å nå de målene en har satt seg.
Jeg synes det har blitt godt dokumentert i dagens debatt at omfanget av støyproblemet er betydelig, både knyttet til dem som har støy som et problem i forbindelse med sin bolig, og til dem som plages av støy fra veitrafikken. Veitrafikken er den desidert viktigste støykilden en har, og det er jo dokumentert senest denne uken gjennom tall fra Statistisk sentralbyrå. Nettopp denne identifiseringen av hva som er den største kilden, må være viktig som utgangspunkt for de tiltak som skal settes i verk. Likeledes at en stor del av støyplagene er knyttet til tettbygde strøk. Jo større tettsted jo mer støy. De fire største tettstedene er utsatt for mer enn 36 pst. av støyplagene. Også det er en viktig observasjon når en skal identifisere de tiltak som må til.
Mange har i dag vært inne på mulige tiltak knyttet til støysvake motorer, støysvake bildekk, støysvak asfalt osv., og det er nevnt tiltak knyttet til tunneler, fasadetiltak, forskning osv. Så vi vet en hel del om hva som må gjøres for å få redusert dette betydelige miljøproblemet.
Men en nøkkel vil være å se på begrensning av bilbruken i byene og satse på kollektivtrafikk, nettopp fordi så mye av problemet er knyttet til trafikk og til de store befolkningskonsentrasjonene. Det er på denne bakgrunn, som representanten Sahl sa, underlig at Regjeringen valgte å redusere belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyområdene med 43 mill. kr i årets budsjett. Dette er et tiltak som har vist seg å være meget virkningsfullt, og som har ført til at flere tar kollektivtransport i storbyene. En burde forsterke denne suksessen, ikke sette krokfot på den, slik Regjeringens opplegg er.
På den andre siden er det positivt at Regjeringen har fulgt opp mange av de jernbaneprosjektene som forrige regjering satte i gang, og la fram det som en uten tvil kan slå fast er et godt jernbanebudsjett.
Jeg håper dagens debatt kan medvirke til økt fokusering på støyproblemene og bidra til økt trykk på å få de løsningene som trengs. Jeg håper også at resultatet blir at Regjeringen vedstår seg sine mål og ikke reduserer ambisjonen om 25 pst. reduksjon.
Jeg forstod miljøvernministeren slik i dag at det hun hadde fått fram av materiale, tyder på at denne Soria Moria-målsettingen ikke lenger var realistisk. Det er jo det samme vi har sett når det gjelder ambisjonen om å få renset utslippene på Kårstø innen 2009. Den målsettingen tålte heller ikke møtet med virkeligheten. Det kunne være interessant å høre om statsråden har identifisert andre miljømål i Soria Moria-erklæringen som det ikke er mulig å nå, for det ville det være av interesse for Stortinget å få greie på.
Nå snakket Langeland om høy sigarføring. Han er jo inspirert av det som skjer på Cuba, så vi må forstå bildet i den konteksten. Han spør om Stortinget vil være med på tøffe tiltak. Det vet jeg ikke, for vi har jo ikke sett tiltakene ennå. Det er jo det som er litt av problemet. Og så har det jo på mange måter vært en spesiell uke, hvor miljøvernministeren kommer med et klart måltall når det gjelder klimakutt, men ikke får oppbakking i egne rekker. I dag er hun villig til å gi slipp på et klart måltall, men får beskjed fra Hallgeir H. Langeland om at det er det altfor tidlig å gjøre.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:06:08]: Jeg har først lyst til å gi kompliment til interpellanten – og det ligger ikke noe snev av ironi i det. Jeg synes jo at man ser et voksende engasjement fra Brende, som kan begynne å minne litt om Willoch. Han står mer og mer for det som SV har stått for i alle år, og er i ferd med å synliggjøre en alternativ politikk som vi ikke har noen problemer med å støtte opp om.
