Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torny Pedersen (A) [10:03:20]: (ordfører for saken): Så er vi i gang igjen med en debatt om motorisert ferdsel i utmark. Jeg har ikke helt oversikten over hvor mange slike representantforslag Fremskrittspartiet har satt fram siden 1997, da jeg kom inn på Stortinget, men i alle fall har slike forslag kommet når det er valgår.

At det kom et forslag nå igjen, forbauser meg egentlig, for alle som er interessert i denne saken, vet hvor saken står, og at arbeidet som nå gjøres i DN, Direktoratet for naturforvaltning, er grunnlaget for at Miljøverndepartementet sannsynligvis vil fremme en sak for Stortinget. Jeg sier sannsynligvis, for kanskje kan denne revisjonen skje ved forskriftsendringer, som vil spare oss for verdifull tid. Som saksordfører mener jeg det ville vært useriøst å bifalle dette forslaget fra Fremskrittspartiet i dag, da DN er midt inne i sitt revisjonsarbeid. Deretter skal saken på høring før den kommer til Miljøverndepartementet, som utarbeider en lov- eller forskriftsendring. Jeg mener at forsøkene viser at kommunene, som selv har oversikten over sine areal, må kunne regulere motorferdsel i utmark gjennom utarbeidelsen av kommuneplan etter plan- og bygningsloven.

At denne saken har tatt altfor lang tid, hersker det ingen tvil om, og utålmodigheten ute er stor og stemningen noe amper. Men heldigvis har miljøvernministeren i brev til komiteen forsikret at saken kommer i 2008, og komiteens flertall ber da Regjeringen om at eventuell lovendring må komme til Stortinget så tidlig som mulig i 2008. Jeg vil anta at komiteen ikke blir lei seg dersom saken kommer enda noe tidligere. Vi er allikevel på etterskudd.

Vi har i dag opp mot 60 000 snøskutere i dette landet, og det sier seg selv at dette må få en hensiktsmessig styringsform som brukerne kan respektere. Slik er det ikke i dag. Konflikten mellom brukerne av naturen er én ting, men konflikten mellom kommunene og DN må få en slutt. Det finnes muligheter til å leve i lag dersom viljen er til stede.

Dette handler om bolyst for gammel og ung, det handler om reiseliv og turisme, og det handler om et aktivt friluftsliv.

Så litt til historien. Den 2. november i 1998 fremmet DN et brev til Miljøverndepartementet med forslag om endringer av den nasjonale forskriften som kom i 1988. Direktoratet foreslo da at en framtidig praktisering av motorferdselsreglene ble knyttet opp mot planprosessene i plan- og bygningsloven, og man ville sette i gang et forsøk med utvalgte kommuner. Man mente at planprosessene ville øke bevisstheten om bruken av motorkjøretøy i utmark når det gjelder landskapsverdier og villmark. Samtidig så man at snøskuter kunne være nyttig i forbindelse med reiseliv og turisme. Den gangen var DN kreativ.

Dette fulgte Stoltenberg-regjeringen opp i 2001 og valgte ut åtte kommuner som skulle være med i et forsøk med kommunal selvråderett.

Samtidig, i 2001, under behandlingen av meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand for 2000–2001, uttalte flertallet i energi- og miljøkomiteen at de ser seg fornøyd med at åtte kommuner er valgt ut for å delta i en prøveordning med snøskuter, der plan- og bygningsloven skal nyttes som styringsredskap.

Vi er nå ved slutten av dette arbeidet. Jeg håper statsråden tar med seg det som blir sagt i debatten i dag, og at en lov- eller forskriftsendring kommer raskt.

Til slutt vil jeg nevne Røde Kors Hjelpekorps" trening med snøskuter i vernede områder, og problemer som dette har skapt noen steder i landet. Jeg ber statsråden ta tak i dette i forbindelse med de nye endringene som nå kommer med hensyn til motorisert ferdsel i utmark.