I forbindelse med denne interpellasjonen oppdaget jeg til min store overraskelse et blad som heter Kvinner og Klær, som jeg går ut fra at presidenten ved leilighet har lest, der hele forsiden i dag er preget av miljøtema: «LEV grønt spesial», heter det; «Enkle tips for en grønnere hverdag»; «Gro Harlem Brundtland: Tre miljøtiltak du må klare»; «Test deg selv: Hvor miljøvennlig er du?»; «Siri Kalvig: Vi får mer ekstremvær». De første 40 sidene omtrent er fylt med tiltak som har med miljøvern å gjøre.
Da jeg gikk for å kjøpe dette bladet, viste det seg å være utsolgt, noe som var høyst uvanlig når det gjelder Kvinner og Klær. Da jeg gikk inn til slutt i en 7-Eleven-forretning som hadde det, snakket Johan Golden på Kanal 24 om at Golfstrømmen holder på å snu.
Det siste nummeret av LO-Aktuelt har til sammenligning to artikler om miljøvern. Det er jo bra, for LO-Aktuelt har generelt aldri – i hvert fall i veldig liten grad – brukt å ha noe om miljøvern. Det vi ser, er altså en opposisjon som presser Regjeringen i forhold til mer miljøverntiltak, og det er udelt positivt.
Et interessant fenomen som begynner å gjøre seg gjeldende, er at man merker et engasjement i befolkningen rundt disse spørsmålene. Det gjelder naturligvis støy, men også en rekke andre faktorer. Jeg tror at miljøvernministeren ved å nevne et konkret mål, traff en nerve i befolkningen som man som politiker skal ta inn over seg, fordi det oppleves at vi som politikere halter etter de behovene befolkningen har for å ivareta sin egen framtid.
Jeg, som har sittet i sosialkomiteen i åtte år, synes det er tankevekkende at vi har et miljøvernbudsjett som er på rundt 3 milliarder kr, som altså er mye mindre enn bare de årvisse variasjonene i sykepengeutbetalinger i Norge. Det er klart at det ikke er kommet av seg selv. Jeg har ikke noe behov for å kritisere tidligere regjeringer, men det er jo summen av ulike regjeringers manglende tiltak som gir det. Vi har tidligere hatt en miljøvernminister og statsminister som har vært kalt verdens miljøvernminister, men hun klarte jo aldri på hjemmebane å løfte dette feltet på en skikkelig og troverdig måte. Gro Harlem Brundtland har en mye større status på verdensbasis for de tiltakene hun bebudet var nødvendige, enn på hjemmebane for de tiltakene hun klarte å gjennomføre, og det er realiteten.
Med utgangspunkt i de utfordringene vi ser at vi står overfor i befolkningen i dag, vil vi om få år – ikke ut ifra kunnskap, ikke ut ifra forståelse, men ut ifra ren populisme – oppleve at Fremskrittspartiet kommer til å begynne å snakke om dette, fordi de ser at her er det velgerskarer å hente. Mitt tips er at om ett til to år begynner Fremskrittspartiet forsiktig å si at dette er menneskeskapt. Om tre til fire år begynner de å etterlyse tiltak på dette området. Og hvis ikke vi som regjering og som storting begynner å levere, kan Fremskrittspartiet begynne å vokse seg stort på miljøvern, for det er klart at det fortsatt er altfor stor avstand mellom retorikk og tiltak på dette området.
Børge Brende (H) [12:10:23]: Denne debatten har utviklet seg til å bli en generell debatt om rikets miljøtilstand, og det viser jo hvilket engasjement det er rundt miljøspørsmål akkurat i disse dager. Jeg er enig med representanten Ballo i at det er svært positivt, og det gir også drahjelp til Regjeringen og miljøvernministeren når man nå skal utforme en offensiv miljøpolitikk, også på støyområdet, fremover.
Så må jeg si til representanten Langeland at jeg med hånden på hjertet ikke synes jeg har noe å skjemmes over når det gjelder Bondevik II-regjeringens innsats på miljøområdet. Vi har gode resultater å vise til – og det tror jeg også var den generelle vurderingen da den regjeringen satt. Vi inngikk bl.a. viktige klimapolitiske kompromiss med SV, hvor representanten Langeland opptrådte meget konstruktivt – den gang. Og jeg håper virkelig at representanten Langeland kan si det samme i 2009, at han ikke har noe å skjemmes over når det gjelder Stoltenberg II-regjeringens miljøinnsats. Det vil jo avgjøres nå, i årene som kommer, om miljøvernministeren får gjennomslag bl.a. for sin ambisiøse klimamålsetting, eller om statsministeren lykkes i å «ta ned» miljøvernministeren på dette området og gå for en differensiert målsetting hvor man regner seg til at Norge ikke skal ta sin forpliktelse på lik linje med det vi burde gjøre.
Det er klart at det er lett å si i dag at Høyre skal gi støtte til de tiltak som kommer opp på støyområdet, spesielt når vi ikke har sett dem. Men vi vil iallfall strekke oss langt fremover for å være en pådriver og spille konstruktivt når det gjelder å få gjennomført de støytiltak som er nødvendige, for dette er et av de få gjenværende virkelig store miljøproblemene vi har i Norge som altså er nasjonale og ikke globale.
Det er nå store forventninger til de tiltak som statsråden kommer med i meldingen om rikets miljøtilstand. Vi må iallfall ikke der bare fokusere på støy ved kilden, som jeg hørte antydninger om. Man må fortsette med støyskjermer, fasader og tunneler. Dessuten er de gamle skjermene i ferd med å forfalle og miste effekt. Det er også et paradoks at bevilgningene til støyskjermer var høyere for 10–15 år siden enn hva de er i dag. Ofte er det de svakeste og minst ressurssterke i samfunnet som rammes mest av støy.
Jeg vil avslutte med et spørsmål til miljøvernministeren, med utgangspunkt i det Langeland sa. Langeland sa at Regjeringen står fast ved støymålet, at støyplagene skal reduseres med 25 pst. innen 2010. Står Regjeringen fast ved dette støymålet? Det er et enkelt spørsmål.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:14:01]: La meg få begynne med å si at begrepet «angrende synder» er helt akseptabelt i mine kretser, og i veldig mange av mine tidligere jobber har jeg møtt mange av dem. Derfor vil jeg så absolutt ta imot det ønsket som jeg føler ligger under Børge Brendes engasjement i dag, et ønske om å styrke arbeidet mot støy.
Jeg har lyst til å understreke noe som jeg opplever at det er bred enighet om i salen, at både regjering og storting ønsker å ta støyplagene som folk utsettes for, på alvor, og at vi vil styrke arbeidet mot støy.
I den handlingsplanen som vi nå utarbeider, konkretiserer vi innsatsen. Og som det er nevnt her, er det veitrafikken som er den dominerende kilden til støyplager i Norge, og den står altså for bortimot 80 pst. av de samlede støyplagene.
Støysvake veidekker og støysvake bildekk er aktuelle tiltak vi ser nærmere på. De støysvake veidekkene er pr. i dag ikke ferdig utviklet til bruk under norske forhold. Det er også stor usikkerhet knyttet til støyegenskapene ved ulike typer bildekk på norske veier. De nærmeste årene er altså forsknings- og utviklingsarbeidet svært viktig for nettopp å sikre grunnlaget for en langsiktig satsing på dette feltet.
Regjeringen tar som nevnt sikte på å redegjøre nærmere for både evalueringen av støymålet og handlingsplanen mot støy i en stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Der vil vi også komme tilbake til det som var Børge Brendes anliggende knyttet til støymålet. Når vi tar en evaluering av støymålet, vil vi altså komme tilbake til det i meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 2 omme.