Tord Lien (FrP) [10:08:27]: Som saksordføreren var inne på, har man testet ut hovedpremissene i det Fremskrittspartiet ønsker å fokusere på med dagens Dokument nr. 8-forslag, i opprinnelig åtte, men senere syv kommuner. Dette prosjektet har vært en suksess. Rapportene etter evalueringen som NINA gjennomførte i forbindelse med dette forsøket, er klinkende klare på at man har oppnådd en rekke fordeler også for miljøet. Man har fått mindre ulovlig kjøring, man har fått mindre kjøring i de mest sårbare områdene, man har fått mindre konflikt mellom naturinteressene og snøskutermiljøene, og man har fått økt fysisk aktivitet gjennom at familiefedre som kanskje kan mistenkes for å ha kjørt ulovlig på egen hånd, tok med seg familien da de i større grad fikk anledning til å kjøre lovlig. Det må ikke være tvil om at evalueringen fra NINA er meget grundig og viser at dette prosjektet har vært en suksess.

Så konstaterer jeg at flertallet mener at man må sette i gang MoSa-prosjektet for ytterligere å dokumentere dette. Jeg har mistanke om at man setter i gang MoSa-prosjektet også litt for å kunne trenere framgangen i denne saken. Som sagt mener jeg og Fremskrittspartiet at NINAs rapporter var veldig grundige og gav et godt grunnlag for en beslutning om å gi kommunene økt innflytelse over forvaltningen av motorferdsel i egne områder.

Også i debatten i fjor, i mai 2006, var noen inne på at dette handlet om frislipp, men – og det tror jeg landets lokalpolitikere ettertrykkelig kan skrive under på – å forvalte et lovverk i medhold av plan- og bygningsloven er ikke et fullt frislipp.

Så er jeg glad for at saksordføreren i sitt innlegg gav uttrykk for at det er behov for endring. Jeg må nok en gang referere til fjorårets debatt, og det kan jeg love at vi kommer tilbake til i løpet av debatten. I fjor var det uklart fra flertallets side om det var behov for endring eller ikke. Saksordføreren slår fast at det er behov for endring. Jeg er fullstendig enig i det. Det er behov for endring. Det er behov for å gi økt innflytelse til lokalpolitikerne. Noen steder vil det føre til liberalisering, andre steder vil det føre til innstramming. Men overalt vil det være til det beste for miljøet.

Jeg må peke på en ting til før jeg slutter. I debatten i fjor nærmest angrep man Fremskrittspartiet fordi vi satte denne saken i fokus, for dette hadde Regjeringen kontroll på, ble det sagt. Dette skulle Regjeringen fikse senest våren 2007. Det sa til og med statsråden. Det kan man finne i debatten for 30.mai 2006. Våren 2007 skulle dette være ordnet. Så konstaterer jeg at saksordføreren i Namdalsavisa også i år nærmest latterliggjør Fremskrittspartiet fordi vi setter dette i fokus. Men det skjer jo ingenting, og det kommer ikke til å skje noe uten at Fremskrittspartiet fortsetter å ha dette i fokus. Og jeg er helt sikker på at vi også neste år, i mai 2008, kommer til å ha akkurat den samme debatten på nytt, fordi Regjeringen ikke viser handlekraft, men handlingslammelse i denne saken.

Jeg fremmer forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslag han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [10:12:47]: Selv om denne saken har hatt en tendens til å ha et gjentakelsens tegn ved seg, har jeg, i motsetning til saksordføreren, forståelse for at Fremskrittspartiet tar opp dette spørsmålet på nytt, fordi vi nok burde ha vært i stand til å ha lagt denne saken bak oss, sannsynligvis for lengst.

Så lenge det ikke kommer nasjonale forskrifter på plass, vil vi ha konflikter rundt disse spørsmålene, der interessemotsetninger står mot hverandre. Gang på gang ser vi at det kommer beslutninger fra statlig forvaltning håndtert via fylkesmenn osv. som skaper unødvendige konflikter.

Forsøksprosjektet er for lengst avsluttet, og det som skulle evalueres, burde ha vært ferdigevaluert.

Så vil noen kunne stille spørsmål om hvorfor vi ikke da støtter Fremskrittspartiets forslag som fremmes i salen i dag. Det forslaget har den nyanse i seg at det innebærer at man vil gi kommunene den rettighet som man primært ber om, mens vi har den distinksjon i vår politikk at kommunalt selvstyre skal ha innarbeidet nasjonale retningslinjer som skal ivareta noen nevnte definerte krav.

Erfaringene fra prosjekter som er gjennomført og som videreføres av syv kommuner, ikke minst gjennom Hattfjelldal-prosjektet – i det arbeiderpartistyrte Hattfjelldal – viser jo entydig at kommunene er i stand til å ivareta de interesser som Stortinget egentlig har som mål og intensjon at man skal forvalte på lokalt plan.

Når dette tar tid, er det også min oppfordring til statsråden at denne saken må få en raskere fremdrift, at vi ikke lenger skal måtte holde på med å ta dette opp gang på gang. Det kommunale selvstyret er godt skjeftet til å ivareta det Stortinget måtte få på plass av krav om forskrifter og nasjonale hensyn.

Så litt til det som saksordføreren var inne på – disse avartene av debatten som vi får på lokalt hold. På grunn av den sendrektighet som utøves i disse spørsmålene, ser vi eksempelvis at Røde Kors på Saltfjellet, et av de mest værharde områdene, hvor Røde Kors nesten hyppigst har redningsaksjoner, blir hindret i å utøve sitt arbeid, hindret i å drive med øving osv. Når varsellampen tennes, krever alle at de skal foreta utrykning – og det gjør de selvfølgelig – men nå er oppfølgingen av forvaltningen drevet så langt at de som er satt til å utøve redningsarbeid, føler at de ikke blir i stand til det, ved at de ikke får trent godt nok.

Nå må statsråden ta et initiativ til å rydde opp i sin egen forvaltning, slik at det ikke sitter småkonger rundt omkring i landet og forvalter dette som sin egen lille butikk, noe som gjør at man får avarter av denne diskusjonen som ikke har noe med selve saken å gjøre. Høyre ser nå frem til at Regjeringen utarbeider endelige forskrifter som gjør at vi slipper disse årlige repetisjonsøvelsene rundt disse spørsmålene i Stortinget.

Statsråd Helen Bjørnøy [10:17:18]: Forsøket med alternativ forvaltningsordning for motorferdsel i utmark og prosjektet «Motorferdsel og samfunn» er avsluttet, og sluttrapporter er levert Direktoratet for naturforvaltning som oppdragsgiver. Rapportene inngår som grunnlagsmateriale i Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med revisjon av motorferdselsregelverket.

Etter planen skal direktoratet sende et forslag til endringer i eksisterende lov/forskrift på høring før sommeren. Direktoratet vil når høringen er avsluttet, sammenfatte høringsuttalelsene og komme med en tilråding til departementet høsten 2007.

Departementet avventer nå direktoratets høringsforslag. Når høringen er gjennomført og direktoratets endelige tilråding foreligger, vil departementet ta stilling til eventuelle endringer i motorferdselsregelverket. Eventuelle lovendringer vil, som komiteens flertall har uttrykt ønske om, trolig kunne fremmes for Stortinget tidlig i 2008.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [10:18:52]: Det er ikke ofte jeg siterer SV-ere fra denne talerstolen, men jeg må i dag få lov til å vise til SV-ordfører Arne Vinje i Vinje i Telemark, som sier at han frykter konsekvensene dersom man slipper løs 700 skuterførere på nytt. Han karakteriserer det slik at dersom man fjerner denne prøveordningen, frykter han og hans kolleger i kommunestyret ville tilstander i kommunen.

Jeg synes det er betenkelig og litt skremmende at statsråden nå på en måte er veldig uklar på om det vil føre til liberalisering og økt kommunal myndighet. Nok en gang vil jeg vise til Namdalsavisa, der Torny Pedersen, sakens ordfører, sier at kommunene «får skuter-myndighet», det er kun et spørsmål om tid. Medfører det riktighet? Vil kommunene i henhold til Regjeringens forslag få økt myndighet over skuterforvaltningen?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:19:58]: Jeg vil ikke på forhånd, før høringsforslaget fra direktoratet foreligger, og før høringsinstansene har uttalt seg, ta stilling til selve utformingen av et framtidig motorferdselsregelverk. Det er viktig nå at prosessen får gå sin gang, og at vi får inn alle høringsuttalelsene. Jeg avventer derfor Direktoratet for naturforvaltnings innstilling.

Ivar Kristiansen (H) [10:20:38]: Vi får ta statsrådens klare løfte om «tidlig i 2008» til etterretning.

Mitt spørsmål går på det forhold som også saksordføreren tok opp rundt problemet med at Røde Kors gir klart uttrykk for at de blir hindret i å utøve sin funksjon. Har statsråden den samme kjennskap som saksordfører og undertegnede har til gitte eksempler, herunder Beiarn, som driver sin virksomhet på Saltfjellet? Vil statsråden sette seg grundig inn i denne saken og sørge for at Røde Kors får lov å utøve arbeidet slik de selv ønsker, for å kunne utføre den jobben som alle forventer at de skal gjøre når krisen er der?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:21:38]: Jeg har personlig ikke kjennskap til den konkrete saken, men jeg noterte meg den da saksordføreren nevnte den fra Stortingets talerstol. Jeg kan også bekrefte overfor representanten Kristiansen at jeg skal se på den konkrete saken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:22:10]: Jeg reagerer litt på manglende politikk i innlegget til statsråden. En har sett at Regjeringen prøver å framstå som offensiv på mange områder og drar opp mange retningslinjer. Blant annet når det gjelder CO₂-rensing på Kårstø, ble det fattet vedtak selv før evalueringen, før det forelå rapporter, fordi Regjeringen faktisk ønsket å oppnå mål. Men i denne saken skal man sitte og vente på evaluering av høringsnotat og alt mulig, uten at man skal si hva Regjeringen selv ønsker at man skal oppnå. NINA har jo gjennom en rekke rapporter vist at det er positive effekter av prøveprosjektene. Det ville jo være naturlig at Regjeringen i alle fall sa ja, man ønsker å la disse prøveprosjektene være grunnlag, og å få mer kommunal forvaltning av dette.

Ville det ikke være naturlig at statsråden her sier litt om hva Regjeringens ønskede politikk er – selv om vi har respekt for at detaljene gjerne må utredes gjennom høringer og i fagorganene?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:23:11]: Det har vært klart lenge, helt fra Soria Moria-erklæringen ble skrevet, hva som er Regjeringens politikk på området. Vi har sagt at vi ønsker å føre en restriktiv politikk i spørsmål om motorisert ferdsel i utmark, og at det er viktig å finne tiltak som reduserer omfanget av barmarkskjøring. Så har vi også sagt at det er viktig at vi får evaluert prøveordningen før vi kommer tilbake med eventuelle endringer i lovverket.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tord Lien (FrP) [10:24:07]: Jeg ble litt overrasket over at det allerede var min tur til å få ordet igjen.

Det vi kan konkludere med så langt i denne debatten, er at det ikke var bortkastet at Fremskrittspartiet tok opp denne saken. Det er altså ikke gitt et eneste løfte fra Regjeringens side i denne debatten. Det er derimot understreket at man fortsatt ønsker en restriktiv politikk når det gjelder motorferdsel i utmark. Så må jeg si at jeg er både overrasket og lite grann provosert. Jeg vet ikke om det er lov til å bruke ordet «feig» fra Stortingets talerstol – hvis presidenten har et annet ord, får han foreslå det – men det kan minne litt om feighet når Senterpartiet i en sak som er så viktig for lokaldemokratiet rundt omkring i landets kommuner, ikke er i salen og tar ordet.

Jeg gjør oppmerksom på at de kommunene som dette handler om, de kommunene hvor dette er et viktig tema, ikke er fremskrittspartikommuner. De er SV-kommuner, senterpartikommuner og arbeiderpartikommuner. Hattfjelldal kommune i Nordland har rent arbeiderpartiflertall. Ellers er det senterpartiordførere og SV-ordførere som brenner for denne saken. Da synes jeg det er skuffende å finne at flertallet er så til de grader passivt i denne saken. Jeg noterer meg at saksordføreren – og all ære til henne for det – prøvde å være offensiv i denne saken og parkere Fremskrittspartiet. Så konstaterer jeg at det var lite backup å hente fra resten av flertallet. Jeg garanterer at uansett hva Regjeringen måtte finne på i denne saken, kommer det en debatt om lokal forvaltning av snøskuterbruken også til neste år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.